Flere par som lever som kun foreldre?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Man MÅ jo ta grep, ikke bare sutre over at det ikke går uten å løfte en finger.

Anonymkode: c41f6...b51

Jeg vedder på at de aller fleste har prøvd å ta grep gang på gang på gang. Det har i hvert fall jeg. Ingen vet hvor mye jeg har nedverdiget meg selv som kvinne bare for å kunne tilby meg selv som seksuell attraktiv og lysten overfor mannen. Det var JEG som bestilte sexleketøy og sto på alle fire hver bidige kveld for å opprettholde sexlivet, og det var JEG som bestilte hver eneste kjærestetur og weekendopphold. Det var JEG som ordnet med barnevakt, og det var JEG som pakket weekendbagene. Og det etter at JEG hadde ammet, ryddet, badet unger og vasket over huset. Mannen var på jobb, han. Kom hjem til et picture perfect hus, men hvor kona gråt om kveldene av utmattelse/fødselsdepresjon, uten at han "la merke til at noe var galt". 

Se et psr episoder av Sex/Life på Netflix, så kanskje du innser at det ikke handler om å "sitte og sutre over det".

Anonymkode: c2379...8e3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (31 minutter siden):

Man MÅ jo ta grep, ikke bare sutre over at det ikke går uten å løfte en finger.

Anonymkode: c41f6...b51

Tror du virkelig at man bare sitter å sutrer?

 

Anonymkode: 95bd7...afd

[AnonymBruker]

Dere kan jo selv om dette, så hva vil du med innlegget?

Du må gjøre noe med dette, ellers skjer det ikke noe. Ikke forvent at den andre parten skal løse dette.

Anonymkode: 3fafb...a8a

[AnonymBruker]

Ta vare på hverandre. Begynn med 5 minutter hver dag hvor dere gjør noe ekstra. Lager en kopp te, liten fotmassasje, gjør klar treningsbagen til den andre, server middagen, gi ett glass brus osv. 

Om du kan og vil, når dere er i samme rom så sier du "Navn" får oppmerksomheten hans, og gir han en lang klem. Bare en klem, men en god klem. Med hele og begge armene og legger hodet sitt inntill han. La den avare unormalt lenge, kanskje 5 sekunder. Så sier du "jeg elsker deg" med ett varmt smil. Han blir nok litt forfjamset om det er noe nytt du gjør, men kanskje det vekker behovet hans og lysten for å gi kjærtegn.  

Utvid dette. Kyss på pannen, klaps på rumpa, stryk på ryggen, mer klemmer, lenger massage. 

Mine skussmål er kjæreste i 16 år, gift i 3, barn på 5 mnd med kollik første 3 og vi er 32 år. Har definitivt ikke like mye sex nå som før, men det går mer på energinivå og tid, ikke at vi ikke har lyst på hverandre. Men vi må vise det på andre måter nå for tiden. 

Anonymkode: 2aebe...a82

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (50 minutter siden):

Jeg vedder på at de aller fleste har prøvd å ta grep gang på gang på gang. Det har i hvert fall jeg. Ingen vet hvor mye jeg har nedverdiget meg selv som kvinne bare for å kunne tilby meg selv som seksuell attraktiv og lysten overfor mannen. Det var JEG som bestilte sexleketøy og sto på alle fire hver bidige kveld for å opprettholde sexlivet, og det var JEG som bestilte hver eneste kjærestetur og weekendopphold. Det var JEG som ordnet med barnevakt, og det var JEG som pakket weekendbagene. Og det etter at JEG hadde ammet, ryddet, badet unger og vasket over huset. Mannen var på jobb, han. Kom hjem til et picture perfect hus, men hvor kona gråt om kveldene av utmattelse/fødselsdepresjon, uten at han "la merke til at noe var galt". 

Se et psr episoder av Sex/Life på Netflix, så kanskje du innser at det ikke handler om å "sitte og sutre over det".

Anonymkode: c2379...8e3

Igjen, parrterapi. Så, nei, dere har ikke egentlig prøvd. DU har prøvd.

Anonymkode: c41f6...b51

[Blåtrå]

Av og til så kommer man til hvert å bli handlingslammet i et forhold. Da er det for sent. Da går det ikke an å verken skjerpe seg eller ta initiativ. Man kun overlever hverdagen. Jeg har prøvd! Skill deg å bli lykkelig❤️

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Igjen, parrterapi. Så, nei, dere har ikke egentlig prøvd. DU har prøvd.

