De med diagnoser bærer en maske

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Ikke alle gidder å bære en maske. Jeg er åpen om psykiske utfordringer, åpen om at jeg går i behandling og åpen om at grunnen til at jeg ikke kan si ja til alt er min psyke. Aldri opplevd noe negativt med å være åpen jeg. Tror på å tørre å være seg selv. Man gjør grep men man får mer forståelse om folk vet grunnen. 

Gidder ikke å måtte bære på ting alene og bli sliten av det. 

Anonymkode: 0305c...d56

Da har du vært heldig. Det er ikke alltid man får forståelse og ender med å føle seg verre pga dette. Man kan få uønsket råd og tips feks.
 

Folk kan be deg gjøre endringer i din livsstil som de mener kan være til hjelp. De kan be deg ta deg litt sammen, de kan presse deg til å bli med fordi dem vet hva du trenger, for du ser ikke det selv osv.

Derfor holder jeg min smerte for meg selv. Folk flest forstår ikke og folk flest tenker mest på seg selv.

Anonymkode: dfcc2...449

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Jeg er lik som deg. Det som skjedde til slutt med meg var at jeg møtte veggen og ble brått uten arbeid. Anbefaler deg å gjøre noe med saken før du møter veggen du og. En dag smeller det…

Anonymkode: dfcc2...449

Får heldigvis god hjelp av både psykolog og psykiater, og har generelt et veldig bra team rundt meg, og har vært åpen med sjefen om bakgrunnen min, og skadene av dette, slik at det tas veldig hensyn til - problemet er at andre tror jeg får en særbehandling på jobb, men sjefen har stått på sitt, og forklart at det har sine grunner. Det stilles f.eks ikke spørsmål ved timene jeg har på DPS eller lege, og avgjør selv basert på formen etter terapi om jeg vil være fysisk på jobb, hjemmekontor, eller rett og slett en "timeout". Helsevesenet har heldigvis valgt å bruke ressurser på meg, nettopp for å prøve å hindre at jeg faller fra i arbeidslivet. 

Anonymkode: f4df7...46c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 27.9.2023 den 15.56):

 Har jeg ingen av de diagnosene der. Men bærer en maske utenfor eget hjem. Og utifra hvem jeg er sammen med og hvor jeg er.

Og det tror jeg faktisk er ganske normalt.

Anonymkode: 805f6...18c

Alle bærer ulike masker til en viss grad, men det er stor forskjell på de ulike maskene normale mennesker tar på seg og maskeringen til mennesker med diagnoser som f.eks. autisme. Normale mennesker endrer litt fremtoning alt etter hvem de er sammen med, men dette skjer intuitivt og nesten ubevisst. Man snakker selvsagt annerledes til bestemor, sjefen og bestevennen ute på bar, det er helt naturlig. Det krever ikke særlig mye ekstra av folk. Man bare tilpasser seg litt.

Har man en diagnose er det snakk om en maske man tar på for å overhodet klare å være sammen med folk, og for å skjule at man mangler sosial kompetanse eller er usikker på hvordan man oppfører seg i sosiale sammenhenger. Denne masken er så gjennomstudert og krevende å opprettholde, at man sliter seg helt ut og får sosial hangover eller sammenbrudd etterpå.

Du uten diagnose sosialiserer og maskerer på automatgir, mens de med diagnose sosialiserer og maskerer på manuelt gir og er hele tiden redd for å glemme hvordan og bli tatt for å gire feil, på en rar måte eller på feil tidspunkt.

Anonymkode: c46df...637

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 27.9.2023 den 15.45):

De med kptsd,ptsd,adhd, autisme bærer en maske for å bli akseptert av andre. De går med masker for å unngå å bli avvist og trakket ned på.
 

De med ptsd lærte å skjule sin sårbarhet, da de ble straffet for det, avvist, latterliggjort, og ignorert. Aldri mer vil de våge å vise sårbarhet igjen.

De med adhd lærte å skjule sine nevrologiske vansker, som å fikle med neglene, tvinne på håret, bevege foten opp/ned,  reise seg ofte for å riste på kroppen, osv. 

