Til deg som også er utbrent...hvordan har du det idag?

[AnonymBruker]

Jobber i helsevesenet og har vært sykmeldt i mange uker. I dag har jeg en tung dag, er nedstemt og bekymra for veien videre. Noen dager orker jeg knapt noe, andre dager kan jeg klare å gå en liten tur. Siste ukene har stemningsleiet svinga veldig, jeg kan være veldig glad og "lykkelig" og bli veldig lei meg på samme dag. Det er veldig slitesomt. Syns det kan være godt å skrive her inne og støtte hverandre. Trenger ikke kommentarer som at vi skal ta oss sammen, og at alle er slitne av og til. Å være utbrent handler om noe helt annet. Har heldigvis en forståelsesfull lege.

Anonymkode: ed148...fd6

[anonym8340004]

Så fint å høre at du har en forståelsesfull lege ❤️ Jeg har vært utbrent en gang. Og det hjalp meg veldig å ha rutiner selvom jeg ikke arbeidet. Små mål for dagen, og pleie meg selv. Organisere ting i huset. bake og slike ting førte til stor mestringsfølelse for meg. Og i tillegg å tillate meg å bare slappe av. Dette var noe jeg trengte å øve på, siden jeg fikk dårlig samvittighet med engang jeg la meg ned i sofaen. ❤️ 

[AnonymBruker]

Har en god venninne som var utbrent. Hun meldte seg på et eller annet frisklivsprosjekt, som hun mener betydde mye for at hun kom ovenpå igjen. 

Mener hun snakket om at folk som fikk god oppfølging i gjennomsnitt var tilbake på jobb etter 3 uker. Da gradert. Nå har hun stått i 100% i 2 år, i stressende jobb. Så for henne hjalp det i hvert fall.

Anonymkode: ca7d5...6ca

[AnonymBruker]

anonym8340004 skrev (5 timer siden):

Så fint å høre at du har en forståelsesfull lege ❤️ Jeg har vært utbrent en gang. Og det hjalp meg veldig å ha rutiner selvom jeg ikke arbeidet. Små mål for dagen, og pleie meg selv. Organisere ting i huset. bake og slike ting førte til stor mestringsfølelse for meg. Og i tillegg å tillate meg å bare slappe av. Dette var noe jeg trengte å øve på, siden jeg fikk dårlig samvittighet med engang jeg la meg ned i sofaen. ❤️ 

JA setter meg også små mål som du. Får likevel en følelse av å ikke høre til, å ikke fikse livet...og lurer på om det vil bli bedre.Takker for svar  ts

Anonymkode: ed148...fd6

[AnonymBruker]

Ble aldri sykemeldt, men sliter meg igjennom jobb hver dag... Noen dager er gode, andre sliter jeg med allskens fysiske smerter (som ikke har noen annen forklaring enn stress og utbrenthet)

Å takke ja til sykemelding hadde vært kroken på døra for videre jobb og karriere, dessverre.

Anonymkode: b4956...369

[c_buk]

Jeg ble utbrent for noen år siden. Jeg var "heldigvis" student, så var litt lettere å trykke på bremsen.

Jeg sa opp deltidsjobben min slik for å frigjøre litt energi. Jeg nedprioriterte karakterene litt det ene semesteret (har ikke påvirket jobbmuligheter) og etter noen måneder ble jeg meg selv igjen.

Idag er jeg langt mer bevisst på å ikke forsøke å sikte for høyt når jeg kjenner det blir mye. Er det hektisk på jobb en periode, så tillater jeg at det hoper seg litt opp med oppgaver på hjemmebane. Er arbeidsbelastningen på jobb vedvarende for høy, så må jeg bare prioritere bort noen av oppgavene. Jeg er ikke til nytte for min arbeidsgiver om jeg blir utbrent.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

JA setter meg også små mål som du. Får likevel en følelse av å ikke høre til, å ikke fikse livet...og lurer på om det vil bli bedre.Takker for svar  ts

Anonymkode: ed148...fd6

Du fikser livet, du tar ansvar for egen helse! Arbeidslivet er lagt opp til å presse så mye ut av folk som det kan. Vi må selv lære å sette grenser og tålegrense. Det er en vanskelig og tidkrevende jobb. 

