Gå til innhold

Fremhevede innlegg

Skrevet

Har en veldig god venninne som sliter psykisk innimellom. Jeg stiller alltid opp og jeg gir gode råd og hjelper så godt jeg kan. Problemet er at hun til stadighet tar valg som er stikk motsatt av hva hun burde, og dette blir en evig runddans hvor alle må stille opp for å hjelpe hver gang det går galt igjen. Familien hennes også. I det siste har jeg også tatt henne i løgn mer enn en gang. Om hvor hun er og hva hun gjør. Synes det er sårende at hun føler at hun må lyve til meg. Samtidig så skjønner jeg hvorfor hun gjør det og det er fordi hun egentlig ikke burde gjøre det hun gjør og vil skjule det for meg.

Jeg merker at jeg har kommet til et punkt hvor jeg tar litt avstand nå. Er utrolig glad i henne og vil ha henne som venninne, men når det kommer til problemer hun roter seg opp i så har jeg vel fått litt nok. Jeg føler at jeg sløser energi og tid på å snakke henne gjennom ting og gi råd når handlingen viser at hun ikke tar det til seg. Og i perioder så går det utover mitt liv at jeg hjelper henne, fordi det krever mye energi og det er energi jeg heller kunne brukt på familien min. Vil selvfølgelig hjelpe en venn i nød,men jeg ser en ansvarsfraskrivelse fra hennes side som gjør at jeg ikke føler at hjelpen blir tatt i mot. Og disse løgnene på toppen har gjort at jeg ikke klarer å engasjere meg like mye lenger. Det skaper en avstand mellom oss og jeg får dårlig samvittigheten samtidig så tenker jeg at det ikke er min feil. Noen som har vært i lignende situasjon og har råd? Burde jeg prate med henne? Vil virkelig ikke miste henne som venn og ønsker henne det beste

Anonymkode: 7660f...4da

  • Hjerte 1
Videoannonse
Annonse
Skrevet

La henne ta de valg hun ønsker, men slutt å rydde opp etter henne. Hun får ta konsekvensene selv, ellers lærer hun i hvert fall aldri.

Anonymkode: 7e274...8bd

  • Liker 10
  • Nyttig 3
Skrevet

Spør hun om gode råd?

Det er ikke nok med gode råd når det gjelder psykisk helse. 

Tror du burde trekke deg tilbake. Du er en venninne, ikke hennes terapeut eller støttekontakt 

Anonymkode: a72c7...ea3

  • Liker 2
Skrevet

Jeg ville vært ærlig og direkte med henne, at du er glad i henne, men at du tar litt avstand her, fordi hun ikke er ærlig med deg, og at du ikke forstår hvorfor hun ber om råd eller hjelp, om hun skal gjøre det stikk motsatte. 

Anonymkode: cdf8d...3f8

  • Liker 3
Skrevet
AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Spør hun om gode råd?

Det er ikke nok med gode råd når det gjelder psykisk helse. 

Tror du burde trekke deg tilbake. Du er en venninne, ikke hennes terapeut eller støttekontakt 

Anonymkode: a72c7...ea3

Hun sier at det hjelper å snakke med meg og at hun tar til seg det jeg sier, men virker ikke sånn.

Ja, tror jeg bare må trekke meg tilbake som du sier og være venninne ikke terapeut 

Anonymkode: 7660f...4da

  • Liker 1
  • Hjerte 2
Skrevet
AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg ville vært ærlig og direkte med henne, at du er glad i henne, men at du tar litt avstand her, fordi hun ikke er ærlig med deg, og at du ikke forstår hvorfor hun ber om råd eller hjelp, om hun skal gjøre det stikk motsatte. 

Anonymkode: cdf8d...3f8

Takk for råd, jeg skal bare slutte å komme med forslag og råd. Samme med praktisk hjelp, når det er ting hun kan klare selv. I forhold til lyvingen så vil jeg være ærlig om anledningen byr seg-at det gjør det vanskelig for meg å forholde meg til hele greien når jeg ikke vet hva som egentlig er sant 

Anonymkode: 7660f...4da

  • Liker 1
Skrevet
AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

La henne ta de valg hun ønsker, men slutt å rydde opp etter henne. Hun får ta konsekvensene selv, ellers lærer hun i hvert fall aldri.

