Uengasjerte foreldre mens andre stiller opp

[AnonymBruker]

Jeg stiller opp der jeg kan, totalt uengasjert og hater hvert sekund. Styret er uaktuelt, har ingen evner i så måte. Den gang jeg prøvde hadde de andre tydeligvis masse erfaring både som spillere og foreldre, jeg hadde null å melde.

Jeg har alltid skydd lagsport som pesten, selv om jeg for så vidt er glad egne unger ville prøve. Eldste er som meg, yngste har akkurat startet på fotball. Gruer meg allerede til første loddsalg. Skulle gjerne bare donert vår del av det de tjener inn. Det koster tid og penger å bake en kake, finne en premie og bruke tid på å stå der med ungene. Gang det med 12-13 stykker kunne vi sikkert bare betalt inn noen hundrelapper hver isteden.

«Alle har ikke råd til det», sikkert ikke, men akkurat der dør sosialisten i meg brått og jeg tenker «Hvorfor er det mitt problem, det finnes støtteordninger for de som ikke har råd til aktiviteter, hvorfor må alle andre «betale» for dem, og også for de som bare ikke gidder å stille opp». Ideen om dugnad er fin, men jeg hater dugnad!!!

Dorullsalg topper hatlista (med alt annet salg som en god nr to), det blir bare bytte av penger mellom venner og naboer, mer plagsomt for hvert år (russegrupper, idrettslag, hvite busser, speideren etc. etc…) Det er grenser for hvor mye papir man trenger og hvor mye man kan lagre. Hvorfor kan man ikke bare få betale det som ville vært fortjenesten, så kan de som vil selge?

Anonymkode: c93b1...187

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Men tenker dere ikke på helse og hva dere står for med dette ekstremt usunne tilbudet som barna nå forbinder med idrett? Og dersom antall kamper osv hadde blitt halvert, hadde man spart litt på det? Man kan også inkludere flere ved å gjøre det litt mer lavterskel. Jeg mener de aller fleste foreldre og faktisk også barna, syns det er for ofte at helgene skal brukes på dette.

Anonymkode: a9c37...5a5

Da synes jeg du burde engasjere deg i styret og begynne å jobbe for dette 👍

Anonymkode: 52421...2d3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Ingen har vel påstått det, poenget var at TS gjør unntak for de med problemer - men man vet jo sjelden hvem som har problemer. 

Anonymkode: 10c73...321

Man bør ha blitt kjent med NOEN som kunne hjulpet med alt som er vanskelig. Jeg stiller gjerne opp om noen hadde forklart om utfordringerog vet mange andre gjør det også. Det er totalt mangel på engasjement som jeg misliker. 

Jeg er typisk ildsjel som har gått på smell og har måttet be om hjelp, men jeg har jo gitt tilbake før og senere.  Jeg har kommet med kjøpte pepperkaker på juleavslutning for at jeg ikke er feilfri heller.    

Anonymkode: 3c701...ab1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Ja, nettopp. Så hvorfor er det bare de som ikke kan stille som skal høres? Det er mange som har en vanskelig hverdag som likevel får det til. Det burde være inspirerende, og ikke galt. Om det ikke skal være en konkurranse i å ha det verst da. Det er ikke alle som ønsker å utbrodere om det som er krevende, men stiller for barna. 

Anonymkode: d2d4e...4e0

Inspirerende? Tror du de som ikke stiller mangler inspirasjon? Kan man ikke stille så kan man ikke stille. De som KAN stille på tross av problemer er da mye heldigere stilt enn de som IKKE KAN. 

Anonymkode: 10c73...321

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg baker og ordner alt sånt som kan gjøres uten personlig oppmøte uten barn. Mitt problem er ikke at jeg er syk, men at jeg har eneansvar for barna. Men det er det mange som ikke vet, fordi pappan og jeg er sammen og de ser ham på treninger av og til, men han er alvorlig syk og kan ikke være alene med barna. Vi har heller ikke familie som kan være barnevakt, så jeg kommer enten med barna (småunger + baby) eller ikke i det hele tatt. Og hittil har det utelukket mye, blir mest bare å bake. Pappan er for syk til å klare de tingene du nevner. 

