Gå til innhold

Fremhevede innlegg

Skrevet

Hei.

Jeg er ei jente på 29 år, og har en samboer på 30. Jeg er tredjeårs sykepleierstudent og er midt i praksisperiode i skrivende stund. Jeg har lenge hatt vanskeligheter med samleie. Det er noe som har vært preget av mye angst, smerter og frykt. Jeg har gått på p-piller siden jeg var 16, og de siste 8 årene har jeg gått på minipille. Jeg og min samboer ble enige om at jeg skulle slutte på p-piller da jeg ville se om det kunne øke sexlysten bl.a (ikke for å prøve å få barn da vi hadde bestemt oss for å vente til etter studiet). Vi har hatt samleie 1 gang etter p-pille slutt og vi begge glemte at jeg hadde sluttet på prevensjon. Vi kjøpte nødprevensjon dagen etterpå og falt til ro med dette.

Jeg har fått MR time for å utrede ryggsmerter, og i informasjonsskrivet stod det at dersom det er sjanse for graviditet burde man ta en test. Jeg gjorde dette uten at egentlig tenkte det var en sjanse, men den testen lyste opp. Dagen etter tok jeg en clearblue test med ukesindikator og den sa 3+ uker gravid. Og det stemmer det, da jeg vet konkret dato for samleie. 

Problemet mitt er at jeg nå står overfor et GIGANTISK valg. På en side har jeg så inderlig lyst på barn, mens på den andre siden så ser jeg hvor viktig det er å få utdannelsen på plass, å få en fast jobb og en mer stabil økonomi. 

Utifra terminkalkulator vil jeg ha termin i begynnelsen av mai som betyr midt i bachelor- eller siste praksis periode. I tillegg har jeg signert arbeidskontrakt på 100 % for neste sommer i drømmejobben. 

Jeg vet ikke helt hva jeg vil frem til med dette innlegget. Jeg har bare så ufattelig mange tanker som surrer rundt i hodet mitt, og et helvette av et valg å ta. Jeg har heldigvis en samboer som støtter meg uansett valg, samt gode støttespillere i familien. Men jeg aner ikke hvordan jeg skal fatte et endelig valg.

Og som sagt, jeg vet ikke hva jeg vil frem til her. Kanskje det jeg ønsker er råd, noen betryggende ord eller liknende historier. 

Beklager langt innlegg. Håper noen tar seg tid å lese.

  • Hjerte 2
Videoannonse
Annonse
Skrevet

Dere må jo finne ut av dette sammen, men det kan være greit å ha i bakhodet at det er ikke sikkert det blir like enkelt senere. Mange har fullført utdannelse med et barn, og det er gode støtteordninger for å få det til. Men snakk med mannen din ❤️

Anonymkode: 37d44...565

  • Liker 2
  • Nyttig 1
Skrevet

Vanskelig valg. Det er ikke noe galt i å ta abort om det er det man ønsker og trenger å gjøre, men det høres jo ut som om det egentlig ikke er det du og dere ønsker. Og da kan det bli en stor sorg ut av det.

Høres ut som om det er noen praktiske ting som ikke passer supert. Men sånt skjer, dere er ikke de første og ikke de siste som får barn på litt ugunstige tidspunkt :)

Anonymkode: eb142...02f

  • Liker 1
Skrevet

Det vil aldri komme en 100% ideel tid å få barn på. Så du må nesten bare følge din/deres magefølelse og hva som blir rett for dere.. 

Når du er ferdig vil du gjerne kansje få fast jobb og jobbe der litt før du vil ha barn osv... Dukker alltid opp noe. Så kun dere kan vite hva som er best for akkurat dere.. Men vil påstå at det finnes mye gunstige ordninger for studenter som forsvinner etterpå.. 

Anonymkode: ee229...fd7

  • Liker 2
  • Nyttig 1
Skrevet

Om dere ønsker barn, så ser jeg ikke helt at nåværende livssituasjon er så ille for å få det, altså. Det meste er på stell. 

Anonymkode: bb4a9...9d9

  • Liker 5
Skrevet

Hvis du vil ha barnet, så beholder du. Utdanningen og jobben fikser du likevel, bare et litt forsinket tids-skjema

Kan vel si Gratulerer! 

Anonymkode: dac46...c7d

  • Liker 1
Skrevet

Jeg forstår at graviditeten ikke var planlagt, men noen ganger tar livet uventede vendinger. En må bare prøve å håndtere den nye situasjonen så godt en kan. Det må jo være betryggende for deg at du har en støttende familie og samboer. Utdanningsinstitusjoner og arbeidsgivere vil nok legge til rette for at du kan bære fram barnet OG fullføre utdannelsen og starte i jobb etter fødsel og mammapermisjon. Siden du gjerne vil ha barn, er kanskje nå et like godt tidspunkt som noe? Uansett når i livet du vurderer å få barn, vil det sikkert være mulig å finne noen grunner til at det ikke "passer" på det tidspunktet? Du må nok være forberedt på å ofre noe for å få noe som er enda mer verdifullt. 