Anonymkode: c41f6...b51

Har prøvd parterapi. Akkurat da jeg følte at vi nærmet oss sakens kjerne, følte mannen seg ferdig med terapien.

Til syvende og sist blir vi dikkert skilt når barna flytter hjemmefra. Jeg lever helt greit med det. Blir nok vondere for mannen, men det ansvaret er ikke mitt å bære.

Anonymkode: c2379...8e3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg vedder på at de aller fleste har prøvd å ta grep gang på gang på gang. Det har i hvert fall jeg. Ingen vet hvor mye jeg har nedverdiget meg selv som kvinne bare for å kunne tilby meg selv som seksuell attraktiv og lysten overfor mannen. Det var JEG som bestilte sexleketøy og sto på alle fire hver bidige kveld for å opprettholde sexlivet, og det var JEG som bestilte hver eneste kjærestetur og weekendopphold. Det var JEG som ordnet med barnevakt, og det var JEG som pakket weekendbagene. Og det etter at JEG hadde ammet, ryddet, badet unger og vasket over huset. Mannen var på jobb, han. Kom hjem til et picture perfect hus, men hvor kona gråt om kveldene av utmattelse/fødselsdepresjon, uten at han "la merke til at noe var galt". 

Se et psr episoder av Sex/Life på Netflix, så kanskje du innser at det ikke handler om å "sitte og sutre over det".

Anonymkode: c2379...8e3

Problemet ditt er offermentalitet.

Anonymkode: b5023...365

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (31 minutter siden):

Problemet ditt er offermentalitet.

Anonymkode: b5023...365

Stryk mentalitet. Du kan ikke bebreide et offer for å være offer.

Anonymkode: 7703f...b1f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Hadde vært morsomt om mannen og kvinnen hadde svart hver for seg. Jeg tror mange av svarene, som skal beskrive de ulike parene som har holdt sammen i årevis, ville spriket godt.

Fin oppsummering av manges problem dette tror jeg, hvor kvinnen koser seg med det trygge og gode, mens mannen råtner bort:

 

Anonymkode: eed31...fc9

Mann her. Det kan råtne overalt. Anbefaler å høre "Havarikommisjonen" på NRK. 

Anonymkode: 3efc1...089

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Hadde vært morsomt om mannen og kvinnen hadde svart hver for seg. Jeg tror mange av svarene, som skal beskrive de ulike parene som har holdt sammen i årevis, ville spriket godt.

Fin oppsummering av manges problem dette tror jeg, hvor kvinnen koser seg med det trygge og gode, mens mannen råtner bort:

 

Anonymkode: eed31...fc9

Det tror ikke jeg. Min erfaring er at når ene ikke er lykkelig i et forhold er andre som regel ulykkelig/svært lite tilfreds også. Begge sliter som regel med det når kommunikasjon og stemningen ikke er bra. Det kan imidlertid være helt ulike begrunnelser for hvorfor man ikke fungerer som par, og de fleste vil peke på hverandre. Få vil se i speilet hvordan de selv påvirker situasjonen til å være dårlig. Som regel har begge mye de burde jobbe med når forholdet har blitt dårlig. 

Anonymkode: ca006...473

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

...Det var JEG som bestilte sexleketøy og sto på alle fire hver bidige kveld for å opprettholde sexlivet, og det var JEG som bestilte hver eneste kjærestetur og weekendopphold. Det var JEG som ordnet med barnevakt, og det var JEG som pakket weekendbagene. Og det etter at JEG hadde ammet, ryddet, badet unger og vasket over huset. Mannen var på jobb, han. Kom hjem til et picture perfect hus, men hvor kona gråt om kveldene av utmattelse/fødselsdepresjon, uten at han "la merke til at noe var galt". 

Anonymkode: c2379...8e3

Å ta grep handler ikke bare om å ordne men også å protestere. 

Den gangen jeg og mannen hadde en kneik der han oppførte seg dårlig og såret meg, blei jeg noe så inn i helvete forbanna - og det var tydelig, for å si det sånn. Jeg la ikke 2 pinner i kors for å få til en date osv, det fikk han gjøre. For jeg var møkk lei hele gubben og det var ikke diskret gråt for å få formidlet det. En del menn er eksperter på å numme både seg selv og partner når de ikke har det bra, og å tilrettelegge og puse forsterker dynamikken. 