Det er dette jeg savner, jeg skulle så gjerne vært litt mer sosial med de andre foreldrene😓 Jeg elsker sånne ting, jeg var alltid den som hadde tusen verv og satt i alle styrer og var på alle dugnader før jeg fikk barn, i mine egne lag og foreninger. Men i barnas lag og foreninger får jeg ikke deltatt på samme måte, i alle fall ikke nå mens de er så små, og jeg savner det skikkelig! 

Ekstra ille er det jo hvis alle går rundt og tror vi ikke gidder😔

Anonymkode: 10c73...321

Absolutt ikke. Du bidrar, og det er disse små tingene som holder maskineriet i gang. Dette bør være en inspirasjon for flere. 

Anonymkode: d2d4e...4e0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Som jeg har sagt før, dersom alle de som ikke stiller gjør det pga fysisk/psykisk sykdom - så sliter samfunnet… men det er heller ikke tilfellet… og folk flest er ikke irritert på de som er syke - for de stiller som regel så godt de kan! De som ikke gidder må slutte å skyve de syke foran seg - det er ikke de som er problemet… 

Anonymkode: 52421...2d3

Nei, noen gidder ikke. Poenget var at det er dumt å anta at folk ikke gidder, siden det kan være skjulte årsaker. 

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Man bør ha blitt kjent med NOEN som kunne hjulpet med alt som er vanskelig. Jeg stiller gjerne opp om noen hadde forklart om utfordringerog vet mange andre gjør det også. Det er totalt mangel på engasjement som jeg misliker. 

Jeg er typisk ildsjel som har gått på smell og har måttet be om hjelp, men jeg har jo gitt tilbake før og senere.  Jeg har kommet med kjøpte pepperkaker på juleavslutning for at jeg ikke er feilfri heller.    

Anonymkode: 3c701...ab1

Hjulpet med å stille på dugnad? Eller hva tenkte du på. 

Anonymkode: 10c73...321

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Inspirerende? Tror du de som ikke stiller mangler inspirasjon? Kan man ikke stille så kan man ikke stille. De som KAN stille på tross av problemer er da mye heldigere stilt enn de som IKKE KAN. 

Anonymkode: 10c73...321

Jeg nekter å tro at 30-40% av foreldre i en klasse eller idrettslag ikke kan bidra med noe. 

Anonymkode: d2d4e...4e0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Da synes jeg du burde engasjere deg i styret og begynne å jobbe for dette 👍

Anonymkode: 52421...2d3

Nei, jeg lot heller barnet få lov til å slutte når hun syns det ble for kjedelig å bruke helgene på dette. Og det er ikke sånn at det er superenkelt for «nye» foreldre å komme inn i innerste klikk i slike foreldregrupper heller. Jeg mistenker at dere egentlig syns dette er veldig gøy nemlig. 

Anonymkode: a9c37...5a5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Nei, jeg lot heller barnet få lov til å slutte når hun syns det ble for kjedelig å bruke helgene på dette. Og det er ikke sånn at det er superenkelt for «nye» foreldre å komme inn i innerste klikk i slike foreldregrupper heller. Jeg mistenker at dere egentlig syns dette er veldig gøy nemlig. 

Anonymkode: a9c37...5a5

Er ikke gøy. Jeg har opplevd  for noen år siden så skulle det være nyttårsball. Alle foreldre var positive, men ingen meldte seg til komiteen. Man sitter der i pinlig stillhet, og der blir de samme igjen som må ta det på seg. Det er ikke gøy. Endte med at den klassen ikke fikk nyttårsball, for det ble ikke nok frivillige vakter, til både å ordne istand og til rydding.. Veldig gøy.... det er rett og slett kjipt. Kjipt å måtte gjøre en jobb til ingen nytte, kjipt å skuffe ungdommen. 

