Gå til innhold

Fremhevede innlegg

Skrevet
AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Hva er grunnen egentlig for at han er i tvil? Vil han bli far en gang? Hvorfor er det bedre senere? Økonomisk pleier det jo å gå oppover med årene, mens sjansen til å bli gravid går nedover.


Personlig mener jeg det bør være spesielt gode grunner for å ta abort, for det er jo noe man kan komme til å angre på og slite med i ettertid. 
Dere er jo i den perfekte alder for å få barn! Behold! ❤️

Anonymkode: 7b7a7...665

Ja han ønsker å bli far en gang. Vi har tidligere pratet om at så for oss dette om et par år. Han ønsker at vi skal bo sammen først, reise og være oss to en stund til. Vi bor jo heller ikke sammen på dette tidspunktet men bosituasjonen er ikke noe som bekymrer meg. Heller ikke økonomien eller støtte fra familie. Jeg ser jo etter jeg leser alt her inne at jeg ønsker jo p beholde. Jeg håper bare han kan venne seg til tanken og glede seg med meg etterhvert. 

Anonymkode: 5ba46...0ec

Videoannonse
Annonse
Skrevet
AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ja han ønsker å bli far en gang. Vi har tidligere pratet om at så for oss dette om et par år. Han ønsker at vi skal bo sammen først, reise og være oss to en stund til. Vi bor jo heller ikke sammen på dette tidspunktet men bosituasjonen er ikke noe som bekymrer meg. Heller ikke økonomien eller støtte fra familie. Jeg ser jo etter jeg leser alt her inne at jeg ønsker jo p beholde. Jeg håper bare han kan venne seg til tanken og glede seg med meg etterhvert. 

Anonymkode: 5ba46...0ec

Det gjør han nok. Han har jo sagt han ser for seg en familie med deg, det bare kommer litt før enn forventet. 

Anonymkode: 0ddb7...214

  • Liker 1
Skrevet
AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Jeg er snart 32 år og har en kjæreste som er 29. Vi har vært sammen i snart et og et halvt år. Vi bor ikke sammen, men har pratet om at vi vil det veldig snart. For et par dager siden tok vi en graviditetstest siden jeg ikke hadde fått mensen. Jeg går på p-piller og kan ikke huske eller tro at jeg har glemt en pille. Vi var ganske sjokka begge to. Min første tanke var abort siden vi ikke har vært sammen så lenge. Men så begynner tankene å surre. Jeg har alltid hatt lyst på barn og ser for meg at vi skal ha barn sammen i fremtiden. Han sier han støtter meg uansett hva jeg velger, men han er ikke klar for og bli far og det er ikke det han ønsker. Jeg tror jeg kan angre om jeg tar abort. Jeg kjenner den biologiske klokke tikke. Men jeg føler hvis ikke tar abort lytter jeg ikke til hans følelser. Har noen erfaringer i forhold til abort og er det egoistisk av meg å beholde det?

Anonymkode: 5ba46...0ec

Det er din kropp som skal gjennom dette uansett hva du kommer fram til. Det er dermed dine ønsker som skal være avgjørende for hva dette valget blir.

Jeg var 17 da jeg ble gravid første gang, og valgte å beholde. Jeg var helt alene,  det ble slutt mellom oss da jeg var 2 måneder på vei.

Det er ikke egoistisk av deg å beholde. Jeg syns det er egoistisk av kjæresten at han vil du skal ta det bort. Som sagt det er din kropp som skal gjennom dette.  Jeg ble presset av legen min til å ta en abort pga helsa mi da jeg var 26 år, jeg angrer den dag i dag på at jeg hørte på han. Hvis du bare har litt lyst til å beholde så skal jeg love deg du kommer til å angre hvis du tar den aborten. 

 

Anonymkode: 9e956...7af

  • Liker 1
  • Hjerte 1
Skrevet

Jeg er 36 blir snart 37 og venter vårt første barn. De fleste av mine venner har fått/venter barn i samme alder. Så det er fullt mulig og også vente og ha problemfrie svangerskap om man venter noen år. 

Jeg har tidligere tatt abort og har aldri angret på det. Da var jeg også sammen med min mann, som jeg er sammen med idag. 

I dagens samfunn er det relativt ungt for en mann og bli far når han er 29 år, så jeg forstår at han ønsker å vente. Samtidig så forstår jeg at det føles vanskelig for deg. 

Det er ikke godt å si hva du bør gjøre, men jeg hadde nok ikke ønsket å få barn med én jeg ikke har bodd med først. 