Det var ikke egentlig strategisk fra min side og vanligvis er jeg snill jente, men vi har aldri hatt så bra sexliv og kommunikasjon som etter jeg ble dritforbanna på hele mannen. Vi damer må slutte å tro at å være grei løser alt. Iblant må man være ugrei og veldig tydelig. Ikke som å si stygge ting men gni inn alvoret og ikke gi seg før den andre skjønner det. 

Anonymkode: 98b0d...4d6

[Fremmed fugl]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Jeg vedder på at de aller fleste har prøvd å ta grep gang på gang på gang. Det har i hvert fall jeg. Ingen vet hvor mye jeg har nedverdiget meg selv som kvinne bare for å kunne tilby meg selv som seksuell attraktiv og lysten overfor mannen. Det var JEG som bestilte sexleketøy og sto på alle fire hver bidige kveld for å opprettholde sexlivet, og det var JEG som bestilte hver eneste kjærestetur og weekendopphold. Det var JEG som ordnet med barnevakt, og det var JEG som pakket weekendbagene. Og det etter at JEG hadde ammet, ryddet, badet unger og vasket over huset. Mannen var på jobb, han. Kom hjem til et picture perfect hus, men hvor kona gråt om kveldene av utmattelse/fødselsdepresjon, uten at han "la merke til at noe var galt". 

Se et psr episoder av Sex/Life på Netflix, så kanskje du innser at det ikke handler om å "sitte og sutre over det".

Anonymkode: c2379...8e3

Du har prøvd. 

Men er vel det som er "dritt" vedrørende trådens tema. Det man prøver er kanskje ikke det riktige, eller så hjelper det ikke hvis partneren ikke spiller ball. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (47 minutter siden):

Å ta grep handler ikke bare om å ordne men også å protestere. 

Den gangen jeg og mannen hadde en kneik der han oppførte seg dårlig og såret meg, blei jeg noe så inn i helvete forbanna - og det var tydelig, for å si det sånn. Jeg la ikke 2 pinner i kors for å få til en date osv, det fikk han gjøre. For jeg var møkk lei hele gubben og det var ikke diskret gråt for å få formidlet det. En del menn er eksperter på å numme både seg selv og partner når de ikke har det bra, og å tilrettelegge og puse forsterker dynamikken. 

Det var ikke egentlig strategisk fra min side og vanligvis er jeg snill jente, men vi har aldri hatt så bra sexliv og kommunikasjon som etter jeg ble dritforbanna på hele mannen. Vi damer må slutte å tro at å være grei løser alt. Iblant må man være ugrei og veldig tydelig. Ikke som å si stygge ting men gni inn alvoret og ikke gi seg før den andre skjønner det. 

Anonymkode: 98b0d...4d6

Dette må til ovenfor min mann også. Det er ikke noe toking av situasjonen eller å fange opp signaler på at noe ikke er ok, jeg må sørge for at jeg har hans oppmerksomhet og gi temmelig klar beskjed. Etter at jeg skjønte det har alt blitt mye enklere. Han synes at jeg er blitt noe vanskeligere da, i at jeg setter klare grenser og gir klare beskjeder der han før følte han slapp unna med ting, og det er nok reelt tilfelle, men nå fungerer vi jo og han forstår hva jeg trenger, forventer og blir såret/skuffet over, og det gjorde han ikke tidligere, med det resultatet at vi holdt på å gå fra hverandre uten at han egentlig forsto hvorfor. Så joda, jeg er "strengere" nå, men det er ikke fordi jeg reagerer annerledes på ting, men fordi jeg nå sier klart fra, og det gjør meg egentlig ikke vanskeligere, men enklere å forstå. (Det er han enig i.) Vi krangler mindre nå, og det er ikke ofte sur stemning lenger, angående usagte ting og misforståelser. Han er forsåvidt enig i at de tingene jeg tidligere ikke sa klart fra om var det urimelig av ham å gjøre, men han tenkte ikke... Jeg er ikke urimelig vanskelig, jeg setter klare grenser der de faktisk bør være, men antar ikke lenger at han forstår det av seg selv eller av min reaksjon. Jeg sier fra, og det er bedre for oss begge, selv om han nok innimellom føler at han slapp unna med mer tidligere. Han gjorde jo egentlig ikke det, for det ble jo guffen stemning han heller ikke likte. 

