Gjest Trista Skrevet 21. januar 2006 #1 Skrevet 21. januar 2006 Jeg er en 22 år gammel jente og sliter med depresjon, og aner ikke hvordan jeg skal takle det. Jeg føler meg kvælt i livssituasjonen min, og gråter meg til søvns hver natt. Jeg sliter økonomisk, fordi jeg rett og slett har hatt uflaks. Skulle gå på skole, men fikk ikke lånet fra Lånekassa igjennom, måtte slutte og nå sitter jeg med studiegjeld oppover ørene. Jeg som hadde så store fremtidsplaner og drømmer, men fikk alt knust pga av Lånekassa. Det er trist å se venner som går på skole og studerer, mens jeg ikke har noe mulighet før jeg får betalt tilbake den gjelden. Jeg jobber hver dag, og allikevel ligger jeg i underskudd med pengene. Jeg føler ingen livsglede lenger. Føler at jeg ikke får noe forståelse fra de aller nærmeste. Jeg hater å være lei meg rundt dem, føler at de ikke forstår og at de blir irriterte. Jeg blir trist og har ikke lyst å gjøre noen ting. Har bare lyst til å bli borte i min egen verden, men det er jo det som gjør meg trist. At jeg føler meg alene. Jeg har ingen foreldre. De forlot meg for 3 år siden. Den eneste personen som gjør meg glad er kjæresten min, fordi han er så stabil. Det eneste stabile i livet mitt. Men venninne mine syns jeg er for mye sammen med han. Kan de ikke forstå? Jeg tenker på å ende det, men jeg har ikke lyst å gi opp. For tenk om oppturen er rett rundt hjørnet...Men tenkt om den aldri kommer. Noen ganger knekker jeg helt sammen, føles nesten som jeg ikke får puste. Hvorfor har jeg det sånn? Hvorfor blir ting aldri bedre?
Gjest Carmensita Skrevet 21. januar 2006 #2 Skrevet 21. januar 2006 Når en sliter med depresjoner er det vel de færreste av oss som greier å takle det helt alene. Jeg vet ikke helt hva jeg kan råde deg til men hva med å ta en telefon til fastlegen din i første omgang. Han kan gi deg bedre råd enn vi her inne på forumet. Når det gjelder økonomien din ville jeg tatt en telefon til sosialkontoret. Vet ikke om du har krav på støtte, men de kan gi deg økonomisk rådgivning og hvertfall hjelpe deg på den måten. Lykke til
Gjest Gjestina Skrevet 21. januar 2006 #3 Skrevet 21. januar 2006 Vil bare gi deg en klem At du blir deprimert når du er midt oppe i en slik situasjon skjønner jeg godt! Og det burde jo vennene dine også forstå i stedt for å bli irritert! Det føles utrolig urettferdig når alt går i stampe, mens det virker som om alt glir så lett for alle rundt en. I tillegg må det være tungt å ikke ha foreldre som støtter opp. Men du har i hvert fall kjæresten din Husk på at du er bare 22 år, og at du har god tid til å få orden på ting! Du har jo ennå sjansen til å studere og bli det du ønsker å bli, når økonomien ordner seg! Jeg har vært litt bort i det samme, med dårlig råd og problemer med Lånekassen. Men det ordnet seg for meg, og det er jeg sikker på det gjør for deg også! Litt klisjéaktig sagt, men bestem deg for å kom deg i gjennom denne kneika. Da kommer du ut etterpå som et mye sterkere og helere menneske, som vet hva det vil si å leve på godt og vondt. Jeg råder deg også til å kontakte legen din, og fortell han helt enkelt at du er deprimert. Du trenger ikke å gå rundt alene med tunge tanker
Cognizance Skrevet 21. januar 2006 #4 Skrevet 21. januar 2006 Realitetsorientering: Du er deprimert fordi ytre omstendigheter har vært i din disfavør, og du må gi slipp på framtidsplaner. Det går over! Du har *svært* gode sjanser til å bli frisk igjen! At du føler livet er kjipt er på grunn av at du er deprimert. Men i virkeligheten er ikke livet ditt sånn totalt sett noe negativt - det er sykdommen som snakker til deg og får det til å se slik ut. Jeg håper du holder kontakten med fastlegen din og prater om dette med ho eller han.
Gjest Trista Skrevet 21. januar 2006 #5 Skrevet 21. januar 2006 Takk for svar Har vært hos fastlege tidligere, men fikk ingen hjelp. Jeg sa jeg hadde selvmordstanker, men han syns ikke jeg var deprimert nok til å gi meg antidepressive eller gå til psykolog. Tror jeg må bytte lege.
Cognizance Skrevet 21. januar 2006 #6 Skrevet 21. januar 2006 Det å lese selvhjelpsbøker har hjulpet meg veldig mye. Når man er skikkelig deprimert kan det være vanskelig. Men hvis du klarer å lese slike bøker nå, vil jeg anbefale det! Bibliotek og bokhandlere pleier ha egne hyller med slike bøker.
Mette Skrevet 21. januar 2006 #7 Skrevet 21. januar 2006 Hei Jeg vil på det sterkeste råde deg til å ta kontakt med Mental Helse Jeg vil også be deg ta en titt i Kg`s regelverk Her kan man ikke poste selvmordstanker og vi er veldig strenge på dette punktet. Grunnen til det er at vi ikke har fagpersonell hos oss som kan besvare dine spørsmål. Her er vi en flott gjeng brukere som støtter og bryr oss å godt vi kan, men dessverre kan vi i vår iver etter å hjelpe gi råd og tips som kanskje ikke er til det beste, tiltross for at de var gitt i den beste menig. Velger og lukke tråden din. Du er velkommen til å skrive innlegg, men husk de må være innenfor regelverket. Ønsker deg lykke til! Remyline Moderator
Fremhevede innlegg