Deprimert 12-åring

[AnonymBruker]

Hei,

SKriver her og håper på litt konstruktive tilbakemeldinger. Jeg har en datter på 13 år som virker litt deprimert. VI har hatt en vanskelig skilsmisse i familien der den ene foreldren har blitt sammen med en omgangsvenn (barn i samme klasse også). Denne foreldren skal også flytte sammen med kjæresten og de blir mange barn i ett hus. Den andre foreldren bor alene med datter og søsken. Videre tror jeg hun sliter litt på skolen, tøft klassemiljø. Hun er aktiv i idrett og skoleflink, generelt. Hun er positiv av natur, men ønsker mindre og mindre omgang med jevngamle. 

Jeg har sett for meg flere løsninger: Flytte, og la henne starte på nytt i nytt miljø (småsøsknene trives godt her vi bor nå). Hvordan fungerer dette med den andre omsorgspersonen? Vi har 50/50 nå 

La henne bytte skole her vi bor, hun virker ikke så giret på dette selv. 

Kan dette også være normalt i forhold til alder? At jeg overdriver? 

Kjenner det spiser meg opp å se henne sånn, også den kompliserte situasjonen etter skilsmisse. Vi foreldre snakker greit sammen. Hun har også fått time hos ressurshelsetjenesten her vi bor. 

 

Anonymkode: 508b5...78d

[AnonymBruker]

Å slå på stortromma når hun "virker litt deprimert" synes kanskje å være overilt. Særlig når det rammer småsøsken også.

Hun har fått hele sin hjemlige tilværelse snudd opp ned. Dette er vanskelig, og det er helt naturlig at det er vanskelig. Snakk med henne, gi henne tid, vær raus, vis kjærlighet, oppsøk hjelp om det trengs. 

Men, godt at du ønsker å hjelpe henne, men kanskje la ting gå sin gang. Noen ganger er livet kjipt, og da er det din jobb å hjelpe henne gjennom, og lære henne å stå i det videre. 

Anonymkode: 0c65c...427

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Å slå på stortromma når hun "virker litt deprimert" synes kanskje å være overilt. Særlig når det rammer småsøsken også.

Hun har fått hele sin hjemlige tilværelse snudd opp ned. Dette er vanskelig, og det er helt naturlig at det er vanskelig. Snakk med henne, gi henne tid, vær raus, vis kjærlighet, oppsøk hjelp om det trengs. 

Men, godt at du ønsker å hjelpe henne, men kanskje la ting gå sin gang. Noen ganger er livet kjipt, og da er det din jobb å hjelpe henne gjennom, og lære henne å stå i det videre. 

Anonymkode: 0c65c...427

Takk for svar. Føler meg litt alene oppi dette, og hjelper med litt tilbakemeldinger 

Anonymkode: 508b5...78d

[AnonymBruker]

Ta en prat. Spør hvordan det er på skolen.

Hvem hun spiser lunsj med osv osv  (lunch er en greie)

Snakk seriøst om skolebytting og flytting. Det er en fin tid å bygge nytt nettverk på.

❤️❤️❤️

Anonymkode: 63d3c...763

[AnonymBruker]

Synes ikke det er rart hun reagerer på alle de endringene hun har vært gjennom, og dessuten har et vanskelig klassemiljø. 
 

Snakker hun åpent om hvordan hun har det? 
Kanskje 50/50 ikke er en god løsning for henne akkurat nå. 
at hun trenger mere ro i hverdagen enn konstant flytting mellom 2 hjem? 
 

Skolebytte er ikke nødvendigvis lett, og selv om det kan gå bra blir det enda et uromoment i et allerede kaotisk liv..! 

Anonymkode: ba636...94a

[AnonymBruker]

Hadde blitt deprimert selv 🙄 Men å flytte og rive opp hele jenta fra sitt hjem og miljø høres ut som noe som kan gjøre ting verre. 

Bruk heller tid på å bli bedre kjent med jenta. Prøv å få henne til å invitere venner på jentekvelder osv. Fokuser på miljøet på skolen. Snakk med lærer og kanskje helsesøster kan hjelpe 😊

Men du må regne med at det kan ta minst et år før man faktiks blir vant til en ny situasjon og forandringer. 

