Er det flere her som ikke har andre foreldrevenner?

[AnonymBruker]

Vi er tilflyttere og selv om vi har bodd her i mange år, har vi ikke klart å få oss noen omgangsvenner blandt foreldrene til de andre barna i ungenes klasser. Er det flere her som ikke har det? Er det et problem tenker dere?

Anonymkode: b898e...531

[Mezzosoprena]

Jeg har aldri hatt venner blant de andre foreldrene på skolen, det eneste vi har felles er at vi tilfeldigvis har barn på samme skole en periode. Jeg har aldri sett på det som noe problem.

Jeg har mine venner basert på historie og interesser.

[AnonymBruker]

Har heller ingen foreldrevenner. De er bekjente som jeg småprater litt med når jeg tilfeldigvis treffer dem.

Er innflytter, men har bodd her siden før barna ble født.

Jeg har for øvrig ikke noen andre venner heller, sant å si. Bare bekjente.

Anonymkode: 1ea91...8c5

[AnonymBruker]

Takk for svar! Det er trist å høre at du ikke har noen andre venner:/ Jeg har det, men de bor ikke her. Så jeg føler veldig på det hele tiden, at jeg er mislykket mor som ikke får til det der. Prater med dem, og har hatt flere av dem på kaffe, men det blir ikke noe mer enn det. 

Anonymkode: b898e...531

[AnonymBruker]

Jeg har hatt, men det blir færre og færre med tiden. Men yngstemann har jeg ingen - merker at folk er travle i tiden.

Har til og med tatt på meg verv i fritidsaktiviteter for å treffe litt folk, men det blir jo med møter og dugnad, ferdig 😝

Anonymkode: cb719...579

[AnonymBruker]

Vi har heller ingen foreldrevenner, men har aldri sett på det som et problem. Mine foreldre var da ikke venner med noen andre foreldre da jeg vokste opp, uten at det på noe vis var et problem for meg. 

Vi klarer helt fint å sende en melding med "vil ada komme og leke med Ida på søndag" til andre foreldre selv om vi ikke er venner. 

Anonymkode: 63048...c8a

[Beloved]

Jeg har ingen "foreldrevenner". Jeg har 3 barn, kommuniserer greit med foreldrene til barnas venner (og med noen av dem kan jeg bli stående og skravle i timesvis), sitter i FAU og deltar på alt av dugnader og sånt. Men jeg har aldri knekt koden for hvordan man får seg venner, rett og slett.  

[AnonymBruker]

Har ikke andre foreldrevenner men har bestandig hatt god kontakt med de andre foreldrene i klassen (er privat skole og de er 21 stk). De gangene vi møtes så skravler vi veldig mye og har for det meste god tone men ellers så stopper det der. 

Anonymkode: ed575...a4d

[AnonymBruker]

6 minutter siden, Beloved said:

 Men jeg har aldri knekt koden for hvordan man får seg venner, rett og slett.  

Ikke sant?!

Jeg har sett over årene hvordan enkelte feriere sammen eller er på utflukt sammen og jeg sitter her å klør meg i hodet mtp hvordan det der skjer lol.

Anonymkode: ed575...a4d

[AnonymBruker]

Ikke føl dere alene... Samme her

Anonymkode: 1e41d...319

[AnonymBruker]

Så godt å høre at det ikke bare er oss som sliter med det der😛 Har møtt opp på så mye av dugnader, kamper, mødrekvelder og forsøkt å foreslå ting med dem, men aldri kommet noen vei. Så har mer eller mindre gitt opp. Men føler veldig på det…innbiller meg at alle de andre henger sammen uten å invitere meg🫠

Anonymkode: b898e...531

[AnonymBruker]

Jeg hadde foreldre venner da barna gikk i barnehagen, da var det gjerne venninner som også hadde barn innsamle barnehage. Men fra selve skoleklassen? Nei, noen jeg har gått tur med i ny og ned, og reist på turneringer og cuper med. God relasjon, men ikke der at man besøker hverandre eller møtes som venner. 
Kun i forbindelse med ett eller annet om barna. 
Det er ikke noe å trakte etter egentlig. Barna bytter venner og vokser fra hverandre. Jeg synes det er helt greit å ikke være nær venn med foreldrene til ungdommens venner. 

Anonymkode: ce848...f6b

[AnonymBruker]

Har god tone med mange, med noen er det kleint å bare si hei da de virker så stressa, og ellers helt vanlig småprat. Men venner nei, ingen av de har jeg så god kjemi med at det kan utvikle seg til vennskap. Og det er helt greit. Jeg har mur å gjøre i en hektisk hverdag, klarer såvidt å møte venner og familie og opprettholde kontakten.

Anonymkode: 8e4f7...f94

[Trolltunge]

Det har jeg aldri hatt, og aldri tenkt over. Har et motsatt vennskap da. At vi var venninner og barna ble venner gjennom oss. Litt påtvunget egentlig da de var yngre, gjennom at vi voksne dro dem med til hverandre og på turer. Nå virker det som de faktisk er blitt venner. De er iallefall blitt store tenåringer som fremdeles har kontakt. Nå på egenhånd. 

Ellers var det mer slik du skriver, at det var vennskapelige treff, men ikke skikkelige vennskap. 

[AnonymBruker]

Vennskap med foreldre kan fort rakne om barna plutselig blir uvenner, eller kommer i klinsj. Jeg vil ha minst mulig med foreldre å gjøre. Har ei venninne der ungdommen er kompiser. Men vi snakker lite om barna, vi har andre ting å snakke om. 
 

Anonymkode: ce848...f6b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Vennskap med foreldre kan fort rakne om barna plutselig blir uvenner, eller kommer i klinsj. Jeg vil ha minst mulig med foreldre å gjøre. Har ei venninne der ungdommen er kompiser. Men vi snakker lite om barna, vi har andre ting å snakke om. 
 

Anonymkode: ce848...f6b

Jeg har bare opplevd det som en fordel at jeg har et godt forhold/er venner med foreldrene til barnas venner når det har oppstått konflikter osv. 

Man får saken servert fra to sider, og det er lettere å hjelpe barna med å ordne opp i problemene sånn at det fungerer nogenlunde på skolen.

Anonymkode: d5616...f27

[AnonymBruker]

Jeg er jo på hils og skravlings med de andre. Men er ikke sosial av meg. Blir med på et par happenings i løpet av året, max. Blir sjelden invitert, men det er jo naturligvis fordi jeg ofte sier nei og aldri inviterer tilbake. Fine folk men jeg har 3 barn og fulltidsjobb, jeg har rett og slett ikke tid eller overskudd til det sosiale. Ser forresten at de mest sosiale er de som er uføre eller har deltidsjobb 😂

Anonymkode: e1ad0...717

[AnonymBruker]

Samme her.  

Vi har aldri hatt vennefamilier som det har vært naturlig å reise på ferie sammen med,  feire nyttår sammen med el.l. 

Jeg har venninner som har barn,  men det har gjerne ikke vært skikkelig klikk mellom mennene våre eller barna,  så vi har helst møttes som venninner, ikke som hele familier. 

Har et ok forhold til foreldreruppen i klassen til eldstemann, men yngstemann har blitt mobbet av en gruppe sterke elever med sterke foreldre,  så der har man på en måte blitt litt utstøtt pga vi er den der ufine familien som anklager andre for mobbing... 🙄

Anonymkode: 51b08...a93