Sliter voldsomt med psyken...

[AnonymBruker]

Men har du riktig jobb da?
Har du prøvd deg i ulike jobber? Ulike arbeidsmiljøer?

Jeg valgte bytte jobb 2 ganger pga angsten, og kom til en jobb hvor jeg etterhvert har blitt kvitt omtrent alt av angst, og fungerer bedre både på jobb og i hverdagen. Jeg har gått fra kronisk tilbakevendende depresjon til å ikkr ha hatt depressive perioder på halvannet år, og har sluttet på alt av medisiner.

Anonymkode: 2c1f8...7bc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Men har du riktig jobb da?
Har du prøvd deg i ulike jobber? Ulike arbeidsmiljøer?

Jeg valgte bytte jobb 2 ganger pga angsten, og kom til en jobb hvor jeg etterhvert har blitt kvitt omtrent alt av angst, og fungerer bedre både på jobb og i hverdagen. Jeg har gått fra kronisk tilbakevendende depresjon til å ikkr ha hatt depressive perioder på halvannet år, og har sluttet på alt av medisiner.

Anonymkode: 2c1f8...7bc

Har hatt veldig mange forskjellige jobber. Har hatt mange ufaglærte jobber, som ulike butikker, barnehager, personlig assistent, skoleassistent, til å ta en utdanning og jobbe innenfor denne utdanningen. Da det heller ikke fungerte, fant jeg meg en annen jobb utenfor fagfeltet mitt, men som jeg ikke ville fått uten utdanningen min. Har prøvd "det meste". Dette er min egen utprøving, uten innblanding fra nav eller behandlere. Tenkte hver gang at den nye jobben forhåpentligvis skulle fungere bedre, men problemet ligger jo hos meg, ikke jobben jeg har. 

Brukte også mange år på å fullføre videregående. "Kjempet" meg gjennom å ta en utdanning. Har så utrolig lyst til å fungere som alle andre, men jeg klarer det bare ikke. Forstår ikke helt hvordan det noen gang skal gå...

Anonymkode: d5f0b...fc0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (46 minutter siden):

Ja, den nødbremsen føles bare ikke veldig reell.. men det sitter vel mer hos meg i mitt hode. Er så redd for å skuffe psykiateren min, eller at han skal bli sint og oppgitt over meg (har aldri skjedd før, men er veldig redd for at andre skal bli sinte på meg).

Er også redd han skal avslutte meg fordi han ikke synes jeg gjør en god nok innsats. Redd han skal si at han ikke kan hjelpe meg mer da og sende meg ut døra.

Anonymkode: d5f0b...fc0

Det du skriver her i de to første avsnittene tenker jeg at det hadde vært lurt å si til psykiateren. At selv om du får beskjed om at det er et valg så føler du ikke at du har noe valg. At du tenker konsekvensen blir at du ikke får mer hjelp dersom du benytter deg av valget du har fått. Egentlig synes jeg han bør lese alt du har skrevet i denne tråden. Det tror jeg ville være til stor nytte.

Jeg er enig i det tøydokka skriver. Eksponering er ikke bare å gjøre det man er redd for igjen og igjen mens man "stirrer inn i avgrunnen". Det er en stor jobb som må gjøres inne i hodet mens man eksponerer for å bli friskere, da må man ha god støtte av behandler og hjelp til å eksponere seg riktig. Ellers kan man ende opp med å forsterke mønsteret man er inne i.

Anonymkode: 932bb...cd2