Fordommer om alenemødre?

[Gjest Gjesta]

De alenemødrene jeg kjenner er omtrent like så forskjellige som de mødrene som er i parforhold.

←

Takk!

[Gjest Gjest]

Alder og bakgrunn (var gift/samboer/befruktet på fest) har en del å si. En alenemor som har vært nyskilt etter 20 år har jeg færre fordommer med enn 19 år som var uten fast forhold med barnefaren.

[Gjest Gjest]

De alenenmødrene jeg kjenner er alle som en "Golddiggers".

[Gjest Gjesta]

De alenenmødrene jeg kjenner er alle som en "Golddiggers".

←

Sikkert. Alle to?

[Gjest Betty Boop]

Alder og bakgrunn (var gift/samboer/befruktet på fest) har en del å si. En alenemor som har vært nyskilt etter 20 år har jeg færre fordommer med enn 19 år som var uten fast forhold med barnefaren.

←

Nå er det uendelig mange skjebner da. Når man hører ordet alenemor så vet man ikke nødvendigvis så mye om bakgrunnen til dette mennesket enten hun er 20 eller 40. En fordom er jo ofte den tanken som umiddelbart slår en når man hører ordet.

Jeg var gift i seks år. Jeg hadde neppe vært noe bedre menneske om jeg hadde vært gift dobbelt så lenge.

Jeg kjenner til historier om jenter som har jobbet og forsørget kjæresten gjennom flere års studier og har blitt dumpet når han er ferdig med studiene. Det er godt mulig de da også sitter der med barn.

Poenget mitt er at om en alenemor er svært ung, hva vet den enkelte av oss om hvilke erfaringer hun har gjort?

_________________________________________

Hvorfor er det forresten ingen fordommer om alenefedre? Eller er det det?

Mitt inntrykk er at de bare blir lovprist. Det er jo flott det altså. Men jeg lurer jo litt på hva som gjør dem bedre?

[Gjest Piper]

Mine fordommer er:

de er late

de er desperate

de leter etter en fyr som kan være minbanken dems

de leter etter en reservepappa

de er bitre

de er dumme

Ja... dette er fordommer. og jeg er fult klar over at jeg kan bli en av dere.

←

Om du klarer å se at du kan bli en av de, hvordan kan du da ha så mange fordommer mot de? Eller er det slik at du vil forandre mening om du blir en av de, men velger å tenke slik nå siden du ikke er en av de?

Jeg har ikke fordommer mot aleneforeldre, men jeg har mange fordommer mot folk som tenker som deg. Jeg syns også veldig synd på de, for de kan ikke ha det godt med seg selv. Tro at de er så mye bedre enn andre, bare fordi de lever sammen med faren til barnet/barna.

[Gjest Gjest]

Om du klarer å se at du kan bli en av de, hvordan kan du da ha så mange fordommer mot de? Eller er det slik at du vil forandre mening om du blir en av de, men velger å tenke slik nå siden du ikke er en av de?

←

Kanskje hun mener at hun ville vært slik selv hvis hun en gang blir alenemor?

[Gjest Gjesta]

Ville bare kommentere at man heller ikke automatisk hverken blir et offer eller stakkarslig om man har omsorgen for et barn alene. Man er faktisk akkurat den samme som før, om enn med noen nye erfaringer. Men nye erfaringer får jo alle som får barn...

[Gjest Piper]

Kanskje hun mener at hun ville vært slik selv hvis hun en gang blir alenemor?

←

Kanskje det du, så langt klarte ikke jeg å tenke

Endret 22. januar 2006 av Piper

[Gjest Jalileh]

Om du klarer å se at du kan bli en av de, hvordan kan du da ha så mange fordommer mot de? Eller er det slik at du vil forandre mening om du blir en av de, men velger å tenke slik nå siden du ikke er en av de?

Jeg har ikke fordommer mot aleneforeldre, men jeg har mange fordommer mot folk som tenker som deg. Jeg syns også veldig synd på de, for de kan ikke ha det godt med seg selv. Tro at de er så mye bedre enn andre, bare fordi de lever sammen med faren til barnet/barna.