Anonymkode: 7e274...8bd

Takk for råd, du har nok rett. Må bare la henne finne utav det og stole på at hun klarer det selv  hun er jo voksen

Anonymkode: 7660f...4da

Skrevet
AnonymBruker skrev (1 time siden):

Har en veldig god venninne som sliter psykisk innimellom. Jeg stiller alltid opp og jeg gir gode råd og hjelper så godt jeg kan. Problemet er at hun til stadighet tar valg som er stikk motsatt av hva hun burde, og dette blir en evig runddans hvor alle må stille opp for å hjelpe hver gang det går galt igjen. Familien hennes også. I det siste har jeg også tatt henne i løgn mer enn en gang. Om hvor hun er og hva hun gjør. Synes det er sårende at hun føler at hun må lyve til meg. Samtidig så skjønner jeg hvorfor hun gjør det og det er fordi hun egentlig ikke burde gjøre det hun gjør og vil skjule det for meg.

Jeg merker at jeg har kommet til et punkt hvor jeg tar litt avstand nå. Er utrolig glad i henne og vil ha henne som venninne, men når det kommer til problemer hun roter seg opp i så har jeg vel fått litt nok. Jeg føler at jeg sløser energi og tid på å snakke henne gjennom ting og gi råd når handlingen viser at hun ikke tar det til seg. Og i perioder så går det utover mitt liv at jeg hjelper henne, fordi det krever mye energi og det er energi jeg heller kunne brukt på familien min. Vil selvfølgelig hjelpe en venn i nød,men jeg ser en ansvarsfraskrivelse fra hennes side som gjør at jeg ikke føler at hjelpen blir tatt i mot. Og disse løgnene på toppen har gjort at jeg ikke klarer å engasjere meg like mye lenger. Det skaper en avstand mellom oss og jeg får dårlig samvittigheten samtidig så tenker jeg at det ikke er min feil. Noen som har vært i lignende situasjon og har råd? Burde jeg prate med henne? Vil virkelig ikke miste henne som venn og ønsker henne det beste

Anonymkode: 7660f...4da

Jeg tenker at når jeg får råd fra en eller flere så tar jeg til meg det som passer for meg. Når venninner får råd av meg så tenker jeg at de gjør det samme. Jeg forventer aldri at noen skal følge mine råd til punkt og prikke. Min erfaring er også at det å følge andres råd så bastant har gått galt for meg før. 

Det å forvente å få vite hvor hun er og hva hun gjør hele tiden er ekstremt. Du burde skru ned forventningene dine, for jeg syns ikke din oppførsel er ok. 

Det siste er at det går an å være venninne uten å bruke så mye energi som du ikke får tilbake. 

Anonymkode: ff027...627

  • Liker 2
Skrevet
AnonymBruker skrev (1 time siden):

Takk for råd, jeg skal bare slutte å komme med forslag og råd. Samme med praktisk hjelp, når det er ting hun kan klare selv. I forhold til lyvingen så vil jeg være ærlig om anledningen byr seg-at det gjør det vanskelig for meg å forholde meg til hele greien når jeg ikke vet hva som egentlig er sant 

Anonymkode: 7660f...4da

Hvordan lyver hun da? Er det så farlig at du ikke får vite nøyaktig hvor hun er?

Anonymkode: ff027...627

Skrevet

Gi råd, men ikke redd henne hvis hun setter seg i uheldige situasjoner. Du kan være en samtalepartner, men begyn å sett grenser for mye du klarer. La hun takle konsekvensene alene. 

Anonymkode: cea3e...99b

Skrevet
AnonymBruker skrev (1 time siden):

Takk for råd, du har nok rett. Må bare la henne finne utav det og stole på at hun klarer det selv  hun er jo voksen

Anonymkode: 7660f...4da

Hvor gammel er dere?

Anonymkode: ed022...157

Skrevet
AnonymBruker skrev (1 time siden):

La henne ta de valg hun ønsker, men slutt å rydde opp etter henne. Hun får ta konsekvensene selv, ellers lærer hun i hvert fall aldri.