Selv ble jeg 50% sykemeldt. De første ukene sov jeg flere ganger for dagen og hadde ikke mulighet til å få gjort så mye. Etter hvert har jeg jobbet med mestringsstrategier, kjenne etter hva som er bra for meg og ikke. Prøvd å begynne litt med meditasjon som hjelper meg en del. Men har følt i blant at jeg går et skritt frem og to tilbake. Så seg tar tid og er ikke en quick fix. Nå søker jeg nye jobber da jeg ser nåværende arbeidsplass ikke er bra for meg.

Anonymkode: 541d4...5e9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Du fikser livet, du tar ansvar for egen helse! Arbeidslivet er lagt opp til å presse så mye ut av folk som det kan. Vi må selv lære å sette grenser og tålegrense. Det er en vanskelig og tidkrevende jobb. 

Selv ble jeg 50% sykemeldt. De første ukene sov jeg flere ganger for dagen og hadde ikke mulighet til å få gjort så mye. Etter hvert har jeg jobbet med mestringsstrategier, kjenne etter hva som er bra for meg og ikke. Prøvd å begynne litt med meditasjon som hjelper meg en del. Men har følt i blant at jeg går et skritt frem og to tilbake. Så seg tar tid og er ikke en quick fix. Nå søker jeg nye jobber da jeg ser nåværende arbeidsplass ikke er bra for meg.

Anonymkode: 541d4...5e9

Tusen takk for svar, det sette jeg stor pris på. Jeg kan heller ikke gå tilbake til jobben, har ikke tillit til systemet og ledelsen. Skal etterhvert søke annen jobb. Kjenner på stor glede innimellom bare ved tanken. ts

Anonymkode: ed148...fd6

[AnonymBruker]

Jeg er på aap etter ett år sykemeldt. Har nå nettop sagt opp jobben. Kan ikke gå tilbake til det hektiske livet uten fritid og overskudd til også å ha et privat liv(pedagogisk leder). 

Lurer nå veldig på hva jeg gjør videre,jeg har blitt noe bedre første året var jeg så sliten at jeg bare satt i en stol hjemme og stirret i veggen. Gradvis har jeg sakte men sikkert begynt å finne tilbake til livsglede. Terapi, yoga og lære å ha telefonen på lydløs ikke hele tiden være tilgjengelig. 

Nå har jeg nettopp begynt å kjenne på følelser igjen, kjærlighet, funnet meg en fantastisk ny kjæreste begynt å bli sosial igjen. Begynner å få livet litt på bena igjen. 

Verfall insett at jeg ikke kan gå tilbake til et yrke som suger livsglede og sjel ut av meg det går ikke. 

Vurdere ta master i logopedi når jeg har kommet meg enda mer på bena. Klarer ikke helt se for meg noe annen logisk vei enn å bygge på erfaringen og utdannelse jeg har fra før. 

Hadde vell egentlig trengt et yrke som var helt ferdig når du drar hjem. Tenkt på helt andre veien som lastebil sjåfør etc men så er det ikke helt meg heller. 

Stikkord er vell egentlig slutte å være så flink pike. Sette grenser, si nei. Ha fritid. Ikke ha dårlig samvittighet for jobb. Se jobb Som en jobb på en måte. 

Vanskelig. 

Anonymkode: 34b76...7f3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Ble aldri sykemeldt, men sliter meg igjennom jobb hver dag... Noen dager er gode, andre sliter jeg med allskens fysiske smerter (som ikke har noen annen forklaring enn stress og utbrenthet)

Å takke ja til sykemelding hadde vært kroken på døra for videre jobb og karriere, dessverre.

