Tomannsrom på sykehus

[AnonymBruker]

Kjipt, men sånn er det. Hver takknemlig for at du fikk en seng.

Anonymkode: 623c5...f7a

[AnonymBruker]

Elooon skrev (1 time siden):

Hadde aldri ligget på gangen. Både gangen og flermannsrom er jeg i mot og derfor nekter jeg det også. Ikke min feil at det er for lite rom på sykehusene, så det skal ikke gå utover meg. Ikke andre pasienter heller, men de som godtar rom med flere godtar det. 

Du dør i steden altså? Deg om det. Jeg takker for den hjelpen jeg får.

Anonymkode: df8fc...149

[enkefru]

Det er ikke bare pga plasshensyn, men også personale. Skal flere (alle?) pasienter ha enerom, vil en måtte ha mye større grunnbemanning på post og det er det ikke rom for i økonomien, det er logistisk sett gunstigere å ha pasienter på flermannsrom når budsjettrammene er slik de er - og dette er (villet) politikk, dette kan ikke sykehuset gjøre noe med internt/lokalt. 

[AnonymBruker]

Flermannsrom på sykehus er djevelens verk. 

Når jeg er syk (alvorlig), er jeg i en sårbar situasjon. At naboen bak forhenget sitter med ørene på stilk når lege eller sykepleier snakker med meg, er en ekstra belastning. 

Jeg snorker høyt, og det er heller ikke så kult for medpasientene... eller meg.

Anonymkode: 46459...a55

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Tomannsrom på sykehus - hva tenker vi om det? Kan godt ta med om det er tremannsrom, firemannsrom osv også. Jeg tar utgangspunkt i tomannsrom da det er denne problemstillingen jeg selv befinner meg i akkurat nå. 

 

Jeg kom inn på sykehuset med sterke magesmerter lørdag ettermiddag. Jeg har en omfattende historikk, så sykehistorikken min er godt kjent. Jeg ble kjørt på post og ble lagt på et tomannsrom. Der var jeg alene fremtid klokken var 0530 i dag tidlig. Da ble det trillet inn en pasient fra et annet land og som også hadde med seg pårørende. Portøren virket også å komme fra dette landet, da praten gikk lett dem-i-mellom. 

Her kommer et utdrag fra samtalen: (Må leses med gebrokken aksent)

 

Pårørende: «Jeg vil hjem, men det går ingen buss»

Portør: «Hva?! Har du ikke mann som kan komme å hente deg?»

Pårørende: «nei, ingen mann, ingen barn»

Portør: «Hvor gammel er du?»

Pårørende: «Gjett!»
Portør: «Hmmm, 29?»

Pårørende: «HAHAHAHA, nei, 37!»

 

Og sånn gikk praten i kanskje 8-10 minutter, uten at de en eneste gang enset at det lå et annet menneske der som forsøkte å sove. En natt som allerede hadde vært preget av mye våkentid pga smerter. 

 

Da portøren omsider gikk, gikk pasienten inn på badet og skiftet om. Her er jeg også av den tanken at toalettet er forbeholdt pasientene - ikke pårørende. Da pasienten var ferdig, tenkte jeg at jeg skulle tisse, siden jeg likevel var våken. Da smetter pårørende foran meg. Pårørende gikk heldigvis før jeg rakk å si ifra at det ikke var besøkstid nå. Jeg syns det er utrolig rart at pårørende i det hele tatt fikk være med opp på post såpass sent (eller tidlig, om du vil). 

 

MEN, problemstillingen slutter på ingen måte her. 

Denne pasienten har sikkert pratet i telefonen et 20-talls ganger i løpet av dagen. Når hun ikke har gjort det, så har hun ligget og snorket - høylytt. Jeg vet at man ikke kan noe for det selv, men det er jo en problemstilling mtp hvor lurt det er med tomannsrom.. 

