Sykemelding ved samlivsbrudd

[AnonymBruker]

c_buk skrev (1 time siden):

Håper ikke leger sykemelder folk uten at det foreligger noen sykdom. Samlivsbrudd er ikke en sykdom, og er derfor ikke legitim grunn til sykemelding. Men man kan jo ta ut ferie, evt ulønnet ferie om man har brukt opp feriekvoten (gitt at sjefen godtar det).

Dersom man derimot som en konsekvens av samlivsbruddet får seg en psykisk knekk (f.eks depresjon), søvnmangel eller annet, så er jo det potensielt sykemeldingsgrunnlag. Men da er det jo det som er grunnlaget, ikke bruddet.

Man får vanligvis ikke ta ut ferie "akutt", som vanligvis passer med sjokk/sorg (jeg søkte feks 4 mnd før om å ta ut 1 dag ubetalt fri). Mange jobber har også restriksjoner på når ferie kan tas ut og mange gir ikke ulønnet ferie på mer enn få dager. Har man unger får man også et problem om man ikke tar ut ca  all ferie i skolens ferie. 

Anonymkode: 68021...930

[c_buk]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Man får vanligvis ikke ta ut ferie "akutt", som vanligvis passer med sjokk/sorg (jeg søkte feks 4 mnd før om å ta ut 1 dag ubetalt fri). Mange jobber har også restriksjoner på når ferie kan tas ut og mange gir ikke ulønnet ferie på mer enn få dager. Har man unger får man også et problem om man ikke tar ut ca  all ferie i skolens ferie. 

Anonymkode: 68021...930

Forstår at ikke alle har såpass med autonomi i sin egen arbeidshverdag at de kan ta ut ferie på kort varsel. Men mange kan det.

Men er man ikke syk, og ikke har mulighet til å ta seg fri lønnet eller ulønnet, så må man jo jobbe. Evt. ta en prat med sjefen og så få tilpasset arbeidet noen dager.

I perioder med dødsfall og andre hendelser på hjemmebane har jeg fått mulighet til å ta arbeidsoppgaver som gjør at det enklere klarer arbeidsdagen. F.eks slippe unna litt kundehåndtering, få jobbe på bakrommet, få noen til å ta noen møter for meg osv. 

Når man ikke er syk eller tar ut ferie, så må man finne løsninger. Ikke grave hodet ned og tenke at alt er håpløst. Det løser ikke noe.

[AnonymBruker]

Mange som opplever ett brått samlivsbrudd går rett i kjelleren, og vil ikke fungere i jobb. 
Jeg synes det er helt rett og rimelig at de da får sykemelding. 

Ekssamboer gjorde det slutt på ettermiddagen etter min siste eksamen for semesteret, for han hadde funnet ei ny. Jeg klarte knapt spise eller sove de neste ukene, og det å se på at han pakket sammen tingene sine for å flytte inn til henne... vel...
om noen klarer sitte på ettermiddagen/kvelden å se på at samboer pakker for å flytte ut, og så gå på jobb dagen etter, smile å yte 100%, de er ikke menneskelig... 
Det er helt menneskelig gå inn i en sorgreaksjon over slike ting, og det er helt menneskelig å ikke fungere optimalt. 
De som mener at man bør klare gå på jobb som normalt i en slik situasjon, da lurer jeg litt på hvor dype følelser de egentlig har for sin partner. 

Fik ny samboer, og der igjen ble det slutt, men da var det ett sivilisert brudd, hvor det var enighet om at følelsene ikke var der. Da var det bare fint å kunne gå på jobb for å ha noe å tenke på. 

Anonymkode: 1e6fe...503

[AnonymBruker]

Samlivsbrudd kan være like vondt som et dødsfall, så det er selvfølgelig fullt mulig å bli sykemeldt. Når du er psykisk nedbrutt, lei deg, i sorg, ikke får sove, ikke spiser osv sier det seg selv at man kan trenge en timeout. Personlig tror jeg det er viktig å ikke dyrke sorg, uansett hva den skyldes, og prøve å komme i gang med hverdagen igjen fort og ikke la timeouten bli lang. Jeg tror at å møte opp på jobb og bli tvunget til å tenke på noe annet er bra.

