Gå til innhold

Til deg som er litt introvert...


Fremhevede innlegg

Skrevet

Jeg har elsket alenetid helt siden jeg var liten! :)
Da jeg var student (slutten av 20-årene) var jeg såpass sosialt utmattet etter ei uke på skola at jeg gjerne satt alene hjemme hele helga. Jeg storkoste meg med tv/film, internett, musikk og tegning/maling, og hadde evig nok med selskapet av katta og folk jeg "snakket med" på nett. Ønsket om alenetid har bare blitt forsterket med alderen, i takt med at energien går litt ned. Jo mer sliten jeg er, jo mer energi trenger jeg å hente ved å være alene.

Så lenge man ikke kjenner på ensomhet er det ingen grunn til å føle at man burde være mer sosial. Noen henter energi ved å være sammen med andre, mens andre henter energi ved å være alene. Dette er jo også et spekter, så ingen er 100% det ene eller andre.

Anonymkode: 87998...ff0

  • Liker 2
  • Nyttig 1
Videoannonse
Annonse
Skrevet
AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Jeg er introvert og kjenner veldig på det å være ensom vs. å være alene. Jeg kan fint være alene en hel langhelg uten å treffe noen eller prate med noen. Jeg drar ofte ut og shopper ol. så det er ikke slik at jeg bare sitter inne, jeg trives vel bare i mitt eget selskap.

MEN........jeg uroer meg veldig for at jeg er så "unormal", om dere forstår? Det er jo så viktig å være sosial, ha mange venner osv. Jeg må legge til at jeg har en jobb, 100% stilling, hvor jeg er veldig sosial, fordi jeg må, men trives også godt med kollegaer på jobb, så i ukedagene får jeg mye sosial omgang gjennom jobben.

Det jeg egentlig lurer på er om det er flere enn meg som kan tilbringe f.eks en langhelg helt uten å snakke med, og være sammen med andre? Jeg føler liksom at dersom det ikke er "bare" meg, så er det liksom helt greit, men hvis det kun er meg så føler jeg meg deprimert og ensom..... Andre som kjenner seg igjen?

Anonymkode: 48ba8...ec1

Slutt å sammenligne deg med andre....lev som det passer deg :) 

Å slippe å forholde seg til andre heletiden er godt å slippe. Forholdet du har til deg selv som menneske er det viktigste i livet, å trives i eget selskap er viktig i dagens samfunn.

Anonymkode: 03938...461

Skrevet
AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Jeg er introvert og kjenner veldig på det å være ensom vs. å være alene. Jeg kan fint være alene en hel langhelg uten å treffe noen eller prate med noen. Jeg drar ofte ut og shopper ol. så det er ikke slik at jeg bare sitter inne, jeg trives vel bare i mitt eget selskap.

MEN........jeg uroer meg veldig for at jeg er så "unormal", om dere forstår? Det er jo så viktig å være sosial, ha mange venner osv. Jeg må legge til at jeg har en jobb, 100% stilling, hvor jeg er veldig sosial, fordi jeg må, men trives også godt med kollegaer på jobb, så i ukedagene får jeg mye sosial omgang gjennom jobben.

Det jeg egentlig lurer på er om det er flere enn meg som kan tilbringe f.eks en langhelg helt uten å snakke med, og være sammen med andre? Jeg føler liksom at dersom det ikke er "bare" meg, så er det liksom helt greit, men hvis det kun er meg så føler jeg meg deprimert og ensom..... Andre som kjenner seg igjen?

Anonymkode: 48ba8...ec1

Du er absolutt ikke alene om å trives i eget selskap 👋

Skrevet

Jeg er 25 og trives veldig godt i eget selskap(alt for godt😅). Er ikke i jobb heller, har ett barn som er ca 40% hos far. Når barnet er borte så kan jeg fint være alle dagene alene og kose meg med det. Har nok av mennesker jeg kan sosialisere meg med, men det holder med ett par timer en dag i ny&ne for meg. 

Anonymkode: 796b9...90e

  • Nyttig 1
Skrevet (endret)

Jeg er blitt mer introvert med årene som  både skyldes alderen og opplevelser med dem som burde stått meg nær.  Noen gamle venner har jeg valgt bort og jeg vet de er skuffet.  Har dårlig samvittighet fordi en del gamle har bedt meg komme på besøk og jeg ikke gjør det.  Trives godt i mitt eget selskap og får mitt behov for menneskelig kontakt dekket på jobb. Heldigvis har jeg gode lojale mennesker å ringe eller besøke om det passer.   Alt er motsatt fra da jeg var helt ung men jeg har så vidt jeg vet ingen u-venner, heldigvis.

Endret av Merlin
  • Liker 2
Skrevet

En til her❤️🥰

Jeg også både elsker og trenger mye alene tid. 

Kan helt fint være alene en helg. Var 2 uker alene på hytta i sommer. Lengste jeg har vært alene var i 20 åra da var jeg 2 mnd på hytta alene. 

Jeg blir mye mer harmonisk og på plass i meg selv og jo lenger alene tid jo bedre. På hytta lader også mobilen ut og det er helt fantastisk hvor kreativ og glad jeg kan bli da. 

Eneste problemet er andre rundt som blir bekymret særlig nå i 2023 med sosiale medier og kjør 24/7 føler en plikt på å melde fra om at jeg blir borte noe som tar bort noe av gleden desverre. Skulle ønske det var mer forståelse for ulike behov. 

Anonymkode: 823fc...c93

  • Liker 1
Skrevet

Er snart 50 og har aldri hatt venner. Flyttet for ofte til å skape bånd som barn.

