Gå til innhold

Usynlige og synlige sykdommer.


Fremhevede innlegg

Skrevet

Jeg opplever at folk rundt meg blir litt lei av folk som er usynlig syke, men har noen feks fått kreft eller MS så er de mye mer på. Dette gjelder både i sympati/forståelse og det å ta kontakt for å høre hvordan ting er/finne på noe. 
Hvordan opplever du dette? På jobb, blant venner osv. 

Anonymkode: 2bb7f...8c4

Videoannonse
Annonse
Skrevet
AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg opplever at folk rundt meg blir litt lei av folk som er usynlig syke, men har noen feks fått kreft eller MS så er de mye mer på. Dette gjelder både i sympati/forståelse og det å ta kontakt for å høre hvordan ting er/finne på noe. 
Hvordan opplever du dette? På jobb, blant venner osv. 

Anonymkode: 2bb7f...8c4

Litt dumt med MS som eksempel kanskje, der kan vel mange se veldig friske ut. Beklager. 

Anonymkode: 2bb7f...8c4

  • Nyttig 2
Skrevet

Psykisk sykdom er også synlig (ivertfall på meg), men det er det ingen som ser siden jeg burer meg inne når jeg er så dårlig at det synes. 

Anonymkode: eb7c8...763

  • Liker 1
Skrevet

MS kan være veldig synlig så jeg forstår sammenligningen. 

Men uansett så tror jeg mye går på kunnskap, altså hvor mye kan de rundt deg om akkurat din usynlige sykdom. 

Selv har vi usynlig sykdom i nær familie, og veldig synlig sykdom (MS). Den med MS får mye forståelse mens den andre med mer usynlige plager som ikke er like synlig som rullestolen stiller folk seg mer kritisk til om du skjønner. Vi har valgt å se på det som manglende kunnskap, og deler gjerne kunnskapene til de som vil vite mer. De som ikke er interessert i forstå driter vi i.

Men; det er enkelt å være PÅ når det er snakk om kreft osv som ofte er en sykdom med "kort" varighet. Etter en stund med kronisk sykdom, inkludert MS, så vil de rundt bli vant og dermed ikke være like PÅ som i starten. Det er helt naturlig tenker jeg og ikke noe vi legger vekt på iallefall. Man har ikke et ansvar for andre menneskers sykdom med mindre det er snakk om egne barn. 

Anonymkode: 2d42f...b72

Skrevet
AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

MS kan være veldig synlig så jeg forstår sammenligningen. 

Men uansett så tror jeg mye går på kunnskap, altså hvor mye kan de rundt deg om akkurat din usynlige sykdom. 

Selv har vi usynlig sykdom i nær familie, og veldig synlig sykdom (MS). Den med MS får mye forståelse mens den andre med mer usynlige plager som ikke er like synlig som rullestolen stiller folk seg mer kritisk til om du skjønner. Vi har valgt å se på det som manglende kunnskap, og deler gjerne kunnskapene til de som vil vite mer. De som ikke er interessert i forstå driter vi i.

Men; det er enkelt å være PÅ når det er snakk om kreft osv som ofte er en sykdom med "kort" varighet. Etter en stund med kronisk sykdom, inkludert MS, så vil de rundt bli vant og dermed ikke være like PÅ som i starten. Det er helt naturlig tenker jeg og ikke noe vi legger vekt på iallefall. Man har ikke et ansvar for andre menneskers sykdom med mindre det er snakk om egne barn. 

Anonymkode: 2d42f...b72

Det er nok lurt å forklare. Jeg bare opplever noen ganger at folk nesten blir irriterte på de som «ikke tar seg sammen», jeg pleier å si i fra. Har feks en kollega som har slitt masse med mage/tarm. Og hun prøver virkelig å gjøre det som er bra for henne. Så kommenterer andre kollegaer at de «ikke orker å høre på det tullet, er så mye greier med henne». Hun prater ikke veldig mye om det sånn egentlig, så er ikke plagsomt på jobb. Har mannen til en kollega fått kreft feks så er det spørsmål om hvordan ting går, hva lege har sagt osv. (selvom ikke personen skal dø). 
Har opplevd dette blant venner/bekjente også, ikke bare på jobb.

