Gå til innhold

Når burde jeg si at jeg har et penis problem?


Fremhevede innlegg

Skrevet

Jeg har vært på tre dater med en kvinne jeg føler jeg liker veldig godt, har holdt meg unna dating pga problemet jeg har med penisen. Jeg liker generelt sett ikke å snakke om det fordi jeg skammer meg at kroppen min fungerer normalt. Endte opp på date med henne fordi vi var på en hjemmefest, fant tonen med en gang. Hun spurte om jeg ville møtes dagen etter når jeg kjørte henne hjem. Jeg tok ikke hintet at det var ment som en date før noen timer inn da hun begynte å fotflørte og tok meg i hånden.

Jeg tror ikke at det kommer til å bli sex bare fordi vi skal ha en fjerde date, men vi har kysset og klint siden andre date. Jeg ønsker å fortsette å bli kjent med henne og føle meg mer trygg på at hun ikke vil avvise meg når jeg forteller sannheten. Jeg vet også at det er veldig manipulerende hvis hun skulle prøve på fjerde date, jeg sier nei og late som at de har med noe annet enn problemet mitt å gjøre. I håp om at hun vil få nok følelser for meg til å bli skuffet men godta det.

Om hun ikke prøver å eskalere på fjerde date hvor vi bare kysser, er det moralskt ok at jeg ikke sier noe på en stund til? Hvor lenge kan jeg gå før jeg må innrømme det? Har gått tre uker inn siden vi møtte hverandre. 

Anonymkode: b9d2e...803

Videoannonse
Annonse
Skrevet

 fordi jeg skammer meg at kroppen min IKKE fungerer normalt*

Anonymkode: b9d2e...803

Skrevet

Hvor stort er problemet da? Er det fiksbart eller mangler du penis, liksom? Synes du bør fortelle det om du aldri kan ha penetrerende sex, men hvis det kan fikses av at du er helt trygg på den du ligger med, så kan du jo bare vente.

Anonymkode: 17c82...d51

  • Liker 7
Skrevet

Hva konkret er problemet? 

Sorry. Men må nesten vite hva det handler om for å kunne svare. 

Anonymkode: 1e7b4...f33

  • Liker 10
  • Nyttig 2
Skrevet
AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hva konkret er problemet? 

Sorry. Men må nesten vite hva det handler om for å kunne svare. 

Anonymkode: 1e7b4...f33

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hvor stort er problemet da? Er det fiksbart eller mangler du penis, liksom? Synes du bør fortelle det om du aldri kan ha penetrerende sex, men hvis det kan fikses av at du er helt trygg på den du ligger med, så kan du jo bare vente.

Anonymkode: 17c82...d51

Har en skade som kan gjøre orgasme veldig smertefult. Det er ikke bestandig, iblant kan jeg få orgasme og det går fint eller opplever litt ubehag. Andre ganger gjør det så vondt at jeg vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg, det eneste som hjelper er å sitte/ligge i dusj/badekar. 

Er ting jeg kan gjøre som garanterer at det vil gjøre vondt, hvis jeg holder tilbake orgasme når jeg uten å kan forklare nøyaktig hvordan jeg vet det. Kjenner at nå har det bygd seg opp til et vist punkt hvis jeg stopper for å roe meg ned får jeg først vondt i testiklene, prostataen, og så når jeg da kommer vondt i hele penisen.

Smertene kan vare så kort som 15 minutter opp til 6 og en halv time er det lengste jeg har opplevd å være på det verste. Foretrekker seff når jeg er heldig at det bare varer i 15 minutter, men penisen er ekstra følsom de neste dagene, og det svir når jeg tisser. Behøver ikke å si at jeg burde gå til legen, jeg startet å bli utreddet direkte etter skaden fra jeg var 17, det tok 6 år før de klarte å finne behandling som gjorde at ting ble mildere. Fordi jeg fikk vondt i andre sammenhenger som ikke hadde med orgasme å gjøre. 

Mildt sagt utrolig pinnelig å være så ung med slike problemer, det var vanskelig nok å ha et normalt liv. Dermed avgjørte jeg at dating ikke var for meg. Jeg så ikke henne komme, jeg hadde klart å rasjonalisere at jeg fungerte best alene. Når vi har tilbringt disse lange timene på hver date sammen føler jeg meg for første gang på lenge mindre ensom. 