Men toppen av kaka kom altså kl 2015 i kveld. Jeg lå og sov - endelig, etter å ha hatt ganske vondt hele forbanna dagen. Tror dere ikke hun da får besøk?! Og da er det samme dama fra i dag tidlig, men hun har med seg en unge på 2-3 år.. Og er det noen som i det hele tatt prøver å ta hensyn til at det ligger et annet menneske der og prøver og hvile? NEI!  Jeg sa i fra til sykepleieren, og de fikk beskjed om at besøkstiden var over og at dette var et tomannsrom. De kunne dog, sette seg i buffeten. Svaret da var at de bare skulle stikke innom i 5 minutter. Altså, hvem er det som drar på besøk på et sykehus kl 2015 og samtidig har med en unge som burde vært lagt? Hvis de bare skulle stikke innom i 5 minutter, så hadde de vel tross alt hatt hele dagen på dette?

I tillegg er det kun en tynn gardin-duk som skiller oss. Jeg har ikke annet enn truse på meg nedentil. Jeg er lite gira på å vise frem ræva mi til en 3 årig gutt. 

 

Så er det jo problemstillingen hva gjelder taushetsplikt. Den blir jo på ingen måte overholdt slik det er i dag. Og det i seg selv er ganske graverende! 

 

Nei, jeg har delt rom med mange oppigjennom nå. Det har vært alt fra demente som har begynt å kle på seg mine klær på natten - til folk som ikke har turt å ha døra lukket igjen og til folk som ikke har turt å skru av lyset.. 

 

Er det hensiktsmessig å ha tomannsrom på sykehus?

Anonymkode: 1ebe8...514

På st Olav er det heldigvis bare 1 mannsrom. 

Jeg var innlagt for 20 år siden og da pp ett 4 mannsrom. Jeg var ung og de andre var damer i 70- 80 årene som ikke var helt tilstedet 

Anonymkode: 4081c...e99

[AnonymBruker]

23 hours ago, Elooon said:

Hadde aldri ligget på gangen. Både gangen og flermannsrom er jeg i mot og derfor nekter jeg det også. Ikke min feil at det er for lite rom på sykehusene, så det skal ikke gå utover meg. Ikke andre pasienter heller, men de som godtar rom med flere godtar det. 

Så får du reise hjem uten behandling.

Anonymkode: dccfd...012

[AnonymBruker]

Virker helt jævlig å dele rom på sykehus, det burde være en menneskerett å få privatliv i en så sårbar situasjon. 

Anonymkode: f3e53...a10

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 17.9.2023 den 22.42):

Ahh, vekker minner fra da jeg delte rom med en mye eldre pasient som lå og hylte i smerter hele natta og trolig hadde kols med tanke på hvor tung og hvesende pusten var (selv var jeg post op og hadde i utgangspunktet ikke lett for å sove)

Anonymkode: 5dd08...3a0

Hun døde i hvert fall ikke i løpet av natten, slik pasienten jeg delte rom med, gjorde. Før det så skrallet og kveltes hun hele natten, slik at jeg fikk null søvn. Jeg var gravid i uke 29 og holdt på å miste barnet på grunn av hjerteflimmer før jeg havnet på dette rommet. Av hensynet til både henne og meg, burde hun ha ligget på intensiven den natten.

Anonymkode: cc55d...c4c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Det er sjeldent noe å bry seg om. Om Ole Olsen hører at Jan Jansen er dårlig betyr veldig lite.

Anonymkode: 7c9d2...fa2

Likevel så er det ikke alle som ønsker å dele sine private helseopplysninger med Gud og hvermann. 

Anonymkode: cc55d...c4c

[Eva-Lena]

Jeg var heldig som fikk enerom etter 2 keisersnitt. Jeg skulle på sykehuset for en annen undersøkelse dagen etter planlagt utskrivning, men fikk bli en natt til så jeg slapp kjøre frem og tilbake. Siste natten ble på ett 4 mannsrom og takk og pris det bare var den natta. Sov ikke ett sekund.

