Gå til innhold

KPTSD vs personlighetsforstyrrelse


Fremhevede innlegg

Skrevet
AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jøss, er det det som er forskjellen på kptsd og borderline? Jeg tror jeg ville blitt regnet som emosjonelt ustabil da jeg var 17-23, men har vært mer unnvikende og "innagerende" etter det. Syns jeg kunne passet på begge diagnoser, men mye som absolutt ikke stemmer med eupf.

Anonymkode: 1b42c...fa0

Det spiller kanskje ingen rolle om du ville fått den ene eller den andre diagnosen. Det viktigste er å utvikle egen selvinnsikt, akseptere egne traumer og traumereaksjoner, lære seg å akseptere seg selv og dermed etterhvert andre, lære seg følelsesmessige grenser slik at man kan føle seg trygg sammen med andre og gradvis heles. 

  • Liker 1
Videoannonse
Annonse
Skrevet
2 hours ago, AnonymBruker said:

Jøss, er det det som er forskjellen på kptsd og borderline? Jeg tror jeg ville blitt regnet som emosjonelt ustabil da jeg var 17-23, men har vært mer unnvikende og "innagerende" etter det. Syns jeg kunne passet på begge diagnoser, men mye som absolutt ikke stemmer med eupf.

Anonymkode: 1b42c...fa0

Du kan lese om eupf/borderline her:

https://oslo-universitetssykehus.no/fag-og-forskning/nasjonale-og-regionale-tjenester/nasjonal-kompetansetjeneste-for-utviklingshemning-og-psykisk-helse/personlighetsforstyrrelse

Anonymkode: 708a9...29c

Skrevet
AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Man trenger ikke ha "synlig" kptsd heller. Noen får kroppslige symptomer, noen har kronisk angst uten at de forstår at det er angst, noen får voldsomme reaksjoner på visse ting som trigger (ofte relatert til relasjoner) men reaksjonene kan være "stille". Noen vet ikke en gang at de har vært utfor traume, særlig rundt emosjonell omsorgssvikt (man er så vant til å vokse opp slik at man ser på det som normalt og ikke et traume). 

Min personlige erfaring er at emosjonell omsorgssvikt gjennom store deler av oppveksten (som for mange er grunnleggende årsak til kptsd) førte til at jeg ikke klarte gi eller ta i mot kjærlighet/omsorg fra tidlig alder. Jeg ville så gjerne HA, men visste ikke hvordan, og skøyv folk vekk enten med avvisning eller med å være ekstremt intens for å få oppmerksomhet.
Alltid problemer med regulering av følelser ovenfor andre mennesker sånn sett. Og da blir det mer traumer, for det blir mer avvisning, som blir oppfattet som bekreftelse på at man "ikke er elskverdig" osv. Man tar med seg den energien og erfaringen resten av livet. 

Anonymkode: 708a9...29c

Man får ikke diagnosen uten å oppfylle enkelte kriteriet blant annet Flash backes og dette foregår ikke uten av man er klar over det.

Og jeg synes dine symptomer er ganske «milde» og synes det er rart om du ha kptsd basert på det.

Anonymkode: 0f6cc...5ff

Skrevet
AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Man får ikke diagnosen uten å oppfylle enkelte kriteriet blant annet Flash backes og dette foregår ikke uten av man er klar over det.

Og jeg synes dine symptomer er ganske «milde» og synes det er rart om du ha kptsd basert på det.

Anonymkode: 0f6cc...5ff

Ikke meg du siterer, men man kan ha emosjonelle flash backs. Jeg har det, og skjønte veldig lenge ikke at det var det det var. For jeg trodde flashbacks bare var mentale bilder som dukket opp. Var i terapi det kom fram at jeg opplever emosjonelle flashbacks.

 

Anonymkode: 30058...997

  • Nyttig 3
Skrevet
10 minutter siden, AnonymBruker said:

Man får ikke diagnosen uten å oppfylle enkelte kriteriet blant annet Flash backes og dette foregår ikke uten av man er klar over det.

Og jeg synes dine symptomer er ganske «milde» og synes det er rart om du ha kptsd basert på det.

Anonymkode: 0f6cc...5ff

Mine symptomer er ikke milde, du har ikke begrep om omfang eller hvor begrenset livet mitt er pga dette. Jeg prøver bare å forklare at kptsd ikke automatisk betyr at man ligger i en svettepøl av angstanfall, eller må være veldig åpenbart for omgivelsene.
 

https://stellacenter.com/resources/ptsd-signs-and-symptoms/

https://www.webmd.com/mental-health/what-to-know-complex-ptsd-symptoms#:~:text=Those with complex PTSD often,Relationship problems.

https://cptsdfoundation.org/2022/05/18/social-camouflaging-in-order-to-fit-in-todays-society/

Anonymkode: 708a9...29c

  • Liker 2
  • Hjerte 1
  • Nyttig 3
Skrevet
16 minutter siden, AnonymBruker said:

Ikke meg du siterer, men man kan ha emosjonelle flash backs. Jeg har det, og skjønte veldig lenge ikke at det var det det var. For jeg trodde flashbacks bare var mentale bilder som dukket opp. Var i terapi det kom fram at jeg opplever emosjonelle flashbacks.