Anonymkode: cf584...bca

[AnonymBruker]

Tror nok mange kan ha blitt sykemeldt rundt slike omstendigheter, men tror selv at jeg ikke ville snakket høyt om det selv. Har selv gått igjennom personlige tragedie (ikke samlivsbrudd), men jeg var så nedbrutt at legen oppfordret meg til å sykemelde meg. Jobben har ingenting med hvorfor jeg var sykemeldt, så jeg sa bare at jeg var slått ut av kraftig influensa og gikk på antibiotika mot hovne mandler 

Anonymkode: 38a40...b89

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

om noen klarer sitte på ettermiddagen/kvelden å se på at samboer pakker for å flytte ut, og så gå på jobb dagen etter, smile å yte 100%, de er ikke menneskelig... 

Anonymkode: 1e6fe...503

Det er drøyt å si at folk som går på jobb under et brudd har sluttet å være mennesker... For en del er det bra å gå på jobb under et brudd, de får distraksjoner i 7-8 timer og de kan kanskje gjøre jobben på autopilot. Jeg husker som student hvor godt det var å gå på lesesalen eller deltidsjobben fordi der kunne jeg gråte max noen minutter om gangen og fikk ellers gjøre noe jeg kunne, vs kaoset som var med bruddet og eksen som flyttet ut. Jeg har heller aldri hatt noe valg angående å gå på jobb etter et brudd (og for den saks skyld da mora mi døde), for når man ikke har fast jobb blir alternativet å sulte. Å gå på jobb under siste bruddet var jævlig og jeg skjønner ikke at jeg klarte det. Men jeg synes absolutt folk som har rettigheter skal kunne benytte seg av rettighetene sine. 

Anonymkode: 68021...930

[AnonymBruker]

For noen er det opprivende traumatisk.  Så skjønner de godt. Min tidligere mannlige sjef, fungerte ikke bra på jobben. Var ufokusert, og ikke så hyggelig til tider. Når det var gått to uker så ba jeg han om å ta en uke eller to hjemme. Fordi dette var ikke bra for han og ikke bra for oss. At det var bedre for han å få samlet seg selv litt igjen. Han var normalt verdens beste sjef. De to ukene etter bruddet, et mareritt å ha på jobb. 

Det ble to uker,  og fungerte mye bedre etterpå 

Anonymkode: 63b17...dd0

[Eloise12345]

22 hours ago, AnonymBruker said:

Man kan vel slite psykisk da.... 

Anonymkode: a232f...a4f

Det tror jeg også. Man kan slite psykisk. 

Endret 25. september 2023 av Eloise12345

[AnonymBruker]

Aldri hørt om. Finnes det en kode for brudd også?

Anonymkode: 3f126...1e9

[AnonymBruker]

Jeg var sykemeldt i et halvt år; med gradering fra 100% til 0%. Slet allerede med mental helse og gikk til psykolog for å finne ut av plagene mine. Ble samlivsbrudd på en viktig dag i livet. Da knakk jeg helt sammen. Spesielt siden personen jeg hadde delt 10 år med, og som var den viktigste i livet mitt (og et par andre) gjorde alt rundt bruddet ekstra vanskelig. Jeg fikk en såpass knekk at jeg la meg inn noen dager, og jeg hadde nok godt av det. Er ikke en person som vanligvis ville ha gjort noe slikt, men utfordringene bare eksploderte til kroppen og hodet kollapset. Har aldri vært så langt nede i hele mitt liv. Og det har vært en kamp å komme seg opp igjen. Det var ingen barn i bildet. Jeg er imponert over de som klarer å stå i det og jobbe. Det hadde ikke jeg. Trengte virkelig det pusterommet. Hvis ikke så tror jeg ikke at jeg hadde eksistert i dag.

Anonymkode: d05e7...94c

[AnonymBruker]

Jeg ble langtidssykemeldt da ektemannen min fortalte meg at han ville flytte ut, rett etter at jeg ble gravid med tvillinger. Det var legen min som insisterte på det, og jeg er glad det ble slik, jeg greide ikke å fokusere på noe annet enn meg selv og det praktiske som følger med et brudd.

Jeg valgte å beholde (mistet det ene barnet), mens barnefaren ønsket abort. Vi hadde vært sammen i 10 år. 
 

Svangerskapet og barseltiden ble beintøff, det er det vanskeligste jeg har vært gjennom så langt i livet. Det er et traume å bli forlatt i en så sårbar situasjon. 

