Livssorg

[AnonymBruker]

Har funnet ut at jeg har livssorg, noe som kanskje ikke så mange har ? lurer på om noen har noe tips for å takle det....jeg vet ikke hva det er , men jeg bare savner livet før jeg var 20 år, alt var så toppers da, nå er alt snudd på hodet, er så mange som er død også, visste ikke at livet ble sånn som dette, ante ikke at jeg kom til å bli så lei meg, tenker mye på døden og mennesker jeg har kjent som nå er døde, og som jeg aldri igjen får møte....😓

Ønsker å leve mer i nuet og nyte livet, har hatt det veldig tungt siste to årene , spesielt etter jeg sluttet med antidepressiva...lyst å begynne på igjen, men, er mange bivirkninger da...blir vel litt likegyldige av dem også...

Anonymkode: e91a2...88d

[Mt3]

De aller fleste hadde vel sin beste tid i barndommen/ungdommen, da en så frem til ting og ventet på å bli gammel nok til å gjøre det en drømte om. Også kommer gjerne realiteten og slår de fleste av oss i bakken med strevet om å tjene nok til bolig og mat samt alt av materielle goder vi innbiller oss at vi trenger (+alt det materielle reklamer prøver å prakke på oss)

Om du ikke vil begynne med medisiner igjen så finnes det vel div bøker og kurs rundt det med å snu tankegangen. Slik at en oftere drar frem gode tanker, minner og takknemlighet for å ha fått lov til å møte og bli kjent med en person enn å dra frem tristheten over at personen har gått bort. Og slik kan en vinkle alt det som skjer rundt seg, en kan velge å fokusere på det positive i stedet for å stadig tenke på det negative. Enkelt er det ikke, men det er mulig ❤

[AnonymBruker]

Jeg hørte akkurat en podcast om livssorg. 
Var vist en som har skrevet bøker om livssorg som ble intervjuet. 
Var fin å høre på selv om jeg ikke selv har så mye livssorg. Men forstår hva du sliter med. 
kanskje verdt å lytte til? 
 

Anonymkode: ff2f5...d83

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (32 minutter siden):

Jeg hørte akkurat en podcast om livssorg. 
Var vist en som har skrevet bøker om livssorg som ble intervjuet. 
Var fin å høre på selv om jeg ikke selv har så mye livssorg. Men forstår hva du sliter med. 
kanskje verdt å lytte til? 
 

Anonymkode: ff2f5...d83

Ja, hva heter den podcasten ? 

Anonymkode: e91a2...88d

[AnonymBruker]

Mt3 skrev (38 minutter siden):

De aller fleste hadde vel sin beste tid i barndommen/ungdommen, da en så frem til ting og ventet på å bli gammel nok til å gjøre det en drømte om. Også kommer gjerne realiteten og slår de fleste av oss i bakken med strevet om å tjene nok til bolig og mat samt alt av materielle goder vi innbiller oss at vi trenger (+alt det materielle reklamer prøver å prakke på oss)

Om du ikke vil begynne med medisiner igjen så finnes det vel div bøker og kurs rundt det med å snu tankegangen. Slik at en oftere drar frem gode tanker, minner og takknemlighet for å ha fått lov til å møte og bli kjent med en person enn å dra frem tristheten over at personen har gått bort. Og slik kan en vinkle alt det som skjer rundt seg, en kan velge å fokusere på det positive i stedet for å stadig tenke på det negative. Enkelt er det ikke, men det er mulig ❤

Takk for nye tanker og innspill ❤️👍

Anonymkode: e91a2...88d

[AnonymBruker]

Har ingen tips. Men føler det likt som deg, føler en sorg over at livet ikke ble som jeg hadde tenkt. Kan også føle meg trist f.eks fordi jeg vet at mannen min mest sannsynlig blir å dø før meg siden jeg er en del yngre og sånne type ting. Prøver å tenke at jeg må prøve å gjøre det jeg ønsker og det som gjør meg lykkelig akkurat nå. 

Anonymkode: 8c63a...21f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Har ingen tips. Men føler det likt som deg, føler en sorg over at livet ikke ble som jeg hadde tenkt. Kan også føle meg trist f.eks fordi jeg vet at mannen min mest sannsynlig blir å dø før meg siden jeg er en del yngre og sånne type ting. Prøver å tenke at jeg må prøve å gjøre det jeg ønsker og det som gjør meg lykkelig akkurat nå. 

Anonymkode: 8c63a...21f

Ja, har funnet ut at er viktig å prøve i hvertfall å leve i nuet...mye som skjedde da jeg var rundt 20 år, da døde pappa, jeg ble dumpet av min kjæreste, og nesten alle venninner flyttet, ble sykt deprimert,...dette var ikke det jeg så for meg, skjønner ikke hvorfor jeg ikke tenkte på hva som kunne skje da jeg var tenåring, da levde jeg bare i nuet...var bedre det ....👍

Anonymkode: e91a2...88d