Burde jeg bytte karriere?

[AnonymBruker]

Hei, jeg er en 29 år gammel kvinne som har jobbet som lærer de siste 3 årene. Jeg gjør det helt greit i denne jobben, men jeg sliter med sosial angst, stress og utbrenthet. Dette er noe ingen vet annet en familie og nære, og en ville aldri sett det på meg da jeg er flink til å fremstå glad på jobben. Så hvorfor ble jeg lærer? Vel sannheten er at jeg ikke ante hva jeg ville bli, og valgte det foreldrene mine sa. Jeg holdt ut en lang utdanning hvor jeg stadig var usikker på om dette var riktig for meg. Jeg likte ikke praksis og foretrakk å skrive oppgaver og lære meg nye ting, men når jeg snakket med familie om råd sa de at jeg måtte gi det mer tid og at jeg hadde feil innstilling. De sier det er vanskeligere for meg fordi jeg er sjenert, men jeg vil vokse inn i rollen med tid. Og nå etter 3 år i jobben er jeg fremdeles usikker. Etter hver helg ligger jeg våken og gruer meg til å begynne på jobb. Jeg har alltid drømt om om å jobbe med noe kreativt som design eller illustrasjon, men aldri turt å prøve fordi jeg er oppdratt til å tenke at dette er en dårlig betalt jobber med masse usikkerhet. Jeg har også vurdert spesial pedagogikk fordi jeg da kun jobber med enkelt elever eller små grupper, men virker også slitsomt å kun jobbe med de som hyler, sparker, biter og slår hver dag. Er det noen som har erfaringer og/ eller råd de kan gi meg om hva jeg burde gjøre videre?

Anonymkode: bd548...bed

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg har også vurdert spesial pedagogikk fordi jeg da kun jobber med enkelt elever eller små grupper, men virker også slitsomt å kun jobbe med de som hyler, sparker, biter og slår hver dag. Er det noen som har erfaringer og/ eller råd de kan gi meg om hva jeg burde gjøre videre?

Anonymkode: bd548...bed

Spesialpedagogikk er så mye mer, enn å jobbe med elever med psykososiale og atferdsvansker. Mulighetene er mange. 

Jeg studerer spesialpedagogikk, og ønsker helst å jobbe med voksne mennesker. I hvertfall i første omgang. For eksempel voksenopplæringen. Det finnes også voksne som trenger tilpasset opplæring.

Anonymkode: 217d6...df4

[AnonymBruker]

Kjenner meg veldig igjen i dette. Mye sosial angst i en jobb med mennesker. Er sykepleier. Syns det går noenlunde greit fordi jeg ikke har like mye sosial angst i rollen min som sykepleier. Jeg har likevel ofte litt problemer å omgås kollegene og har derfor valgt å jobbe natt som bakvakt hvor jeg i stor grad jobber alene (om jeg foretrekker det) og kun drar ut på sykepleier oppdrag når det trengs. Dermed er jeg ikke oppi mennesker konstant og kan trekke meg tilbake etter oppdrag. Er sikker på du har flere muligheter innenfor læreryrket som ikke er like sosialt? Hva med å være lærer på videregående der du har færre undervisningstimer og mer tid på kontoret?

Ellers kan du jo alltids forsøke et karriere skift, så slipper du å gå å tenke på at du aldri ga det en sjanse. Det fine her er at du da alltod kan falle tilbake på læreryrket om det ikke fungerte så godt likevel. Både læreryrket og sykepleieryrke er krevende, men det fine er at vi aldri trenger å gå arbeidsløse.

Anonymkode: 4c3ab...6de

[AnonymBruker]

Livet er for kort! Karriere innen design er vanskeligere å få tak i, ja, men itte umulig - ellers hadde det itte vært studier retta mot dem. Alt kjem også i bølger, så nå er det kanskje "populært" å velge noe innafor IT, mens om noen år kan det bli snudd til helt noe annet. Så itte velg ut ifra hva som virker "smartest" eller "best", men heller ut ifra hva du vil jobbe med framover. Fint å ha et par valg eller Plan A, B osv., men itte kast bort livet på noe du blir sjuk av. Heier på deg!

Anonymkode: 6ebc7...4a8