Venner som ikke trenger meg

[AnonymBruker]

Vennene mine ringer meg ikke og sender ikke meldinger, hverken om stort eller smått. 

Jeg bruker å sende meldinger nå og da for å holde kontakten, og de er hyggelige tilbake, men det er alltid på mitt initiativ. 

De har sikkert venner som står dem nærmere enn det jeg gjør. For er det ikke sånn at vi alle av og til trenger å snakke med noen? Og så tar man kontakt med en venn? 

Jeg har det ikke bra nå og skulle veldig gjerne ha snakket med en venn, men fordi det aldri er noen av dem som har bruk for meg, så virker det veldig feil å ta kontakt. 

Det er ikke noe poeng i å lage en tråd om dette. Jeg trengte bare å si det. Det spiser en liksom opp innenfra, det at venner ikke trenger en. Jeg skammer meg over det. 

De vennene jeg har, de har alltid vært der og aldri vært der, på samme tid. Det er utrolig ensomt. 

 

Anonymkode: 3b49e...c7c

[AnonymBruker]

Har du noe familiie du kan ringe? 

Anonymkode: 28bbb...b8e

[AnonymBruker]

Hei, Jeg møtte veggen for snart to år siden. og ble nok borte 6-7mnd  Så sendte mine "venner" en melding hvor jeg beklaget mitt fravær. Og fortalte at jeg ønsket kontakt men at jeg fortsatt slet litt.  Nå har det snart gått 2 år, og de har lest meldingene, men ikke svart.  Så hurra for meg! 

Anonymkode: d644f...89c

[AnonymBruker]

Har følt litt på det samme som deg. Alltid jeg som må ta kontakt, har jeg ikke holdt kontakten vedlikehold hadde jeg vært ganske alene. 
Slitsomt og ganske frustrerende. 
Alltid når vi møtes eller snakkes så er det: Vi må møtes snart igjen, vi må ditt og vi må datt.. så hører jeg ikke noe. Ofte er jeg bare sammen med familien og barna. Da det er så krevende å hele tiden ta kontakt. 
har mer kontakt med folk som bor lengre unna, kan snakkes lenge på tlf 

Anonymkode: dd0a4...ac2

[AnonymBruker]

Klem til deg, TS. Jeg er i samme situasjon, og måtte tenke meg om en gang for å være sikker på at det ikke var jeg som selv hadde startet tråden.

Jeg har i en perioden som var ekstra vanskelig hatt nytte av psykolog for å sortere tankene. Det er ikke en evig løsning - og jeg vet ikke om det er en mulighet for deg - men det hjalp å få snakket ut ting med noen.

 

Anonymkode: bd645...5fc

[AnonymBruker]

Hvordan tror du at de ville ha respondert om du hadde skrevet en melding, om at du er i en periode der du ikke har det så bra - og kunne trengt noen å prate med? Ikke for å ta deres side, men mange har nok med seg selv - og glemmer at venner kan ha det vanskelig. Men mange ønsker likevel å stille opp når man åpner seg.

Sender du en melding, så vil det jo si noe om dette er virkelig ekte venner som er verdt å ta vare på eller ei 😊

Anonymkode: 3b076...13e

[AnonymBruker]

Send melding å si at du trenger å snakke med noen, at noe kjipt har skjedd. Spør om de blir med på en tur så kan dere prate. Tenk om de tenker det samme som deg da?

 

Anonymkode: 31abc...71f

[AnonymBruker]

Jeg har faktisk avsluttet vennskap på grunn av dette. Fordi jeg fikk så dårlig samvittighet. Jeg er en gi og ta person i vennskap. Dvs hvis jeg ber om en tjeneste så vil jeg gjerne gi tilbake på et eller annet tidspunkt. Jeg hadde en kompis som var så snill å hjelpe meg med det praktiske rundt salg av hus. Han hjalp meg med å skifte dekk på bilen osv. Men ville aldri ha noe tilbake. Ikke en gang middag. Når moren hans døde ønsket han ikke min støtte selv om jeg tilbydte meg, han gikk heller til andre venner. 

Endte med at jeg følte meg helt ubrukelig i det vennskapet. Bestemte meg for å sakte fase han ut. Men kunne like gjerne brutt tvert,  for har ikke hørt noe fra han. Selv 12 år etter har han ikke gitt lyd fra seg. Så var vel like greitt.

Anonymkode: 19931...49e

[AnonymBruker]

Veldig mange prioriterer kun kjæreste og barn som voksen og pleier ikke vennskap. Så kom kommer de rennende ved samlivsbrudd, skal ha trøst og forventer at venner de har forsømt i tiår stiller opp for dem. Det beste er å finne venner man har det gøy med, der ting går to veier og gå for de som er lojal mot venner uavhengig av sivilstatusen sin.

Anonymkode: fd3ba...b17