Fastlegen min har sagt hun skjønner hvorfor jeg har unngått dating. Samtidig har hun og spesialist urologen min sagt at skulle dagen komme at jeg får meg kjæreste burde jeg bestille time. Han hadde en paisent som var mye eldre men lignende problem. Han gav denne pasienten noe smertestillende medisiner ved behov for at pasienten og konen skulle kunne prøve å ha regelmessig sex. Noe som endte opp med å hjelpe pasienten når han kom seg igjennom den tøffe biten i starten. Men kommer ikke til å fortelle det siste til henne. Det kan lett høres ut som at jeg forventer at vi skal starte å ha sex, og når vi da starter skal hun må finne seg i å må brukes som eksperiment.

Er jeg heldig nok at hun aksepterer meg etter å ha fortalt alt dette andre, og det jeg ikke har skrevet. Burde vi først finne ut hvordan et sexliv mellom oss vil fungere. Hvem vet mulig hun har lav sex drift og nok med en gang i uka, par ganger i måneden, hadde ærligtalt passet meg fint. Så kanskje etter vi har vært sammen en stund og gå fra liker til forelsket hvis jeg er mega heldig. Hvis vi opplever problemer med sexlivet hvor hun ønsker mer enn meg, kan jeg ta det opp som noe vi kan prøve.

Selv om jeg helst ønsker å holde unna den samtalen så lenge som mulig og bare fortsette å bli kjent uten noe sex press. Samtidig vet jeg at hun kan plutselig føle at noe er feil eller prøve seg på meg fordi hun føler det er tid og at jeg bare er gentleman som ikke prøver å presse henne. 

Anonymkode: b9d2e...803

  • Hjerte 16
Skrevet
AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Har en skade som kan gjøre orgasme veldig smertefult. Det er ikke bestandig, iblant kan jeg få orgasme og det går fint eller opplever litt ubehag. Andre ganger gjør det så vondt at jeg vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg, det eneste som hjelper er å sitte/ligge i dusj/badekar. 

Er ting jeg kan gjøre som garanterer at det vil gjøre vondt, hvis jeg holder tilbake orgasme når jeg uten å kan forklare nøyaktig hvordan jeg vet det. Kjenner at nå har det bygd seg opp til et vist punkt hvis jeg stopper for å roe meg ned får jeg først vondt i testiklene, prostataen, og så når jeg da kommer vondt i hele penisen.

Smertene kan vare så kort som 15 minutter opp til 6 og en halv time er det lengste jeg har opplevd å være på det verste. Foretrekker seff når jeg er heldig at det bare varer i 15 minutter, men penisen er ekstra følsom de neste dagene, og det svir når jeg tisser. Behøver ikke å si at jeg burde gå til legen, jeg startet å bli utreddet direkte etter skaden fra jeg var 17, det tok 6 år før de klarte å finne behandling som gjorde at ting ble mildere. Fordi jeg fikk vondt i andre sammenhenger som ikke hadde med orgasme å gjøre. 

Mildt sagt utrolig pinnelig å være så ung med slike problemer, det var vanskelig nok å ha et normalt liv. Dermed avgjørte jeg at dating ikke var for meg. Jeg så ikke henne komme, jeg hadde klart å rasjonalisere at jeg fungerte best alene. Når vi har tilbringt disse lange timene på hver date sammen føler jeg meg for første gang på lenge mindre ensom. 

Fastlegen min har sagt hun skjønner hvorfor jeg har unngått dating. Samtidig har hun og spesialist urologen min sagt at skulle dagen komme at jeg får meg kjæreste burde jeg bestille time. Han hadde en paisent som var mye eldre men lignende problem. Han gav denne pasienten noe smertestillende medisiner ved behov for at pasienten og konen skulle kunne prøve å ha regelmessig sex. Noe som endte opp med å hjelpe pasienten når han kom seg igjennom den tøffe biten i starten. Men kommer ikke til å fortelle det siste til henne. Det kan lett høres ut som at jeg forventer at vi skal starte å ha sex, og når vi da starter skal hun må finne seg i å må brukes som eksperiment.