Anonymkode: 006d4...5c4

  • Liker 1
Skrevet
11 hours ago, Enmanelskeråhate said:

29år når blir han klar da, på 62 års dagen??

Det er veldig ungt for en mann i dag og bli far som 29 åring. 

Anonymkode: 006d4...5c4

Skrevet

Dere er glade i hverandre. Dere planlegger å flytte sammen og dele livet med hverandre.

Ok, så kom graviditeten litt før enn hva dere hadde planlagt. Men det er ikke gitt at når dere om vel et år ville planlegge barn (siden han ville ha om et par år), at det da ville bli full klaff. Kanskje ville det ta tre år før dere ble gravide, kanskje mer, kanskje aldri. Eller kanskje du eller han om et år eller to plutselig får tilbud om drømmejobben som vil kreve litt ekstra et år eller tre fremover, så passer det ikke da heller.

Igjen - dere er glade i hverandre, dere planlegger å dele livet sammen, nå har skjebnen ordnet det slik at dere får muligheten til å bli foreldre sammen litt før dere opprinnelig hadde planlagt. Å ta abort i denne situasjonen, når det egentlig ikke er noe som hindrer dere, det ser jeg ikke meningen i. Dere har alle muligheter til å få dette til nå.

Lykke til ❤️

Anonymkode: 11c84...70b

  • Liker 4
  • Nyttig 1
Skrevet
AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Ja han ønsker å bli far en gang. Vi har tidligere pratet om at så for oss dette om et par år. Han ønsker at vi skal bo sammen først, reise og være oss to en stund til. Vi bor jo heller ikke sammen på dette tidspunktet men bosituasjonen er ikke noe som bekymrer meg. Heller ikke økonomien eller støtte fra familie. Jeg ser jo etter jeg leser alt her inne at jeg ønsker jo p beholde. Jeg håper bare han kan venne seg til tanken og glede seg med meg etterhvert. 

Anonymkode: 5ba46...0ec

Dere har fortsatt ca 7-8 måneder å reise på og oppleve ting! Flytte sammen kan dere ta etterhvert. Vi var i lik situasjon med første. Reiste til USA og to storbyferier i Europa da jeg gikk gravid for å få opplevd mest mulig sammen bar oss. Han solgte sin leilighet og vi bodde sammen i min 45kvm. Det var fint å bo tett første halvåret med baby. Så fikk vi kjøpt større bolig og jeg solgte leiligheten min da baby var 10 måneder. Fint tidspunkt å ta flyttesjauet på med litt barnevakt. Selv om flytting liksom heller aldri passer med bittesmå;)

Det er veldog vanlig at man aldri føler seg 100% klar for å få barn. Enten man er 25 eller 35. Er alltid noe man føler man burde få gjort først, enten det er karriere, reising, hobbyer++. Men saken er den at årene bare flyr og plutselig er det for sent. Så om man er rundt 30 år og i et fast forhold der man ser for seg barn i framtiden. Ja da er det bare å ta det som det kommer. 

Hadde dere tatt abort og dere får barn senere, vil dere bli hjemsøkt av tanker rundt den broren eller søsteren som aldri fikk sjansen til å bli en del av familien. Dette har jeg nemlig også erfaring med og det er ingen god følelse😔

Du kan heller aldri vite om denne var graviditeten bare var flaks. Rett tid og sted. Og at dere kanskje vil få problemer med å få barn senere. Slike ting vet man aldri. 

Det hadde blitt noe annet om du ikke så for deg barn,  verken nå eller senere. Klart det går an å ombestemme seg uansett. Men når du sier du e sikker på du vil ha barn allerede nå, ja da tenker jeg det er ‘ment to be’❤️

Anonymkode: dddc1...281

  • Liker 4
Skrevet
AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Det er veldig ungt for en mann i dag og bli far som 29 åring. 

Anonymkode: 006d4...5c4

Ja de har vel knapt sluttet med bleie når de er 29 om dagen

  • Liker 3
Skrevet
AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Jeg fikk påvist veldig lavt egglager da jeg var 35. Det er mulig dine egg holder til du er 45, men det er ingen garantier. Dersom du ønsker flere barn er det kanskje denne muligheten dere får til å rekke det❤️

Anonymkode: 66206...8d1

Ja, det er viktig å ha i bakhodet. Noen kvinner har god tid, andre finner ut i seneste laget at de har dårlig tid. Det er ikke så lett å vite før man står der.