 

Anonymkode: 30058...997

Jepp, samme her. Jeg strever med å holde på relasjoner fordi jeg er i beredskap og nærmest angrepspoisjon hele tiden. Terskelen min for å føle avvisning, svik, utrygghet, osv, er ekstremt lav. Det fører enten til utilsiktet sabotasje, sterke følelsesutbrudd, og også fullstendig shutdown hvor jeg isolerer meg og gjør meg utilgjengelig for all sosial kontakt (blokkerer, slår av telefon).  

De rundt vil oppleve det som overreagering (som jeg forstår), men for meg er det traumerespons og ramme alvor. 

Anonymkode: 708a9...29c

  • Liker 3
  • Hjerte 2
Skrevet
AnonymBruker skrev (44 minutter siden):

Ikke meg du siterer, men man kan ha emosjonelle flash backs. Jeg har det, og skjønte veldig lenge ikke at det var det det var. For jeg trodde flashbacks bare var mentale bilder som dukket opp. Var i terapi det kom fram at jeg opplever emosjonelle flashbacks.

 

Anonymkode: 30058...997

Litt på siden, og beklager hvis jeg avsporer nå, men kan du fortelle litt mer om hvordan du opplever emosjonelle flashbacks? Hvordan oppdaget du dette i terapi?

Anonymkode: 38718...c00

  • Liker 1
Skrevet
36 minutter siden, AnonymBruker said:

Jepp, samme her. Jeg strever med å holde på relasjoner fordi jeg er i beredskap og nærmest angrepspoisjon hele tiden. Terskelen min for å føle avvisning, svik, utrygghet, osv, er ekstremt lav. Det fører enten til utilsiktet sabotasje, sterke følelsesutbrudd, og også fullstendig shutdown hvor jeg isolerer meg og gjør meg utilgjengelig for all sosial kontakt (blokkerer, slår av telefon).  

De rundt vil oppleve det som overreagering (som jeg forstår), men for meg er det traumerespons og ramme alvor. 

Anonymkode: 708a9...29c

 

Anonymkode: 708a9...29c

Skrevet
AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Litt på siden, og beklager hvis jeg avsporer nå, men kan du fortelle litt mer om hvordan du opplever emosjonelle flashbacks? Hvordan oppdaget du dette i terapi?

Anonymkode: 38718...c00

Emosjonelle flashbacks er plutselige intense negative følelser. Følelsene kan være frykt, skam, sinne eller tristhet.

Man blir trigget av situasjoner som kan ligne på de man opplevde som barn da man ble traumatisert. Om man har opplevd mye kritikk og påføring av skam som barn kan en trigger være en sjef som gir tilbakemelding på en jobb man gjør. Et emosjonell flashback i en slik situasjon kan være intens skam eller frykt. For mange kan bare tanken på å snakke med en sjef gi en stor frykt og skamfølelse. 

Et annet eksempel er en som ble forlatt av en forelder som barn (det kan være så "enkelt" som skilsmisse). Små barn er selvsentrert og tar skylden for å ha blitt forlatt.  Å bli forlatt var traumatisk for barnet og resulterte i tanker om lav selvverdi og stor skam. Redselen for å bli forlatt i en voksenrelasjon blir stor og kan førte til at en tolker enhver handling fra andre som potensiale for å bli forlatt. Hver gang personen opplever at andre potensielt kan forlate henne, får hun en sterk følelsesmessig reaksjon (flashback). Personen kan som voksen bli perfeksjonistisk, sette andres behov foran egne, ha et stort behov for å fikse andre eller isolere seg. Dette er traumereaksjoner for å beskytte seg selv fra å gjenoppleve den traumatiske situasjonen fra barndommen. 

Symptomer på emosjonelle flashbacks kan være angst, depresjon, perfeksjonisme, arbeidsnarkomani, spiseforstyrrelser, svart/hvitt tankegang, mye skam, følelse av hjelpeløshet osv. 

 

  • Liker 3
Skrevet
AnonymBruker skrev (1 time siden):

Man får ikke diagnosen uten å oppfylle enkelte kriteriet blant annet Flash backes og dette foregår ikke uten av man er klar over det.

Og jeg synes dine symptomer er ganske «milde» og synes det er rart om du ha kptsd basert på det.

Anonymkode: 0f6cc...5ff

I den boken jeg leste om en dame med emosjonelle traumer, slik som en har beskrev over, fikk ktpd diagnosen sin på Modum. 

Skrevet
ESFP skrev (23 minutter siden):

Små barn er selvsentrert og tar skylden for å ha blitt forlatt. 

Så hvordan blir det om man vokser opp med psykisk syke foreldre som gir barnet skylda for alt og straffer det? Feks gir det skylden for depresjon eller psykoser, rusbruk osv. Hvor ødelagt blir man med det på toppen av alt?

Anonymkode: 24fd9...606

Skrevet
AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Så hvordan blir det om man vokser opp med psykisk syke foreldre som gir barnet skylda for alt og straffer det? Feks gir det skylden for depresjon eller psykoser, rusbruk osv. Hvor ødelagt blir man med det på toppen av alt?

