Frivillig omsorgsovertakelse

[AnonymBruker]

Noen som har gitt fra seg barnet sitt fordi dere ikke klarte mer? Enten til bolig eller i beredskapshjem? Vil dere fortelle litt mer? Takknemlig for alle saklige svar ❤️

Anonymkode: e4d2e...67f

[AnonymBruker]

Har vært på nippet  til å gjøre det. Men ting roet seg.  Stor klem til deg❤️

Anonymkode: a83b1...6b9

[AnonymBruker]

Hør «På innsiden av barnevernet» podcasten på Nrk Radio. Så får du mer innsikt enn galskapen på kg. 

Anonymkode: db1bf...4b0

[AnonymBruker]

Alle har hvert der 👋 gi det litt tid det blir bedre ❤️‍🩹❤ kontakt helsestasjon.

Anonymkode: 9ca2b...4cb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Hør «På innsiden av barnevernet» podcasten på Nrk Radio. Så får du mer innsikt enn galskapen på kg. 

Anonymkode: db1bf...4b0

Takk for tips!

Tenkte likevel det var fint å høre om noen har erfaring?

Anonymkode: e4d2e...67f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Alle har hvert der 👋 gi det litt tid det blir bedre ❤️‍🩹❤ kontakt helsestasjon.

Anonymkode: 9ca2b...4cb

Alle har vel ikke vært der at det er t alternativ? De fleste barn bor jo med biologiske foreldre, evt steforeldre også

Anonymkode: e4d2e...67f

[AnonymBruker]

Forøvrig vært i kontakt med helsestasjon, BUP, kommunale tjenester, fastlege ++. 
Ikke noe spontant innfall her eller bare å holde ut. Har vært uutholdelig over lang tid, med stadig forverring 

Anonymkode: e4d2e...67f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Har vært på nippet  til å gjøre det. Men ting roet seg.  Stor klem til deg❤️

Anonymkode: a83b1...6b9

Takk 🥰 hvor langt i prosessen var dere? Vil du si noe om utfordringene?

Anonymkode: e4d2e...67f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Forøvrig vært i kontakt med helsestasjon, BUP, kommunale tjenester, fastlege ++. 
Ikke noe spontant innfall her eller bare å holde ut. Har vært uutholdelig over lang tid, med stadig forverring 

Anonymkode: e4d2e...67f

Hva slags forverring da? 

Anonymkode: 783ab...8d4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Hva slags forverring da? 

Anonymkode: 783ab...8d4

Forverring av vanskene.. 

Anonymkode: e4d2e...67f

[AnonymBruker]

Hva slags vansker er det snakk om? 

Anonymkode: 35acc...327

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hva slags vansker er det snakk om? 

Anonymkode: 35acc...327

Kan være et barn med spesielle behov.

Anonymkode: ed8e5...802

[AnonymBruker]

Hvor gammelt er barnet og hva er problemet? 

Det er nok svært, svært få foreldre som frivillig leverer ungen til barnevernet og snur ryggen til. Det mener jeg personlig er så drøyt at jeg ikke har ord. At en mor eller far derimot sier fra seg hovedomsorgen til den andre parten (eller til og med en steforelder)  er mye mer vanlig. 

Undersøkelser og forskning på dette feltet har påpekt hvor mye verre det ofte blir for barn, når de separeres fra foreldre. Og hvis det ikke er omsorgssvikt i bildet hos dere så kan jeg tenke meg at barnet ditt hadde følt på et enormt svik, følt seg forlatt, følt at ingen kunne være glad i hen +++++. Det verste som skjer da og en reell konsekvens, er jo at barnet etterhvert utvikler en rusavhengighet eller blir kriminell. Fremtiden ser uansett ikke bra ut. 