Anonymkode: f052b...ec6

[Lacy]

Går 13-åringen i klasse med noen av de andre barna?

[AnonymBruker]

Vurdert johannesurt? 
Kan gi et lite løft og har ingen bivirkninger. 
Gitt det til mine barn i vanskelige perioder med god effekt. 

Anonymkode: ba636...94a

[AnonymBruker]

Hva feiler det folk som gidder å flytte sammen med mange barn?? Vær særboere slik at alle blir lykkelige!

Anonymkode: b87a4...11d

[AnonymBruker]

Lacy skrev (35 minutter siden):

Går 13-åringen i klasse med noen av de andre barna?

Ja, hun går i klasse med «stesøsken». De var venninner før. Så skjønne jo det er mye for henne

Anonymkode: 508b5...78d

[AnonymBruker]

Takk for gode svar alle sammen. Det hjelper å få litt perspektiv og tilbakemeldinger utenfra. Vi er i en spesiell og krevende situasjon, dessverre

Anonymkode: 508b5...78d

[AnonymBruker]

Hei, 

Har dere vurdert om kanskje 50/50 ikke er den beste løsninga? 

Jeg har også en datter på 12 år og hun er med far bare annenhver helg, og hun trives godt med det.

Kanskje det kan hjelpe på med litt med stabilitet, sleppe å flytte frem og tilbake annehver uke, og bo med alle stesøsken osv. 

Anonymkode: d2793...3a0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Hei, 

Har dere vurdert om kanskje 50/50 ikke er den beste løsninga? 

Jeg har også en datter på 12 år og hun er med far bare annenhver helg, og hun trives godt med det.

Kanskje det kan hjelpe på med litt med stabilitet, sleppe å flytte frem og tilbake annehver uke, og bo med alle stesøsken osv. 

Anonymkode: d2793...3a0

Tenker dette også. Som 13-åring hadde det vært utenkelig for meg å plutselig skulle bo så mye med an av klassekameratene mine, selv om vi var venner. 

Anonymkode: 9114f...be2

[Lacy]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Ja, hun går i klasse med «stesøsken». De var venninner før. Så skjønne jo det er mye for henne

Anonymkode: 508b5...78d

Hva tror du hun tenker om å få en klassevenn som stesøsken som hun skal bo med annenhver uke? Hvordan har de voksne i familien tenkt å løse dette på en smidig måte? Dette er ikke en oppskrift på suksess. 

[Lacy]

Andre ting som virker inn:

1. Hvordan var skillsmissen mellom det andre foreldreparet.

2. Hvilke følelser har det andre barnet med seg inn i konstellasjonen.

3. Hvorfor er ikke barna venner og hvordan ser de på hverandre i dag?

4. Hvor god tilgang vil barnet ha på sin forelder?

Andre ting hun garantert tenker på: Får de i klassen vite det om barna krangler? Får det konsekvenser for vennskap/dynamikk i klassemiljøet? Hva skjer om hun vil ha med seg en venn hjem. Må de henge sammen alle 3? Får klassen vite det om hun er sint på en voksen i familien? Om hun har spysyken? Spiser nugatti med ketchup, eller tygger med åpen munn? Om hun står opp om morgenen og har blødd igjennom? Får hun eget rom? 
 

Copy/paste og legg på det andre barnet, som har akkurat de samme følelsene.
 

Dette er bare noen av bekymringene hun/de garantert har.

Jeg mener at dette er svært egoistisk og korttenkt av de voksne i konstellasjonen.