En annen gang skulle jeg gjennom en operasjon og havnet på tomannsrom. Nabodama var stille og rolig, ikke noe problem før hun fikk besøk jevnt utover dag 2. Da var det gråt og hulking hele tiden av både besøkende og damen selv. Jeg hørte jo alt og all min sympati for at de gråt. Hun hadde nemlig den dagen fått beskjed om at kreften var godt for langt og legene kunne ikke gjøre mer for henne. Hun hadde ikke lenge igjen. Helt forferdelig å ligge å høre på og helt ærlig visste jeg ikke hva jeg skulle gjøre den tiden hun ikke hadde besøk. Følte meg så slem som ikke sa noe til henne.

Taushetsplikten overholdes ikke på sykehus. Jeg fikk ved en innleggelse plass inne på ett undersøkelsesrom. Greit for meg, bedre enn å ligge på gangen. Mens jeg lå der kom en lege inn og han så jeg lå der. Da begynte han å lese inn på diktafon om at «Arne», fødselsnummer, diagnose, behandlingsform osv osv. Det var flere navn som ble nevnt der og jeg lå makt 2 meter unna legen. Jeg var lettere sjokkert over at han ikke kunne gjøre dette ett annet sted.

Legevisitten er verst. Da spør jo legen om absolutt alt i påhør av naboer på rommet. Er ikke så veldig artig å få brettet ut hva som feiler enn eller høre hva som feiler andre.

[Eva-Lena]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Hun døde i hvert fall ikke i løpet av natten, slik pasienten jeg delte rom med, gjorde. Før det så skrallet og kveltes hun hele natten, slik at jeg fikk null søvn. Jeg var gravid i uke 29 og holdt på å miste barnet på grunn av hjerteflimmer før jeg havnet på dette rommet. Av hensynet til både henne og meg, burde hun ha ligget på intensiven den natten.

Anonymkode: cc55d...c4c

Moren min opplevde dette på sykehus en gang. Nabodamen var stille og rolig hele tiden. Aldri besøk av noen. Det var heller ingen forheng rundt denne damen og dette var 4 manssrom.

En sykepleier kom innom for å sjekke denne damen og gikk ut igjen. Da kom det inne 2 pleiere med forheng og satte rundt damen. Mamma trudde de skulle vaske henne, men neida. De skulle bare skjerme henne siden hun var død. Der hadde mamma ligger i sengen ved siden av og sett på denne damen flere ganger uten å vite at hun var døende/død. Mamma fikk faktisk en reaksjon da og gråt en skvett.

[AnonymBruker]

29 minutter siden, AnonymBruker said:

Virker helt jævlig å dele rom på sykehus, det burde være en menneskerett å få privatliv i en så sårbar situasjon. 

Anonymkode: f3e53...a10

Nå må snowflake-generasjonen rulle inn. Jeg har vært innlagt på flere ulike sykehus svært ofte gjennom hele mitt liv. Man bør være glad for at man får så god hjelp som man får - gratis.

Anonymkode: dccfd...012

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 18.9.2023 den 13.06):

Det hadde selvsagt stor betydning at den andre pasienten var utenlandsk? Eller mener du at tomanns rom er ok og den andre pasienten også er norsk?

Anonymkode: 6fda2...dc9

Jeg forstår ikke at det er så forbanna farlig at man nevner når noen er utenlandske... Men nei, det er ikke mer greit med tomannsrom når den andre pasienten er norsk.  De siste dagene før jeg reiste hjem i går, delte jeg rom med en eldre kvinne. Og hun hadde virkelig ørene på stilk! Og hun stilte spørsmål på spørsmål på spørsmål. Jeg prøvde flere ganger å si at jeg ikke ønsket å prate om det, men det ble ikke respektert.  Hun var ekstremt urolig på natta. Vet ikke om hun reagerte på sovetbl, men hun lagde all verdens lyder, og beina gikk som trommestikker - trodde nesten hun holdt på med gymnastikk. Lyset slo hun på kl 05. 