Er jeg heldig nok at hun aksepterer meg etter å ha fortalt alt dette andre, og det jeg ikke har skrevet. Burde vi først finne ut hvordan et sexliv mellom oss vil fungere. Hvem vet mulig hun har lav sex drift og nok med en gang i uka, par ganger i måneden, hadde ærligtalt passet meg fint. Så kanskje etter vi har vært sammen en stund og gå fra liker til forelsket hvis jeg er mega heldig. Hvis vi opplever problemer med sexlivet hvor hun ønsker mer enn meg, kan jeg ta det opp som noe vi kan prøve.

Selv om jeg helst ønsker å holde unna den samtalen så lenge som mulig og bare fortsette å bli kjent uten noe sex press. Samtidig vet jeg at hun kan plutselig føle at noe er feil eller prøve seg på meg fordi hun føler det er tid og at jeg bare er gentleman som ikke prøver å presse henne. 

Anonymkode: b9d2e...803

Stakkars, det er en veldig uheldig situasjon. Veldig vanskelig. Åsså mandigdommen da av alle steder, ikke gøy for deg. Huff å nei. Men bra det går bra til tider. 

Tror du er nødt til å være ærlig. For noen vil dette gå veldig bra, men om det ikke gjør så er det synd om dere blir alt for glad i hverandre før sannheten kommer ut. Men forstår jo din side, du er jo glad for å endelig ha møtt noen. Men lover, om hun går er det mange i verden som denne situasjonen er grei for. Hun er ikke et unntak i din ensomhet, hun kan også være første steg til at du våger deg ut etter skammen og smerten.

Håper ting bedrer seg, å du slipper å ha vondt. 

Anonymkode: 72529...3b2

  • Hjerte 1
Skrevet

Du setter deg opp for skuffelse med å vente så lenge. For noen er det null problem å ha sex en gang i uken! Syns faktisk ikke du skal være redd for å date pga dette. Dette er fullt mulig. Men, jeg hadde vært ærlig tidlig. For for noen er sex viktig, og det er ikke deg personlig det er noe med. Du skriver akseptere og hvordan det føles, men dette handler ikke om deg i den forstand. Jeg syns du forteller henne så fort som mulig, og går det ikke så dater du, og sier det tidlig. Det er langt fra umulig, ikke noe du skal skamme deg for, og se litt lysere på det. Jeg forstår selvfølgelig at det er lettere sagt enn gjort, men ærlig talt, dette er et fullt låsbart problem, du må bare finne en som vil ha sex ca så ofte som deg (og jeg tror én gang i uka er perfekt for ganske mange kvinner). Masse lykke til! Ikke ta det personlig om noen ikke takler det, det handler ikke om deg som person! 

Anonymkode: 21a0e...1b1

  • Nyttig 5
Skrevet
AnonymBruker skrev (32 minutter siden):

Har en skade som kan gjøre orgasme veldig smertefult. Det er ikke bestandig, iblant kan jeg få orgasme og det går fint eller opplever litt ubehag. Andre ganger gjør det så vondt at jeg vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg, det eneste som hjelper er å sitte/ligge i dusj/badekar. 

Er ting jeg kan gjøre som garanterer at det vil gjøre vondt, hvis jeg holder tilbake orgasme når jeg uten å kan forklare nøyaktig hvordan jeg vet det. Kjenner at nå har det bygd seg opp til et vist punkt hvis jeg stopper for å roe meg ned får jeg først vondt i testiklene, prostataen, og så når jeg da kommer vondt i hele penisen.

Smertene kan vare så kort som 15 minutter opp til 6 og en halv time er det lengste jeg har opplevd å være på det verste. Foretrekker seff når jeg er heldig at det bare varer i 15 minutter, men penisen er ekstra følsom de neste dagene, og det svir når jeg tisser. Behøver ikke å si at jeg burde gå til legen, jeg startet å bli utreddet direkte etter skaden fra jeg var 17, det tok 6 år før de klarte å finne behandling som gjorde at ting ble mildere. Fordi jeg fikk vondt i andre sammenhenger som ikke hadde med orgasme å gjøre. 