Anonymkode: 2bb7f...8c4

  • Liker 1
Skrevet

Jeg opplever motsatt. Er selv 22 og har MS, og får ofte høre «Du ser ikke så syk ut» eller «Du var jo med å gikk tur her om dagen! Da orker du vel å bli med i dag». 
Alle i min vennekrets, familie og kollegaer vet at jeg har MS. Noen dager orker jeg å gå tur, dra en tur ut på byn, en fest i ny og ned, mens andre dager klarer jeg virkelig ikke noe. 
Opplevde en del press fra tidligere venner som skulle presse meg til det ene eller det andre. «Jammen vi tar det etter ditt tempo» eller «Bli med så kan du verstefall dra hjem hvis du blir dårligere». 
Sånne venner har jeg ikke i dag. Nei er et nei og jeg kjenner når kroppen min sier stopp. 

Anonymkode: c0915...2ff

Skrevet
AnonymBruker skrev (31 minutter siden):

Jeg opplever motsatt. Er selv 22 og har MS, og får ofte høre «Du ser ikke så syk ut» eller «Du var jo med å gikk tur her om dagen! Da orker du vel å bli med i dag». 
Alle i min vennekrets, familie og kollegaer vet at jeg har MS. Noen dager orker jeg å gå tur, dra en tur ut på byn, en fest i ny og ned, mens andre dager klarer jeg virkelig ikke noe. 
Opplevde en del press fra tidligere venner som skulle presse meg til det ene eller det andre. «Jammen vi tar det etter ditt tempo» eller «Bli med så kan du verstefall dra hjem hvis du blir dårligere». 
Sånne venner har jeg ikke i dag. Nei er et nei og jeg kjenner når kroppen min sier stopp. 

Anonymkode: c0915...2ff

Tror du de hadde behandlet deg annerledes om du hadde vært dårlig pga kreft feks? Eller ville de mast/presset på samme måte da?

Anonymkode: 2bb7f...8c4

Skrevet

Det er ikke til å stikke under en stol at sykdommer har ulik status i samfunnet, dessverre. Kreft har høy status. Psykisk sykdom har ofte lav status.

Anonymkode: cd28f...b05

  • Liker 3
Skrevet

Har MS og det er ikke synlig hos meg .( er 40 år ) bortsett fra jeg må bruke gåstav/ stokk og må ha støydempende  øretelefoner. 

Det som irriterer  meg er de som var tidligere  venninner/ jobbkolleger  skal ha meg med på fest og jeg orker ikke musikk og skravling.vi har ingenting  til felles lenger.   " du må ikke isolere deg" du må ta vare på venner vettu" . 

2 år siden sist jeg så dem . De kommenterer på snap " åjasså ute å går tur med barna dine på tur ja- DET orker du. El jeg sitter å drikker rødvin  med mannen å ser Netflix.  Åjasså DET har du energi til ja...

 

Anonymkode: 722d1...714

  • Hjerte 1
Skrevet
AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Har MS og det er ikke synlig hos meg .( er 40 år ) bortsett fra jeg må bruke gåstav/ stokk og må ha støydempende  øretelefoner. 

Det som irriterer  meg er de som var tidligere  venninner/ jobbkolleger  skal ha meg med på fest og jeg orker ikke musikk og skravling.vi har ingenting  til felles lenger.   " du må ikke isolere deg" du må ta vare på venner vettu" . 

2 år siden sist jeg så dem . De kommenterer på snap " åjasså ute å går tur med barna dine på tur ja- DET orker du. El jeg sitter å drikker rødvin  med mannen å ser Netflix.  Åjasså DET har du energi til ja...

 

Anonymkode: 722d1...714

Hvorfor støydempende øretlf?

Skrevet
Forundret.. skrev (Akkurat nå):

Hvorfor støydempende øretlf?

MS betyr multippel sklerose-" mange arr." Arr / flekker på hjernen gjør mange med MS sensitiv  mot lys/ lukt / støy..

Anonymkode: 722d1...714

  • Liker 1
Skrevet
AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

MS betyr multippel sklerose-" mange arr." Arr / flekker på hjernen gjør mange med MS sensitiv  mot lys/ lukt / støy..

