Melde meg selv til barnevernet

[AnonymBruker]

Jeg trenger hjelp i oppdragelsen av barna mine og før eller senere kommer vi til å bli meldt til barnevernet. 

Jeg er alene med barna og eldste har kommet i en fase hvor hun ikke hører. Jeg bruker veldig mye energi på å få henne til å høre etter (tydelige beskjeder, oppnå kontakt, forberedelser etc alle disse pedagogiske rådene). Nå har toåringen begynt å ta etter søstera. Det er til den grad at jeg må fysisk løfte begge barna ut i gangen å få på dem sko og klær. Det har jeg ikke fysisk energi til lenger. Jeg er i full jobb og studier. 

Jeg sliter meg helt ut og akkurat nå kjenner jeg at jeg er svimmel og sliten og lei meg og har ikke lyst til noenting.

De driter i det jeg sier. 

Men når de skal noe, skal de ha det NÅ. 

Kontakter jeg barnevernet eller noen andre? 

Kan bare glemme familie og pappaen sier bare at jeg skal slappe av. Da blir ingenting gjort. 

Anonymkode: b1df5...96f

[AnonymBruker]

Jeg ville ikke begynt med barnevernet, hva med familiekontoret? 

Anonymkode: 7bd31...67f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg ville ikke begynt med barnevernet, hva med familiekontoret? 

Anonymkode: 7bd31...67f

Gjør de sånn..? Kan ikke blande inn pappaen egentlig for han mener at dette ikke er et problem (han ser de annenhver helg). 

Anonymkode: b1df5...96f

[AnonymBruker]

Det varierer en del mellom kommuner hvordan familieveiledningstjenester er lagt opp. Noen steder vil det ligge under barnevern, andre har andre lavterskeltilbud. 

Ta kontakt med helsestasjonen. De vet hvordan ting er organisert der dere bor og vil kunne henvise til riktig instans.

Anonymkode: 758aa...605

[AnonymBruker]

Ta kontakt med familievernkontoret først ❤️ Det er fint at du ser selv at du trenger hjelp, og da er det viktig at du får det. 

Anonymkode: 857bb...509

[AnonymBruker]

Har du lest bøkene av Hedvig Montgomrey eller "Hvordan snakke så barn vil høre". Mange gode tips der. 

Men det å måtte løfte ungene ut i gangen og kle på dem, ser jeg på som en helt naturlig del av barneoppdragelsen. Du viser at du setter grenser og at du bestemmer. Ungene oppfører seg også helt normalt, virker det som. Det er ikke snakk om å "ta etter" det er snakk om en naturlig utvikling. Heldigvis og dessverre. For barneoppdragelse er slitsomt, spesielt alene. 

Helsestasjonen tror jeg er et lurt sted for deg. Vær ærlig og få tilgang til cos-kurs feks. Skaff deg mulighet for barnevakt og få deg litt avlastning. Det er nok en god investering i mammarollen. 

Anonymkode: cba7a...523

[Eevee]

Barnevernet kan brukes for å be om hjelp til rådgivning, tilrettelegging og undervisning. Du behøver ikke melde deg selv inn eller sende en bekymringsmelding på deg selv. Du kan ringe ditt lokale barnevernskontor og snakke åpent med de og få bistand. Mange har er typisk inntrykk av barnevernet som media og skrekkhistorier har skapt. KG har også ei litta gruppe med barnevernshatere. Men helsestasjon, familiekontoret, fastlege og barnevern er alle instanser som kan og skal benyttes for å få hjelp. Barn i utvikling kan være beintøft å stå i alene, hvis pappa er av den chille slapp av-typen.

[RockyRose]

Snakk med helsestasjonen i første omgong. Kanskje du får hjelp der, med kursing(COS)/støtte? Å melde seg sjølv til barnevernet er vel siste utveg når du ser du ikkje får hjelp!

[AnonymBruker]

Hvorfor tror du at du kommer til å bli meldt til barnevernet? Er du voldelig mot barna?

Det å måtte løfte og kle på fysisk høres ganske normalt ut, og at det er utfordrende å få barnehagebarn til å høre etter tror jeg alle med barn i den alderen vet... Selv om noen "perfekte" KG-mødre sikkert påstår at man kan løse alt ved å sette seg ned og møte barna på følelsene sine, tror jeg det er få som får det til i praksis. Eller som da blir veldig ettergivende, som heller ikke er noe bra.

Til spm ditt, går det an å høre med barnehagen? Hos oss så sitter styrer på en del tips til kurs osv, sikkert også andre man kan henvende seg til.

Anonymkode: de139...c55

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Gjør de sånn..? Kan ikke blande inn pappaen egentlig for han mener at dette ikke er et problem (han ser de annenhver helg). 

Anonymkode: b1df5...96f

Pappaen har nok ikke noe problem fordi han lar de nok gjøre som de vil uten å ha noen krav. Lettvint og korttenkt men sånn er ofte menn. 

Jeg syntes bv er en god ide om du tenker det er risiko for at noen andre kan melde deg. Å innrømme at du trenger hjelp og ønsker den stiller din sak så mye bedre enn at andre må kontakte dem på dine vegne. Bøkene til Hedvig montgomery er veldig bra. Hun skriver godt, enkelt og lettforståelig, og man får mye bedre forståelse av hva barnet tenker. 

Anonymkode: 9a0d9...075

[AnonymBruker]

RockyRose skrev (11 minutter siden):

Snakk med helsestasjonen i første omgong. Kanskje du får hjelp der, med kursing(COS)/støtte? Å melde seg sjølv til barnevernet er vel siste utveg når du ser du ikkje får hjelp!