Har mann og voksne  barn. De fyller mer enn nok mitt sosiale liv. Reise alene og ikke forholde meg til noe  er noe av det mest avslappende jeg gjør, kun snakke med en servitør.

Jeg fungerer sosialt fordi jeg har lært meg hvordan ting skal være. Og stortrives på jobb. Men jeg blir helt matt av å være det. På jobb velger jeg oppgaver som gir meg ro. Hjemme er vi mye stille mannen og jeg, fordi vi begge trenger det. 

Alltid vært introvert og trives med få eller Ingen.

 

Anonymkode: a6568...e92

  • Liker 1
Skrevet

Elsker å være alene! Feirer ikke bursdager engang. Er lærer og har tre barn, så er mye lyd i hverdagen😅Drømmeferien og helg er å være helt alene🤩 (Må bare legge til at jeg ikke vil miste noen eller bytte jobb)

Anonymkode: cc3fe...e4c

Skrevet

Har helt siden jeg var barn elsket alene tid, og har vært introvert siden da. 
Jeg jobber på et sykehjem der jeg må være sosial hele tiden, og det går virkelig ut over min komfortsone. Kommer jeg hjem, så er jeg sosial sliten fordi jeg brukt all energien min til å være ekstrovert. 
Når helgen kommer, så er jeg så sliten at jeg ikke orker å finne på noe sosialt. Vil heller være for meg selv og finne på mine egne ting. 
 

Anonymkode: 62256...640

Skrevet

Jeg har også alltid satt stor pris på alenetid. Som student ble jeg "venn" med et knippe medstudenter, men var sjeldent interessert i å være sosial med dem utenom studiesituasjonen. Samme da jeg begynte i jobb. Mange "kollegavenner", var sosial på jobb og var med på sosiale arrangementer i jobbregi, men utenom det var det bare meg (og barnet mitt da, var aleneforelder).

Jeg ble syk og etter hvert ufør, så da kollegaene forsvant ble det ekstremt mye alenetid. Jeg kjenner på at det hadde vært kult å ha venner jeg kunne truffet nå og da, men.. jeg trives fortsatt veldig godt alene. (Og nå er det helt alene siden barnet er blitt voksen og jobber i en annen by.)

Anonymkode: 18c94...df1

Skrevet

Jeg er introvert og kan være alene lenge uten å savne noe sosialt, en hel helg er god oppladning for meg. Jeg har tenkt ganske mye på hvordan samfunnet setter ekstroverte egenskaper høyere enn introverte, det har påvirket livet mitt før, og jeg har prøvd å tilpasse meg. Nå er jeg eldre og blitt flinkere til å ikke sammenligne meg med andre. Når jeg hører om venner som er på konserter, på byen, inviterer til besøk, så føler jeg ofte et stikk av at jeg er kjedelige og unormal, men innerst inne vet jeg at det er tull :) 

Skrevet
On 8/25/2023 at 12:42 AM, AnonymBruker said:

Det jeg egentlig lurer på er om det er flere enn meg som kan tilbringe f.eks en langhelg helt uten å snakke med, og være sammen med andre? Jeg føler liksom at dersom det ikke er "bare" meg, så er det liksom helt greit, men hvis det kun er meg så føler jeg meg deprimert og ensom..... Andre som kjenner seg igjen?

Anonymkode: 48ba8...ec1

En langhelg? Jeg har hjemmekontor, så kan iblant gå flere uker uten at jeg snakker med andre. Bortsett fra å si nei takk til pose i butikken og denslags. Jeg bryr meg overhode ikke om hvorvidt andre har mye mer sosial kontakt enn meg, hver sin smak. 

Anonymkode: 00f83...f4e

Skrevet

Les denne! 

Stille - introvert styrke i en verden som aldri slutter å snakke av Susan Cain (Pocket) - Norli Bokhandel

Jeg er introvert og synes egentlig det er greit. Men noen ganger tenker jeg at jeg har godt av å presse meg litt ut av komfortsonen. Hvis man skal beholde relasjoner, må man jo nesten ha kontakt med den andre. Og det er faktisk sjelden jeg angrer på å treffe eller ringe folk :)  

Skrevet
On 8/25/2023 at 12:42 AM, AnonymBruker said:

Jeg er introvert og kjenner veldig på det å være ensom vs. å være alene. Jeg kan fint være alene en hel langhelg uten å treffe noen eller prate med noen. Jeg drar ofte ut og shopper ol. så det er ikke slik at jeg bare sitter inne, jeg trives vel bare i mitt eget selskap.

MEN........jeg uroer meg veldig for at jeg er så "unormal", om dere forstår? Det er jo så viktig å være sosial, ha mange venner osv. Jeg må legge til at jeg har en jobb, 100% stilling, hvor jeg er veldig sosial, fordi jeg må, men trives også godt med kollegaer på jobb, så i ukedagene får jeg mye sosial omgang gjennom jobben.

Det jeg egentlig lurer på er om det er flere enn meg som kan tilbringe f.eks en langhelg helt uten å snakke med, og være sammen med andre? Jeg føler liksom at dersom det ikke er "bare" meg, så er det liksom helt greit, men hvis det kun er meg så føler jeg meg deprimert og ensom..... Andre som kjenner seg igjen?

Anonymkode: 48ba8...ec1

Det du skriver, kunne vært meg.

I helligdags tidene der man ofte har langhelg eller lignende, så kan jeg gå 5-6 dager uten å bruke stemmen min.

Så du er normal i mine øyne. 

Anonymkode: c3656...c6d

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...