Anonymkode: d2d4e...4e0

[AprilLudgate]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Jeg baker og ordner alt sånt som kan gjøres uten personlig oppmøte uten barn. Mitt problem er ikke at jeg er syk, men at jeg har eneansvar for barna. Men det er det mange som ikke vet, fordi pappan og jeg er sammen og de ser ham på treninger av og til, men han er alvorlig syk og kan ikke være alene med barna. Vi har heller ikke familie som kan være barnevakt, så jeg kommer enten med barna (småunger + baby) eller ikke i det hele tatt. Og hittil har det utelukket mye, blir mest bare å bake. Pappan er for syk til å klare de tingene du nevner. 

Det er dette jeg savner, jeg skulle så gjerne vært litt mer sosial med de andre foreldrene😓 Jeg elsker sånne ting, jeg var alltid den som hadde tusen verv og satt i alle styrer og var på alle dugnader før jeg fikk barn, i mine egne lag og foreninger. Men i barnas lag og foreninger får jeg ikke deltatt på samme måte, i alle fall ikke nå mens de er så små, og jeg savner det skikkelig! 

Ekstra ille er det jo hvis alle går rundt og tror vi ikke gidder😔

Anonymkode: 10c73...321

Sånn har det vært for oss og, jeg har vært alt for syk lenge. Nå klarer jeg litt, men ikke oppmøte. Er aldri med på noe, noen gang. Men jeg har likevel arrangert mye hjemmefra når mulig. Og omtrent ingen statistisk sett er like dårlige som meg jevnt over. 

Men ingen tror jeg ikke gidder - for jeg har etterhvert fortalt noen litt om hvorfor jeg ikke er å se noe sted. 
 

Mange har jo flere barn, men man klarer å gjøre noe avogtil innimellom etterhvert. La oss si gå knask&knep og ha alle ungene med når de er gamle nok. 
 

Så kan man kanskje ikke stå i vaffelboden på 17.mai, men andre ser jo at DU skrev «jeg lager muffins» eller «jeg kan spørre skolen om det lokalet». 
 

Jeg har aldri invitert til at noen skal mene noe - så jeg sier bare «jeg kan» fremfor «går ikke fordi blabla».

Har ei venninne nå som mener hun ikke kan stille på fotballarrangement fordi «jeg har jo en liten baby».

Altså, babyen har en frisk far hun bor sammen med - liten baby er 8 mnd ved arrangementet og det er i nabolaget 😅 Jeg bare 🙃🫠 Holdt på å si «ikke svar det, får da får du uønskede kommentarer fra 4barnsforeldrene som drasser med seg bikkja og 2 søsken på det arrangementet mens far er i Gol på hestestevne med den siste». 

[AnonymBruker]

Nå er jeg en av dem som alltid stiller opp, fordi det har blitt en plikt når man har barn. Likevel så syns jeg denne pålagte dugnaden i barnas fritid og organisert idrett, kakebakingsplikten, og den sosiale media forventingen i ulike grupper som du nevner har blitt en ukultur. Kan faktisk si det så sterkt at det at vi kontrollerer og organiserer og blander oss inn i barnas fritid på den måten som er forventet i dag legger usunne føringer for barnas autonomi og vi som foreldres autonomi over egen fritid. 

Vi er nødt til å ta et skritt tilbake og innse at disse forventingene er av veldig ny dato, og et ledd i polstring av barn som ikke er hensiktsmessig. Det er en negativ utvikling. 

Jeg har selv tatt dette opp med laget til det eldste barnet, med oppbacking fra andre foreldre, som var helt maniske en stund på foreldreforpliktelser. At utover kamper og kjøring til og fra trening så var alt sirkuset rundt unødvendig. Gjett hva? Dugnadsforventingene ble mye mindre. Det er også blitt mye mindre stress for gutten som bare vil spille fotball og gå hjem og spise middag med oss etter trening og kamp. 