En dag da hun hadde besøk, kom anestesilegen til meg og ønsket en prat. Vi gikk inn på et annet rom - og under praten tok jeg til tårene fordi jeg var sliten og frustrert og hadde smerter. Da var det ekstremt lite kult å i utgangspunktet måtte gå tilbake på rommet mens det var besøk der. Jeg spurte spl om hun kunne spørre om de kunne være så snille å gå ut, og da jeg var på vei tilbake til rommet, så jeg de gikk ut. Og jeg brøt totalt sammen da jeg kom inn.  Det er første gang jeg har spurt om noe sånt, men akkurat der og da følte jeg meg "fanget".  Jeg ville ikke sitte i buffeten å gråte åpenlyst, jeg ville ikke sitte på gangen å gråte slik at alle kunne se det - jeg ville legge meg i senga. Og hvis jeg ble å gråte der, så ville jeg gråte i fred - uten spørsmål fra verken medpasient eller deres pårørende. Og det var akkurat det som skjedde. 

Akkurat den situasjonen opplevdes veldig vanskelig. Jeg er ikke en person som gråter åpenlyst foran andre, men nå var begeret mitt fullt, og det rant over i den formen. Etter mange år med kroniske smerter og betennelser i bukspyttkjertelen, var jeg veldig lei, frustrert, sliten og ja. 

Anonymkode: 1ebe8...514

[AnonymBruker]

Hvorfor sier du ikke ifra? Om du ikke ønsker å si ifra til pasienten du deler rom med kan du si ifra til de ansatte. Be om at telefoner og besøk ikke gjøres på rommet.

Anonymkode: 0018b...6a8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (51 minutter siden):

Jeg forstår ikke at det er så forbanna farlig at man nevner når noen er utenlandske... Men nei, det er ikke mer greit med tomannsrom når den andre pasienten er norsk.  De siste dagene før jeg reiste hjem i går, delte jeg rom med en eldre kvinne. Og hun hadde virkelig ørene på stilk! Og hun stilte spørsmål på spørsmål på spørsmål. Jeg prøvde flere ganger å si at jeg ikke ønsket å prate om det, men det ble ikke respektert.  Hun var ekstremt urolig på natta. Vet ikke om hun reagerte på sovetbl, men hun lagde all verdens lyder, og beina gikk som trommestikker - trodde nesten hun holdt på med gymnastikk. Lyset slo hun på kl 05. 

En dag da hun hadde besøk, kom anestesilegen til meg og ønsket en prat. Vi gikk inn på et annet rom - og under praten tok jeg til tårene fordi jeg var sliten og frustrert og hadde smerter. Da var det ekstremt lite kult å i utgangspunktet måtte gå tilbake på rommet mens det var besøk der. Jeg spurte spl om hun kunne spørre om de kunne være så snille å gå ut, og da jeg var på vei tilbake til rommet, så jeg de gikk ut. Og jeg brøt totalt sammen da jeg kom inn.  Det er første gang jeg har spurt om noe sånt, men akkurat der og da følte jeg meg "fanget".  Jeg ville ikke sitte i buffeten å gråte åpenlyst, jeg ville ikke sitte på gangen å gråte slik at alle kunne se det - jeg ville legge meg i senga. Og hvis jeg ble å gråte der, så ville jeg gråte i fred - uten spørsmål fra verken medpasient eller deres pårørende. Og det var akkurat det som skjedde. 

Akkurat den situasjonen opplevdes veldig vanskelig. Jeg er ikke en person som gråter åpenlyst foran andre, men nå var begeret mitt fullt, og det rant over i den formen. Etter mange år med kroniske smerter og betennelser i bukspyttkjertelen, var jeg veldig lei, frustrert, sliten og ja. 

