Tenåringsjenter og adferd

[AnonymBruker]

Jeg har alltid fått høre at jenter er verst, i oppveksten og særlig i tenårene. Jeg både leser om, og hører jenter i tenårene smeller med dørene, er opprørske, frekke osv… ikke absolutt alle så klart. Men nå er min jente 15 år. Jeg har ventet på denne adferden, men den har ikke kommer. Jeg tenker også at den kan komme 16-17 års alderen…

min 15 åring er flink på skolen, har mange venner, er veldig sosial. Og hun liker meg som sin mor (faktisk)😅 

har alltid fått høre at tenåring og mor er «alltid» uvenner. Ingenting stemmer med min datter. 
er det noen andre her som har sånn datter? «Normal» men ikke opprørsk, og har et veldig godt forhold til meg som mor? 

Anonymkode: 031a4...c2d

[AnonymBruker]

At jenter er verst er det vel stort sett gutteforeldre som sier er mitt inntrykk. Min er helt normal og vi er gode venner og det samme kan sies om alle andre tenåringsjenter jeg kjenner. 

Anonymkode: 37593...059

[AnonymBruker]

Det kommer vel sikkert an på hvordan du som forelder er. Husker jeg var skikkelig uvenn med min mor men ofte fordi hun innvanderte meg totalt, husker blant annet hun gikk igjennom alt på rommet mitt når jeg var 17 år, uten å ha noe spesielt god grunn til det. 

Anonymkode: 5176b...e32

[AnonymBruker]

Nå er det jo slik at ikke alle er like

Noen har jenter som sniker seg ut på byen, andre sitter inne på rommet sitt i ro og tegner.

Noen har gutter som stikker på fest og tar dop, mens andre har gutter som sitter inne på rommet sitt og gamer.

 

Altså hjelp.... SAmfunnet rundt, dere som foreldre, familie, følelsesregister, interesser, venner, og miljø har mye og si.... 

Anonymkode: 04e9c...c45

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Nå er det jo slik at ikke alle er like

Noen har jenter som sniker seg ut på byen, andre sitter inne på rommet sitt i ro og tegner.

Noen har gutter som stikker på fest og tar dop, mens andre har gutter som sitter inne på rommet sitt og gamer.

 

Altså hjelp.... SAmfunnet rundt, dere som foreldre, familie, følelsesregister, interesser, venner, og miljø har mye og si.... 

Anonymkode: 04e9c...c45

Hun sniker seg ikke ut på byen, men sitter ikke hjemme heller. Hun er ute hver kveld, men kommer hjem til avtalt tidspkt. Og som jeg skrev, vet veldig godt at ingen er like. Men etter det jeg har blitt fortalt oppigjennom årene, så «skal» hun bli vanskelig som tenåring. 
 

Anonymkode: 031a4...c2d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Det kommer vel sikkert an på hvordan du som forelder er. Husker jeg var skikkelig uvenn med min mor men ofte fordi hun innvanderte meg totalt, husker blant annet hun gikk igjennom alt på rommet mitt når jeg var 17 år, uten å ha noe spesielt god grunn til det. 

Anonymkode: 5176b...e32

Iflg min mor, så var heller ikke jeg opprørsk eller frekk. Hun invaderte ikke meg. Jeg gjør det heller ikke min min. 

Anonymkode: 031a4...c2d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

At jenter er verst er det vel stort sett gutteforeldre som sier er mitt inntrykk. Min er helt normal og vi er gode venner og det samme kan sies om alle andre tenåringsjenter jeg kjenner. 

Anonymkode: 37593...059

Jeg har faktisk det inntrykket selv. Jeg har også en tenåringsgutt, han er «vanskeligere» enn jenta. 

Anonymkode: 031a4...c2d

[AnonymBruker]

Ja. jeg leste og hørte også overalt at femåringer var så harmoniske, det stemte overhodet ikke med min, men da hun var en 6-7 derimot: rolig, grei, samarbeidsvillig og blid. Det samme var senere: 12 år var litt turbulent, da var det mye drama en liten stund. Så fylte hun 13, begynte på ungdomsskolen og alt falt liksom på plass igjen: fornuftig, blid, hyggelig og grei. Ingen krangler, vi er jo uenige, men vi bare smiler overbærende av hverandre når jeg syns hun er for opptatt av sminke eller hun syns jeg er gammeldags moralistisk. 15 år nå, og jeg mener tenåringer er mye bedre enn sitt rykte.

