Respekterer din 2-åring grenser og instrukser?

[AnonymBruker]

I dag tok en ansatt i bhg meg til side og ytret med bekymra stemme at min nettopp-fylt-to-åring brukte å overse de ansatte når de satte grenser for henne, som når de ber barnet å slutte med noe osv. Hun ville vite hvordan det var hjemme. Jeg sa som sant var at det er sjelden barnet gjør som jeg sier, så jeg ofte ender jeg med å gripe inn fysisk. F.eks. å ta koppen bort hvis barnet ikke slutter å snu den på hodet (jeg sier ifra 1-2 ganger først, og sier at jeg må ta koppen om hun ikke slutter), eller at jeg må stoppe hånda hennes fysisk om hun slår/lugger meg. Og jeg ender ofte opp med å bære henne bort fra situasjonen om hun gjør ting hun ikke får lov til. Jeg gir selvsagt muntlig beskjed først, og litt tid til å gjøre som jeg sier. Jeg passer også på å si hva hun skal gjøre isteden. F.eks. kan jeg si "gå ned på gulvet igjen!" Om hun er på vei til å klatre på en utrygg stol. Men så må jeg jo fjerne henne fysisk når hun ikke går ned på eget initiativ - hvertfall 90% av gangene hører hun ikke etter. 

Jeg trodde det var ganske vanlig at 2-åringer ikke hørte på foreldrene? Hun hørte ofte på meg før hun ble 1,5 og kunne gjøre som jeg sa. Men nå er hun midt i selvstendighetsalderen og bytter på å ignorere meg eller le av meg når jeg setter en grense eller gir henne en instruks. Og hun kan selvsagt bli sint når jeg holder på grensen ved å f.eks.fjerne tingen, men hun får trøst og takler det bra. 

Så jeg ble litt betuttet da denne ansatte fortalte meg dette med bekymra mine. At 2-åringen min ofte ignorerer de voksne når hun blir grensesatt. 

Er det virkelig så uvanlig? Jeg følte hun hinta til at jeg ikke satte grenser hjemme eller noe, men det gjør jeg jo... 

Anonymkode: 7b217...89a

[AnonymBruker]

Stort sett, men det er tross alt bare en 2-åring. Testingen av grenser slås ned på umiddelbart, slik at det ikke blir et vedvarende problem.

Anonymkode: fe482...049

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (53 minutter siden):

Stort sett, men det er tross alt bare en 2-åring. Testingen av grenser slås ned på umiddelbart, slik at det ikke blir et vedvarende problem.

Anonymkode: fe482...049

Har du et eksempel på hvordan du slår ned på det umiddelbart?

Anonymkode: 7b217...89a

[AnonymBruker]

Det høres ut som vår treåring også...

Anonymkode: 1359c...40c

[AnonymBruker]

Synes din toåring høres 100% normal ut ❤️😄

Anonymkode: 96a60...da4

[AnonymBruker]

Vår toåring er sånn som din.

Anonymkode: d3997...fb4

[AnonymBruker]

Synes det høres ut som du håndterer det bra. Og tenker at det er bortfalt for en toåring. Barn er forskjellige også. Noen er helt okei med at de voksne styrer og bestemmer dagens forløp, mens andre har behov for å bestemme mer selv. 

Anonymkode: 9f180...313

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Synes det høres ut som du håndterer det bra. Og tenker at det er bortfalt for en toåring. Barn er forskjellige også. Noen er helt okei med at de voksne styrer og bestemmer dagens forløp, mens andre har behov for å bestemme mer selv. 

Anonymkode: 9f180...313

*bortfalt=normalt 

Anonymkode: 9f180...313

[AnonymBruker]

høres ut som min toåring også. Han hører noen ganger da. feks han får ikke lov å klatre fra sofaen til hylla ved siden av, og det har jeg forklart med veldig bekymret fjes, at han kan falle ned å slå seg (det er høyt og utrygt). Så nå vet han det. 

Det jeg derimot stusser over her, er at den ansatte var bekymret. Hun burde jo vite at det er helt normalt.. 

Anonymkode: d8471...ee0

[AnonymBruker]

Jeg syns det hørtes normalt ut. Vi har også praktisert beskjeder et par ganger og så neste gang tar jeg det bort. Også tar vi det bort. Og forklarer selvsagt hvorfor man ikke skal gjøre ditt og datt da så det får forståelse  og ikke bare en (i sine øyne) meningsløs beskjed.

Anonymkode: b62c8...4b3

[AnonymBruker]

Jeg hadde vært mer bekymret om barnet aldri gjorde noe gærent og aldri testet grenser.

Anonymkode: b62c8...4b3

[AnonymBruker]

Her tester 2 åringen grensene våre 24 timer i døgnet til tider. I barnehagen sier de det er normalt for alderen. Noen tester grenser mer enn andre selvfølgelig. 

Anonymkode: b2493...505

[AnonymBruker]

Når mine begynte å trasse for mye så gikk jeg inn for å få det på andre tanker med å finne på noe som gjorde at de glemte det de trasset for. 
Egentlig så handler det om en form for «manipulering» for å få de over på andre tanker , eller ta de ut av situasjonen. 
Men først kom det en beskjed om at det de gjorde ikke var lov og en påminnelse 

Anonymkode: 1325c...7bb

[AnonymBruker]

Jeg synes det høres litt slitsomt ut at du gir beskjeder flere ganger før du handler, når barnet faktisk gjør noe helt uakseptabelt. Det tenker jeg kan skape utrygghet hos et barn og dermed trassig oppførsel..