En av de andre kommentarene du har fått på innlegget ditt, er jeg ikke enig i. Abort er ikke etisk uproblematisk. Det ufødte barnet har også en egenverdi. Personlig er jeg i mot abort i situasjoner som din (hvor mulige konsekvenser for økonomi og karriere virker til å være de største bekymringene). 

Uansett, lykke til med valget! Varme tanker fra meg 

  • Hjerte 1
Skrevet

det må du nesten snakke med han om er ikke noe vi kan svare på

men for meg høres det ikke så u planlagt ut som du skal ha det til 🤔

Skrevet
Rosa Sløyfe skrev (2 minutter siden):

det må du nesten snakke med han om er ikke noe vi kan svare på

men for meg høres det ikke så u planlagt ut som du skal ha det til 🤔

Nei, du er fri til å oppfatte det slik. Men det var ikke planlagt, vi hadde bestemt oss for å vente til etter studiet for å ha et best mulig utgangspunkt for barnet. 

Og det er mye bakgrunnsinformasjon her som kun er nevnt kortfattet. Bl.a. grunnen for prevensjonsslutt. At vi glemte det var rett og slett at vi ble revet med fordi jeg endelig følte ordentlig lyst for omtrent første gang siden den nyforelsket perioden. 

 

  • Hjerte 1
Skrevet

Du kan skrive bachelor når de andre er i praksis, så føde, så ta igjen praksisen etter sommeren. En venninne av meg var i nøyaktig samme situasjon. Dette var løsningen der :) 

Anonymkode: 8d794...a69

  • Liker 3
  • Hjerte 1
  • Nyttig 1
Skrevet
AnonymBruker skrev (51 minutter siden):

Du kan skrive bachelor når de andre er i praksis, så føde, så ta igjen praksisen etter sommeren. En venninne av meg var i nøyaktig samme situasjon. Dette var løsningen der :) 

Anonymkode: 8d794...a69

Jeg tror jeg skal få satt opp et møte med studiekordinator og sette meg inn i alle alternativer og muligheter! 

  • Nyttig 1
Skrevet
Tshhhh skrev (2 timer siden):

Hei.

Jeg er ei jente på 29 år, og har en samboer på 30. Jeg er tredjeårs sykepleierstudent og er midt i praksisperiode i skrivende stund. Jeg har lenge hatt vanskeligheter med samleie. Det er noe som har vært preget av mye angst, smerter og frykt. Jeg har gått på p-piller siden jeg var 16, og de siste 8 årene har jeg gått på minipille. Jeg og min samboer ble enige om at jeg skulle slutte på p-piller da jeg ville se om det kunne øke sexlysten bl.a (ikke for å prøve å få barn da vi hadde bestemt oss for å vente til etter studiet). Vi har hatt samleie 1 gang etter p-pille slutt og vi begge glemte at jeg hadde sluttet på prevensjon. Vi kjøpte nødprevensjon dagen etterpå og falt til ro med dette.

Jeg har fått MR time for å utrede ryggsmerter, og i informasjonsskrivet stod det at dersom det er sjanse for graviditet burde man ta en test. Jeg gjorde dette uten at egentlig tenkte det var en sjanse, men den testen lyste opp. Dagen etter tok jeg en clearblue test med ukesindikator og den sa 3+ uker gravid. Og det stemmer det, da jeg vet konkret dato for samleie. 

Problemet mitt er at jeg nå står overfor et GIGANTISK valg. På en side har jeg så inderlig lyst på barn, mens på den andre siden så ser jeg hvor viktig det er å få utdannelsen på plass, å få en fast jobb og en mer stabil økonomi. 

Utifra terminkalkulator vil jeg ha termin i begynnelsen av mai som betyr midt i bachelor- eller siste praksis periode. I tillegg har jeg signert arbeidskontrakt på 100 % for neste sommer i drømmejobben. 

Jeg vet ikke helt hva jeg vil frem til med dette innlegget. Jeg har bare så ufattelig mange tanker som surrer rundt i hodet mitt, og et helvette av et valg å ta. Jeg har heldigvis en samboer som støtter meg uansett valg, samt gode støttespillere i familien. Men jeg aner ikke hvordan jeg skal fatte et endelig valg.

Og som sagt, jeg vet ikke hva jeg vil frem til her. Kanskje det jeg ønsker er råd, noen betryggende ord eller liknende historier. 

Beklager langt innlegg. Håper noen tar seg tid å lese.

Du må absolutt ikke ha jobbet som ferdig utdannet i x-antall år, kjøpt hus, båt og bil før man føder en unge. Det er en så latterlig dum forestilling folk har fått for seg. Disse tingene kommer fint på plass løpet av kort tid under barnets barndom, i din situasjon kommer det nok på plass løpet av de første leveårene. Du velger vitterlig ikke abort pga disse materialistiske tingene? 

Anonymkode: 1e87c...fc0

  • Liker 2
Skrevet
AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Du må absolutt ikke ha jobbet som ferdig utdannet i x-antall år, kjøpt hus, båt og bil før man føder en unge. Det er en så latterlig dum forestilling folk har fått for seg. Disse tingene kommer fint på plass løpet av kort tid under barnets barndom, i din situasjon kommer det nok på plass løpet av de første leveårene. Du velger vitterlig ikke abort pga disse materialistiske tingene? 

