Sjalu 3 åring- hjelp!

[Stina90]

Jeg har en gutt på 3 år som er sååå sjalu på lillesøster på 1 år. Det har nok alltid vært litt sjalusi, men den siste tiden har det virkelig eskalert. Etter han hun har blitt mer mobil (hun krabber og går og er veldig langt "fremme" ift utvikling) så har det dessverre bare eskalert. Han er nesten bare slem med henne prøver å kaste ting på henne, slår, sparker, moser (vi griper selvfølgelig inn før han får mulighet til å komme borti henne). Det skjer helt uoppfordret og uten at hun har gjort noe mot han annet enn å eksistere. Selv når han skal kose med henne så skviser han henne så hardt at vi må bryte inn. Jeg må alltid være armlengde unna enten han eller henne fordi han plutselig blir voldelig. Han nekter å dele lekene med henne, stjeler lekene hennes, og er rett og slett stort sett bare slem med henne Det er mest når jeg er sammen med de to alene, og litt mindre rundt pappaen. Han sier selv at han er sjalu og sier at "du er bare min mamma, ikke hennes" osv osv. Vi tror det er vanskelig for han å dele mamma med lillesøster. Han får MASSE alenetid med både oss begge og spesielt med meg. Vi gir han masse oppmerksomhet, leker masse med han (han har nærmest en person i lek med seg hele tiden). Vi prøver å forsterke alt det fine han gjør i forhold til henne osv, og ikke gi noe særlig oppmerksomhet når han er slem med henne, men synes dette er veldig vanskelig. Vi tar han ofte til side etter han har vært slem og prøver å snakke om hvorfor han gjorde det og om han kan løse det på en annen måte, og da er han forholdsvis reflektert rundt det. Men så er han like voldelig og slem mot henne i neste sekund. Nå begynner lillesøster å bli utrygg på han(med god grunn) og vi har begynt å dele av stuen i to med lekegrind så de to kan være separert fra hverandre og vi kan senke skuldrene litt når vi ikke er en voksen per barn. Storebror er i barnehagen i ukedagene. Kan også legge til at storebror generelt sett er en veldig rolig, snill og sjenert gutt. Lite sinneutbrudd, og han er blid og fornøyd ellers. Men han krever mye oppmerksomhet av oss, og har dårlig evne til å leke selv, så han krever oss mye i lek. Så denne oppførselen er kun relatert til lillesøster. 

Hva skal vi gjøre? Er det noen her inne som har opplevd lignende, og som evt har noen tips til hva vi kan gjøre? Synes dette er veldig vanskelig, og er overhodet ikke det vi hadde sett for oss med to så tette barn... Per nå har de overhodet ingen glede av hverandre. 

[AnonymBruker]

Det høres ut som at dere gjør deres beste. Det er ikke uvanlig at sjalusien blusser opp når småsøsken blir mobile og tar mer "plass".

Selv erfarte vi at når vi velmenende prøvde å "forstå" og bekrefte storesøskenets følelser, gi det masse alenetid, overse overtramp osv hjalp det ikke før vi endret modus og ble tydelige (strengere) på hva som var ok oppførsel og ikke. Nå til dags synes jeg ikke at det kommuniseres godt nok at tydelige grenser gir trygghet for barn. Det er lov å ha følelser, men barna må likevel veiledes (sosialiseres) til å kanalisere disse følelsene på ok måter. Helt konkret grep vi raskt inn og tok storesøster vekk fra situasjonen dersom hun gikk over streken (uten å gi ekstra sjanser). Altså alt av slag, dytting (viljestyrt "slem" oppførsel) mot lillebror ble håndtert uten å gi ekstra sjanser. Vi sluttet å si "åå jeg skjønner at du føler x pg y" med søt stemme når hun kastet leker på lillebror, vi sa bare "hei, vi kaster ikke leker på lillebror, da får han vondt" med bestemt og tydelig stemme og konfiskerte leken uten advarsel. Når lillebror lekte med en leke som var ledig, fikk ikke storesøster lov til å ta den eller true seg til å få den. Det samme gjaldt selvfølgelig andre veien.

Ved å være superkonsekvent med å bestemt og fattet adressere dårlig oppførsel, samtidig som vi var varme og tilstedeværende ellers, ble det mindre og mindre av det uheldige samspillet. Praten/refleksjonen rundt hvorfor situasjonen oppsto bør komme på et annet tidspunkt, IKKE når det "brenner" og grensene skal håndheves. Problemet er ikke at de små ikke VET forskjellen på rett og galt, men at de likevel velger å ty til nettopp det. Ved å forstå småbarn "ihjel" tror jeg vi gjør dem en stor bjørnetjeneste. For all del, ikke ignorer negative samspillsmønstre. Verken store eller småsøsken bør slippe unna med å stjele leker, komme med verbale krenkelser, slå, dytte osv bare fordi de føler seg sinte, triste eller sjalu.

Følelsesregulering, selvkontroll og empati er noe som tar tid å oppøve, og da trenger barna tilstedeværende og tydelige voksne. Som forelder bør man vokte seg fra å gå "på tå" for å unngå utbrudd, eller å ha unødvendig dårlig samvittighet for at storesøskenet ikke lenger er enebarn/må lære seg å ta hensyn til andre. Jeg tror det er veldig viktig å sette rammene tidlig. Jo tidligere konstruktive samspillsmønstre etableres, jo lettere er det at det blir normen for samhandling videre. Nå er mine blitt 6 og 4. Selvfølgelig kan de krangle så bustene fyker iblant, men det er uhyre sjeldent at de faktisk går inn for å krenke/skade den andre. Det går som regel på sak og ikke person, og det er veldig befriende å ha tillitt til at det er trygt å la de omgås hverandre uten at jeg må være på en armlengdes avstand til enhver tid. 

Håper det bedrer seg for dere også!

Anonymkode: 95b2a...136

[AnonymBruker]

Helt konkrete eksempler på grensesetting:

- Storebror kaster leke på lillesøster = leken konfiskeres

- Storebror slår lillesøster mens begge sitter på fanget ditt = storebror må ned på gulvet og får ikke komme opp igjen før boken er ferdig lest

- Storebror sier stygge ting/sparker/moser/skader lillesøster uprovosert under lek = må avslutte aktiviteten og umiddelbart ta seg en tenkepause på skjermet sted (f.eks. foreldrenes soverom) sammen med en av dere voksne. Bli der til raserianfallet er over. Gjentar oppførselen seg når barnet er ute, blir det ny runde med time-in.

- Storebror nekter lillesøster å sitte i sofaen med ham for å se på barneTV = Etter én advarsel utgår BarneTV for storebror denne kvelden

Håper du skjønner tegningen. Tilpass til deres situasjoner. Og selvfølgelig må det være rettferdig slik at lillesøster heller ikke får lov til å være slem med storebror. Men ikke undervurder en treårings evne til å lære sammenhengen mellom oppførsel og konsekvens. 

 

 

Anonymkode: 95b2a...136