←

først så tror jeg du trenger en klarhet i hva en fordom egentlig er:

Fordom (etter ty. Vorurteil) forhåndsmening, vanetro ha f-mer mot noe(n) / være full av f-mer / befri seg fra f-mer

Altså, man er uvitende om i hva man snakker om. Man mener noe om en sak som man kanskje ikke kan igjenkjenne seg i.

Jeg har da som du ser mine fordommer...så hvis du leser hva jeg skriver over, så har jeg da disse fordommene fordi jeg ikke har full innsikt i hva jeg prater om.

Det er jo det tråden handler om. Fordommer.

Endret 22. januar 2006 av Seniorita_

[Gjest Gjest]

Alder og bakgrunn (var gift/samboer/befruktet på fest) har en del å si. En alenemor som har vært nyskilt etter 20 år har jeg færre fordommer med enn 19 år som var uten fast forhold med barnefaren.

←

Hvorfor det?

Hun har nå i det minste tatt ansvar for resultatet av pulingen.

[Imprezza]

Kronprinsessen av Norge var jo en alene-mor. Hun var fattig og en av samfunnets tapere på rangstigen. Vi ser jo alle hvor flott det har gått med henne! 

Alle kan forandre seg

←

Dette tyder jeg som at du mener alene-mødre er tapere, mindre verdt på alle måter enn gifte/samboende!

Og at en alenmor må forandre seg? Hva er det jeg da må forandre? Trenger jeg etter ditt syn en velstående mann for å komme meg oppover på rangstigen din?

Fy! Så sur jeg ble av denne kommentaren her

[Gjest Gjest]

Kronprinsessen av Norge var jo en alene-mor. Hun var fattig og en av samfunnets tapere på rangstigen. Vi ser jo alle hvor flott det har gått med henne! 

Alle kan forandre seg

←

Har ingenting imot hverken kronprinsessen eller alenemødre, men dette var nå det dårligste eksempelet jeg har sett...

Men den oppbackingen og de ressursene som står til disposisjon for kronprinsessen til enhver tid, kunne vel gjort hvem som helst til prinsesse

Forøvrig vil jeg si at det nok finnes like mange personligheter blant alenemødre som blant alle andre mødre. NOEN av alenemødrene har nok sørget for desse fordommene. For det finnes noen (jeg kjenner flere) som passer svært godt til beskrivelsen i begynnelsen av tråden. (Men desse finnes nok blant alle andre mødre også...)

[Gjest Gjest]

Skjønner egentlig ikke helt denne diskusjonen.

Alenemor eller ikke...det er ikke noe vi nødvendigvis ER alltid.

Alenemødre vil kunne bli samboere/koner imorgen, samboere/koner kan bli alenemødre imorgen. INGEN har noen garanti for hvilken sivilstatus de kan komme til å få. Det er vel personligheten som viser hvem vi er, ikke sivilstatusen. Jeg har vært begge deler, og kan vel komme til å bli begge deler igjen...engang. Forandrer ikke personlighet for det...

[Gjest Sexy Sadie]

Ei sjuske er ei sjuske om hun bor i en diger villa med mann og barn eller alene med sine barn i en to-roms-leilighet. Som gjest over sa, det er ikke sivilstatusen som gjør personligheten.

[Gjest ¤Humlen¤]

man har vel ikke nödvendigvis gjort en "bommert" bare for at man er alenemor?

- De vellykkede er de som aldri skiller seg? Og forblir gift med mannen.

Huff - ett slikt syn er jeg glad for at jeg ikke har.

[Helene]

Nå er det uendelig mange skjebner da.

Hvorfor er det forresten ingen fordommer om alenefedre? Eller er det det?

Mitt inntrykk er at de bare blir lovprist. Det er jo flott det altså. Men jeg lurer jo litt på hva som gjør dem bedre?

←

:enig_anim:(noe forkortet)

Fordommer er noe jeg møter med gjevne mellomrom. Men akkurat nå er jeg DRITA lei av håndtverkere og byggefirma. Jeg skulle så gjerne ha drenert rundt huset mitt (ja jeg eier eget hus selv om jeg er alene og mor), men det er ingen som vil komme å se engang for å gi anbud. Jeg har ringt rundt nå i 8 måneder for å få til en avtale slik at dette kunne gjøres i vår, men har enda ikke fått en person eller noe firma skikkelig i tale. Hver gang jeg snakker med noen er de kjempepositive helt til det går opp for dem at det er jeg (dame, singel, uten mannfolk) som står ansvarlig for både hus, planlegging og inngåelse av avtaler.