Anonymkode: 24fd9...606

Er det en konkurranse om å ha det verst? 

  • Liker 1
Skrevet
JaVel skrev (5 minutter siden):

Er det en konkurranse om å ha det verst? 

Nei et reellt og alvorlig spørmål, jeg har ikke deltatt i tråden før, jeg lurer oppriktig. 

Anonymkode: 24fd9...606

Skrevet
7 minutter siden, AnonymBruker said:

Så hvordan blir det om man vokser opp med psykisk syke foreldre som gir barnet skylda for alt og straffer det? Feks gir det skylden for depresjon eller psykoser, rusbruk osv. Hvor ødelagt blir man med det på toppen av alt?

Anonymkode: 24fd9...606

Man blir ikke nødvendigvis mer ødelagt enn noen andre, men det kan åpenbart føre til at personen enten blir ekstremt kritisk selv og retter pekefinger/skylder på andre for alt, eller automatisk gir seg selv skylden for alt som går galt. 

Anonymkode: 708a9...29c

Skrevet
AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Så hvordan blir det om man vokser opp med psykisk syke foreldre som gir barnet skylda for alt og straffer det? Feks gir det skylden for depresjon eller psykoser, rusbruk osv. Hvor ødelagt blir man med det på toppen av alt?

Anonymkode: 24fd9...606

Hvor ødelagt man blir, er det ikke er fasitsvar på. Livet er komplisert. Hvis barnet har andre gode omsorgspersoner i livet, kan det gå forholdsvis bra. Hvis ikke, er det stor sannsynlighet for å ende opp med en eller flere psykiske lidelser eller en personlighetsforstyrrelse. 

  • Liker 1
Skrevet

Jeg har vokst opp med mye vold og rus, men jeg tror ikke jeg er mer skadet enn de som har vokst opp med emosjonell omsorgssvikt. Leste tidligere i dag at barn ved en alder av 1 år og som har blitt utsatt for emosjonell omsorgssvikt, ofte hadde en disorganisert tilknyttningsstil, det viser hvor alvorlig det er. 

Anonymkode: ac56b...d38

Skrevet
AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Man blir ikke nødvendigvis mer ødelagt enn noen andre, men det kan åpenbart føre til at personen enten blir ekstremt kritisk selv og retter pekefinger/skylder på andre for alt, eller automatisk gir seg selv skylden for alt som går galt. 

Anonymkode: 708a9...29c

 

ESFP skrev (1 minutt siden):

Hvor ødelagt man blir, er det ikke er fasitsvar på. Livet er komplisert. Hvis barnet har andre gode omsorgspersoner i livet, kan det gå forholdsvis bra. Hvis ikke, er det stor sannsynlighet for å ende opp med en eller flere psykiske lidelser eller en personlighetsforstyrrelse. 

Kptsd er en diagnose, men vet ikke hvor dypt en sånn opplevelse egentlig kan påvirke noen. Det var ikke så mange andre, vedkommende var mest alene med dette. 

Anonymkode: 24fd9...606

Skrevet
AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg har vokst opp med mye vold og rus, men jeg tror ikke jeg er mer skadet enn de som har vokst opp med emosjonell omsorgssvikt. Leste tidligere i dag at barn ved en alder av 1 år og som har blitt utsatt for emosjonell omsorgssvikt, ofte hadde en disorganisert tilknyttningsstil, det viser hvor alvorlig det er. 

Anonymkode: ac56b...d38

Ja derfor det ofte er vansker med adoptivbarn har jeg blitt fortalt, de har som regel opplevd ting fra fødselen av. 

Anonymkode: 24fd9...606

Skrevet
AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg har vokst opp med mye vold og rus, men jeg tror ikke jeg er mer skadet enn de som har vokst opp med emosjonell omsorgssvikt. Leste tidligere i dag at barn ved en alder av 1 år og som har blitt utsatt for emosjonell omsorgssvikt, ofte hadde en disorganisert tilknyttningsstil, det viser hvor alvorlig det er. 

Anonymkode: ac56b...d38

Og da kan emosjonell omsorgssvikt i en slik situasjon være "så enkelt og normalt" som en mor med depresjon kombinert med en far som er mye på jobb. 

Skrevet
3 minutter siden, AnonymBruker said:

 

Kptsd er en diagnose, men vet ikke hvor dypt en sånn opplevelse egentlig kan påvirke noen. Det var ikke så mange andre, vedkommende var mest alene med dette. 

Anonymkode: 24fd9...606

Jeg vet åpenbart at kptsd er en diagnose. Hvordan hendelser påvirker oss er alltid individuelt, og for noen kommer reaksjoner tidlig og hos andre senere. Ikke alle får kptsd av omsorgssvikt, ikke alle får utpreget angst av det heller. Noen er veldig gode på å kamuflere, noen ikke. Noen fortrenger og går på en smell senere. Noen har gode ressurspersoner uten for hjemmet som hjelper med en balanse slik at det ikke trenger bli så ille. 

Anonymkode: 708a9...29c

  • Nyttig 2

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...