Anonymkode: 1ebe8...514

Så igjen hvorfor var det da så viktig å nevne nasjonalitet?

Anonymkode: 6fda2...dc9

[AnonymBruker]

Jeg sa ifra da jeg var innlagt, skikkelig dårlig og ventet på operasjon neste dag-

Den demente dama på samme rom holdt hvert 15 minutt med å slå på lyset, lete etter klærne sine, gråte, gå ut delevis påkledd og for å så bli fulgt tillbake med masse prat om at hun måtte være i senga si.....igjen og igjen og igjen....,

Tilslutt sa jeg fra om at enten må hun flyttes eller jeg få et annet rom. Jeg ble liggende igjen alene 😴

En annen gang ble hun andre bak gardina akutt flyttet av legen for hun var så sjuk etter operasjon, like greit for hun gråt, kastet opp og prata masse polsk med besøket sitt... Jeg og hun 3 på rommet var også nyoperterte og trengte også litt ro.

Anonymkode: 9d42a...580

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 17.9.2023 den 22.29):

Dette ble for mye.

Anonymkode: 7c9d2...fa2

Ja tenk å vært TS..

Jeg hadde følt meg så jævlig tråkka på.

Anonymkode: 9034d...d27

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 19.9.2023 den 14.58):

Nå må snowflake-generasjonen rulle inn. Jeg har vært innlagt på flere ulike sykehus svært ofte gjennom hele mitt liv. Man bør være glad for at man får så god hjelp som man får - gratis.

Anonymkode: dccfd...012

Gratis......? Betaler du ikke inntektsskatt du, eller  skatt og avgift på varer og tjenester?

Anonymkode: 9d42a...580

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Hvorfor sier du ikke ifra? Om du ikke ønsker å si ifra til pasienten du deler rom med kan du si ifra til de ansatte. Be om at telefoner og besøk ikke gjøres på rommet.

Anonymkode: 0018b...6a8

Hvis du leser svar #53 så ser du at jeg sa ifra til spl da jeg tok til tårene. Det virket ikke som om hun var dritgira på å gå å spørre, liksom. Jeg sa også ifra til roomien at jeg ikke ønsket å snakke om helsen min med henne, men hun ga seg ikke på tørre møkka.  Men jeg kan ikke bestemme at telefoner og besøk ikke skal gjøres på rommet. Det handler egentlig om noe så enkelt som å ta hensyn til hverandre, men det er overraskende mange som bare gir faen. Det første jeg pleier å gjøre, er hvertfall å skru telefonen på lydløs. Enkelte pasienter legger telefonen fra seg og går seg en tur, så ligger den der og ringer og ringer. 

Jeg skulle ønske det var sykehusets egen policy at dersom du er mobil, så kan du ta i mot besøk, men da får man sitte ute i fellesområdet. Prating i telefonen burde også gjøres minimalt - korte beskjeder er ok, men å sitte (eller ligge da) å prate i timesvis burde si seg selv at ikke er ok. Igjen, da får man gå et annet sted. 

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Så igjen hvorfor var det da så viktig å nevne nasjonalitet?

Anonymkode: 6fda2...dc9

Jeg er så drittlei av folk som blir fornærmet og krenka på andres vegne. Jeg prøver igjen. Det var greit å nevne nasjonaliteten mtp at ulike nasjonaliteter har ulik kultur. I deres kultur var det kanskje greit å oppføre seg slik de gjorde? Det er jo ikke noe verre å si at noen har en annen nasjonalitet enn å si at noen er norske?  Hadde dama vært norsk, så hadde jeg også nevnt det! Jeg undres om du ville reagert da 🤔🤔

Anonymkode: 1ebe8...514

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 19.9.2023 den 14.39):

Likevel så er det ikke alle som ønsker å dele sine private helseopplysninger med Gud og hvermann. 

Anonymkode: cc55d...c4c

Men det går fint.

Anonymkode: 7c9d2...fa2