Anonymkode: ca006...473

[Tipaa]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Vår første var også kolikkbaby (i 6 mnd), og jeg var helt på randen av utmattelse. Fikk brystbetennelse 4 ganger, sov minimalt, og skjønte etterhvert at jeg hadde vært fødselsdeprimert helt fra fødselen. Ved min side var mannen som gikk på jobb som vanlig, kom hjem til dekket bord, oppførte seg som om alt var helt...vanlig? Ikke én gang oppsøkte han hjelp til meg som bare var en spak skygge av meg selv. Ikke da jeg lå med kraftig feber mens det rant blod fra brystene mine engang. I ettertid har han beklaget seg helt genuint med at han ikke forstod alvoret i situasjonen. 

Jeg har prøvd å tilgi ham (i hjertet og hodet mitt) tusen ganger, men jeg klarer ikke overbevise meg selv om at han er den trygge havnen jeg kan søke til når jeg som mest trenger det. Han ser liksom ikke når jeg sliter? Selv når jeg sier "jeg er helt utslitt, jeg klarer snart ikke mer😭". Og slik hadde jeg det ofte da barna var små, for jeg sto med hele byrden alene. Han var for det meste på jobb.

Nå vet jeg ikke om noen andre (menn) kunne gjort det så mye bedre, tror mange kvinner føler på mye av det samme jeg har kjent på. Som kvinne står man ofte alene med veldig mye greier rundt barn og hjem, og selv nå som vi har tenåringer er det JEG som alltid tar hånd om følelser hos barna. Mannen min klarer ikke engang sense at et barn går rundt med klump i magen. Jeg fatter ikke hvordan man IKKE klarer å sense det... 

Anonymkode: c2379...8e3

Er han autist?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Vår første var også kolikkbaby (i 6 mnd), og jeg var helt på randen av utmattelse. Fikk brystbetennelse 4 ganger, sov minimalt, og skjønte etterhvert at jeg hadde vært fødselsdeprimert helt fra fødselen. Ved min side var mannen som gikk på jobb som vanlig, kom hjem til dekket bord, oppførte seg som om alt var helt...vanlig? Ikke én gang oppsøkte han hjelp til meg som bare var en spak skygge av meg selv. Ikke da jeg lå med kraftig feber mens det rant blod fra brystene mine engang. I ettertid har han beklaget seg helt genuint med at han ikke forstod alvoret i situasjonen. 

Jeg har prøvd å tilgi ham (i hjertet og hodet mitt) tusen ganger, men jeg klarer ikke overbevise meg selv om at han er den trygge havnen jeg kan søke til når jeg som mest trenger det. Han ser liksom ikke når jeg sliter? Selv når jeg sier "jeg er helt utslitt, jeg klarer snart ikke mer😭". Og slik hadde jeg det ofte da barna var små, for jeg sto med hele byrden alene. Han var for det meste på jobb.

Nå vet jeg ikke om noen andre (menn) kunne gjort det så mye bedre, tror mange kvinner føler på mye av det samme jeg har kjent på. Som kvinne står man ofte alene med veldig mye greier rundt barn og hjem, og selv nå som vi har tenåringer er det JEG som alltid tar hånd om følelser hos barna. Mannen min klarer ikke engang sense at et barn går rundt med klump i magen. Jeg fatter ikke hvordan man IKKE klarer å sense det... 

Anonymkode: c2379...8e3

Å herregud 😳 Skjønner ikke hva det er med noen mannfolk jeg. Har helt motsatt erfaring. Her tok far bleieskift om natten etter jeg ammet, han stod opp med baby om morningene så jeg kunne sove ut, matet babyen når han skulle ha flaske , kokte flasker, gikk på trilleturer, lagde middag, vasket hus osv i barseltiden sånn at jeg kunne fokusere på meg selv og baby. Jeg hadde 1-2 timer hver kveld med «meg-tid» til trening fordi jeg trengte å holde hodet mitt litt i sjakk (blir fort deprimert om jeg bare sitter rolig hjemme). 

Hadde jeg vært i den situasjonen du beskriver så tror jeg faktisk jeg aldri hadde klart å tilgi. Å jeg hadde blitt SÅ sint og ikke minst utslitt mentalt og mest sannsynlig deprimert ! 