Men hun må mases på, roter og vimser og har vondt for å prioritere lekser. Men vi kan snakke om det, vi blir ikke sure noen av oss, er flinke til å si unnskyld når det skjer, og snakker bedre sammen enn noen gang tidligere. 

Anonymkode: 7574a...32f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Ja. jeg leste og hørte også overalt at femåringer var så harmoniske, det stemte overhodet ikke med min, men da hun var en 6-7 derimot: rolig, grei, samarbeidsvillig og blid. Det samme var senere: 12 år var litt turbulent, da var det mye drama en liten stund. Så fylte hun 13, begynte på ungdomsskolen og alt falt liksom på plass igjen: fornuftig, blid, hyggelig og grei. Ingen krangler, vi er jo uenige, men vi bare smiler overbærende av hverandre når jeg syns hun er for opptatt av sminke eller hun syns jeg er gammeldags moralistisk. 15 år nå, og jeg mener tenåringer er mye bedre enn sitt rykte.

Men hun må mases på, roter og vimser og har vondt for å prioritere lekser. Men vi kan snakke om det, vi blir ikke sure noen av oss, er flinke til å si unnskyld når det skjer, og snakker bedre sammen enn noen gang tidligere. 

Anonymkode: 7574a...32f

Min ble også overraskende positiv og enkel da hun begynte på u.skolen. Så alt det har blitt fortalt, stemmer ikke. 

Anonymkode: 031a4...c2d

[AnonymBruker]

Du må ikke tro på alt du hører..

Anonymkode: 0f96b...953

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg har alltid fått høre at jenter er verst, i oppveksten og særlig i tenårene. Jeg både leser om, og hører jenter i tenårene smeller med dørene, er opprørske, frekke osv… ikke absolutt alle så klart. Men nå er min jente 15 år. Jeg har ventet på denne adferden, men den har ikke kommer. Jeg tenker også at den kan komme 16-17 års alderen…

min 15 åring er flink på skolen, har mange venner, er veldig sosial. Og hun liker meg som sin mor (faktisk)😅 

har alltid fått høre at tenåring og mor er «alltid» uvenner. Ingenting stemmer med min datter. 
er det noen andre her som har sånn datter? «Normal» men ikke opprørsk, og har et veldig godt forhold til meg som mor? 

Anonymkode: 031a4...c2d

Normal??

Anonymkode: 1635d...2bd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

At jenter er verst er det vel stort sett gutteforeldre som sier er mitt inntrykk. 

Anonymkode: 37593...059

Nope det stemmer ikke utfra min erfaring 

Anonymkode: 1635d...2bd

[Kristin70]

1 hour ago, AnonymBruker said:

At jenter er verst er det vel stort sett gutteforeldre som sier er mitt inntrykk. Min er helt normal og vi er gode venner og det samme kan sies om alle andre tenåringsjenter jeg kjenner. 

Anonymkode: 37593...059

Du verden, alle tenåringsjenter du kjenner? Ikke noe jentedrama, ingen utestenging eller utfrysning på skolen? Hvor er dette? 

Det er godt dokumentert at det er mye drama og maktkamp i jentegjenger. 

[AnonymBruker]

Folk - også tenåringer - er ulike. Det er en viss arvelig komponent her.

Jeg var et rent helvete i et par år i tenårene, det er også min opprinnelig veslevoksne og snusfornuftige fjortis. Det er som om hjernen er avskrudd og ungen er semi-psykotisk. Vokser det nok av seg. 

Anonymkode: 4e3dc...efd

[AnonymBruker]

Kristin70 skrev (13 minutter siden):

Du verden, alle tenåringsjenter du kjenner? Ikke noe jentedrama, ingen utestenging eller utfrysning på skolen? Hvor er dette? 

Det er godt dokumentert at det er mye drama og maktkamp i jentegjenger. 

Da vil jeg gjerne se den dokumentasjonen. 

Anonymkode: 37593...059

[AnonymBruker]

Min er ikke tenåring ennå. Har alltid vært bestemt, sta, utholdende, store følelser, og veldig dramatisk. Har ikke sett noen endring til nå. 

Nyt tilværelsen! Høres ut som du har en golden retriever. Jeg har nok en utfordrende blanding.

Hun hater meg. Og elsker meg.

Anonymkode: 1cd88...3fe

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Min er ikke tenåring ennå. Har alltid vært bestemt, sta, utholdende, store følelser, og veldig dramatisk. Har ikke sett noen endring til nå. 

Nyt tilværelsen! Høres ut som du har en golden retriever. Jeg har nok en utfordrende blanding.

