Sykemelding ved samlivsbrudd

[Djungelvrål]

AnonymBruker skrev (46 minutter siden):

Aldri hørt om noen som har blitt sykemeldt pga samlivsbrudd. 

Anonymkode: f4c5a...e04

Jeg har sikkert hørt om 10, det er helt vanlig.  

[Djungelvrål]

AnonymBruker skrev (32 minutter siden):

Syns det virker pinglete å sykemelde seg. Og hvilke leger går med på det? 

Anonymkode: 2248b...8dc

Alle

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (53 minutter siden):

Hvor vanlig er dette?

Og er det flere kvinner enn menn som sykemelder seg ved brudd?

Anonymkode: 2248b...8dc

Nå er vi vel et land fullt av tufser som ikke tåler motgang.....så det er sikkert noen som synes så synd på seg selv at de sykmelder seg pga. noe så vanlig også. 

Anonymkode: 1b08b...7a4

[AnonymBruker]

Hørte en podcast om dette, mulig det var med Sissel Gran, husker ikke... men det finnes ikke statistikk på hvor mange som blir det siden det ikke er en diagnose og begraves inn i utbrenthet eller depresjon og slikt. Men det er vanlig. Jeg kjenner flere som har blitt det. Dere som ikke gjør det, har nok ikke så mange gode venner som tør betro seg til dere. 

Skilsmisse eller kjærlighetssorg er vanlig årsak til at folk mister fotfestet, møter veggen, blir deprimerte, ikke klarer å fokusere på jobb etc. Hvis du leser lister over de mest trautmatiske opplevelsene i livet til et menneske, så er vel skilsmisse omtrent bare slått av barns død.

Anonymkode: 4d668...159

[Djungelvrål]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Nå er vi vel et land fullt av tufser som ikke tåler motgang.....så det er sikkert noen som synes så synd på seg selv at de sykmelder seg pga. noe så vanlig også. 

Anonymkode: 1b08b...7a4

Er det ikke synd på folk som er blitt forlatt?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Nå er vi vel et land fullt av tufser som ikke tåler motgang.....så det er sikkert noen som synes så synd på seg selv at de sykmelder seg pga. noe så vanlig også. 

Anonymkode: 1b08b...7a4

Det er jo ikke akkurat sånn at folk bare "sykemelder seg" alltid. De blir sykemeldt. Du kan ikke gå til legen og si halla kompis, jeg vil gjerne bestille en måneds sykemelding og en resept på valium.

Jeg møtte veggen en gang (ikke noe kjærlighetssorg invovlert), og legen måtte overtale meg og nesten tvinge meg til å ta en uke sykemelding. 

Anonymkode: 4d668...159

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Nå er vi vel et land fullt av tufser som ikke tåler motgang.....så det er sikkert noen som synes så synd på seg selv at de sykmelder seg pga. noe så vanlig også. 

Anonymkode: 1b08b...7a4

Du høres veldig sympatisk ut…..

Anonymkode: de629...b70

[Hmmm1]

Dette er mye vanligere enn hva folk tror, dette er en av de største enkelt årsakene til egenmelding i samfunnet samtidig som at det er en veldig vanlig årsak til at menn i alderen 20-30år oppsøker legevakten (da med andre symptomer). 
Du kan også faktisk bli hjertesyk av samlivsbrudd noe som heter Takotsubo syndrom (https://nhi.no/for-helsepersonell/fra-vitenskapen/takotsubo-syndrom/). 

Samlivsbrudd er faktisk veldig mye vanskeligere enn hva folk gjøre det til og det er veldig vanlig å undergrave hvor alvorlig det kan være for noen. 
Om du føler at du har behov for et pause så kan du godt sykemelde deg, gjerne oppsøk noen å snakke med også.

