Er du en curlingforelder... Reell sjekkliste?

[-venter-]

Jeg skjønte ikke: -Er det vanskelig å få barnet med på husarbeid? 
Ja, det er vanskelig, men det betyr jo ikke at barnet slipper?🤷🏼‍♀️

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 1.9.2023 den 15.25):

Det dukket opp en sak i facebookfeeden min her om dagen, med en innebygget sjekkliste for hvor en kunne sjekke om en var en curlingforelder. 

Jeg kikket på lista, og kunne konstatere at jeg svarte nei på det meste, og tenkte at det var normal barneoppdragelse. Men samtidig ble jeg jo litt satt ut av den. Er det virkelig sånn at vi lever i et curlingsamfunn og at mange foreldre faktisk svarer ja på mange punkter på listen?

Eneste jeg vel egentlig svarte halvveis ja på var at barna av og til får komme med middsgsforslag. Også tenker jeg jo at oppgaven min er å støtte barna opp og frem i livet, men ikke sørge for det. Også hender det jo at ungene spiser toast til middag (fordi det er litt travelt) også lager heller jeg og mannen oss noe skikkelig mat jeg vet ungene ikke er så glad i når de sover på kvelden, og mannen kommer sent hjem fra jobb. 

 

Hvordan er listen mot din foreldrerolle?

Her er listen: 

• Blir det servert flere slag middag, slik at alle skal få det de liker? Nei, vi er bare to i husstanden og liker omtrent det samme..
• Er det barnet som bestemmer hva dere skal spise til middag? Nei, men jeg gidder jo ikke å lage noe jeg vet barnet overhodet ikke liker, i og med at jeg liker det hun liker.
• Nekter barnet å sitte pent ved bordet til det er ferdige med å spise? Nei, hun har alltid vært flink til å sitte ved bordet til hun får lov til å gå. Pga. kronisk sykdom kan det bli slitsomt for henne å sitte lenge, og da kan hun spørre om å få sette seg i sofaen, noe som selvsagt er helt ok.
• Har barnet overflod av leker? Tja.. Hun har iallfall nok leker/ting. Men det betyr ikke at det er det nyeste/beste hun har. Har hørt om barn som får så mye at de aldri ønsker seg noe til bursdag/jul, og der er ikke vi.
• Spiller barnet data- og tv-spill når det ønsker det? Ja, det gjør hun. På grunn av kronisk sykdom, så har hun veldig lavt energinivå og sliter med smerter. Det vil si at hun ytterst sjeldent klarer å møte venner på fritiden, og er ensom. Da er gaming en måte der hun til en viss grad får vært sosial med jevnaldrende.
• Kjører du barnet til skole og aktiviteter, selv om det kunne ha gått? Ja, jeg kjører henne til og fra skolen de få timene hun klarer å være der. Skulle hun tatt buss, så ville det krevd så mye av henne at det ville blitt mindre tid på skolen. Aktiviteter er det lenge siden hun har klart å deltatt på.
• Lar du barnet være hjemme fra skolen, dersom det sier det er slitent, eller føler seg litt slapp? Ja, hadde jeg presset på, ville det bare blitt verre.
• Ordner du opp i problemer barnet har, for eksempel på skolen, uten først å la barnet prøve å ordne opp selv? Barnet liker å ordne opp selv, men har sjeldent problemer.
• Er det vanskelig å få barnet til å hjelpe til hjemme? Nei, men det er klart jeg tilpasser kravene ut fra sykdommen.
• Synes du det er vanskelig å si nei når barnet ditt ber om å få noe? Hun ber som regel ikke om urimelige ting, så dette er et ikke-problem hos oss.
• Hender det at du sier nei først, når barnet ber om noe, for så å si ja, fordi du ikke orker å ta en konfrontasjon? Nei..
• Mener du det er din oppgave å sørge for at barnet kommer opp og fram i livet? Det er min oppgave å hjelpe og støtte barnet mitt så hun får best mulig livskvalitet, ja.
• Tenker du at ditt barn ikke skal være noe dårligere, eller ha det noe dårligere enn andre? Mitt barn har det dårligere enn mange jevnaldrende allerede, og det er klart jeg innimellom tenker at det er urettferdig at hun ikke kan leve livet sitt som en «normal» ungdom.
• Mener du det er viktig for barn å delta på flest mulig aktiviteter, for at du skal være en vellykket forelder? Hadde mitt barn plutselig klart å delta på aktiviteter, skulle hun fått delta på alle de aktivitetene hun ønsket.
• Synes du det er vanskelig å skjære gjennom, og si at slik blir det, bare fordi du er voksen og du bestemmer? Jeg syns det er et idiotisk argument. Barn og ungdom fortjener en skikkelig forklaring, akkurat som vi voksne gjør. 