Endret 25. august 2023 av Lacy

[AnonymBruker]

Lacy skrev (18 minutter siden):

Andre ting som virker inn:

1. Hvordan var skillsmissen mellom det andre foreldreparet.

2. Hvilke følelser har det andre barnet med seg inn i konstellasjonen.

3. Hvorfor er ikke barna venner og hvordan ser de på hverandre i dag?

4. Hvor god tilgang vil barnet ha på sin forelder?

Andre ting hun garantert tenker på: Får de i klassen vite det om barna krangler? Får det konsekvenser for vennskap/dynamikk i klassemiljøet? Hva skjer om hun vil ha med seg en venn hjem. Må de henge sammen alle 3? Får klassen vite det om hun er sint på en voksen i familien? Om hun har spysyken? Spiser nugatti med ketchup, eller tygger med åpen munn? Om hun står opp om morgenen og har blødd igjennom? Får hun eget rom? 
 

Copy/paste og legg på det andre barnet, som har akkurat de samme følelsene.
 

Dette er bare noen av bekymringene hun/de garantert har.

Jeg mener at dette er svært egoistisk og korttenkt av de voksne i konstellasjonen.

Takk for fantastiske og utfyllende svar, at du tok deg tid til dette. Jeg  er enig i alt du skriver, og det er ikke hos meg vi skal bo flere sammen. Det er hos den andre. Datteren sørger også over å måtte dele foreldren med ny storfamilie. Hun er svært knyttet til den andre foreldren. Jeg har veldig lyst å hjelpe, men samtidig hjelpe på en fin måte slik at jeg ikke tråkker noen på tærne. Jeg er ikke interessert i at vi skal finne feil hos hverandre feks

Anonymkode: 508b5...78d

[fru Alving]

Alle ville fått en reaksjon i en sånn situasjon. Du får bare håpe at dette blir et varig forhold så datteren din får stabilitet nå. Jeg synes det er utrolig egoistisk å flytte sammen med ny partner med en gang og la barna havne i en slik familie men lite du får gjort med det.

Datteren din skal vel over på ungdomsskolen om et år? Forsøk å la dette bero om hun ellers har det fint på skolen og sørg for at hun på neste skole ikke kommer sammen med stesøster. Tenker dette bare må ta den tiden det tar. Om 50/50 ikke er bra så kan hun kanskje bo litt mindre hos dem andre forelderen, tror kanskje det er far.

[Lacy]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Takk for fantastiske og utfyllende svar, at du tok deg tid til dette. Jeg  er enig i alt du skriver, og det er ikke hos meg vi skal bo flere sammen. Det er hos den andre. Datteren sørger også over å måtte dele foreldren med ny storfamilie. Hun er svært knyttet til den andre foreldren. Jeg har veldig lyst å hjelpe, men samtidig hjelpe på en fin måte slik at jeg ikke tråkker noen på tærne. Jeg er ikke interessert i at vi skal finne feil hos hverandre feks

Anonymkode: 508b5...78d

Jeg tenker at det er en ærlig sak at denne flyttingen burde vært droppet, men når det først er et faktum, har du en del innspill her. Dette kan arbeide ut i fra når det kommer til å styrke barnet psykisk og validere henne. Jeg tenker og at det er viktig å ha lav terskel for å være en ansvarlig voksen og evt legge til rette for at barnet kan være mer hos deg, dialog med skole etc. ved behov. Det ligger til sakens natur at de andre foreldrene ikke nødvendigvis er like opptatte av hva barna mener om å flytte sammen på denne måten.

Denne endringen griper inn på alle barnets arenaer og hun har ingen måte å skjerme seg selv på. Det er avgjørende for henne at du er en god og ansvarlig voksne i denne situasjonen.

[AnonymBruker]

Sannsynligvis er hun bare en normal tenåring med mye følelser rundt vanskelige situasjoner.

Selv var jeg 12 da jeg begynte på antidepressiva og sovepiller, men vet jo at det ikke er normalt. 
Snakk med henne!

Anonymkode: 05181...a96

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Vurdert johannesurt? 
Kan gi et lite løft og har ingen bivirkninger. 
Gitt det til mine barn i vanskelige perioder med god effekt. 

Anonymkode: ba636...94a

Bruk av johannesurt hos gravide, ammende og barn bør frarådes.

https://nhi.no/sykdommer/psykisk-helse/legemidler/johannesurt-i-folkemedisinen/
 

Anonymkode: 05181...a96