Gå til innhold

Fremhevede innlegg

Skrevet

Voksne folk sier nei når det er nok. Mannen din er bare hyggelig.

Anonymkode: ca8bf...9dc

Videoannonse
Annonse
Skrevet
10 minutter siden, katties said:

Jojo, har faktisk vært der allerede, og han skrøt av at det var han selv som t.o.m. ringte og bestilte time (etter at jeg sa at vi ikke klarer å finne ting ut på egenhånd). Fikk i det minste løst opp i en del ting for en stund, men psykologen sa ikke ting rett ut, så noen ting må vi fortsatt finne ut av.

Ok. Men kan dere så ikke ta en runde mer med terapi? (Med en annen psykolog). 

10 minutter siden, katties said:

Det er vanskeligere å bare si at jeg ikke gidder å legge mer krefter i å forbedre ting når vi har to små barn og eier hus sammen. Blir det et negativt miljø for barna så er det kanskje ikke noe valg, men foreløpig jobber jeg meg gjennom ting

Føler du selv du kommer noen vegne? Det oppfatter jeg ikke i det du forteller. Han overkjører deg gang på gang? 

Anonymkode: 0073a...599

  • Liker 2
Skrevet
AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Ok. Men kan dere så ikke ta en runde mer med terapi? (Med en annen psykolog). 

Føler du selv du kommer noen vegne? Det oppfatter jeg ikke i det du forteller. Han overkjører deg gang på gang? 

Anonymkode: 0073a...599

Ja, mulig vi etter hvert ender opp i terapi igjen.

Med en del ting har det jo blitt forbedring, men det dukker jo opp ting som tar lang tid å ordne, er helt nye for meg, og jeg vet ikke om de hadde vært bedre med noen andre. Jeg har selv endret meg over tid til å ikke la meg overkjøre like mye. Fikk i respons fra mannen min og moren hans at jeg var blitt vrang, men jeg tror de bare er vant til at jeg tåler for mye fra dem. Jeg syntes ikke tidligere det var så greit å f.eks. kutte kontakt med folk. Nå tenker jeg jeg må passe på meg selv og barna. Hvis noen mener at jeg er vrang fordi jeg beskytter mine egne interesser og memtale helse, så får det bare være slik

  • Liker 2
Skrevet
4 minutter siden, katties said:

Ja, mulig vi etter hvert ender opp i terapi igjen.

Med en del ting har det jo blitt forbedring, men det dukker jo opp ting som tar lang tid å ordne, er helt nye for meg, og jeg vet ikke om de hadde vært bedre med noen andre. Jeg har selv endret meg over tid til å ikke la meg overkjøre like mye. Fikk i respons fra mannen min og moren hans at jeg var blitt vrang, men jeg tror de bare er vant til at jeg tåler for mye fra dem.

Det høres ikke ut som et sunt forhold på noen måte. Samlivet skal jo ikke være en daglig kamp for ikke å bli overkjørt på alle punkter. Kanskje du selv bør gå i terapi? 

Svigermor ville jeg holde på kølig avstand. 

 

4 minutter siden, katties said:

Jeg syntes ikke tidligere det var så greit å f.eks. kutte kontakt med folk. Nå tenker jeg jeg må passe på meg selv og barna. Hvis noen mener at jeg er vrang fordi jeg beskytter mine egne interesser og memtale helse, så får det bare være slik

Enig. 

Anonymkode: 0073a...599

  • Liker 1
Skrevet

Ta parodi på han et par ganger dere er alene.