https://www.klikk.no/foreldre/barn/barneoppdragelse/curlingforeldre-tegnene-pa-at-dere-er-curlingforeldre-2355609

Anonymkode: f0ecd...b90

Det er så idiotisk med sånne generelle sjekklister. Alle familier og livssituasjoner er ulike, så det vil være helt umulig å påstå at noen er en viss type forelder fordi de sjekker av noen punkter på generelle sjekklister. 

Anonymkode: 64735...ad6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Jeg måtte spise alt jeg fikk servert til middag da jeg var barn, uansett om jeg syntes det var "æsj" eller ikke. Resultat? I dag er jeg altetende. Slipper altså som voksen og plukke papriken fra pizzaen for å komme med et lite eksempel. 

Anonymkode: 0a1aa...8a3

Samme her, ble anoretiker og slet med mat til jeg ble godt voksen.

Er altetende i dag, men ikke takke være min mot.

Mine barn får slippe å spise ting de ikke liker.

Anonymkode: 59884...3fb

[Mrs Robinson]

80 % nei, 20 % ja. Sånn ca

Angående mat så har mine blitt servert det samme som de voksne fra de var små. De har blitt eksponert for varierte smaker og konsistenser, samtidig som de deltar i handling og matlaging. Ingen tvang, men liker man ikke deler av maten, får man spise det tilbehøret man liker. Eventuelt får de servert en brødskive til.

Ingen går sultne, men samtidig har vi forveninger om at mat smakes på. Kanskje også 10-20 ganger før man liker det.

Ta i dag som eksempel. Vi hadde stekt fisk med potet, gulrot, smeltet smør, og syltet rødløk. Alle får all mat på tallerken, men de velger selv hva de spiser. Eldstemann er inne i en periode hvor hen ikke liker potet, og spiste da fisk med gulrot. Yngstemann er inne i en periode hvor hen ikke liker middag (som i konseptet middag HJEMME...), og spiste en brødskive med ost. Vi hadde det hyggelig rundt matbordet, og alle ble mette.

Både eldste og yngste har fra de var små testet ut all slags forskjellig mat. Og så går det opp og ned i perioder. Yngstemann som ikke liker middag hjemme, spiser all slags mat i barnehagen,og vi får tilbakemeldinger på at hen er ganske unik  i gruppa som spiser alt hen får servert. Så mao, ingen grunn for å tilrettelegge for spesiell middag, da vi vet hen spiser. Men det er merkelig hva den 3 års trassen fører med seg

Det er faktisk foreldres (og etterhvert barnehage) ansvar å legge tilrette for at barna skal få smake variert mat. Å lære barna om sunt og variert kosthold er så viktig for videre mat og måltidsglede, samt grunnlag for et sunt kosthold og en kropp som kan fungere optimalt

Endret 4. september 2023 av Mrs Robinson

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Jeg måtte spise alt jeg fikk servert til middag da jeg var barn, uansett om jeg syntes det var "æsj" eller ikke. Resultat? I dag er jeg altetende. Slipper altså som voksen og plukke papriken fra pizzaen for å komme med et lite eksempel. 

Anonymkode: 0a1aa...8a3

Jeg var veldig kresen, og mamma pleide å steke noen fiskepinner til meg hver gang vi hadde noe jeg ikke likte til middag. Det var en av få ting jeg likte, og hun tenkte nok at det var et lurt valg fordi det var fisk. Men jeg kan erindre at jeg drev og plukket ut fisken inni og bare spiste skallet rundt også. I dag er jeg altetende. 