Anonymkode: 1e87c...fc0

Som sagt i en annen kommentar her. Det kommer bare frem en liten del av mye bakgrunnsinformasjon i innlegget, innlegget som jeg skrev i en stund med ekstremt mye kaos i hodet. Det er utrolig mye her som jeg må ta stilling til, og hva enn jeg ender opp med er det et valg JEG må ta. Jeg skal utforske alle muligheter jeg har og ta et fattet valg basert på mine muligheter. 

Du vet ikke hele min bakgrunn og har kun en brøkdel av situasjonen her. Jeg hadde behov for å lufte tankene mine, thats it.

Skrevet

Det er mye som ordner seg altså ❤️ man har gjerne en plan om hvordan ting skal bli, men når noe da kommer å forstyrrer dette så må man ofte gå mange runder med seg selv. Jeg ble gravid når jeg skrev på bacheloren, fikk barnet i desember, hadde ingen jobb (hadde så klart søkt rundt). Men rett etter at permisjonen var over landet jeg en 100% stilling i drømmejobben (hadde rett til vanlig mammaperm, men etter det var jeg uten inntekt). Kunne aldri vært foruten den lille jenta, å alle katastrofetanker jeg hadde på den tiden er nå bare fjerne minner. Undersøk absolutt alle muligheter du har. Vi laget både en plan a, b og c ut fra situasjonen som var realistiske å få gjennomført. 

Anonymkode: 953d2...b4f

  • Hjerte 1
  • Nyttig 1
Skrevet

Ta en telefon til lånekassen og en prat med studiekoordinator så får du løst opp i en del av tankene som sviver nå. Det er fullt mulig å fullføre eller utsette utdannelsen pga graviditet.

Anonymkode: 80dd1...1de

  • Hjerte 1
Skrevet

Jeg ble uplanlagt gravid som 30, måtte ta abort pga jeg hadde brukt medisiner som er veldig skadelig for foster😞 Ble slutt med typen, men har nå funnet ny og vi prøver, viser seg at vi må ha ivf.

Ikke ta abort hvis du vil ha barn. Du vet aldri om det går i fremtiden. 

Anonymkode: cf6e7...8c2

  • Hjerte 2
  • Nyttig 1
Skrevet

Jeg ble gravid på samme måte, hadde sluttet på p-piller fordi mensen hadde forduftet etter koronavaksine, og jeg ville se at den kom tilbake.

Jeg har gjeld, masse gjeld. Planen var å være ferdig med den om ca fem år og få barn da. 
Flere andre ting var heller ikke på stell. Dårlig periode i forholdet, helse osv.

Men det barnet er det beste som har skjedd meg. Jeg er lykkeligere fordi jeg bruker tid på noe annet enn meg selv og være arbeidsnarkoman, forholdet er bedre. Livet ble mye bedre enn forventet. 

For meg var aldri abort et alternativ, men jeg var forberedt på at mye kunne blitt mye vanskeligere enn det ble. Men ofte blir ting bedre enn fryktet ♥️

Anonymkode: d7c96...3de

  • Hjerte 1
  • Nyttig 1
Skrevet

Jeg synes det virker som du vil ha barnet, da må du bare hoppe i det - det andre faller på plass selv om det er litt slitsomt til tider ❤️ Masse barn kommer som en overraskelse ( jeg har også ett av de), men når panikken roer seg blir det like spennende og fantastisk som de planlagte - det glemmer man bort midtveis i svangerskapet 😅 Lykke til ❤️

Anonymkode: 5df9b...bbc

  • Hjerte 1
Skrevet

Dette går veldig bra!🥰 Ingen skam i å velge abort altså, men jeg synes ikke det virker som det rette i din situasjon (ut ifra hva du skriver og hvordan jeg tolker det). Studieløpet er veldig lagt til rette for at det skal gå gret å få barn mens man studerer, så det ville jeg ikke tenkt på som et stort problem!
 

Jeg ble også uplanlagt gravid første måneden i ny jobb - ikke ideelt, men gikk veldig fint 😍

Anonymkode: 99468...cb7

  • Hjerte 1
  • Nyttig 1
Skrevet

Hei🩷

 

Jeg har ikke lest alle svarene over her, men jeg ville bare si at studier osv går seg til... Men av erfaring... det å ta en abort man egentlig ikke ønsker, det er så ekstremt sårt og vondt i ettertid. Kanskje er det ikke rett tid for dere nå, men undersøk godt, både praktiske ting og egne følelser eller ønsker. Jeg har hatt to aborter. Én da jeg var veldig ung, som jeg ikke angrer på, men også én i voksen alder, hvor jeg da egentlig ønsket å beholde. Men av praktiske og diverse årsaker så landet vi på abort. Jeg sitter fortsatt med sorg og anger, og en følelse av at noen mangler. Jeg er absolutt ikke imot abort, men det er lov å ikke ha absolutt alt på stell 🩷

Anonymkode: 89624...6db

  • Hjerte 1

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...