[AnonymBruker]

Har selv vært 40% sykmeldt i en mnd pga samlivsbrudd. For min del kom bruddet brått på, da jeg oppdaget samboers langvarige utroskap. Ingen mistanke eller noe, så var et sjokk

Og med felles barn, lån, bolig så gikk det såpass inn på meg at jeg ikke fungerte på jobb. Bekymringer over økonomi, barn, hus, hjem og fremtiden generelt ble for mye. Fikk ikke sove, ikke spist.
Var på jobb hver dag, fulle dager men kunne ikke fakturere for mer enn 60% av tiden jeg var der, da perioder var lite effektive. 
 

Jeg har vært i full jobb i 17 år, og vært sykmeldt totalt i fem dager før dette.
Så når jeg trengte gradert sykmelding i forbindelse med bruddet, hadde jeg ikke dårlig samvittighet på grunn av det. 
Har fått juling på mange måter før, men aldri opplevd noe som ødelegger så mye for evnen til og leve opp til det som er forventet i jobb og privat som tillitsbrudd i form for utroskap og løgner. 
 

 

Anonymkode: f065c...c34

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (57 minutter siden):

Nå er vi vel et land fullt av tufser som ikke tåler motgang.....så det er sikkert noen som synes så synd på seg selv at de sykmelder seg pga. noe så vanlig også. 

Anonymkode: 1b08b...7a4

Å, så tøff du er da.

https://utforsksinnet.no/sorgstadiene-etter-et-samlivsbrudd/

Anonymkode: 66824...cb4

[AnonymBruker]

Det er mange som får en psykisk knekk av ett samlivsbrudd. Angst, depresjon, søvnløshet eller at det rett og slett «tilter» 

Samtidig er det masse å fikse og ordne, spesielt hvis det er barn involvert, og konflikter oppå der igjen. 

Ikke uvanlig i det hele tatt hvis jeg ser på min egen omgangskrets. 

Selv var jeg sykemeldt en uke, men hadde ett «pent» brudd

Anonymkode: 62b21...6e6

[AnonymBruker]

Jeg kjenner ingen som har sykemeldt seg pga samlivsbrudd. Men om noen knekker totalt sammen, så er det gjerne ikke mulig å utføre arbeidet,og da best både for han/henne og de på jobb at vedkommende får litt tid til å komme seg ovenpå igjen.

Jeg ble dumpet plutselig på en lørdag. Det var et sjokk, men var likevel på jobb mandag. For meg hjalp det å få tankene på andre ting. Men vi har forskjellige måter å reagere på.

Anonymkode: 5e39a...105

[Lorieen]

Det kommer vel litt an på årsaken til bruddet og omstendighetene rundt, men det kan være knalltøft. Spesielt når man har barn.

[Brunello]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg kjenner veldig mange som har gjennomgått samlivsbrudd, men ingen som har sykmeldt seg av den grunn. Konkluderer derfor med at det sannsynligvis ikke er veldig vanlig.

Men, det kan sikkert i visse tilfeller være nødvendig! Hvis bruddet er stygt og du er helt psykisk nedbrutt med søvnmangel og alt så er du kanskje ikke arbeidsfør.

Og ja, muligens er det flere kvinner enn menn som eventuelt har behov for sykmelding i en slik situasjon. Tross alt er det mødre som generelt tar den største omsorgsbyrden. 

Anonymkode: 8a8ee...8b6

Hvordan vet du det? Har alle presisert at de ikke var borte fra jobb en eneste dag? Tror ganske mange, både av de som gjør det slutt og de som blir gjort slutt med, går en tur ned i kjelleren. Mange tar nok en sykedag eller tre fordi de ikke orker å jobbe.

[AnonymBruker]

Det er absolutt sykemeldingsgrunn. Dere har min fulle støtte i alle fall, ta den tiden dere trenger sier nå bare jeg. Godt vi bor i et velferdsland der vi ivaretar hverandre når livet blir veldig vondt. Dere som mener noe annet er etter min mening ufattelig uempatiske. Alle arbeidsplasser skal være rustet for at ansatte i perioder er borte. Vi er ikke maskiner. Vi lever alle liv som går i en Berg og dalbane. Absolutt alle trenger noen pusterom fra livet, av ulike grunner. Heldigvis er vi et rikt land som kan tilby det til alle, gjennom at vi alle gir litt gjennom skatteseddelen. 