De med autisme lærte å skjule sine små unike vaner som gir dem ro, som å jynge seg frem og tilbake med kroppen, stirre rart ut i luften, osv. 

Disse menneskene trives ikke best alene kun fordi dem har disse diagnosene og blir automatisk introverte. Disse menneskene trives best alene fordi dem da kan være seg selv. Da kan de gråte, fikle med håret, stirre ut i luften, bite negler, være litt rare og lene seg frem og tilbake for å koble av. 
 

Ingenting av disse vanene/handlingene skader andre mennesker. Men likevel forventes det stortsett å være på akkurat «Denne måten»,- som alle andre. Hvis ikke er man annerledes, rar og folk trekker seg unna.

Det er så tragisk at de aller fleste rundt omkring skal være som «alle andre». Rett og slett kjedelig. Tenk om alle bare kunne være seg selv og bli akseptert? Tenk så spennende og lærerikt det hadde vært å omgås mennesker om det kunne være slik? 
 

Men i samfunnet i dag, så blir man dømt med en gang man gjør noe annerledes, når man ikke er som saueflokken.

Jeg ville bare få det ut egentlig… Personlig elsker jeg mennesker som er seg selv og «rare», digger dem og tiltrekker meg dem. Fasade mennesker får meg til å bite kjeven av kjedsomhet. 
 

Å bære en maske og tvinge seg selv til å være noen andre enn seg selv krever enormt med energi. Det hemmer arbeidsminne og diverse annet som gjør det vanskelig å blant annet lære noe nytt, huske, og få med seg informasjon og beskjeder. Ikke rart mange blir utladet av å omgås mennesker, vi kan jo ikke være oss selv!

Anonymkode: dfcc2...449

Og de med downs?

Autisme spekteret er stort en kan ikke ta alle under en kam.

Anonymkode: 31d60...9e3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Du uten diagnose sosialiserer og maskerer på automatgir, mens de med diagnose sosialiserer og maskerer på manuelt gir og er hele tiden redd for å glemme hvordan og bli tatt for å gire feil, på en rar måte eller på feil tidspunkt.

Herregud, igjen: snakk for deg selv. Jeg har hatt alvorlig PTSD, men alltid vært sosialt smart. 

Anonymkode: f13e2...5d4

[AnonymBruker]

Jeg har alltid masken på når jeg går ut av døra, alle mennesker ser meg med masken på. Folk tror jeg er sterk og god til å snakke men jeg er ikke det, når jeg kommer hjem kverner alle samtaler i hodet i timer og av og til uker. For tre måneder siden var jeg og min mann på besøk hos noen, den samtalen som utspant seg der kverner fortsatt-3måneder etter. Jeg har en pf og jeg klarer ikke være meg selv. Jeg har åpnet opp om diagnosen en gang og det ble en veldig fin samtale den kvelden, jeg sa hva diagnosen var og hvordan den virket på meg, jeg sa jeg var ensom og ikke klarte å ta initiativ til besøk pga jeg følte meg verdiløs. Det er ett år siden og ingen av de som var der den kvelden har tatt kontakt, spurt hvorfor jeg ikke kommer lengre. Så jeg har ikke noen positiv erfaring med å være sårbar og ta av masken.

Anonymkode: b1f2f...103

[AnonymBruker]

13 hours ago, AnonymBruker said:

Alle bærer ulike masker til en viss grad, men det er stor forskjell på de ulike maskene normale mennesker tar på seg og maskeringen til mennesker med diagnoser som f.eks. autisme. Normale mennesker endrer litt fremtoning alt etter hvem de er sammen med, men dette skjer intuitivt og nesten ubevisst. Man snakker selvsagt annerledes til bestemor, sjefen og bestevennen ute på bar, det er helt naturlig. Det krever ikke særlig mye ekstra av folk. Man bare tilpasser seg litt.