Anonymkode: 7e274...8bd

Enig. Slutt å rydd opp etter henne, og hvis hun prøver å få deg med på en løgn så gi ettertrykkelig beskjed at slikt er ikke du med på.. 

Anonymkode: d10fc...582

Skrevet
AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Takk for råd, jeg skal bare slutte å komme med forslag og råd. Samme med praktisk hjelp, når det er ting hun kan klare selv. I forhold til lyvingen så vil jeg være ærlig om anledningen byr seg-at det gjør det vanskelig for meg å forholde meg til hele greien når jeg ikke vet hva som egentlig er sant 

Anonymkode: 7660f...4da

Kan jeg spørre hvilke type ting hun lyver om? 

Anonymkode: ec8ff...e8a

Skrevet
AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Har en veldig god venninne som sliter psykisk innimellom. Jeg stiller alltid opp og jeg gir gode råd og hjelper så godt jeg kan. Problemet er at hun til stadighet tar valg som er stikk motsatt av hva hun burde, og dette blir en evig runddans hvor alle må stille opp for å hjelpe hver gang det går galt igjen. Familien hennes også. I det siste har jeg også tatt henne i løgn mer enn en gang. Om hvor hun er og hva hun gjør. Synes det er sårende at hun føler at hun må lyve til meg. Samtidig så skjønner jeg hvorfor hun gjør det og det er fordi hun egentlig ikke burde gjøre det hun gjør og vil skjule det for meg.

Jeg merker at jeg har kommet til et punkt hvor jeg tar litt avstand nå. Er utrolig glad i henne og vil ha henne som venninne, men når det kommer til problemer hun roter seg opp i så har jeg vel fått litt nok. Jeg føler at jeg sløser energi og tid på å snakke henne gjennom ting og gi råd når handlingen viser at hun ikke tar det til seg. Og i perioder så går det utover mitt liv at jeg hjelper henne, fordi det krever mye energi og det er energi jeg heller kunne brukt på familien min. Vil selvfølgelig hjelpe en venn i nød,men jeg ser en ansvarsfraskrivelse fra hennes side som gjør at jeg ikke føler at hjelpen blir tatt i mot. Og disse løgnene på toppen har gjort at jeg ikke klarer å engasjere meg like mye lenger. Det skaper en avstand mellom oss og jeg får dårlig samvittigheten samtidig så tenker jeg at det ikke er min feil. Noen som har vært i lignende situasjon og har råd? Burde jeg prate med henne? Vil virkelig ikke miste henne som venn og ønsker henne det beste

Anonymkode: 7660f...4da

Jeg lurer på en ting. 

Hvor er alle disse folka som stiller opp for MEG når jeg føkker opp ting? Er det noe alle har? Jeg tror ikke det. De fleste voksne må onrde opp selv om ting går feil. Så jeg forstår ikke hvorfor du stresser og styrer sånn når noe går feil for henne? Som om hun er din lille datter eller sønn? Hun er sikkert voksen og kan ordne seg selv.

  • Liker 3
Skrevet
AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg stiller alltid opp og jeg gir gode råd og hjelper så godt jeg kan. Problemet er at hun til stadighet tar valg som er stikk motsatt av hva hun burde, og dette blir en evig runddans hvor alle må stille opp for å hjelpe hver gang det går galt igjen. Familien hennes også. I det siste har jeg også tatt henne i løgn mer enn en gang. Om hvor hun er og hva hun gjør.

Hvorfor er det din bisnis hva hun gjør? Hvor hun er?  Om hun er feks snart 30, og har lyst å ta en tur på puben en kveld, så kan hun vel få gjøre det uten at folk skal lage en krise? 

Og om hun får lyst å kjøpe ti nye bukser og får en kredittkortgjeld på ti tusen, så får hun levere tilbake buksene da. Eller jobbe litt ekstra noen helger. Du trenger ikke pakke henne inn i bomull, hun må få lov å gjøre noen feil og lære og se at oi, dette gikk skeis, det gjør jeg ikke igjen. Eller oi, dette greide jeg fint å ordne selv, digg følelse. Nå ble jeg litt mer glad i meg selv og litt mindre deppa. Fint.