 

Her deler vi på alt som har med barn og hus å gjøre. Han står oftest opp tidlig uansett pga jobb, men de dagene han har fri eller jobber senvakt står han opp tidlig likevel sånn at jeg slipper opp tidlig de dagene. Han vasker gulv, jeg lager middag og handler. Vaske tøy gjør vi begge to, han gjør litt mer praktiske ting ute mens jeg gjør litt mer inne i huset.
Han nøler ikke med å bli hjemme med sykt barn, spør alltid meg om han skal ta det (ender som regel med at jeg tar det fordi jeg har et kontrollbehov når barnet er sykt så jeg takler ikke å være borte da😅) , men han spør og det setter jeg pris på. Han drar på fotballbanen , går på turer, lekeparker osv uten meg. Noen ganger alene med barn eller med andre venner av han med barn i samme alder. Så ja, det finnes menn som tar sin del. Far har ikke mindre ansvar enn mor🫣

Anonymkode: 2e236...687

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Å herregud 😳 Skjønner ikke hva det er med noen mannfolk jeg. Har helt motsatt erfaring. Her tok far bleieskift om natten etter jeg ammet, han stod opp med baby om morningene så jeg kunne sove ut, matet babyen når han skulle ha flaske , kokte flasker, gikk på trilleturer, lagde middag, vasket hus osv i barseltiden sånn at jeg kunne fokusere på meg selv og baby. Jeg hadde 1-2 timer hver kveld med «meg-tid» til trening fordi jeg trengte å holde hodet mitt litt i sjakk (blir fort deprimert om jeg bare sitter rolig hjemme). 

Hadde jeg vært i den situasjonen du beskriver så tror jeg faktisk jeg aldri hadde klart å tilgi. Å jeg hadde blitt SÅ sint og ikke minst utslitt mentalt og mest sannsynlig deprimert ! 

 

Her deler vi på alt som har med barn og hus å gjøre. Han står oftest opp tidlig uansett pga jobb, men de dagene han har fri eller jobber senvakt står han opp tidlig likevel sånn at jeg slipper opp tidlig de dagene. Han vasker gulv, jeg lager middag og handler. Vaske tøy gjør vi begge to, han gjør litt mer praktiske ting ute mens jeg gjør litt mer inne i huset.
Han nøler ikke med å bli hjemme med sykt barn, spør alltid meg om han skal ta det (ender som regel med at jeg tar det fordi jeg har et kontrollbehov når barnet er sykt så jeg takler ikke å være borte da😅) , men han spør og det setter jeg pris på. Han drar på fotballbanen , går på turer, lekeparker osv uten meg. Noen ganger alene med barn eller med andre venner av han med barn i samme alder. Så ja, det finnes menn som tar sin del. Far har ikke mindre ansvar enn mor🫣

Anonymkode: 2e236...687

Jeg vet ikke helt hva svaret ditt var til hjelp for, å ramse opp alt det flotte partneren din gjør 🤔

Anonymkode: 95bd7...afd

[AnonymBruker]

Å få barn ødelegger dessverre mange forhold

Anonymkode: 5d3c2...369

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Jeg vedder på at de aller fleste har prøvd å ta grep gang på gang på gang. Det har i hvert fall jeg. Ingen vet hvor mye jeg har nedverdiget meg selv som kvinne bare for å kunne tilby meg selv som seksuell attraktiv og lysten overfor mannen. Det var JEG som bestilte sexleketøy og sto på alle fire hver bidige kveld for å opprettholde sexlivet, og det var JEG som bestilte hver eneste kjærestetur og weekendopphold. Det var JEG som ordnet med barnevakt, og det var JEG som pakket weekendbagene. Og det etter at JEG hadde ammet, ryddet, badet unger og vasket over huset. Mannen var på jobb, han. Kom hjem til et picture perfect hus, men hvor kona gråt om kveldene av utmattelse/fødselsdepresjon, uten at han "la merke til at noe var galt". 

et brutalt ærlig innlegg. 

.. ikke glem å ta vare på deg selv også

Anonymkode: 872d6...5f9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Jeg vet ikke helt hva svaret ditt var til hjelp for, å ramse opp alt det flotte partneren din gjør 🤔

Anonymkode: 95bd7...afd

For å vise vedkommende at noen forventninger kan man faktisk ha. Skjønner virkelig ikke hva det er med damer her og måtte stå i alt selv mens partner står på sidelinjen og lar dama gå gjennom helvete på egenhånd. Når man har valgt å få barn sammen så stiller man opp. Men her inne virker det som at det er helt normalt at far bare er med på å lage barna, ikke oppfostre dem.

Hvorfor gidder man å være i et sånt forhold hvor partner ikke verken eier kjærlighet eller omsorg for den personen man skal elske , det lurer jeg veldig på. 

Anonymkode: 2e236...687