Anonymkode: 97f61...3f1

  • Liker 1
Skrevet
AnonymBruker skrev (23 timer siden):

Jeg er snart 32 år og har en kjæreste som er 29. Vi har vært sammen i snart et og et halvt år. Vi bor ikke sammen, men har pratet om at vi vil det veldig snart. For et par dager siden tok vi en graviditetstest siden jeg ikke hadde fått mensen. Jeg går på p-piller og kan ikke huske eller tro at jeg har glemt en pille. Vi var ganske sjokka begge to. Min første tanke var abort siden vi ikke har vært sammen så lenge. Men så begynner tankene å surre. Jeg har alltid hatt lyst på barn og ser for meg at vi skal ha barn sammen i fremtiden. Han sier han støtter meg uansett hva jeg velger, men han er ikke klar for og bli far og det er ikke det han ønsker. Jeg tror jeg kan angre om jeg tar abort. Jeg kjenner den biologiske klokke tikke. Men jeg føler hvis ikke tar abort lytter jeg ikke til hans følelser. Har noen erfaringer i forhold til abort og er det egoistisk av meg å beholde det?

Anonymkode: 5ba46...0ec

Du sier jo det selv kjære deg. Du tror du kommer til å angre og du har alltid ville hatt barn. Det å angre på en abort er forferdelig og kan bli en psykisk påkjenning.  Og mangen menn tenker slik og ombestemmer seg når dem får møte barnet. Det er ikke egoistisk å beholde det nei! Dette går så fint vet du!❤️ 

Anonymkode: 4b8a7...045

  • Liker 2
Skrevet
AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Det er veldig ungt for en mann i dag og bli far som 29 åring. 

Anonymkode: 006d4...5c4

Neida. Kjenner mangen som er gode fedre i den alderen. 

Anonymkode: 4b8a7...045

  • Liker 2
Skrevet

Jeg har tatt abort som ung og aldri angret på det. Men det var fordi jeg var helt sikker på at jeg ikke ønsket å bli en så ung mor. 

Du er ikke gammel, men ikke så veldig ung heller. Skal du ha barn bør det skje i løpet av de 6 nærmeste årene... Og vil du ha flere barn? Så da synes jeg personlig det blir litt for beleilig med abort nå. 

Anonymkode: 6ca80...fad

Skrevet
AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Det er veldig ungt for en mann i dag og bli far som 29 åring. 

Anonymkode: 006d4...5c4

Det er ikke veldig ungt, nei. Snittalderen for førstegangsfedre er 31 år, så 29 år er bare litt yngre enn gjennomsnittet.

Her var vi begge 28 år da vi fikk barn og føler oss ikke spesielt unge, til tross for at vi er høyt utdannende og bor i storby! Jeg ble gravid med en overraskelse da vi hadde vært sammen i 1,5 år og bodd sammen i 9 måneder, men det har så langt gått helt problemfritt for seg (barnet er nå snart 2 år)❤️

Så klart vil livet forandrer seg med barn i bildet, men jeg føler absolutt ikke at det endret seg negativt på noen som helst måte. Vi får også gjort de samme tingene som før, det bare krever litt mer tilpasninger/planlegging enn tidligere. Så jeg er selv veldig glad for at vi ikke ventet lenger, for føler absolutt ikke at livet har blitt satt på vent eller endret seg negativt. Det har snarere vært en berikelse (æsj, for en klisje!!😝). 

Nå er min samboer veldig familieorientert og vi hadde snakket en del om når vi skulle fa barn osv., så det var aldri et spørsmål engang om vi skulle beholde eller ei. Men jeg er sikker på at kjæresten din kommer til å føle det annerledes når sjokket får lagt seg. Bare sørg for å ha en god og åpen dialog, kom med mulige løsninger på eventuelle utfordringer/problemer han ser for seg og gjerne også legg frem at det ikke er en selvfølge at det går problemfritt med en graviditet om noen år (det er jo kjent at fertiliteten synker hanske drastisk etter fylte 35 år, noe mange - særlig menn - virker å ikke vektlegge i så stor grad). 
 

Håper det løser seg for dere🥰

Anonymkode: 60d68...c0f

  • Liker 3
Skrevet
AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Det er veldig ungt for en mann i dag og bli far som 29 åring. 