Hvis min sønn slo seg i hodet med noe, så fjernet jeg det bare, og klatret han opp et sted han ikke skulle, så tok jeg ham bare vekk med en gang. Hvis barn får lov til å gjøre noe flere ganger før man griper inn, så tror de jo at de kan gjøre det. Og da blir de sure når man griper inn etterpå. 

Man må bare reagere hurtig og bestemt, men uten å være sint. Hvis ting drøyer, så blir barn usikre på hvor grensen går. Det er ihvertfall min erfaring.

Anonymkode: 3f75f...dc2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Jeg synes det høres litt slitsomt ut at du gir beskjeder flere ganger før du handler, når barnet faktisk gjør noe helt uakseptabelt. Det tenker jeg kan skape utrygghet hos et barn og dermed trassig oppførsel..

Hvis min sønn slo seg i hodet med noe, så fjernet jeg det bare, og klatret han opp et sted han ikke skulle, så tok jeg ham bare vekk med en gang. Hvis barn får lov til å gjøre noe flere ganger før man griper inn, så tror de jo at de kan gjøre det. Og da blir de sure når man griper inn etterpå. 

Man må bare reagere hurtig og bestemt, men uten å være sint. Hvis ting drøyer, så blir barn usikre på hvor grensen går. Det er ihvertfall min erfaring.

Anonymkode: 3f75f...dc2

Dette er jeg helt enig i.

Anonymkode: d8411...798

[AnonymBruker]

Barn hører oftere på de voksne i bhg enn foreldrene. Skiller hun seg ut blant de andre barna tro?

Anonymkode: d55cd...847

[AnonymBruker]

2 åring i hus, det tøffeste jeg har stått i og jeg har opplevd mye rart. Han er en villmann og en bajas. Jeg løper i hælene dagen lang og når han sovner er det helt tomt for energi i meg, pga han gjør akkurat som han vil hele tiden. Lest masse om det, de må bare gjennom det der. Noen er tøffere enn andre, rene kamikazene. Får bare stå i det og prøve å sette fornuftige grenser, men det er visst en viktig fase for å utvikle selvstendighet. Så la de få holde på litt, slår man for hardt ned ødelegger det selvtilliten kanskje for alltid. Det er bra at de brøyter seg litt frem og står opp for seg selv og sine ønsker, de trenger den egenskapen gjennom livet. Tror mange ødelegger selvtilliten til barna sine tidlig i livet med å være for autoritære og strenge. Er det så farlig om de søler litt vann, knuser noen vaser med et uhell eller hva enn de måtte finne på. Kanskje det også er viktig å lære dem, at sånne ting er bagateller. 

Anonymkode: dfaa3...584

[AnonymBruker]

Høres helt normal ut, hilsen ansatt i barnehage 

Anonymkode: 38c88...90e

[AnonymBruker]

12 hours ago, AnonymBruker said:

Barn hører oftere på de voksne i bhg enn foreldrene. Skiller hun seg ut blant de andre barna tro?

Anonymkode: d55cd...847

Tenkte også på dette. Selv om det høres ut som en vanlig 2åring så hører de fleste mer på bhgansatte og andre voksne enn egne foreldre. Men det er jo ofte pga det er tryggest med egne foreldre så kanskje dette barnet er veldig trygg i barnehagen og på de ansatte der?  Du kan jo høre om hun er lik med vikarer og voksne hun ikke kjenner like godt?

Noen bekjente av oss hadde en liknende opplevelse og der ønsket barnehagen at de sjekket barnets hørsel. Det var ikke noe galt med hørselen da 😄 Men det kan jo likevel være noe man kan vurdere å sjekke ut om barnet ikke reagerer på at det blir snakket med når det ikke ser på.

Anonymkode: 9927d...191

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

2 åring i hus, det tøffeste jeg har stått i og jeg har opplevd mye rart. Han er en villmann og en bajas. Jeg løper i hælene dagen lang og når han sovner er det helt tomt for energi i meg, pga han gjør akkurat som han vil hele tiden. Lest masse om det, de må bare gjennom det der. Noen er tøffere enn andre, rene kamikazene. Får bare stå i det og prøve å sette fornuftige grenser, men det er visst en viktig fase for å utvikle selvstendighet. Så la de få holde på litt, slår man for hardt ned ødelegger det selvtilliten kanskje for alltid. Det er bra at de brøyter seg litt frem og står opp for seg selv og sine ønsker, de trenger den egenskapen gjennom livet. Tror mange ødelegger selvtilliten til barna sine tidlig i livet med å være for autoritære og strenge. Er det så farlig om de søler litt vann, knuser noen vaser med et uhell eller hva enn de måtte finne på. Kanskje det også er viktig å lære dem, at sånne ting er bagateller. 

Anonymkode: dfaa3...584

Så enig i denne her. Tror også at man kommer langt med å ikke være så streng og pirkete på alt. Jeg sparer de virkelige NEI-ene til når det virkelig betyr noe og synes det funker bra. Når de er så små så er livet en lek.

Anonymkode: 9f180...313