Anonymkode: 68cb4...380

[AnonymBruker]

Det spørst jo helt situasjonen. Men klart at en planlegger jo ikke ferie/avspasering for neste år i tilfelle brudd (på vår jobb må slikt bestemmes 1 år frem i tid). Så når du da står der med 1002 ting å ordne. Sted å bo, mekling, økonomi, bil, felles lån osv så forstår jeg veldig godt at noen trenger sykemelding for å få hodet over vann - for det rokker jo med hele livet ditt og en hverdag som er helt fremmed og ny. 

Anonymkode: e5414...62d

[AnonymBruker]

Jeg våknet en morgen til et helt vanlig liv, for så på ettermiddagen og oppdage at min samboer, beste venn og far til mine fire små barn hadde et forhold med en kollega bak ryggen min.

I tillegg stakk han så jeg sto alene med alt. 

Jeg sleit med å se forbi tårene mine, altså fysisk så mange tårer at jeg ikke kunne se, og jeg skulle ta vare på barna og meg selv. Jeg ble sykemeldt på flekken og var sykemeldt i fire uker. Jeg har aldri opplevd noe verre. For å være helt ærlig tror jeg at jeg hadde trengt langt mer enn 4 uker.

Jeg klarte ikke å spise, jeg sov ikke, jeg bare gråt 24/7og var helt ødelagt. Fungerte absolutt ikke bra på jobb når jeg kom på jobb igjen.

Mer ødelagt av dette enn jeg noen gang har vært i forbindelse med operasjon, fødsel, eller død i familie og så videre.

Så ha respekt for den som blir forlatt. Man vet aldri omstendighetene og bør vise full forståelse.

For meg var det så traumatisk at jeg fremdeles får hjelp av psykolog. Han ødela meg fullstendig. Sviket var helt bunnløst.

 

Anonymkode: ebb0b...602

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Nå er vi vel et land fullt av tufser som ikke tåler motgang.....så det er sikkert noen som synes så synd på seg selv at de sykmelder seg pga. noe så vanlig også. 

Anonymkode: 1b08b...7a4

Og så er dette noen som går på jobb etter bruddet med din holdninger og...de har ikke sine beste dager på jobb. Dessverre for kolleger og klienter. 

Anonymkode: 68021...930

[c_buk]

Håper ikke leger sykemelder folk uten at det foreligger noen sykdom. Samlivsbrudd er ikke en sykdom, og er derfor ikke legitim grunn til sykemelding. Men man kan jo ta ut ferie, evt ulønnet ferie om man har brukt opp feriekvoten (gitt at sjefen godtar det).

Dersom man derimot som en konsekvens av samlivsbruddet får seg en psykisk knekk (f.eks depresjon), søvnmangel eller annet, så er jo det potensielt sykemeldingsgrunnlag. Men da er det jo det som er grunnlaget, ikke bruddet.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Syns det virker pinglete å sykemelde seg. Og hvilke leger går med på det? 

Anonymkode: 2248b...8dc

Så, du mener at psykisk helse bare er tull og ikke blir tatt seriøst av leger?

Om du har en god lege, tar han deg seriøst og hjelper så godt han kan. Det kan være å sykemelde deg i en periode slik at du får samlet deg, noe annet kan være å henvise deg til lavterskeltilbud i kommunen i form av psykolog.

Det er veldig individuelt hvordan et samlivsbrudd treffer en, mange kan bli veldig psykisk nedbrutt mens andre går videre som om ingenting har skjedd.

Du er trolig en som ikke blir særlig berørt av et samlivsbrudd, siden du sier det virker pinglete å sykemelde seg - og det er helt greit det. Mennesker er forskjellige, men synes du bør evne å se at mennesker er forskjellige og at de reagerer ulikt.

Anonymkode: 37c8c...2b5