Anonymkode: 006d4...5c4

Det er ikke «veldig ungt» nei, gjennomsnittet er 31… 😅 

Anonymkode: 8bf98...5d8

  • Liker 2
Skrevet
5 hours ago, AnonymBruker said:

Det er ikke veldig ungt, nei. Snittalderen for førstegangsfedre er 31 år, så 29 år er bare litt yngre enn gjennomsnittet.

Her var vi begge 28 år da vi fikk barn og føler oss ikke spesielt unge, til tross for at vi er høyt utdannende og bor i storby! Jeg ble gravid med en overraskelse da vi hadde vært sammen i 1,5 år og bodd sammen i 9 måneder, men det har så langt gått helt problemfritt for seg (barnet er nå snart 2 år)❤️

Så klart vil livet forandrer seg med barn i bildet, men jeg føler absolutt ikke at det endret seg negativt på noen som helst måte. Vi får også gjort de samme tingene som før, det bare krever litt mer tilpasninger/planlegging enn tidligere. Så jeg er selv veldig glad for at vi ikke ventet lenger, for føler absolutt ikke at livet har blitt satt på vent eller endret seg negativt. Det har snarere vært en berikelse (æsj, for en klisje!!😝). 

Nå er min samboer veldig familieorientert og vi hadde snakket en del om når vi skulle fa barn osv., så det var aldri et spørsmål engang om vi skulle beholde eller ei. Men jeg er sikker på at kjæresten din kommer til å føle det annerledes når sjokket får lagt seg. Bare sørg for å ha en god og åpen dialog, kom med mulige løsninger på eventuelle utfordringer/problemer han ser for seg og gjerne også legg frem at det ikke er en selvfølge at det går problemfritt med en graviditet om noen år (det er jo kjent at fertiliteten synker hanske drastisk etter fylte 35 år, noe mange - særlig menn - virker å ikke vektlegge i så stor grad). 
 

Håper det løser seg for dere🥰

Anonymkode: 60d68...c0f

Det er lenge siden gjennomsnittsaldeen for førstegangsfedre var på 31 år. Sjekk statistikken. 

 

Anonymkode: 006d4...5c4

Skrevet
4 minutter siden, AnonymBruker said:

29 år er uansett ikke «veldig ungt» - 29 er en voksen mann 😅 

Anonymkode: 8bf98...5d8

Joda, jeg bare påpeker at det ikke er så vanlig lenger. 

Anonymkode: 006d4...5c4

Skrevet
AndreaJohan skrev (På 13.9.2023 den 11.26):

Vil du beholde barnet, så gjør du det. Vil du ikke beholde barnet, så gjør du ikke det. 

 

Du må gjøre det som er best for deg. Om han vil være involvert eller ikke må bli hans avgjørelse. Uansett skal han støtte barnet finansielt om ikke følelsesmessig. 

 

Selvfølgelig skal du beholdet barnet om du vil ha barn ♥️ Men bare vær klar over at det er en sjans for at barnefar ikke blir en del av bildet. Men det er ikke så dramatisk om du føler du klarer dette alene, jeg har ikke hatt aleneforelder men jeg er skilsmissebarn og har hatt helt topp barndom 

Dette tror jeg er det mest egoistiske rådet jeg har lest inne her. 
Jeg tenker du burde ta abort. Når han sier at han ikke er klar burde du respektere dette. 
Jeg skjønner ikke at noen kan være villig til å gamble med et barns liv på denne måten. Jeg tenker at du skylder dette barnet alle muligheter som det skal få, og det er ingen god start for livet til et barn om det allerede er delvis uønsket fra start.
Du kan argumentere for at det finnes dritt fedre der ute og det finnes mange barn som vokser helt fint opp uten en forelder nr.2, men all statistikk viser at barn som vokser opp med 2 foreldre lykkes ofte mye bedre og er sterkere enn barn som vokser opp med en foreldre. 

Jeg tenker at fremfor å tenke på deg selv og hva du ønsker burde du tenke hva ditt barn ønsker.
Ønsker ditt barn å ha en foreldre nr 2 i livet sitt eller potensielt en foreldre nr2 i livet sitt.
Barnebidrag kan ikke erstatte et helt menneske og jeg ville aldri ha latt det være til sjanse når dere har vært så kort sammen og han sier han ikke er klar for å bli far. 

  • Liker 1
Skrevet

Vær ærlig med han og si at du var heller ikke klar for overasskelsen 1,5 år inn i forholdet. Men etter tid, tanker og følelser beslutter du at det blir feil for deg å ta abort. Så tar du det derfra. 

Anonymkode: f7d77...7cd

  • Liker 2

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...