Hvorfor skal vi godta denne oppspisingen av all fritid? Det enkelte her sier "har vi barn så må vi". NEI, vi må ikke, sånn var det ikke før, vi trenger ikke føye oss for noe som har gått helt over styr. 

Anonymkode: 0e729...fa0

[AnonymBruker]

Oi, her var det mange tilbakemeldinger. Jeg, TS bor i en liten bygd og har god oversikt over hvem som er funksjonsfriske og uten "heft" i hverdagen. All dugnad er til og for barna, enten det er aktiviteter eller inntekt til lag o.l.

Tiil alle sammen - om dere bare orker å gi en tommel opp på et innlegg i en Facebook-gruppe for ungene, det hjelper! Tilby seg å hente en kompis før en trening er magisk. Å levere en kake teller mye! Kan du booke et lokale fra sengen er det fantastisk! Har du et barn som trenger å sitte på, kan du faktisk gi de som kjører en god følelse ved å vise takknemlighet. 

Anonymkode: c3929...67c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Oi, her var det mange tilbakemeldinger. Jeg, TS bor i en liten bygd og har god oversikt over hvem som er funksjonsfriske og uten "heft" i hverdagen. All dugnad er til og for barna, enten det er aktiviteter eller inntekt til lag o.l.

Tiil alle sammen - om dere bare orker å gi en tommel opp på et innlegg i en Facebook-gruppe for ungene, det hjelper! Tilby seg å hente en kompis før en trening er magisk. Å levere en kake teller mye! Kan du booke et lokale fra sengen er det fantastisk! Har du et barn som trenger å sitte på, kan du faktisk gi de som kjører en god følelse ved å vise takknemlighet. 

Anonymkode: c3929...67c

Å tilby å kjøre hjem en lagvenn er normal folkeskikk, loddsalg og enkel dugnad er viktig for å støtte laget økonomisk. Å "levere en kake" eller "booke lokaler" eller være aktiv på alle grupper på sosiale medier skal ikke være foreldrenes ansvar. Selv om du elsker dette ansvaret og blomstrer i rollen som organisator så er det ikke sånn for foreldre flest i tidsklemma. 

Igjen: dette har blitt en ukultur. Og tro meg, barna syns det er like stress som oss. 

Anonymkode: 0e729...fa0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Å tilby å kjøre hjem en lagvenn er normal folkeskikk, loddsalg og enkel dugnad er viktig for å støtte laget økonomisk. Å "levere en kake" eller "booke lokaler" eller være aktiv på alle grupper på sosiale medier skal ikke være foreldrenes ansvar. Selv om du elsker dette ansvaret og blomstrer i rollen som organisator så er det ikke sånn for foreldre flest i tidsklemma. 

Igjen: dette har blitt en ukultur. Og tro meg, barna syns det er like stress som oss. 

Anonymkode: 0e729...fa0

Jeg elsker det ikke 🤣🤣 men hva skal man gjøre når ingen dukker opp i kiosken, og man står der med en dautrøtt 3-åring, der ingen av oss har spist middag? Det er litt for jævlig at det også skulle falle på meg,når det er minst 18 sett med foreldre til å spille på. 

Ukulturen må jo være at folk ikke ser at de må stille opp!! 

Anonymkode: c3929...67c

[AnonymBruker]

Sønnen min spiller fotball. Jeg er alenemor. Jeg sier at når han trener tre ganger i uka, skal jeg klare en kamp i uka. Vi er de samme seks-sju foreldre hver kamp, heier og jubler. De andre gutta er alltid alene, det er trist for de, at foreldrene deres ikke kommer på en eneste kamp og heier og støtter de. 