Anonymkode: ef841...f91

[AnonymBruker]

Jeg ble forlatt av ektemann og far til mine barn, plutselig og uten forvarsel. Jeg var helt knekt, gikk inn i en dyp depresjon, slet med å spise og sove. For at jeg skulle ha sjangs til å fungere som mor, så var legen og min sjef helt enige om at jeg skulle sykmeldes. Jeg jobber i tillegg med sårbare mennesker, så min «tilstand» var ikke forenlig med denne jobben. 
 

Anonymkode: 3c884...ad7

[AnonymBruker]

c_buk skrev (19 timer siden):

Håper ikke leger sykemelder folk uten at det foreligger noen sykdom. Samlivsbrudd er ikke en sykdom, og er derfor ikke legitim grunn til sykemelding. Men man kan jo ta ut ferie, evt ulønnet ferie om man har brukt opp feriekvoten (gitt at sjefen godtar det).

Dersom man derimot som en konsekvens av samlivsbruddet får seg en psykisk knekk (f.eks depresjon), søvnmangel eller annet, så er jo det potensielt sykemeldingsgrunnlag. Men da er det jo det som er grunnlaget, ikke bruddet.

Man kan bli syk etter samlivsbrudd så det er absolutt en grunn for sykemelding.  Er du ikke helt med??   Eller har du aldri vært i forhold?   En incel kanskje??

Anonymkode: e0306...6f8

[Duff]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg ble langtidssykemeldt da ektemannen min fortalte meg at han ville flytte ut, rett etter at jeg ble gravid med tvillinger. Det var legen min som insisterte på det, og jeg er glad det ble slik, jeg greide ikke å fokusere på noe annet enn meg selv og det praktiske som følger med et brudd.

Jeg valgte å beholde (mistet det ene barnet), mens barnefaren ønsket abort. Vi hadde vært sammen i 10 år. 
 

Svangerskapet og barseltiden ble beintøff, det er det vanskeligste jeg har vært gjennom så langt i livet. Det er et traume å bli forlatt i en så sårbar situasjon. 

Anonymkode: ef841...f91

Dette har jeg vert gjennom selv og jeg trodde ikke det var mulig å gå så langt ned i kjelleren. At en mann med gravid samboer brått flytter ut hadde jeg aldri sett for meg kunne skje. Jeg var ikke i jobb så sykemelding trengte jeg ikke men fikk streng beskjed fra legen om å ta medisiner for å roe tankene.

Endret 26. september 2023 av Duff

[c_buk]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Man kan bli syk etter samlivsbrudd så det er absolutt en grunn for sykemelding.  Er du ikke helt med??   Eller har du aldri vært i forhold?   En incel kanskje??

Anonymkode: e0306...6f8

Hvor i all verden kom det fra? 

Jeg er med på at man på grunn av et samlivsbrudd kan bli syk/få en reaksjon som rettferdiggjør sykemelding. Men da er det jo symptomene mak sykemeldes for.

Samlivsbrudd i seg selv mener jeg ikke er sykemeldingsgrunn. Men hvis brudd fører til en depresjon, søvnmangel eller annet så er jo det sykemeldingsgrunnlag.

Tyr du alltid så raskt til personangrep i mangel på gode argumenter?

[AnonymBruker]

c_buk skrev (22 minutter siden):

Hvor i all verden kom det fra? 

Jeg er med på at man på grunn av et samlivsbrudd kan bli syk/få en reaksjon som rettferdiggjør sykemelding. Men da er det jo symptomene mak sykemeldes for.

Samlivsbrudd i seg selv mener jeg ikke er sykemeldingsgrunn. Men hvis brudd fører til en depresjon, søvnmangel eller annet så er jo det sykemeldingsgrunnlag.

Tyr du alltid så raskt til personangrep i mangel på gode argumenter?

Tror poenget til vedkommede var at argumentasjonen din er litt rar.. Sykemeldingen pga samlivsbrudd kommer jo når man har denne type reaksjoner - og da er det jo samlivsbruddet som er årsaken! Selv om symptomene/diagnosen er f.eks. en depresjon og ikke "kjærlighetssorg". Hvis du ble påkjørt av en bil og får hjernerystelse så er det hjernerystelsen som er grunnen til at du er ute av drift og som står på en evt sykemelding, men grunnen til det er jo at du ble påkjørt.