Mildt sagt utrolig pinnelig å være så ung med slike problemer, det var vanskelig nok å ha et normalt liv. Dermed avgjørte jeg at dating ikke var for meg. Jeg så ikke henne komme, jeg hadde klart å rasjonalisere at jeg fungerte best alene. Når vi har tilbringt disse lange timene på hver date sammen føler jeg meg for første gang på lenge mindre ensom. 

Fastlegen min har sagt hun skjønner hvorfor jeg har unngått dating. Samtidig har hun og spesialist urologen min sagt at skulle dagen komme at jeg får meg kjæreste burde jeg bestille time. Han hadde en paisent som var mye eldre men lignende problem. Han gav denne pasienten noe smertestillende medisiner ved behov for at pasienten og konen skulle kunne prøve å ha regelmessig sex. Noe som endte opp med å hjelpe pasienten når han kom seg igjennom den tøffe biten i starten. Men kommer ikke til å fortelle det siste til henne. Det kan lett høres ut som at jeg forventer at vi skal starte å ha sex, og når vi da starter skal hun må finne seg i å må brukes som eksperiment.

Er jeg heldig nok at hun aksepterer meg etter å ha fortalt alt dette andre, og det jeg ikke har skrevet. Burde vi først finne ut hvordan et sexliv mellom oss vil fungere. Hvem vet mulig hun har lav sex drift og nok med en gang i uka, par ganger i måneden, hadde ærligtalt passet meg fint. Så kanskje etter vi har vært sammen en stund og gå fra liker til forelsket hvis jeg er mega heldig. Hvis vi opplever problemer med sexlivet hvor hun ønsker mer enn meg, kan jeg ta det opp som noe vi kan prøve.

Selv om jeg helst ønsker å holde unna den samtalen så lenge som mulig og bare fortsette å bli kjent uten noe sex press. Samtidig vet jeg at hun kan plutselig føle at noe er feil eller prøve seg på meg fordi hun føler det er tid og at jeg bare er gentleman som ikke prøver å presse henne. 

Anonymkode: b9d2e...803

Huff, det var leit å høre ❤️ Om det hjelper å høre det så ville i hvert fall jeg som kvinne godtatt det der, hvis jeg likte og var interessert i resten av deg. Tror du ville blitt overrasket over hvor mange damer som hadde tenkt det var OK om de ble spurt. Og jeg er ikke aseksuell eller noe, vet bare at jeg likte min nåværende samboer så godt i datingfasen at jeg lett hadde oversett det.

Veldig mange damer er først og fremst ute etter en trygg og god partner, og selv om man ikke skal undervurdere viktigheten av sex, så er ikke det det viktigste. Hva du skal gjøre videre med denne daten synes jeg er vanskelig å gi noe råd om, alt kommer egentlig på hvor lenge dere har kjent hverandre og hvor trygg du føler deg på henne. Men husk, om hun ikke ønsker å gå videre med deg etter du har fortalt det, så finnes det definitivt noen andre der ute som gjør det! Livet er for kort til å skamme seg over noe man ikke kan noe for, og du fortjener å finne kjærligheten like mye som alle andre.

Anonymkode: 17c82...d51

  • Liker 3
Skrevet

Dette har jeg lest før. Du har fått mange svar i tidligere tråder. 

Anonymkode: e0a57...de0

  • Liker 3
Skrevet

Du kan jo alltids fokusere på å bare gi henne orgasme i starten, så kan du fortelle det etter en stund. Gi henne fantastiske opplevelser med tunga og fingre, så kanskje hun er fornøyd med å ha penetrerende sex et par ganger i mnd. Det viktigste er jo å kose seg sammen og ha det deilig. Hun kan hvertfall ha det deilig, og føle seg begjært osv. Det går nok bra :) De beste elskerne er jo de som fokuserer på jenta sin nytelse. 

Anonymkode: 8c44d...349

Skrevet

Ved å la vær å si noe eller unngå å ha sex med henne, så kommer det til å ende med at hun tror du ikke tenner på henne.

Vær ærlig og si at du har en skade som gjør det smertefullt, men at du gjerne ønsker å tilfredsstille henne på andre måter enn ved penetrering.