Anonymkode: 2cee1...95a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg elsker det ikke 🤣🤣 men hva skal man gjøre når ingen dukker opp i kiosken, og man står der med en dautrøtt 3-åring, der ingen av oss har spist middag? Det er litt for jævlig at det også skulle falle på meg,når det er minst 18 sett med foreldre til å spille på. 

Ukulturen må jo være at folk ikke ser at de må stille opp!! 

Anonymkode: c3929...67c

Nei, ukulturen er forventingene rundt det. Når du selv innrømmer at du er sliten av det så ta det opp med de som pålegger deg det. Ikke på de som faktisk ikke orker (du har fått alle unnskyldningene i tråden fra syke folk som du ikke ønsket å få svar fra) Det ble som sagt en kilde til endring hos oss.

Anonymkode: 0e729...fa0

[AnonymBruker]

Jeg gjør en god del av tingene på lista di, altså. Men jeg melder meg aldri frivillig til FAU, trener, klassekontakt etc. Det ingen vet, er at jeg holder på å drukne i krevende jobb, krevende familiesituasjon og barn med diagnose (snart atter en utredning). Jeg balanserer på randen av stupet. Men ingen ser det på meg. Utad ser det ut som om jeg fikser alt, flink pike som jeg er. 

Anonymkode: d438a...a04

[AnonymBruker]

Hvis kostnadene som dekkes ved dugnadsinnsats i dag skal dekkes ved kontingent, blir det få som har råd til å spille i korps.

Anonymkode: 0efae...0ff

[AnonymBruker]

Selv om noen ikke deltar aktivt ifbm sosiale ting på skolen eller i idrettslaget du er med i, betyr jo ikke det at de ikke bidrar.

Jeg er styrer i sjakklubben og er trener og kasserer for orienteringsklubben, mannen er aktiv i en støtteforening for en pasientgruppe. Det er INGEN av barnas klassevenner/foreldre, ikke engang noen fra samme skole, som er medlem der. Så foreldrene i klassen tror sikkert at vi er late eller ikke bidrar, fordi de ikke ser det. Mens sannheten er at vi bruker store deler av vår fritid på å bidra mer enn de fleste andre. Nei, jeg har ikke kapasitet til å være klassekontakt, fau eller organisere juleball i tillegg. Jeg gjør nok. Kall det hva du vil.

Anonymkode: 6202e...2b8

[AnonymBruker]

2 hours ago, AnonymBruker said:

Ingenting av dette ble gjort i 1980-årene, og både barn og foreldre klarte faktisk å overleve; barna gikk på skolen og kom hjem, det var foreldremøte to ganger i året så vidt jeg husker (der deltagelsen var helt frivillig), og 17. mai-komité var det ingen som så noen vits i.

Merkelig hvor mye unødvendig stress og mas man har klart å skape idag.

Anonymkode: 7b782...fb7

Sorry, men du tar helt feil, alle disse tingene ble gjort på 80-tallet også. 

Jeg gikk på barneskolen på 80-tallet og det var klassekontakter som arrangerte jule og sommeravslutning i klassen, FAU som arrangerte 17.mai, foreldre satt i styret for kor og korps, vi hadde dugnader hvor foreldene satt vakt på den lokale bingoen for å tjene penger koret, foreldrene byttet på å kjøre til orienteringsløp på andre siden av byen, foreldrene hadde kvelder hvor de sydde kostymer og lagde kulisser når vi skulle sette opp teaterforestilling med koret osv. Det var loppemarked, kakebaking osv.

Det eneste som skiller dagens aktiviteter fra sånn som jeg hadde det da jeg vokste opp er at det er mye større informasjonsstrøm (eller kanskje heller mas) nå og beskjeder endres mye hyppigere. Da jeg var liten fikk man en terminliste hvor alle aktiviteter sto og man kunne planlegge ut fra den. Nå er det meldinger på spond og facebook i et eneste kjør med endrede oppmøtetider og husk å ha med ditt og datt osv. 

 

Anonymkode: 324db...717