Mine barn er også rimelig kresne, om ikke like ille som jeg var, og vi kjører ikke samme taktikk. De får komme med middagsønsker og bli hørt noen dager i uken, mens andre dager har vi noe mannen og/eller jeg liker godt uten at barna er særlig fan. De får ikke noe annen mat ved siden av, de blir ikke presset til å spise, men alle skal sitte ved bordet. Jeg passer på at det er et eller annet på bordet som jeg vet at hvert av barna liker, om det så er brød til suppen eller oppskårede tomater ved siden av den ovnsbakte torsken.

Punktet om at "barnet bestemmer hva vi spiser til middag" tolker jeg ikke som at barna får velge innimellom, eller at foreldrene velger noe de vet barna er veldig glad i innimellom. Så jeg vil si at jeg kan svare nei på alt på curlingforeldre-listen. Bortsett fra at det til tider er vanskelig å få treåringen til å hjelpe til hjemme.

Anonymkode: 90474...9fa

[AnonymBruker]

Jeg er selv utdannet pedagog, men det er i jobbsammenheng. Hjemme er jeg mamma, ikke pedagog. 
Det er viktig at alle i familien får ivareta sine behov. Vi skal ta vare på barna, parforholdet, familien, trening, sosialt liv og andre ting. Nå er begge tenåringer og er kjekke og greie gutter. Eldste studerer og gjør det bra. 
Tenker det viktigste er å være forelder, og ikke så opptatt av det pedagogisk riktige hele tiden 

 

Anonymkode: 7224d...1eb

[AnonymBruker]

Det jeg anser som den største utfordringen er jo at barn vokser opp og har det for godt i oppveksten. De får lite ansvar for å ordne ting selv, og det gjør dem svært sårbare når de møter livets realiteter. Det å curle barna gjennom livet handler jo ikke om å få mat man liker, eller bli kjørt når det er langt å gå, isolert sett. Det handler om at de aldri får opplevelsen av å stå i en skikkelig vanskelig situasjon som de klarer å løse selv. Å erfare at samfunnet ikke kan tilpasse seg individene, at man selv har ansvar for å finne sin plass. At foreldrene ikke tåler at barna har det vanskelig, noe som resulterer i at barna ikke tåler det selv. 

Livsmestring. 

DET er generelt sett problemet med å curle barna gjennom livet. 

Anonymkode: 6b857...62f

[fru Alving]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Det jeg anser som den største utfordringen er jo at barn vokser opp og har det for godt i oppveksten. De får lite ansvar for å ordne ting selv, og det gjør dem svært sårbare når de møter livets realiteter. Det å curle barna gjennom livet handler jo ikke om å få mat man liker, eller bli kjørt når det er langt å gå, isolert sett. Det handler om at de aldri får opplevelsen av å stå i en skikkelig vanskelig situasjon som de klarer å løse selv. Å erfare at samfunnet ikke kan tilpasse seg individene, at man selv har ansvar for å finne sin plass. At foreldrene ikke tåler at barna har det vanskelig, noe som resulterer i at barna ikke tåler det selv. 

Livsmestring. 

DET er generelt sett problemet med å curle barna gjennom livet. 

Anonymkode: 6b857...62f

Dette.

Det er litt farlig at så og si alle foreldre føler et ansvar for at barna kommer seg opp og frem(ja jeg og!). Det er faktisk barna selv som må skape sitt eget liv, gå den ekstra mila og finne sin egen indre drivkraft. 

Foreldre i dag føler ansvar for å ordne med bolig til ungdom som flytter ut. Når jeg begynte å studere ordnet jeg hybel selv. 

Jeg jobbet på vgs og opplevde at foreldrene kom på foreldremøter og ville ha begrunnelse for karakterer, hvorfor får ikke xxx en 6er når den og den fikk?