Denne yrkesgruppen består 99,9 % av mannfolk

Endret 26. januar 2006 av Helene

[Gjest Betty Boop]

Føler med deg. Men må du nevne det da? Si at gubben er på forretningsreise kanskje det hjelper?

(Og har overlatt ansvaret til mor.)

Det er vel oftest der ansvaret sitter i allefall.

[Gjest Gjest]

Denne tråden ble inspirert av tråden om "hvorfor menn frykter alenemødre".

Jeg har alltid hørt mange fordommer om alenemødre, før jeg giftet meg, mens jeg var gift og nå som alenemor.

Nå lurer jeg på hvilke fordommer jeg enda ikke har fått med meg?

Hva mener du?

←

Ja, alenemødre har blitt alene med ungen siden de har pult rundt og ikke engang er i stand til å huske hvem barnefaren kan være. De valgte å beholde barnet siden de selv ønsket seg barn siden hunden døde forrige uke. de har ikke tenkt igjennom hvordan barnet vil få det. Og de er stadig på jakt etter en som kan forsørge dem og ungen

Nei, alvorlig talt: jeg har enorm stor respekt for alenemødre. De sliter gjerne enormt økonomisk, og det er ofte blant denne gruppen man finner fattigdom som går ut over uskyldige barn, men som ikke blir fanget opp av velferdsordninger.

Jeg har respekt for alenemødre fordi de ofte har tatt tøffe valg som ikke krever minste motstands vei: de velger ikke abort selv om barnefar er fraværende (jeg er ikke imot abort, bare så det er sagt!). Eller de velger å bryte ut av et samliv som ikke fungerer. Ikke alltid til det beste for barna med to foreldre hvis det er altfor mye krangling mellom foreldrene eller en av partene er voldelige. Den berømmelige tidsklemma som så mange i parforhold klager over får jo en helt ny dimensjon når man må være i fulltidsjobb og ta seg av et barn alene. Jeg skjønner ikke hvordan dere alenemødre klarer hverdagen!

Samtidig har jeg et inntrykk av at veldig mange alenemødre er redd for å ikke strekke til og hele tiden føler de må bevise at de klarer å gjøre de oppgavene andre er to om å dele på. Tror mange alenemødre med fordel kunne senka skuldrene litt i forhold til dette. Ikke la dere knekke av disse fordommene dere hører om alenemødre.

[mockinbird]

Ja, alenemødre har blitt alene med ungen siden de har pult rundt og ikke engang er i stand til å huske hvem barnefaren kan være. De valgte å beholde barnet siden de selv ønsket seg barn siden hunden døde forrige uke. de har ikke tenkt igjennom hvordan barnet vil få det. Og de er stadig på jakt etter en som kan forsørge dem og ungen

Nei, alvorlig talt: jeg har enorm stor respekt for alenemødre. De sliter gjerne enormt økonomisk, og det er ofte blant denne gruppen man finner fattigdom som går ut over uskyldige barn, men som ikke blir fanget opp av velferdsordninger.

Jeg har respekt for alenemødre fordi de ofte har tatt tøffe valg som ikke krever minste motstands vei: de velger ikke abort selv om barnefar er fraværende (jeg er ikke imot abort, bare så det er sagt!). Eller de velger å bryte ut av et samliv som ikke fungerer. Ikke alltid til det beste for barna med to foreldre hvis det er altfor mye krangling mellom foreldrene eller en av partene er voldelige. Den berømmelige tidsklemma som så mange i parforhold klager over får jo en helt ny dimensjon når man må være i fulltidsjobb og ta seg av et barn alene. Jeg skjønner ikke hvordan dere alenemødre klarer hverdagen!

Samtidig har jeg et inntrykk av at veldig mange alenemødre er redd for å ikke strekke til og hele tiden føler de må bevise at de klarer å gjøre de oppgavene andre er to om å dele på. Tror mange alenemødre med fordel kunne senka skuldrene litt i forhold til dette. Ikke la dere knekke av disse fordommene dere hører om alenemødre. 

←

- Og det er seriøst slike klapp på skuldra som dette som iallefall hjelper MEG når jeg synes det "stormer" som verst. Tusen takk for fine ord!