  • Liker 1
Skrevet
Blåjojo skrev (11 minutter siden):

Ved å la vær å si noe eller unngå å ha sex med henne, så kommer det til å ende med at hun tror du ikke tenner på henne.

Vær ærlig og si at du har en skade som gjør det smertefullt, men at du gjerne ønsker å tilfredsstille henne på andre måter enn ved penetrering.

..eller at du har mikropenis eller sliter med impotens. 

Ærlighet varer lengst. 
 

Egentlig så skjønner jeg ikke hvorfor du ikke allerede har testet ut medisinen fra legen, og forsøkt deg frem med onanering?  Du har heller valgt å utsette problemet til du fant en dame, og så gambler du på at hun vil være prøvekanin. 

Anonymkode: bbdc0...7ff

  • Liker 1
  • Nyttig 3
Skrevet

Vær ærlig! Ytre bekymringene dine. 

Istedet for at du avviser henne så ta heller sjangs på at det kan funke. 

Anonymkode: 9bf41...92e

  • Liker 2
Skrevet

Er det et problem for deg å ha ereksjon uten orgasme, da? Eller blir det veldig vanskelig og et sjansespill hvis du ikke kan holde tilbake? For hvis du hadde klart å holde igjen orgasmen, men allikevel vært hard så du kunne hatt samleie, så burde jo det være bra nok for dama. Det hadde ikke vært noe problem for min del iallfall. 

Anonymkode: bf3bb...a74

Skrevet

Har dessverre ingen gode råd, men føler med deg, for jeg er i litt samme situasjon. Har nettopp begynt å date en fyr, men har vaginisme og penetrering er ikke mulig. Vet ikke når jeg skal si ifra om det, men gruer meg veldig. Lykke til <3 Håper vi har møtt noen forståelsesfulle mennesker som takler det greit!

Anonymkode: d4c39...ce7

  • Hjerte 2
Skrevet
AnonymBruker skrev (51 minutter siden):

Har dessverre ingen gode råd, men føler med deg, for jeg er i litt samme situasjon. Har nettopp begynt å date en fyr, men har vaginisme og penetrering er ikke mulig. Vet ikke når jeg skal si ifra om det, men gruer meg veldig. Lykke til ❤️ Håper vi har møtt noen forståelsesfulle mennesker som takler det greit!

Anonymkode: d4c39...ce7

Han er helt sikkert fornøyd med å bare bli sugd.

Anonymkode: 507a1...f57

Skrevet

Du må komme deg til legen og urologen umiddelbart og få noe ordentlig hjelp. Det finnes garantert medisiner som kan hjelpe.

Anonymkode: fc82e...11e

  • Liker 3
Skrevet

Jeg regner med at du har vært utredet herifra til månen av urologer, legen osv, osv? For hvis du går med dette å bare lider i stillhet så er det jo helt krise. Stakkars deg. Og hvis du har fått alt av hjelp allerede og vet hva det går i - har du hatt et lengre parforhold tidligere og har en idé om hvordan en kvinne forholder seg til det?

Skrevet
AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Jeg har vært på tre dater med en kvinne jeg føler jeg liker veldig godt, har holdt meg unna dating pga problemet jeg har med penisen. Jeg liker generelt sett ikke å snakke om det fordi jeg skammer meg at kroppen min fungerer normalt. Endte opp på date med henne fordi vi var på en hjemmefest, fant tonen med en gang. Hun spurte om jeg ville møtes dagen etter når jeg kjørte henne hjem. Jeg tok ikke hintet at det var ment som en date før noen timer inn da hun begynte å fotflørte og tok meg i hånden.

Jeg tror ikke at det kommer til å bli sex bare fordi vi skal ha en fjerde date, men vi har kysset og klint siden andre date. Jeg ønsker å fortsette å bli kjent med henne og føle meg mer trygg på at hun ikke vil avvise meg når jeg forteller sannheten. Jeg vet også at det er veldig manipulerende hvis hun skulle prøve på fjerde date, jeg sier nei og late som at de har med noe annet enn problemet mitt å gjøre. I håp om at hun vil få nok følelser for meg til å bli skuffet men godta det.

