Melde meg selv til barnevernet

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Takk for alle gode råd og tips, jeg er selvsagt ikke voldelig mot barna, men jeg kjefter en del fordi jeg er sliten og det er jo ikke heldig. Frykter selvsagt at det skal komme frem, og da kan jeg jo bli meldt. 

Jeg har lest flere bøker, hjerteforeldre, foreldremagi, bhg årene og hører på podcast. Jeg har kjøpt den hvordan å snakke med små barn som etc, men ha rikke lest hele enda.. 

Og jeg forstår jo teorien, men etter en dag med praksis og det er en sånn dag, kan tålmodigheten gå over. 

Og enda verre om de våkner i det humøret. Det er jo ikke greit. 

Jeg får ta kontakt med fvk i denne kommunen, så får jeg høre med dem. Barnehagen opplever barna veldig positivt, men kunne hørt med dem. 

Takk, ts ❤️❤️❤️

Anonymkode: b1df5...96f

Føler med deg ❤️ 

Jeg ville satset på å ha en åpen dialog med barnehagen (be om et møte med ped.leder) og legg fram hvordan ting er på hjemmebane. Ta også kontakt med både familievernkontoret og helsestasjonen og spør begge plassene hva de mener er riktig instans i deres tilfelle. Sørg for å få gode voksne med deg - de kan ikke gjøre jobben for deg, men de kan være en støtte for deg. Og er du helt på felgen så tar du en tur til fastlegen - kanskje må du sykemeldes en periode for å unngå å møte veggen helt. Kanskje må du også vurdere om dette er riktig tidspunkt å stå i både jobb og studier på - men det vet bare du ❤️

Anonymkode: a41fd...428

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Takk for alle gode råd og tips, jeg er selvsagt ikke voldelig mot barna, men jeg kjefter en del fordi jeg er sliten og det er jo ikke heldig. Frykter selvsagt at det skal komme frem, og da kan jeg jo bli meldt. 

Jeg har lest flere bøker, hjerteforeldre, foreldremagi, bhg årene og hører på podcast. Jeg har kjøpt den hvordan å snakke med små barn som etc, men ha rikke lest hele enda.. 

Og jeg forstår jo teorien, men etter en dag med praksis og det er en sånn dag, kan tålmodigheten gå over. 

Og enda verre om de våkner i det humøret. Det er jo ikke greit. 

Jeg får ta kontakt med fvk i denne kommunen, så får jeg høre med dem. Barnehagen opplever barna veldig positivt, men kunne hørt med dem. 

Takk, ts ❤️❤️❤️

Anonymkode: b1df5...96f

Klem til deg, Ts - det er ikke unormalt å føle seg sliten og overveldet som småbarnsforeldre.  Du er nok en god mor som har kjærlighet og omsorg og ønsker å gjøre det rette. Det er nok ikke mange foreldre som aldri har «kjeftet» litt og fått dårlig samvittighet etterpå.. men selvsagt, dersom du føler det blir for mye av det kan det være nyttig å få hjelp til å sortere tankene , og få riktig verktøy til å bruke i oppdragelsen. Det er nok litt forskjell på kommunene, men helsesøster eller familievernkontor tenker jeg er rette sted å begynne. 

Anonymkode: 857bb...509

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Føler med deg ❤️ 

Jeg ville satset på å ha en åpen dialog med barnehagen (be om et møte med ped.leder) og legg fram hvordan ting er på hjemmebane. Ta også kontakt med både familievernkontoret og helsestasjonen og spør begge plassene hva de mener er riktig instans i deres tilfelle. Sørg for å få gode voksne med deg - de kan ikke gjøre jobben for deg, men de kan være en støtte for deg. Og er du helt på felgen så tar du en tur til fastlegen - kanskje må du sykemeldes en periode for å unngå å møte veggen helt. Kanskje må du også vurdere om dette er riktig tidspunkt å stå i både jobb og studier på - men det vet bare du ❤️

Anonymkode: a41fd...428

Jeg vurderer faktisk å be om hjelp fra helsestasjonen først. Jeg er ikke veldig bekymret for yngste, og eldste går på skolen. Bhg er privat og litt uproff så orker ikke den veien der for å være ærlig.. Yngste stortrives der og har det bra da.. 

Helsestasjonen blir mer en felles stasjon.. 

Jeg kan ikke være hjemme. Har vært hjemme i flere år og ingenting blir bedre av det. Jeg blir så daff. Etter jeg begynte å jobbe så fikk jeg mer energi. Studier er riktig også for å få bedre utsikter for barnas skyld. 