Anonymkode: b4956...369

Samme her! Noen dager går fint, andre må jeg grine meg igjennom. Jeg har bestemt meg for å si opp (før det blir så alle at jeg blir oppsagt selv..) 

Anonymkode: c123f...223

[Hotwife]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Ble aldri sykemeldt, men sliter meg igjennom jobb hver dag... Noen dager er gode, andre sliter jeg med allskens fysiske smerter (som ikke har noen annen forklaring enn stress og utbrenthet)

Å takke ja til sykemelding hadde vært kroken på døra for videre jobb og karriere, dessverre.

Anonymkode: b4956...369

Så møter du plutselig veggen, og sykemelding er ikke lenger noe du kan velge

[AnonymBruker]

Det går bra i dag!

Jeg ble utbrent i 2020. Da hadde jeg nok gått mot utbrent i mange år, og følt at nå går jeg på siste rest. Men så skjedde det noe fatalt i livet mitt, ungdommen ble veldig syk. Jeg kunne enda ikke helt legge fra meg prosjektjobben, og med en dødssyk ungdom, lite søvn, mange bekymringer, så gikk det skikkelig ille. 

Jeg begynte så smått å jobbe for 1 år siden, og da jobbet jeg 20 %. Nå har jeg trappet opp til 50 %, og jeg har personlig trener to ganger i uka. Jeg kjenner jo at det går fint faktisk. Hodet mitt fungerer stort sett bra nå. Jeg kunne jo nesten ikke snakke en periode, eller konsentrere meg. Treninga hjelper. Jeg hadde ikke greid det for ett-to år siden. Da holdt med en tur, men nå har kjenner jeg at jeg bygger styrke og jeg blir ikke stresset heller av jobb og trening. 

Så det går veldig godt framover nå. Jeg har skiftet jobb, og har en mindre krevende jobb, som er mer fleksibel. 

Anonymkode: b9ae5...77f

[AnonymBruker]

Jeg tror jeg var utbrent for noen år siden. Jobbet på sykehjem. Høyt sykefravær, underbemanning og alt for mye ansvar (rakk ikke over alt). 

Jeg sov etter middag og frem til kl 20. Før aftenvakt sov jeg lenge og stod ikke opp før 1t før jobb. 

Jeg orket lite. Var mindre sosial. Likte meg best hjemme og alene. Orket ikke trene. Var også mer irritabel. Drømte mye om jobb og sov dårligere.

Jeg sluttet etter et par år og ting ble bedre. 

Tenkte aldri på å gå til legen, for jeg så jo ikke syk ut. Og syns det var flaut. "Alle andre" takler det jo. Og jeg tenkte at jeg selv hadde valgte jobben og yrket. 

Nå begynner jeg å merke tendenser igjen. Er lei. Underbemannet. Slitsomt med turnus. Innser hvor mye jeg har gått glipp av fordi jeg har jobbet turnus. Har gått på jobb syk fordi jeg vet det ikke er nok bemannet. Slitsomt å tenke at jeg skal ha det slik i mange år fremover. Blir lettere irritabel. Sover dårligere. Ser etter ny jobb da jeg ikke føler meg "syk" nok til sykemelding. Og igjen har jeg jo valgt dette selv...

Anonymkode: 3edb1...67c

[AnonymBruker]

1 hour ago, Hotwife said:

Så møter du plutselig veggen, og sykemelding er ikke lenger noe du kan velge

Bedre enn å brenne alle broer til arbeidslivet i tilfelle jeg skulle møte veggen en dag...

Jeg er også av den oppfating at lediggang er roten til alt ondt.

Anonymkode: b4956...369

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Bedre enn å brenne alle broer til arbeidslivet i tilfelle jeg skulle møte veggen en dag...

Jeg er også av den oppfating at lediggang er roten til alt ondt.

Anonymkode: b4956...369

Det finnes flere muligheter. Hva med å bytte jobb?