Hun hater meg. Og elsker meg.

Anonymkode: 1cd88...3fe

Hun er samtidig bestemt, egne meninger som hun ytrer. Har enda ikke følt noe hat mot meg😅 ja jeg nyter det, vi har det veldig hyggelig.

Anonymkode: 031a4...c2d

[Hjelpestikker]

Variasjonene innad et kjønn er jo mye større enn variasjonene mellom kjønnene. Noen sliter veldig med tenåringsbarna, andre ikke.

Jeg tror det blir mye oppmerksomhet rundt de ekstremt negative tilfellene. Foreldre diskuterer med hverandre, man må lette hjertet, og får da noen tilsvarende historier i retur for ikke å føle seg alene. 

Jeg er redd dette noen ganger fører til at dårlig oppførsel hos tenåringer blir en selvoppfyllende profeti. Man avskriver alt med hormoner, og det finnes knapt noen grenser for hva de slipper unna med, for "sånn er tenåringer". Men da skal jo faktisk oppdras, og grenser skal settes. Det er like naturlig som at de opponerer.

Gutter kan være like ille som jenter, men på ulike måter tror jeg. Det er jo noe særegent med noen tenåringsjenter..de er tidligere utviklet enn gutter rent mentalt, og har en periode der de oppfører seg som om verden kretser rundt dem. Ettersom jenter er mer sosialt bevisst og har evnen til å være manipulerende, kan det gi seg utslag på måter som er virkelig uspiselig. Guttene er sådan litt mer "forutsigbare" i sin generelle latskap som tenåringer.

Jeg var selv en grei og pliktoppfyllende 15-åring. Hadde dager der jeg ikke ville se snurten av foreldrene mine, men trakk meg bare inn på rommet. Svarte aldri frekt eller utagerte. Dette var heller ikke noe som kom årene etter, men skal sies at jeg fikk et intenst frihetsbehov da jeg var ferdig med videregående, og dro ut og ble borte lenge. Foreldrene mine var nok strengere enn de anså seg selv som - de kjeftet ikke, men hadde nok en væremåte som gjorde at jeg følte jeg måtte ut og definere meg selv og ikke ha dem rundt meg. Alt var så streit og ordentlig. Så ja, utageringen kom, men de var aldri vitne til den.

[AnonymBruker]

Det handler om at ungdommer er forskjellig. Noen utagerer veldig, andre er helt rolige mens mange er på et område en plass midt i mellom ytterpunktene. Selv om noen sier at jenter er «sånn og sånn», betyr jo ikke det at alle jenter er like. 
 

En ungdoms hjerne er under enorm utvikling, så datteren din kan selvsagt utagere på et senere tidspunkt, men det er på ingen måte gitt at hun vil det. 

Anonymkode: 44298...2c1

[AnonymBruker]

Min mor har oppdratt 3 sønner og 3 døtre.. I følge henne handler det ikke om kjønn, men en kombinasjon av oppdragelse, barnets personlighet, regler og rutiner barnet har, forholdet mellom barn og foreldre samt miljøet og rammene barna hr vokst opp i. 

Hun sa tidligere at min mellomste søster var "verst" i tenårene, deretter var jeg "verst", men etter min yngste lillebror var hun klinkende klar på at han var vanskeligere enn oss andre. 

Barn opplever ulike ting, får ulike verktøy til å håndtere situasjoner, følelser mm selv om de vokser opp i samme hus. Kjønn avgjør ikke om et barn smeller med dører, tramper i gulvet eller sniker seg ut mm.. 

Jeg vet selv at jeg testet ALL autoritet i en viss alder. Jeg var sta, selvstendig og hatet at noen fortalte meg hva jeg kunne gjøre og ikke. Jeg var skoleflink, pliktoppfyllende, hadde masse venner, drev aktivt med både håndball og fotball.. Jeg hadde også et supert forhold til mine foreldre. Ikke for strengt, ikke fri oppdragelse.  Smelte jeg med dører? Absolutt, stakk jeg av eller snek meg ut? Nei. Men likevel et behov for å teste og utfordre autoritære personer, regler og rutiner. Helt normalt. Min eldste bror har vel aldri i sitt liv vært i en krangel, konfliktsky til tusen og den soleklare nøytrale parten i alt i livet..  

For strenge foreldre er ikke bra, for frie foreldre er ikke bra.. Alt handler om en mellomting. Balanse og trygge rammer uavhengig av om barnet "utfordrer" eller ikke 

 

Anonymkode: 5bc74...1a2