Jeg blir egentlig ikke sliten fordi jeg elsker det jeg gjør, men fridagene har blitt forferdelige fordi de våkner med dårlig humør og jeg klarer ikke å la være å bli påvirket.. Ettermiddagene klarer jeg som oftest å beholde roen og det går fint generelt, alt er egentlig fint på ettermiddagene i hverdagene. Men morgenene og fridagene er verst... 😢

Anonymkode: b1df5...96f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Klem til deg, Ts - det er ikke unormalt å føle seg sliten og overveldet som småbarnsforeldre.  Du er nok en god mor som har kjærlighet og omsorg og ønsker å gjøre det rette. Det er nok ikke mange foreldre som aldri har «kjeftet» litt og fått dårlig samvittighet etterpå.. men selvsagt, dersom du føler det blir for mye av det kan det være nyttig å få hjelp til å sortere tankene , og få riktig verktøy til å bruke i oppdragelsen. Det er nok litt forskjell på kommunene, men helsesøster eller familievernkontor tenker jeg er rette sted å begynne. 

Anonymkode: 857bb...509

Det er akkurat det, kjefter alt for mye og sier ting som jeg angrer på. Det er ikke innafor i det hele tatt og jeg vet jo at det er feil. Jeg vet jo hva jeg skal si, men følelsene tar over.. 😢

Jeg skal kontakte hs på onsdag, for da har jeg lesedag..

Takk ❤️

Anonymkode: b1df5...96f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (43 minutter siden):

Pappaen har nok ikke noe problem fordi han lar de nok gjøre som de vil uten å ha noen krav. Lettvint og korttenkt men sånn er ofte menn. 

Jeg syntes bv er en god ide om du tenker det er risiko for at noen andre kan melde deg. Å innrømme at du trenger hjelp og ønsker den stiller din sak så mye bedre enn at andre må kontakte dem på dine vegne. Bøkene til Hedvig montgomery er veldig bra. Hun skriver godt, enkelt og lettforståelig, og man får mye bedre forståelse av hva barnet tenker. 

Anonymkode: 9a0d9...075

Han har de veldig lite og da er det fullt sirkus og gøy og han har ligget å sovet i to uker og er uthvilt. Han har heller ikke noe nødvendigheter med dem.. 

Han mener jeg stresser 😒

Anonymkode: b1df5...96f

[AnonymBruker]

Fvk kan ikke hjelpe med det, ring bv og hør om veiledning 

Anonymkode: 5ff60...91e

[AnonymBruker]

Søk på PMTO-foreldreveileding. Og kanskje du må droppe studier for nå? Du har veldig mye on your plate, så det betyr at du kanskje er konstant sliten og stressa. Sliten og stressa og to barn er en dårlig kombo. Stresstoleransen må opp. Hva kan du gjøre for å få det ned? Barnevakt? Vaskehjelp? Matkasse? Øve på å sitte på sofaen i noen minutter før du roer ned? Føler med deg! Har vært i samme situasjon.

Anonymkode: 4a131...79c

[AnonymBruker]

59 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg vurderer faktisk å be om hjelp fra helsestasjonen først. Jeg er ikke veldig bekymret for yngste, og eldste går på skolen. Bhg er privat og litt uproff så orker ikke den veien der for å være ærlig.. Yngste stortrives der og har det bra da.. 

Helsestasjonen blir mer en felles stasjon.. 

Jeg kan ikke være hjemme. Har vært hjemme i flere år og ingenting blir bedre av det. Jeg blir så daff. Etter jeg begynte å jobbe så fikk jeg mer energi. Studier er riktig også for å få bedre utsikter for barnas skyld. 

Jeg blir egentlig ikke sliten fordi jeg elsker det jeg gjør, men fridagene har blitt forferdelige fordi de våkner med dårlig humør og jeg klarer ikke å la være å bli påvirket.. Ettermiddagene klarer jeg som oftest å beholde roen og det går fint generelt, alt er egentlig fint på ettermiddagene i hverdagene. Men morgenene og fridagene er verst... 😢

Anonymkode: b1df5...96f

Her er jeg motsatt. Er mest energisk på dagtid, så morgenene er jeg pedagogisk som bare det. Men ettermiddagene derimot... da har jeg ingenting igjen.

Anonymkode: 4a131...79c

[Fjaselina]

AnonymBruker skrev (42 minutter siden):

Cos hjelper absolutt INGEN!