  • Liker 1
Skrevet
AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg tenker at når jeg får råd fra en eller flere så tar jeg til meg det som passer for meg. Når venninner får råd av meg så tenker jeg at de gjør det samme. Jeg forventer aldri at noen skal følge mine råd til punkt og prikke. Min erfaring er også at det å følge andres råd så bastant har gått galt for meg før. 

Det å forvente å få vite hvor hun er og hva hun gjør hele tiden er ekstremt. Du burde skru ned forventningene dine, for jeg syns ikke din oppførsel er ok. 

Det siste er at det går an å være venninne uten å bruke så mye energi som du ikke får tilbake. 

Anonymkode: ff027...627

Jeg forventer ikke at hun skal følge alle råd eller vite hvor hun er til enhver tid. Men jeg forventer at en venninne ikke lyver meg rett opp i fjeset. Her er det ikke snakk om at jeg spør henne ut. Hun har løyet til meg helt uoppfordret og sagt jeg gjør ditt og datt, og så viser det seg at det ikke stemmer.

Anonymkode: 7660f...4da

Skrevet
lillevill skrev (5 minutter siden):

Hvorfor er det din bisnis hva hun gjør? Hvor hun er?  Om hun er feks snart 30, og har lyst å ta en tur på puben en kveld, så kan hun vel få gjøre det uten at folk skal lage en krise? 

Og om hun får lyst å kjøpe ti nye bukser og får en kredittkortgjeld på ti tusen, så får hun levere tilbake buksene da. Eller jobbe litt ekstra noen helger. Du trenger ikke pakke henne inn i bomull, hun må få lov å gjøre noen feil og lære og se at oi, dette gikk skeis, det gjør jeg ikke igjen. Eller oi, dette greide jeg fint å ordne selv, digg følelse. Nå ble jeg litt mer glad i meg selv og litt mindre deppa. Fint.

Problemet er at jeg føler et ansvar fordi jeg må hjelpe hver gang det går galt. Og da er det ikke sånn oi, jeg drakk litt mye eller brukte litt mye penger. Det er mye mer alvorlig og det er sånn at jeg føler det handler om livet. I tillegg har hun barn som jeg er glad i. Det er vanskelig å ikke bli dratt inn når krisen kommer 

Anonymkode: 7660f...4da

Skrevet
AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Problemet er at jeg føler et ansvar fordi jeg må hjelpe hver gang det går galt. Og da er det ikke sånn oi, jeg drakk litt mye eller brukte litt mye penger. Det er mye mer alvorlig og det er sånn at jeg føler det handler om livet. I tillegg har hun barn som jeg er glad i. Det er vanskelig å ikke bli dratt inn når krisen kommer 

Anonymkode: 7660f...4da

ÅÅåå ja. Men om det er DET som er problemet, så kan du jo bare bestemme deg for å ikke gjøre det. problem løst. :P

Skrevet
lillevill skrev (11 minutter siden):

Jeg lurer på en ting. 

Hvor er alle disse folka som stiller opp for MEG når jeg føkker opp ting? Er det noe alle har? Jeg tror ikke det. De fleste voksne må onrde opp selv om ting går feil. Så jeg forstår ikke hvorfor du stresser og styrer sånn når noe går feil for henne? Som om hun er din lille datter eller sønn? Hun er sikkert voksen og kan ordne seg selv.

Vi er som familie for meg, og jeg har virkelig ikke lyst å hs den rollen. Det er akkurat den rollen jeg vil ut av  men hva gjør jeg når jeg får meldinger om at hun ønsker å avslutte livet sitt. Da er det vanskelig å ikke bry seg og ville hjelpe alt som går. Hun sliter som sagt psykisk.

Anonymkode: 7660f...4da

Skrevet
AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Vi er som familie for meg, og jeg har virkelig ikke lyst å hs den rollen. Det er akkurat den rollen jeg vil ut av  men hva gjør jeg når jeg får meldinger om at hun ønsker å avslutte livet sitt. Da er det vanskelig å ikke bry seg og ville hjelpe alt som går. Hun sliter som sagt psykisk.

Anonymkode: 7660f...4da

Jeg vet ikke hvor gammel hun er?

Men om hun sier det, så må du ta henne veldig seriøst. https://www.helsenorge.no/psykisk-helse/selvmordstanker-og-selvmord/er-du-bekymret-for-noen/

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...