Er litt tom innvendig etter forlovelse

[AnonymBruker]

Jeg ble nylig forlovet med min fine kjæreste som jeg er veldig glad i. Men jeg kjenner ikke på noen store sommerfugler eller fyrverkeri.. Vi er jo alle ulike mennesker med forskjellige reaksjoner og følelser, men jeg har alltid hatt en forventning om at jeg skulle være i ekstase eller gråte, men det har jeg ikke enda. Selv ikke med forlovelsen. Det var egentlig bare et raskt ja og en god klem og et kyss.

Jeg har lenge vært deprimert pga jeg savner tiden som en gang var med tenårene og videregående. Jeg er redd for å bli voksen og føler dette er et stort steg mot voksenlivet. Selv om jeg vet at livet bare går fremover så er det vanskelig å akseptere. 

Min kjæreste som jeg har vært sammen med i 6 år har over tid blitt til min bestevenn. Jeg vil ikke si at jeg «elsker» han like himmelhøyt som ved de første årene i forholdet, men jeg er ufattelig glad i han. Vi er gode ressurser for hverandre og trives i hverandres selskap. 

Så her sitter jeg og er usikker på hvorfor jeg ikke føler på store følelser etter en så stor hendelse i livet mitt. Om det er pga redsel for voksenlivet, at følelsene mine for han har blitt litt dempet over årene, eller at det er bare sånn jeg er; vet jeg ikke..

Må man ha store følelser etter et friere eller er det også normalt å ikke helt føle på de? 

Anonymkode: fd280...6c2

[AnonymBruker]

Du har sett for mange klissete filmer. Jeg skjønner nesten ikke spørsmålet. De fleste blir bare enige om å gifte seg, det er jo ikke så veldig dramatisk beslutning?

Anonymkode: 7e730...3fc

[AnonymBruker]

Jeg har fått beskjed av mange venner og familiemedlemmer at jeg må «Nyte å være i forlovelsebobla!» og at de opplevde nærmest å bli forelsket på nytt ved frieriet. Jeg klarer absolutt ikke å relatere til dette..

Så jeg lurer på om jeg er unormal. Begynner å tvile på om jeg har svart rett, men jeg vet jo at det er han jeg vil gifte meg med. 

Anonymkode: fd280...6c2

[Sofakona]

Næ... forlovese boble finnes ikke... mannen min fridde..jeg ble glad..that's it....vi var jo forsatt kjærster. 3 år etter ble vi gift...var vi sånn happy brudepar...nei...vi var lykkelig.. men vi var jo forsatt kjærster...np har vi vært gift i 15 år...vi er forsatt glade i hverandre...

Du må ikke sammenligne deg med andre eller tro hva du ser i filmer ..en ring forandre ikke dine følelser. 

Gratulerer du er forlovet:) snart vil dere kanskje begynne å planlegge bryllupet....men igjen... ikke ha store forhåpninger tro alt du ser i filmer etc...du trenger ikke dra på en dyr hoonymoon....dere gjør det dere føler er riktig og passer dere

[MariaIsabel]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Jeg ble nylig forlovet med min fine kjæreste som jeg er veldig glad i. Men jeg kjenner ikke på noen store sommerfugler eller fyrverkeri.. Vi er jo alle ulike mennesker med forskjellige reaksjoner og følelser, men jeg har alltid hatt en forventning om at jeg skulle være i ekstase eller gråte, men det har jeg ikke enda. Selv ikke med forlovelsen. Det var egentlig bare et raskt ja og en god klem og et kyss.

Jeg har lenge vært deprimert pga jeg savner tiden som en gang var med tenårene og videregående. Jeg er redd for å bli voksen og føler dette er et stort steg mot voksenlivet. Selv om jeg vet at livet bare går fremover så er det vanskelig å akseptere. 

Min kjæreste som jeg har vært sammen med i 6 år har over tid blitt til min bestevenn. Jeg vil ikke si at jeg «elsker» han like himmelhøyt som ved de første årene i forholdet, men jeg er ufattelig glad i han. Vi er gode ressurser for hverandre og trives i hverandres selskap. 

Så her sitter jeg og er usikker på hvorfor jeg ikke føler på store følelser etter en så stor hendelse i livet mitt. Om det er pga redsel for voksenlivet, at følelsene mine for han har blitt litt dempet over årene, eller at det er bare sånn jeg er; vet jeg ikke..

Må man ha store følelser etter et friere eller er det også normalt å ikke helt føle på de? 

Anonymkode: fd280...6c2

Jeg regner med at du mener du ikke er like nyforelsket lenger? Hvis du faktisk mener du har gått fra å elske ham til å bare være glad i ham, så tenker jeg at det er et litt dårlig tegn. 

Redsel for voksenlivet kan selvsagt spille inn her, som du sier selv. Snakker dere sammen om denne redslen? 

Selv hadde jeg veldig den typiske "film-forlovelsen", med masse følelser, publikum rundt, frieriet i seg selv var stort og romantisk, og han tok meg med videre på spahotell etterpå, hvor rommet var dekt av roseblader og telys. Fra forlovelsen og frem til bryllupet var vi i en boble, og var mer forelsket enn i starten av forholdet, med lange samtaler, dansing og generell livsnyting. Det varte til en god stund etter bryllupet, og har fremdeles ikke helt forsvunnet.

Samtidig har ikke jeg noen fasit. Alle forhold er ulike, og jeg ser flere skriver at forlovelsesbobla ikke finnes osv. En skriver at de fleste bare blir enige om å gifte seg - for meg høres det litt trist ut, men men.

Uansett tror jeg du bør tenke litt igjennom dette - jeg aner ikke hvem dere er og hvordan dere har det i hverdagen - kanskje er dere soulmates - men utifra HI virker du ikke helt som at du har hele hjertet ditt i dette forholdet? 

[Danseskjørt]

Som du skriver, ts, folk er forskjellige. Det er ikke alle som er super-romantiske og har alle følelsene med seg hele tiden. Jeg selv kan oppleve å bli så overveldet av følelsene mine at jeg kan bli litt nummen. 
Jeg opplevde selv å gråte av glede da jeg ble fridd til, men det skjedde først noen minutter etterpå, for det var da det fikk opp for meg hva som faktisk hadde skjedd. 
Vi ble gift 3 år etterpå og bryllupet ble en drømmedag, men ikke sånn man ser på film. Jeg tror du kanskje sammenligner deg litt mye med andre og har veldig høye forventninger om hvordan ting skal være?  

 

Gratulerer som nyforlovet❤️