[AnonymBruker]

Tja, hva legger man i kjører selv om de kan gå f.eks. fysisk kan han gå til fotball, men da må han ha med seg ekstra matpakke på skolen og jeg vil ikke få sett han den dagen. Bedre hjem fra sfo og mat for å bli kjørt. Kan sikkert endres når han runder 10 år f.eks 

Anonymkode: fc963...bf5

[AnonymBruker]

Jeg er heldigvis ikke en curlingforelder 😅 får bestemme middag på lørdager men det er en far greie vi har som inngår i rutiner og helgekos 

Anonymkode: 1385c...18d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 4.9.2023 den 10.06):

KJære deg, ungene spiste torskefilet som bare juling da de var små. Så begynte de i bhg, og lærte av de andre barna at "fisk er æsj". 

Og nei, det er ikke curlingforelder å gi alle mat de faktisk liker. Du ville nok stusset om du kom til middag hos noen, og de med viten og vilje hadde laget noe de VET du ikke liker. 

Anonymkode: fb137...68c

😂😂😂😂😂😂😂 

Snakk om å ikke forstå poenget. 

Anonymkode: c8b59...810

[AnonymBruker]

On 9/1/2023 at 4:15 PM, AnonymBruker said:

 

• «Mener du det er din oppgave å sørge for at barnet kommer opp og fram i livet?
• Tenker du at ditt barn ikke skal være noe dårligere, eller ha det noe dårligere enn andre?«

Disse to tingene er jeg enig i og gjør, anser ikke det for å være curlingforeldre. Ellers kjente jeg meg ikke igjen.

Anonymkode: 36810...0f1

Det den første betyr, er nok noe sånt som: La oss si ditt barn får dårlige karakterer på skolen. Ser du på det som din oppgave å fikse dette? Fks ringe skolen og få ordnet opp i disse dårlige karakterene. Eller tar du deg en prat med barnet for å finne ut hva BARNET kan gjøre for å forbedre karakterene. Eller om barnet ikke har fått seg sommerjobb: ringer du rundt til ulike butikker og prøver å skaffe barnet intervju, eller ber du barnet gjøre det selv? Hvem skal ta det ansvaret? 

Å støtte og veiliede et barn til å ta gode valg så man kommer opp og frem er noe annet. Men det er til syvende og sist barnet som må gjennomføre den oppgaven, ikke foreldrene. 

Hva mener du med at barnet ikke kan være dårligere enn andre? Vil et barn alltid ha forutsetninger for å være bedre enn andre, uansett? Hva må foreldrene i så fall gjøre for det? Hvis barnet begynner på ridning, men en jente der alltid kommer på førsteplass i ulike stevner. Er ditt mål at ditt barn skal overgå denne jenta?

Anonymkode: d8b96...f36

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

😂😂😂😂😂😂😂 

Snakk om å ikke forstå poenget. 

Anonymkode: c8b59...810

Kan ikke fordra når noen slenger på en haug med lattertegn etter at noen har skrevet en mening, altså ikke prøvd å være morsom. Det er en form for hersketeknikk. Argumenter heller imot denne meningen, langt mer redelig. 

Anonymkode: 0a1aa...8a3

[AnonymBruker]

Anser ikke meg selv som curlingforelder nei. Han får være med å bestemme ukesmeny, men så lager han også middag fast 1 gang i uken. Vanskelig å få ham til å hjelpe til med rydding/vasking. Ja. Men er vel som 14 åringer flest....han får ikke ukepenger inn på konto om rommet hans flyter av skitne klær, tallerken og glass feks.

Anonymkode: 78148...3c9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 4.9.2023 den 10.06):

KJære deg, ungene spiste torskefilet som bare juling da de var små. Så begynte de i bhg, og lærte av de andre barna at "fisk er æsj". 

Og nei, det er ikke curlingforelder å gi alle mat de faktisk liker. Du ville nok stusset om du kom til middag hos noen, og de med viten og vilje hadde laget noe de VET du ikke liker. 

Anonymkode: fb137...68c

Da er ikke ungen sulten. Hvis du vet barnet har pleid å like torsk, så serverer du jo det, selv om de er i en "æsj" periode. Her vinner ikke "æsj" over sunn mat. 