Anonymkode: c9f74...536

Skrevet
katties skrev (1 time siden):

Jojo, har faktisk vært der allerede, og han skrøt av at det var han selv som t.o.m. ringte og bestilte time (etter at jeg sa at vi ikke klarer å finne ting ut på egenhånd). Fikk i det minste løst opp i en del ting for en stund, men psykologen sa ikke ting rett ut, så noen ting må vi fortsatt finne ut av. Ellers så var han ikke slik når vi giftet oss - var ikke slik at jeg tenkte "han overkjører alle"... høres bra ut! Vil ikke bidra prosent av lønn inn i fellesregnskapet? Virker rettferdig! Ryddet ikke etter seg? Jaja, da blir det bare som å bo i ballbinge, bare med skitne klær, doruller og tallerkener med inntørka matrester! Nei, han tenkte ikke så mye på penger, var med meg ut på ting, vasket badet en gang i uka ogryffet etter seg. Så skjedde det noe, og jeg vet ikke om det var at vi ble nødt til å bo separat mens jeg studerte. Han bodde da hos moren sin igjen

Det er vanskeligere å bare si at jeg ikke gidder å legge mer krefter i å forbedre ting når vi har to små barn og eier hus sammen. Blir det et negativt miljø for barna så er det kanskje ikke noe valg, men foreløpig jobber jeg meg gjennom ting

ehh Jeg tenker at det er noe arvelig her som gjør at han og moren er litt selvsentrerte jeg. Kanskje litt på spektrumet eller noe, som nevnt før, hvem vet. Jeg tenker at når folk er så innihampen grodd fast i holdninger og måter å være på at de nekter å ta et øyeblikk for å lytte, så er det noe med hjernen. 

Jeg tror også at det er noen ting som blir værre med alderen. Narisisster og psykopater feks, blir værre med alderen. 

Skal sies at min eks er som snytt ut av nesa på mora si og de er så rigide og like begge to. Samme ansikt og samme rigide måte å tenke på om andre. Setter folk i bås og liker det sånn. Og min eks ( som er rigid, kjølig og selvopptatt ) blir verre og verre med alderen. Han var ganske annerledes når han var ung og jeg møtte han. 🙈 Har tenkt autisme på de to..

 

 

Anonymkode: 1ba73...ee3

  • Liker 1
Skrevet

Ja du er kanskje mer sensitiv enn andre, eg selv er sensitiv på grunn av egen spiseforstyrrelsehistprikk. Betyr ikke at du tar feil. Har tatt meg noen år å bli komfortabel med å spise i middagsbesøk og det å kunne si at nå er eg mett selvom eg ser på det som uhøflig å ikke spise opp det eg har tatt på fatet. Er man mett så er man mett. Har flere ganger blitt presset til å spise mer som gjør at magen vrenger seg og eg blir psykologisk mett. Eg blir mett tidligere enn eg ville blitt om eg bare kunne slappet av og valgt det selv, hvis du skjønner hva eg mener?

Min far er veldig på at eg skal spise mer når eg er på besøk hos han. Eg har forsøkt å fortelle han på forskjellige måter at eg må få velge selv, og at det ikke hjelper at han forteller meg at eg må spise mer selvom han bare mener det godt. God eksponerkngarena kaller eg det nå 😂 

Hvis dette hadde vært hos noen andre, hadde eg blitt mye mer ukomfortabel og gjort at det blir vanskeligere å spise hos den personen igjen seinere. 

Andre tenker kanskje ikke på det på den måten, at noen syns det er ok eller kanskje bare irriterende uten at det har stor påvirkning på om de vil spise der igjen eller ikke. Men man skal være litt forsiktigere med sånne som meg da. 

Liker svaret til lillevill. Hadde eg fått beskjed i forkant om at han kan være litt pushy, hadde det hjulpet veldig 😄 Kanskje det kan hjelpe deg også? 😁

  • Liker 1
Skrevet (endret)

"Mannen er av typen som aldri legger på seg, samme hvor mye han spiser, men det er jo ikke slik med de fleste. Det er heller ikke alle som liker å føle seg som en stappet kalkun etter middag. "

 

Her føler jeg at du legger dine følelser om ting over på gjestene. Altså at de føler dette. Og hvor mange legger på seg masse av ett middagsbesøk 😅

 

Mannen din er stolt, en god vert og dette er vel hannes kjærlighetsspråk. Jeg er prikk lik, men jeg har gjester som sier "det holder nå, vi er mer enn forsynt" 

Endret av icemoon

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...