Cos hjelper absolutt INGEN!

Anonymkode: 7b99d...2f8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Cos hjelper absolutt INGEN!

Anonymkode: 7b99d...2f8

Ikke enig. Det hjalp meg/oss mye. 

Anonymkode: 8e1fe...f68

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Cos hjelper absolutt INGEN!

Anonymkode: 7b99d...2f8

DU har kanskje dårlig erfaring med det, men det betyr ikke at det ikke hjelper for noen eller for mange. Så jeg tenker at du bør holde deg for god til å si at det ikke hjelper for noen, i hvertfall hvis du ikke har noen gode argumenter eller forskning å vise til. 

Min erfaring er at det er ganske nyttig.

Anonymkode: 441b6...07d

[AnonymBruker]

Sjekk ut budfir i kommunen din, det finnes foreldreveiledningskurs man kan ta, både i grupper men tilpasset på sine egne barn. Lavterskeltilbud, start der. Har selv blitt meldt til barnevernet, for min del var der kun vært positivt. Så tenker du barnevernet er rette instans, om du frykter uansett og bli meldt. Visste det selv, men det er fordi skolen her hørte ikke på noe av det jeg sa, og trodde ikke på meg. Men der var barnevernet og så akuratt hva jeg mente, så dem hjalp oss i møte med skolen og få et bedre samarbeid. Har også bet om veiledning forhold til barna mine, bare positiv for min del. Var vel der jeg fant ut at jeg gjorde ikke så mye galt i oppdragelsen heller, men mye bunnet i diagnosene dem har, og når ting ikke blir lagt tilrette på skolen feks, så smittet den uroen og ting på hjemme ogås. Når dem startet og lytte, det måtte dem jo barnevernet var der, og la tilrette på skolen så hjalp det også på hjemme, og da fikk jeg veldig nytte av kurset og veiledningen jeg fikk

Anonymkode: 7c23a...b14

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Cos hjelper absolutt INGEN!

Anonymkode: 7b99d...2f8

Mulig det ikke hjelper deg, men for meg og mange andre jeg kjenner har det vært til veldig hjelp og nyttig. Så du får kun snakke for deg selv

Anonymkode: 7c23a...b14

[AnonymBruker]

Er jo flere du kan høre med først kanskje, før du eventuelt ber fastlegen din om hjelp til å kontakte/be bv om hjelp. Men først:

- familieteamet i kommunen?

- styrer i bhg kan kanskje lytte/veilede/gi tips om hvor du kan henvende deg 

- helsestasjonen/Helsesykepleier 

- fastlegen

- familievernkontoret 

- evt fastlegen kan hjelpe deg med å kontakte bv

På generell basis er vel barnevernet overbelastet (?), og synes ikke det høres ut som om de er første instans for deg…

Anonymkode: 7d245...f6f

[AnonymBruker]

RockyRose skrev (29 minutter siden):

Snakk med helsestasjonen i første omgong. Kanskje du får hjelp der, med kursing(COS)/støtte? Å melde seg sjølv til barnevernet er vel siste utveg når du ser du ikkje får hjelp!

Å kontakte barnevernet vil ofte være «første bud». 
Ofte langt bedre hjelp til veiledning der en fra andre kommunale instanser (litt avhengig av problemstilling).

Anonymkode: 6ccf2...433

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Cos hjelper absolutt INGEN!

Anonymkode: 7b99d...2f8

😂

Grattis med ukens mest idiotiske innlegg.

Anonymkode: 6ccf2...433

[AnonymBruker]

Takk for alle gode råd og tips, jeg er selvsagt ikke voldelig mot barna, men jeg kjefter en del fordi jeg er sliten og det er jo ikke heldig. Frykter selvsagt at det skal komme frem, og da kan jeg jo bli meldt. 

Jeg har lest flere bøker, hjerteforeldre, foreldremagi, bhg årene og hører på podcast. Jeg har kjøpt den hvordan å snakke med små barn som etc, men ha rikke lest hele enda.. 

Og jeg forstår jo teorien, men etter en dag med praksis og det er en sånn dag, kan tålmodigheten gå over. 

Og enda verre om de våkner i det humøret. Det er jo ikke greit. 

Jeg får ta kontakt med fvk i denne kommunen, så får jeg høre med dem. Barnehagen opplever barna veldig positivt, men kunne hørt med dem. 

Takk, ts ❤️❤️❤️

Anonymkode: b1df5...96f

[AnonymBruker]

Akuratt det du beskriver om barnefar som har dem annhverhelg og mener det ikke er noe problem 😅🤣 sorry men den har jeg hørt også. Dem er aldri sånn hos meg, mulig fordi det og være helgepappa og oppdra barna i ukendagene og den andre helgen er helt noe annet 😅🤦‍♀️ x har to andre barn som ikke er våre felles, litt mere en våre to, og dem er en håndfull mere en våre to. Han skjønte det når jeg vrei det over til dem to, da skjøte han hva jeg mente. Jeg sleit med og få ene min på skolen en stund, da satt det nautet og anklaget meg at jeg måtte stå hardere i mot dem, at dem var enkle hos han. Da smalt det selv om læreren satt der. Lett for deg og si som ikke sender dem på skolen en eneste morgen. Og han orker ikke og ha dem i ukedagene heller 😅 for han har det så travelt og har nok med seg selv, og dem to andre han har 50/50.

Anonymkode: 7c23a...b14