Det er ikke sånn at et brudd alene (eller å bli påkjørt) = automatisk sykemelding, at alle som går gjennom samlivsbrudd alltid kan/bør bli sykemeldt. Det er det vel ingen her i tråden som mener. Snarere tvert imot, ofte kan det være godt å jobbe. Det er når det går utover evnen til å fungere at en lege kan anbefale sykemelding.

Anonymkode: 4d668...159

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 24.9.2023 den 20.49):

Hvor vanlig er dette?

Og er det flere kvinner enn menn som sykemelder seg ved brudd?

Anonymkode: 2248b...8dc

Jeg vil sette penger på at det er flere kvinner, da det vel er flere kvinner som er sykemeldt generelt? Menn går jo ikke til legen før de er nær døden.

Kjenner en mann som ble sykemeldt ved skilsmisse, et helt klassisk case.. jeg foreslo å ta en tur til legen for jeg så han holdt på å rakne helt i sømmene, men det skulle han ikke. Jobben hjalp nok også. Samtidig har han en veldig stressende jobb, som han takler godt når det går fint på hjemmebane, men når det ikke er et eneste sted å puste og få hvilepuls i hverdagen så klarer man ikke å stå i det over tid. Og en dag så bare klarte han ikke å stå opp av senga, han var helt fysisk lammet rett og slett! Han fikk også klassisk man flu, ble svimmel, eksem, impotens, alt du kan tenke deg. Kroppen sier fra til slutt. Først da dro han til legen som ville sykemelde han, men han leverte nok aldri inn den sykemeldingen, bare prøvde å ta det mer med ro på jobb og avlyse et par møter og sånt.

Er det rart at menn har kortere levetid enn kvinner.

Anonymkode: 4d668...159

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Aldri hørt om. Finnes det en kode for brudd også?

Anonymkode: 3f126...1e9

Hvis du blir utsatt for en bilulykke, ramser du opp de konkrete diagnosene/skadene som det finnes koder for, eller sier du at sykemeldingen skyldes en bilulykke? 
Om noen blir sykemeldt i ett svangerskap, så mener du at de må bruke korrekte diagnoser(/koder, de kan ikke si at det er pga svangerskap? 

Anonymkode: 1e6fe...503

[c_buk]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Tror poenget til vedkommede var at argumentasjonen din er litt rar.. Sykemeldingen pga samlivsbrudd kommer jo når man har denne type reaksjoner - og da er det jo samlivsbruddet som er årsaken! Selv om symptomene/diagnosen er f.eks. en depresjon og ikke "kjærlighetssorg". Hvis du ble påkjørt av en bil og får hjernerystelse så er det hjernerystelsen som er grunnen til at du er ute av drift og som står på en evt sykemelding, men grunnen til det er jo at du ble påkjørt.

Det er ikke sånn at et brudd alene (eller å bli påkjørt) = automatisk sykemelding, at alle som går gjennom samlivsbrudd alltid kan/bør bli sykemeldt. Det er det vel ingen her i tråden som mener. Snarere tvert imot, ofte kan det være godt å jobbe. Det er når det går utover evnen til å fungere at en lege kan anbefale sykemelding.

Anonymkode: 4d668...159

Og under de forutsetningene, som jeg for øvrig er helt enige i, så er det jo allerede godt etablert at man kan få sykemelding fra legen.

Og jeg reagerer ikke på at vedkommende som svarte meg var uenig eller ville pirke borti noe jeg skrev. Jeg reagerte på at hun spurte om jeg var incel eller om jeg "var helt med". Helt unødvendig å ty til personangrep når man er uenig eller mener noe er formulert dårlig.

 Jeg står dog fortsatt fast på at jeg ikke mener samlivsbrudd er en legitim sykemeldingsgrunn. Det må ligge noe i bunn som gjør at det gir et eller annet utslag på helsen. Jeg har til tider slitt med depresjon, så et samlivsbrudd vil kunne være utslagsgivende for at jeg havner i en ny runde med depresjon. Da ville jeg kunnet sykemelde meg pga depresjon, hvor bruddet kanskje var triggeren.

Om noen er uenig så ber jeg vennligst om at dere holder dere unna personangrep og nedrige karakteristikker.

[AnonymBruker]

Samlivsbrudd er en livskrise for mange. På jobb skal man fungere, privat skal man kanskje også ivareta barn. Selvfølgelig kan du bli sykmeldt i en slik situasjon. 

Anonymkode: dc71c...06a