Om hun ikke prøver å eskalere på fjerde date hvor vi bare kysser, er det moralskt ok at jeg ikke sier noe på en stund til? Hvor lenge kan jeg gå før jeg må innrømme det? Har gått tre uker inn siden vi møtte hverandre. 

Anonymkode: b9d2e...803

Hva er det som ikke fungerer? Klarer du ikke ha sex? 

Anonymkode: c53c7...12d

Skrevet
17 hours ago, AnonymBruker said:

..eller at du har mikropenis eller sliter med impotens. 

Ærlighet varer lengst. 
 

Egentlig så skjønner jeg ikke hvorfor du ikke allerede har testet ut medisinen fra legen, og forsøkt deg frem med onanering?  Du har heller valgt å utsette problemet til du fant en dame, og så gambler du på at hun vil være prøvekanin. 

Anonymkode: bbdc0...7ff

Jeg kan ikke vite sikkert siden TS ikke sa noe om hvorfor legen ikke gav medisin, kan bare gjette. Jeg har et lignende problem, situasjonen er litt annerledes, men problemstillingen med å få smerter ved orgasme er den samme. Jeg var nesten dobbelt så gammel når det skjedde meg, hadde hatt et liv men var singel når det skjedde. Legen ville ikke skrive ut medisinen og fikk beskjed når jeg fikk kjæreste og prøver å ha sex igjen kunne jeg bestille time for å få medisinen. Frykten er at å onanerer i isolasjon på den måten og medisinere seg kan alt for lett skape avhengighets problemer. Det er en fysisk og kjemisk forskjell å ha sex kontra onanering. Ikke at legen sa at jeg burde leve i sølibat og ikke onanere, ble oppfordret til å prøve meg fram og gav meg 5 valium for å hjelpe litt i starten. Han ville ikke gi meg sterkere medisin fordi han har hatt mange tidligere pasienter som måtte på rehabilitering når de gjorde det alene, kontra med partner.

Brukte et år på å komme meg tilbake til normalen før jeg startet å date, fant henne ikke med en gang tok litt tid og en del falske starter. Møtte en kvinne som ikke så på situasjonen som et problem, var ærlig at hun bruker å senke hvor ofte hun vil ha sex ganske tidlig inn i et forhold. Hun advarte meg at måten det kom til å gå i starten er ikke hvordan hun er generelt. Når hun først blir trygg og det ikke er totalt nytt fikk hun mer fra kjærlig kroppskontakt enn sex. Da det ble min tur å advare henne var det så mye lettere å fortelle enn det hadde vært med kvinner jeg hadde datet i den perioden som ikke kunne takle det. Fikk testet ut medisinene i starten når vi hadde mest sex, og jeg skjønner hvorfor jeg ble holdt unna, og hvor viktig det var at hun var med når jeg tok dem ved behov. Jeg assosierte følelsene jeg fikk med henne, det gav meg en grunn til å ikke ville gjemme meg bort i pillene. Jeg ville heller ikke at hun skulle se meg ruset og begynne å tro at jeg var misbruker, dermed holdt jeg lenger ut enn jeg burde. Hvor flere ganger var det hun som hentet medisinen og "tvang" den i meg fordi hun så hvor vondt jeg hadde det. 

Det tok tid men det ble faktisk bedre og kunne komme meg igjennom mye uten medisin. Nå har vi vært sammen i 6 år og er nok for oss begge å ha sex 2 til 4 ganger i måneden. Iblant mer, iblant mindre litt avhengig av hva som skjer og tid på året. Det som holder ting i livet er at vi behandler sex som noe spesielt og vi veier opp for det ved mye fysisk kontakt hver dag, før jobb, når vi møtes etter jobb, på kvelden når vi slapper av eller før vi legger oss. 

Håper dette er damen for deg TS, men skulle det ikke være det, ikke vær redd for å fortsette å lete. Jeg vet at det gjør vondt å bli avvist for noe du ikke kan noe for, men ikke like vondt som de smertene du snakker om. Kan du overleve det, kan du overleve å finne deg kvinnen som vil elske deg for deg og ikke se på deg som et problem eller en byrde.

Anonymkode: 8a953...435

  • Liker 2
  • Nyttig 1

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...