Anonymkode: 7ff81...006

[AnonymBruker]

Så deilig det var å lese denne tråden. Jeg er nok i kategorien curlingforelder mht listen, men er samtidig obs på å styrke barna til å ta gode valg, ikke gi opp og hjelp til å finne sin indre drivkraft. Bedriver ikke mattvang og gjør enkelte justeringer som gullerøtter som grønnsak i tillegg til erter. De har lenge ikke likt erter, men har så vidt begynt å få litt smaken på det.
 

Jeg selv vokste opp i et hjem med uengasjerte foreldre, barn kunne sees men ikke høres, kun snakkes til og ikke med og konsekvent nei til 99% - faktisk så mye nei at jeg sluttet å spørre om noe. Middag var stort sett bra mht at mor/far laget middag som alle likte, men feks torsk likte jeg ikke og ble da henvist til å ta brødskive. Jeg var type tynn med høy forbrenning, så det å ikke spise middag var grusomt. Men klarte ikke torsk, så da ble det slik. Mange vil sikkert synes at dette er sutring, men for meg var det kombinasjonen av alt som gjorde at jeg følte meg ubetydelig for mine foreldre og endte opp med ekstremt dårlig selvfølelse og selvtillit. Allerede som 14-15-åring bestemte jeg meg for at som mine foreldre skulle jeg ikke bli. Har et anstrengt forhold til mine foreldre i dag. Har aldri følt meg nær de eller bra nok. Må legge til at jeg er jurist og klarer meg bra, men følelsen av at jeg ikke er bra nok for de sitter uansett i. 
 

Så tilbake til meg selv som forelder: Ja, jeg er nok på curlingsiden og overkompenserer helt sikkert. Men for meg er det viktig at barna mine føler at de har meg, at jeg er deres trygge base og at her i huset er det ikke mattvang. De er trygge, lykkelige, venner flyr ut og inn, skolen går bra og de er så og si altetende, så føler jeg har lykkes med min strategi.

Anonymkode: 9effa...61c

[AnonymBruker]

Jeg svarer nei på nesten alt. 

Vet ikke om jeg skjønte alle spørsmål.. Jeg tenker at mitt barn ikke skal være noe dårligere eller ha det dårligere enn andre, men det tenker vel alle foreldre?

For å svare på maten, så får hun være med og foreslå matretter, men det er ikke hun som bestemmer hva vi skal spise til middag hver dag. Jeg bestemmer de aller fleste dager. Hun må alltid smake på maten, og jeg ser ikke poenget med at jeg skal trumfe gjennom at i dag spiser vi indisk når hun ikke klarer spise det. Hun liker ikke sterkt krydret mat, men er ellers ganske altetende så de gangene jeg får lyst på sterk mat, får hun noe annet i stedet. Jeg ser det som uproblematisk. Jeg liker ikke sushi, og det er ingen som tvinger meg til å spise det heller. Så lenge hun spiser det meste, så mener jeg det må være greit å gjøre noen tilpassinger. Det blir jo noe annet hvis barnet forlanger pølser og spagetti hver dag og ikke spiser noen vanlige middagsretter. Jeg tror det er det som er ment. 

Anonymkode: 6e149...948

[AnonymBruker]

Kjenner meg igjen i noe - som at jeg ikke vil at mine barn skal ha et dårligere utgangspunkt enn andres barn, og at jeg føler at det delvis er mitt ansvar at barna skal lykkes her i livet.

Men jeg lager ikke flere middagsretter, nei. Hvis de ikke liker middagen, kan de smøre seg en brødskive eller noe, etter å ha smakt først. Kjenner noen som virkelig lar barna styre alt, alle måltider og alle familiens gjøremål. Det har resultert i svært liten fleksibilitet på barna. De kan ikke spise middag en time senere eller tidligere enn vanlig hvis det skjer noe spesielt, ALLE andre familiene må innrette seg etter deres barns måltidsrytme og foretrukne matretter

Anonymkode: be8d0...3ea