Har man en diagnose er det snakk om en maske man tar på for å overhodet klare å være sammen med folk, og for å skjule at man mangler sosial kompetanse eller er usikker på hvordan man oppfører seg i sosiale sammenhenger. Denne masken er så gjennomstudert og krevende å opprettholde, at man sliter seg helt ut og får sosial hangover eller sammenbrudd etterpå.

Du uten diagnose sosialiserer og maskerer på automatgir, mens de med diagnose sosialiserer og maskerer på manuelt gir og er hele tiden redd for å glemme hvordan og bli tatt for å gire feil, på en rar måte eller på feil tidspunkt.

Anonymkode: c46df...637

Nettopp dette jeg har prøvd å forklare. Fint at dere flere som forstår den store forskjellen. 

Anonymkode: d4122...e11

[AnonymBruker]

7 hours ago, AnonymBruker said:

Herregud, igjen: snakk for deg selv. Jeg har hatt alvorlig PTSD, men alltid vært sosialt smart. 

Anonymkode: f13e2...5d4

Når har noen sagt at det å ha PTSD å være sosialt "dum"? Du forstår forstsatt ikke hva som menes. Det er kjempefint at du opplever deg selv som et unntak, men det er generelt vanlig at mange med PTSD, KPTSD, autisme, m.m, bruker enorme krefter på å maskere seg selv, og blir syke av maskeringen over tid. 

Anonymkode: d4122...e11

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Når har noen sagt at det å ha PTSD å være sosialt "dum"? Du forstår forstsatt ikke hva som menes. Det er kjempefint at du opplever deg selv som et unntak, men det er generelt vanlig at mange med PTSD, KPTSD, autisme, m.m, bruker enorme krefter på å maskere seg selv, og blir syke av maskeringen over tid. 

Anonymkode: d4122...e11

Det er flere her som påstår det. Og hvorfor sause sammen PTSD og autisme i en, stor lik gruppe? På seg selv kjenner en ingen andre. 

Anonymkode: f13e2...5d4

[AnonymBruker]

Jeg bærer en maske hele tiden når jeg er med andre, har eupf. Følelsene river i meg på innsiden, men med mann og barn i hus prøver jeg å oppføre meg jevnt og "normalt". Ute blant folk er det enda viktigere å holde maska, for god forby om man skulle plumpe til og vise en følelse nå og da. 

Trives best alene, da kan jeg uttrykke glede og sorg akkurat når det passer meg. 

Anonymkode: 48b35...8c1

[AnonymBruker]

Just now, AnonymBruker said:

Det er flere her som påstår det. Og hvorfor sause sammen PTSD og autisme i en, stor lik gruppe? På seg selv kjenner en ingen andre. 

Anonymkode: f13e2...5d4

Quote gjerne en post i tråden her hvor det står at de med PTSD er sosialt dumme? Kptsd og autisme har faktisk veldig mange likhetstrekk mtp symptomer. Og TS mener nok ikke å sidestille autisme med dette, men poengtere at disse diagnosene gir ofte et økt behov for maskering. 

Anonymkode: d4122...e11

[Pippi Lotta]

AnonymBruker skrev (På 27.9.2023 den 18.03):

Ja. Men det er også helt ok å være en av mengden! 

Nei. 

Anonymkode: 4c6e4...cd8

Pleier du å få mye negativt fordi du er en av mengden? 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 27.9.2023 den 16.19):

Vær så snill og snakk for deg selv. Vi må alle ta oss litt sammen og tilpasse oss i hverdagen. Med familien, på jobb, med venner... Det er slik  det er å være menneske. Det er uansett ikke lurt å alltid vise sine sårbarheter for alle hele tiden.  Jeg er verken veldig rar eller spesielt introvert, men jeg har hatt en veldig alvorlig PTSD og som fortsatt kan lage problemer i livet mitt. 

Anonymkode: f13e2...5d4

Bra sagt. Mannen har også PTSD pluss et par andre følgediagnoser, men er langt fra det som beskrives i HI. Han bærer ikke en maske, ikke er han spesielt rar eller introvert heller. Han er ufør og har sine utfordringer, men ikke slik som beskrives i HI. 

