Mister min mor

[AnonymBruker]

Hei, tips til hvordan man skal komme seg over sorg?

jeg mistet min mor i 2023 til hjerteinfarkt. Det var det andre hjerteinfarkt på to uker. I 2019 fikk hun slag, det var mye rehab. Mye besøk på rehab og sykehus. Hun ble aldri helt frisk etter hjerneslaget. Hun gikk med stokk, hun hadde ikke følelse i høyre arm. Hun klarte ikke å snakke ordentlig, bare vi som kjente henne som skjønte hva hun sa. 
 

det begynner å bli lenge siden hun gikk bort, men det er like sårt. Tips? 
 

når hun døde ble det et krisetim. Vi var på jevne møter. Men å snakke med noen var aldri min greie. 
 

hilsen jente på 18 år

Anonymkode: 62afd...ece

[AnonymBruker]

Sorg er noe du bærer med deg hele livet, men etterhvert blekner den. Du kommer etterhvert til å føle på det mindre og heller føle på gode minner. 

Hvis du føler det er tungt så ta kontakt med psykisk helse kommunen. De vil hjelpe deg så du får "verktøy" du kan bruke for å få det bedre. Du er ung og har sikkert ikke vært borti store sorger før, det er sjokkartet å miste en forelder ❤️

Anonymkode: d4a2e...543

[AnonymBruker]

Så leit å høre! Kondolerer så mye. Det må være en forferdelig alder å miste sin mor på. Det er faktisk mitt verste mareritt- å dø fra ungene mine. Ikke først og fremst for meg selv, men jeg vil ikke at de skal føle seg alene. Jeg vil bare alltid være der for dem. Så denne traff meg rett i hjertet. Det viktigste for meg er tanken på at de klarer seg, tillater seg selv å sørge, men også å komme videre. 

Kanskje dette med at "å snakke med noen" er noe man må kjenne på etterhvert. Sjokket må jo være stort til å begynne med, og man takler sorgen på ulik måte. Kanskje du nå er mer åpen for å snakke med noen? Da synes jeg du skal gjøre det. 

Har du noen andre som støtter deg og kan være der for deg? Far, søsken eller annen slekt?

 

 

Anonymkode: 1dd30...2de

[AnonymBruker]

Det er leit med din mor, ts. Og så synes jeg ikke du skal tenke at det er «lenge» siden din mor gikk bort. Når man er 18 (og yngre) virker et år som veldig lenge. Men å sørge aktivt i 1-3 år er helt normalt. Så gi deg selv rom til å sørge så lenge du behøver å sørge, og på den måten du behøver å sørge. Og sorg kommer sammen med glede - slik er livet. Så om noen timer, dager, uker, måneder er intenst glade , noen intenst triste? Normalt. Om du blir sinna eller lei deg eller skuffet eller lettet? Normalt. Om du føler det går veldig mye bedre og så en uke om 3 år får intens sorg? Normalt.

Sorg er samtidig merkelig og uforutsigbar og normal.

Og trenger du noen å snakke om nå, selv om det da gikk bra? Ring vedkommende du snakket med og spør om det finnes noe tilbud i din kommune for unge pårørende/etterlatte. Bestill en time hos fastlegen din og be hen om råd. Å be om hjelp er noe av det klokeste en kan gjøre.

Og, du?  Livet er innimellom sårt. Det er også vidunderlig. Gi begge deler rom, for begge deler har verdi. Jeg skal ikke si «det går over». For det avskriver sorgen. Sorgen er. Og den har verdi.  

Anonymkode: 11c4a...95d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Sorg er noe du bærer med deg hele livet, men etterhvert blekner den. Du kommer etterhvert til å føle på det mindre og heller føle på gode minner. 

Hvis du føler det er tungt så ta kontakt med psykisk helse kommunen. De vil hjelpe deg så du får "verktøy" du kan bruke for å få det bedre. Du er ung og har sikkert ikke vært borti store sorger før, det er sjokkartet å miste en forelder ❤️

Anonymkode: d4a2e...543

Dette.

Et av de største tapene jeg har lidd. Det å miste mor var veldig tungt. Hun var den siste i sin generasjon ( i min slekt ). Nå har jeg ingen å gå til for gode råd. Det er plutselig meg som er patriarken i familien. Men det går det og.

Anonymkode: d739c...8a0

[AnonymBruker]

Har selvfølgelig pappa og søsken og snakke med. Men vill liksom ikke PRATE om det. Nå de siste dagene har jeg begynt å skrive om alt som har skjedd, skrive ned grundig fra da alt begynte til helt til slutt. Så håper det er en ting som kan hjelpe. Klarer nesten ikke å skrive en hel setning før tårer begynner å renne, hvertfall viss det er noe ekstra sårt. Men det går seg sikkert til.

 

Anonymkode: 62afd...ece

[Helene]

Kondolerer. Skriv gjerne her.  Få følelsene ut. Om ikke familien vil snakke om det, vi er her og hører på deg. 

[Helene]

Jeg har ikke mistet min mor, men mistet en søster. Sorgen er ubeskrivelig. Desverre er dette livets gang. Jeg har mistet flere uten å gå inn på dette nå. Livet må gå videre.  Sorg er endel av livet. Kjempevondt. Bruk tid på å sørge. Ingen sa det til meg. Alle sa, dette går bra. Jeg sørget. Å få lov til å sørge er en bra ting. I dag har jeg sørget. Det er 5 år siden jeg mistet min søster. Jeg sørger fortsatt, men kan snakke om henne i dag. Vi klarer å se henne i positivt lys. Vi snakker om henne daglig. Hun er endel av hverdagen vår. Jeg sier vi da vi er 2 søstre igjen. Vi var 3. nå er vi 2. sorgen over mistet søster har brakt oss sammen. 

[AnonymBruker]

Å miste en forelder er det verste du kan miste i den alderen du er i. Det er viktig å snakke ut om det og ikke holde det inni seg. Da vil du en dag knekke og bryte sammen helt. 

Du skriver hun døde i år. Det er ikke lang tid. Snakk masse med resterende familie og venner om tapet. Etterhvert blir det lettere, men savnet vil alltid være der. Du er bare 18 år og hun skulle jo vært med deg i mange år til.

 

Anonymkode: df0c2...18f

[AnonymBruker]

God klem til deg ❤️ du har opplevd både sykdom og hatt lang tid der du har sett din mor slite. Så dødsfallet. 
Sorg er noe man kommer gjennom, men aldri over. Det som kan hjelpe er å sette av tid til å tenke på mamman din, gråte, snakke, sørge eller bare sitte å tenke. Etter en time eller to kan du si til deg selv at nå skal jeg se tv eller gjøre noe annet. Tvinge tankene over på noe annet. Ved å sette av fast tid på å sørge vil du ha mer kontroll slik at det ikke blir overveldende hele tiden. 
Prøv vær sammen med venner og familie, gjør hyggelige ting. Det skal du ikke ha dårlig samvittighet for. Mamman din hadde ønsket at du hadde det bra ❤️ 

Anonymkode: 05557...e86