Anonymkode: 541d4...5e9

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

Det finnes flere muligheter. Hva med å bytte jobb?

Anonymkode: 541d4...5e9

Nei. Jeg har en utdannelse og erfaring som jeg kan bygge videre på og som er ettertraktet i markedet. Jeg bytter den ikke bort mot å jobbe i kaffesjappa på hjørnet, liksom...

Anonymkode: b4956...369

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 24.9.2023 den 12.19):

Jobber i helsevesenet og har vært sykmeldt i mange uker. I dag har jeg en tung dag, er nedstemt og bekymra for veien videre. Noen dager orker jeg knapt noe, andre dager kan jeg klare å gå en liten tur. Siste ukene har stemningsleiet svinga veldig, jeg kan være veldig glad og "lykkelig" og bli veldig lei meg på samme dag. Det er veldig slitesomt. Syns det kan være godt å skrive her inne og støtte hverandre. Trenger ikke kommentarer som at vi skal ta oss sammen, og at alle er slitne av og til. Å være utbrent handler om noe helt annet. Har heldigvis en forståelsesfull lege.

Anonymkode: ed148...fd6

Jobber i helsevesenet selv. Er ikke sykemeldt, men har heldigvis nesten hele uka fri, og jeg kjenner jeg trenger det.

Har heldigvis ingen familie, slik at jeg kan dyrke alenetid, det beste i verden:) Lurer på hvordan det er blant dere andre som jobber i helsevesenet; har dere også større behov for alenetid enn andre mennesker?

De som kritiserer deg bør du gi fullstendig blaffen i, dette er enkle sjeler som ikke evner å se at andre er annerledes enn dem selv.

Anonymkode: 22d8a...9b8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Nei. Jeg har en utdannelse og erfaring som jeg kan bygge videre på og som er ettertraktet i markedet. Jeg bytter den ikke bort mot å jobbe i kaffesjappa på hjørnet, liksom...

Anonymkode: b4956...369

Er det bare en rolle og et firma du kan bruke utdanningen og erfaringen din på? 
Forskjellig kultur i forskjellige selskap kan gjøre stor forskjell. 

Men personlig ville jeg heller hatt en jobb I kaffesjappa der jeg trives enn en jobb som jeg møter veggen av. Det er lang vei tilbake om en møter den skikkelig.

Anonymkode: 541d4...5e9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Er det bare en rolle og et firma du kan bruke utdanningen og erfaringen din på? 
Forskjellig kultur i forskjellige selskap kan gjøre stor forskjell. 

Men personlig ville jeg heller hatt en jobb I kaffesjappa der jeg trives enn en jobb som jeg møter veggen av. Det er lang vei tilbake om en møter den skikkelig.

Anonymkode: 541d4...5e9

Joda... jeg har jobbet i flere jobber type "kaffesjappe" før, og jeg hatet hvert eneste sekund😅. Så nei... 

Jeg "trives" helt greit i min jobb, men det er mye ansvar, og utbrentheten slipper ikke helt taket selv to år etter diagnosen. Å bytte jobb, arbeidsplass og kollegaer ville medført så mye stress at det er utenkelig på dette tidspunktet.

Anonymkode: b4956...369

Endret 26. september 2023 av Rhodiola
for å fjerne sitering av slettet innlegg - Rhodiola, adm.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 25.9.2023 den 7.17):

Ble aldri sykemeldt, men sliter meg igjennom jobb hver dag... Noen dager er gode, andre sliter jeg med allskens fysiske smerter (som ikke har noen annen forklaring enn stress og utbrenthet)

Anonymkode: b4956...369

Jeg er litt i samme båt som deg. Vet jeg er utbrent, men karrer meg på jobb. Har mange fysiske vondter, sover dårlig, kronisk halsbrann og hodepine. Er redd for at dersom jeg blir sykmeldt, så blir jeg det i mange måneder. Dessuten har jeg en jobb jeg liker veldig godt.

Anonymkode: 39b28...a5c