Anonymkode: 7b99d...2f8

Det betyr kanskje at det ikkje fungerte for deg og din familie? 

Fasit er ikkje avhengig av dine opplevelser. Og eg trur det er mange slike kurs som kam fungere for mange, men ikkje for alle. Spesielt er det viktig å ha tru på det, og vere standhaftig i arbeidet med endring. Dersom du gir opp, fungerer det ikkje....

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg trenger hjelp i oppdragelsen av barna mine og før eller senere kommer vi til å bli meldt til barnevernet. 

Jeg er alene med barna og eldste har kommet i en fase hvor hun ikke hører. Jeg bruker veldig mye energi på å få henne til å høre etter (tydelige beskjeder, oppnå kontakt, forberedelser etc alle disse pedagogiske rådene). Nå har toåringen begynt å ta etter søstera. Det er til den grad at jeg må fysisk løfte begge barna ut i gangen å få på dem sko og klær. Det har jeg ikke fysisk energi til lenger. Jeg er i full jobb og studier. 

Jeg sliter meg helt ut og akkurat nå kjenner jeg at jeg er svimmel og sliten og lei meg og har ikke lyst til noenting.

De driter i det jeg sier. 

Men når de skal noe, skal de ha det NÅ. 

Kontakter jeg barnevernet eller noen andre? 

Kan bare glemme familie og pappaen sier bare at jeg skal slappe av. Da blir ingenting gjort. 

Anonymkode: b1df5...96f

Du kan kontakte de selv og be om hjelp. Drøft med de hva de tenker -mulig de finner ut at dere kan få hjelp på mer lavterskel nivå en tiltak i barnevernet. Når det er sagt så er det ingen skam å få hjelp av barnevernet -de har mange tiltak de kan sette inn. Div foreldreveiledning mtp å stå i krevende foreldresitasjoner, det er tøft å stå i en del ting alene og da kan det være godt å få hjelp til å stå i stormene. Lykke til🙏🏻

Anonymkode: 087bf...c00

[AnonymBruker]

Hadde ikke giddet å brukt barnevernet

Samtaler og utredning

Kaller inn familie og nettverk for å sjekke om det er mulig å få hjelp der. 

Evt. Så er det snakk om avlastningshjem innimellom eller samtaler. 

Går det ikke ann å være tydelig til bf eller dine foreldre, si tydelig at nå trenger jeg faktisk hjelp?

 

Anonymkode: dec29...336

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Akuratt det du beskriver om barnefar som har dem annhverhelg og mener det ikke er noe problem 😅🤣 sorry men den har jeg hørt også. Dem er aldri sånn hos meg, mulig fordi det og være helgepappa og oppdra barna i ukendagene og den andre helgen er helt noe annet 😅🤦‍♀️ x har to andre barn som ikke er våre felles, litt mere en våre to, og dem er en håndfull mere en våre to. Han skjønte det når jeg vrei det over til dem to, da skjøte han hva jeg mente. Jeg sleit med og få ene min på skolen en stund, da satt det nautet og anklaget meg at jeg måtte stå hardere i mot dem, at dem var enkle hos han. Da smalt det selv om læreren satt der. Lett for deg og si som ikke sender dem på skolen en eneste morgen. Og han orker ikke og ha dem i ukedagene heller 😅 for han har det så travelt og har nok med seg selv, og dem to andre han har 50/50.

Anonymkode: 7c23a...b14

Hvis han ikke setter noe krav eller forventninger til de så skjønner jeg det er lett å være pappa

Anonymkode: dec29...336

[AnonymBruker]

Barnevernet kan jo hjelpe, men de kjører opptil 3 månders undersøkelse først. Jeg ville ha hørt med helsestasjonen. Håper du kan få noen gode råd der, og kanskje har de cos-kurs. 

Anonymkode: 82317...abd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Barnevernet kan jo hjelpe, men de kjører opptil 3 månders undersøkelse først. Jeg ville ha hørt med helsestasjonen. Håper du kan få noen gode råd der, og kanskje har de cos-kurs. 

Anonymkode: 82317...abd

Har lest litt på trygghetssirkelen, vært masse inne på bufdirs hjemmeside og den gamle bhg hadde et lynkurs i cos... Jeg vet alt dette, men klarer ikke alltid praktisere det fordi jeg er sliten. 

Jeg ringer helsestasjon 😊💕

Anonymkode: b1df5...96f