Anonymkode: 722d1...714

Takk for svar. 

Skrevet
AnonymBruker skrev (44 minutter siden):

Jeg opplever motsatt. Er selv 22 og har MS, og får ofte høre «Du ser ikke så syk ut» eller «Du var jo med å gikk tur her om dagen! Da orker du vel å bli med i dag». 
Alle i min vennekrets, familie og kollegaer vet at jeg har MS. Noen dager orker jeg å gå tur, dra en tur ut på byn, en fest i ny og ned, mens andre dager klarer jeg virkelig ikke noe. 
Opplevde en del press fra tidligere venner som skulle presse meg til det ene eller det andre. «Jammen vi tar det etter ditt tempo» eller «Bli med så kan du verstefall dra hjem hvis du blir dårligere». 
Sånne venner har jeg ikke i dag. Nei er et nei og jeg kjenner når kroppen min sier stopp. 

Anonymkode: c0915...2ff

Har gått tur = kan alltid gå tur....

Mange med angst drar i noe selskapelig en gang i blant når formen er der. = har gjort en gang, så kan man alltid ellers er det bare vondt i viljen. Slike kommentarer gjør at noen slutter å komme på alt og det er synd. 

 

Anonymkode: a48db...8a4

  • Liker 1
Skrevet
AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Har gått tur = kan alltid gå tur....

Mange med angst drar i noe selskapelig en gang i blant når formen er der. = har gjort en gang, så kan man alltid ellers er det bare vondt i viljen. Slike kommentarer gjør at noen slutter å komme på alt og det er synd. 

 

Anonymkode: a48db...8a4

Er veldig synd at feks venner/kollegaer skjønner at dette gjør det bare verre for vedkommende ville jeg tro.

Slik jeg har hørt folk prate på feks jobb så synes jeg jo egentlig de påfører noen en ekstra belasting. 

Anonymkode: 2bb7f...8c4

  • Nyttig 1
Skrevet

Synes ikke dette er så rart egentlig. Folk generelt er jo mest opptatt med seg og sitt, og har man en usynlig sykdom så er jo ikke det noe folk kan se til vanlig. Jeg har det selv, og opplever at folk glemmer det bort. Det er sjelden noen spør hvordan det går, og jeg blir bedt med på ting jeg ikke kan være med på grunnet sykdommen. 

Jeg synes i grunn det er helt greit, folk behandler meg som om alt er normalt. Så må jeg avlyse mye eller droppe å være med på ting, men det blir ikke dårlig stemning av det. 

Anonymkode: eb690...299

Skrevet

Aldri møtt noe annet enn hyggelige folk. Nysgjerrige på hvordan det er, er noen og det er korrekt greit. Forteller villig vekk.

Blitt ufør pga min usynlige psykiske lidelse og aldri møtt noe annet enn forståelse for det heller. Foruten på KG. Jeg kan nemlig gå på fjell og reise på ferier.

Anonymkode: 6f8c1...4cc

Skrevet

De fleste sykdommer er ikke synlige, bare for å ha sagt det. Jeg feiler mangt og mye, men man kan ikke se noe av det på meg. Min erfaring er dog at folk er lei de som hele tiden klager over sykdom, snakker om sykdom, bruker sykdommen som begrunnelse/forklaring, og de som fletter det inn i enhver setning. Det er det svært mange som gjør med f.eks psykisk sykdom, og det er en av grunnene til at folk er lei.

Anonymkode: 52652...419

Skrevet

Det vel helst om sykdommen er kronisk, eller veldig langvarig, og litt "uhåndgripelig" at folk kan slite med å holde forståelsesfullheten oppe. 

Og når noe er "ufornuftig" så folk tror det er bare å "ta seg sammen". 

JEg har en venninne som sliter veldig med en tarmsykdom, OG med en angstlidelse. Hun får full forståelse for tarmsykdommen, der skjønner liksom alle at det å drite seg ut bokstavlig talt, hvorsomhelst og nårsomhelst, gjør at man trenger at folk tar hensyn. Mens angsten blir møtt med himling med øynene, er jo bare å ta seg sammen, det ER jo ikke farlig, osv... 

Anonymkode: b49e5...762

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...