Anonymkode: 35bf4...519

[AnonymBruker]

21 minutter siden, AnonymBruker said:

Bra sagt. Mannen har også PTSD pluss et par andre følgediagnoser, men er langt fra det som beskrives i HI. Han bærer ikke en maske, ikke er han spesielt rar eller introvert heller. Han er ufør og har sine utfordringer, men ikke slik som beskrives i HI. 

Anonymkode: 35bf4...519

TS snakker nok veldig generelt, for det finnes ikke noen tilfeller for noe som helst i livet, hvor alle responderer likt. Skulle kanskje vært formulert på et mer generelt grunnlag, og ikke bastant "dette gjelder for alle". Men det er likevel sånn at dette gjelder for veldig mange, og TS ønsket nok bare å synliggjøre rundt det. 
 

Anonymkode: d4122...e11

[AnonymBruker]

Pippi Lotta skrev (4 timer siden):

Pleier du å få mye negativt fordi du er en av mengden? 

Ja! Definitivt. Det som er trendy nå er å være unik og spesiell, man skal være seg selv og enestående og så videre. 

Jeg har ALDRI sett noen gå med en T-skjorte der det står «jeg er helt vanlig» på, men jeg har sikkert sett femti (minst!) med ulike varianter av å være en enhjørning i en mengde av hester eller at man er gal, annerledes, sprø, glitterditt eller fargesprakende datt.

 

Anonymkode: 4c6e4...cd8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

TS snakker nok veldig generelt, for det finnes ikke noen tilfeller for noe som helst i livet, hvor alle responderer likt. Skulle kanskje vært formulert på et mer generelt grunnlag, og ikke bastant "dette gjelder for alle". Men det er likevel sånn at dette gjelder for veldig mange, og TS ønsket nok bare å synliggjøre rundt det. 
 

Anonymkode: d4122...e11

Men ved å skrive på den måten generaliserer ts akkurat like mye som alle med fordommer gjør! Hun putter alle med diagnoser en bås og sier sånn er de (eventuelt vi). Og så skjønner hun ikke hvorfor det er provoserende. 

Anonymkode: 4c6e4...cd8

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

Men ved å skrive på den måten generaliserer ts akkurat like mye som alle med fordommer gjør! Hun putter alle med diagnoser en bås og sier sånn er de (eventuelt vi). Og så skjønner hun ikke hvorfor det er provoserende. 

Anonymkode: 4c6e4...cd8

Det kommer så an på hva man velger å legge i det som blir skrevet. Jeg er ikke provosert av det som skrives, men det er vel fordi jeg kjenner meg igjen. 

Anonymkode: d4122...e11

[M.H85]

Innlegget ditt er litt...altså kommer litt "kort" til🙈

Er jo ikke bare de diagnosene, og hva med alle de som bærer en maske uansett?

Egentlig gjør dessverre alle det i større og mindre grad. 

[Pippi Lotta]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Ja! Definitivt. Det som er trendy nå er å være unik og spesiell, man skal være seg selv og enestående og så videre. 

Jeg har ALDRI sett noen gå med en T-skjorte der det står «jeg er helt vanlig» på, men jeg har sikkert sett femti (minst!) med ulike varianter av å være en enhjørning i en mengde av hester eller at man er gal, annerledes, sprø, glitterditt eller fargesprakende datt.

 

Anonymkode: 4c6e4...cd8

Jeg får ikke helt tak på hvordan du får negativiteten i fortellingen din. Mener du at det er negativt for deg om jeg er ærlig på at jeg har en diagnose? Hvordan skader det deg om jeg påpeker at jeg er annerledes? Mener du virkelig at du ofte får negative tilbakemeldinger fra folk som sier du er for normal? Hvordan foregår de samtalene? 
 

 

[AnonymBruker]

Stemoren min har garantert borderline. Den masken hun bærer blant andre er så utrolig flask og unaturlig. Og når masken faller av når hun er hjemme, må min far ta imot alt dritten hun har holdt inne. Dette er en kvinne som prosjierer sine mørke følelser over på andre. Null selvinnsikt og ekstremt selvopptatt.

Anonymkode: dfcc2...449