Anonymkode: d43f3...7c1

[AnonymBruker]

Kjære deg. Jeg har tidligere jobbet med barn og ungdom som av ulike grunner er på institusjon. Flere av de frivillig. Jeg kan led hånden på hjertet si at de mest oppegående og ressurssterke foreldrene er de som frivillig har tatt imot hjelp i form av midlertidig institusjon. 
 

det er foreldre som har vært igjennom «alt» av hjelpetiltak, foreldre som har strukket seg så langt at de er syke. Foreldre som har stått sterkt og stødig i utallige utfordringer, det er nettopp disse foreldrene som aldri gir opp barnet sitt. Det er de foreldrene som ser institusjon som en mulighet for sitt barn, ikke som en straff.

kjære deg, TS, noen ganger kommer du ikke lengre selv. Det er et vanskelig valg, men så lenge du tror det er best for ditt barn, for deg, og også for familien som en enhet, da følger du hodet ditt selvom hjertet sier nei. 
 

kanskje er frivillig omsorgsovertakelse det som redder dere alle❤️

Anonymkode: a9f7a...801

[AnonymBruker]

https://utforsksinnet.no/barn-avtrykket-bli-forlatt-av-en-forelder/

Kjenner meg mye igjen i dette. Moren min slet mye (sliter nok enda), jeg er vokst opp i rus og alvorlig omsorgssvikt og overgrep. Moren min fikk et innfall en dag etter skolen, jeg gikk i 4 klasse - hun kastet meg på dør og sa «nå har du tatt et valg, du får aldri se meg igjen». 

Kan selvfølgelig ikke sammenlignes helt, men det er fortsatt kjernen som er poenget her - et barn som blir forlatt. Et barn har ikke kognitiv kapasitet eller evner til å forstå hva som faktisk skjer. Man blir ødelagt. 

Anonymkode: d43f3...7c1

[AnonymBruker]

Jeg har ikke erfaring med frivillig plassering etter barnevernloven, men har hatt barn på barnebolig (etter helse og omsorgstjensteloven) fra h*n var 16 år. Hadde da vært psyk siden 12 års alder. 

Om det i hovedsak er vansker hos barnet som fører til plasseringen vil jeg tro det føles ganske likt, selv om det går på ulike lovverk. Det var veldig vanskelig å bestemme seg for det. Rart å se at det var langturnus og 2 personer på jobb hele tiden, mot at jeg stort sett  hadde vært alene om det meste før. 
 

Noe spesielt du lurer på/ tenker på? 

 

Anonymkode: 7f843...f57

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Kjære deg. Jeg har tidligere jobbet med barn og ungdom som av ulike grunner er på institusjon. Flere av de frivillig. Jeg kan led hånden på hjertet si at de mest oppegående og ressurssterke foreldrene er de som frivillig har tatt imot hjelp i form av midlertidig institusjon. 
 

det er foreldre som har vært igjennom «alt» av hjelpetiltak, foreldre som har strukket seg så langt at de er syke. Foreldre som har stått sterkt og stødig i utallige utfordringer, det er nettopp disse foreldrene som aldri gir opp barnet sitt. Det er de foreldrene som ser institusjon som en mulighet for sitt barn, ikke som en straff.

kjære deg, TS, noen ganger kommer du ikke lengre selv. Det er et vanskelig valg, men så lenge du tror det er best for ditt barn, for deg, og også for familien som en enhet, da følger du hodet ditt selvom hjertet sier nei. 
 

kanskje er frivillig omsorgsovertakelse det som redder dere alle❤️

Anonymkode: a9f7a...801

Hvor mange av de ungdommene og barna startet med rusmidler og kriminalitet på instutisjon? Det er vel en relativ dyster statistikk. 

Anonymkode: d43f3...7c1

[AnonymBruker]

Det som er fint med frivillig plassering er at du får være så mye sammen med barnet som du og barnet selv ønsker, og st du fremdeles har foreldreansvaret. Det er ikke snakk om å gi fra seg et barn, men å la helsepersonell/ fagfolk ta hovedvekten av  omsorgsoppgavene. 

Anonymkode: 7f843...f57

[AnonymBruker]

Men måtte vært ved store rus eller atferdsproblemer som ikke hadde hatt ressurser til til å ordne opp i selv. Må være foreldres mareritt

Anonymkode: d156d...0b0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Men måtte vært ved store rus eller atferdsproblemer som ikke hadde hatt ressurser til til å ordne opp i selv. Må være foreldres mareritt

Anonymkode: d156d...0b0

Eller barn med spesielle behov, det er en enorm påkjenning for mange foreldre som står i det hver eneste dag.

Anonymkode: ed8e5...802