Til deg som er litt introvert...

[AnonymBruker]

Jeg er introvert og kjenner veldig på det å være ensom vs. å være alene. Jeg kan fint være alene en hel langhelg uten å treffe noen eller prate med noen. Jeg drar ofte ut og shopper ol. så det er ikke slik at jeg bare sitter inne, jeg trives vel bare i mitt eget selskap.

MEN........jeg uroer meg veldig for at jeg er så "unormal", om dere forstår? Det er jo så viktig å være sosial, ha mange venner osv. Jeg må legge til at jeg har en jobb, 100% stilling, hvor jeg er veldig sosial, fordi jeg må, men trives også godt med kollegaer på jobb, så i ukedagene får jeg mye sosial omgang gjennom jobben.

Det jeg egentlig lurer på er om det er flere enn meg som kan tilbringe f.eks en langhelg helt uten å snakke med, og være sammen med andre? Jeg føler liksom at dersom det ikke er "bare" meg, så er det liksom helt greit, men hvis det kun er meg så føler jeg meg deprimert og ensom..... Andre som kjenner seg igjen?

Anonymkode: 48ba8...ec1

[AnonymBruker]

Hvor gammel er du?

Jeg trives også veldig godt i eget selskap og storkoser meg uten dårlig samvittighet når jeg er alene. Men jeg er i slutten av førtiårene og har halvvoksne barn. Tror nok jeg stresset mer med å passe inn og være sosial da jeg var yngre. En eller to venner  er nok for meg nå, i tillegg til det sosiale på jobb.

Anonymkode: 9a2e3...bbc

[AnonymBruker]

Jeg er introvert og kunne lett ha vært alene en helg uten å snakke med noen. Nå har jeg to barn som gjør at jeg typ aldri er alene, men jeg gleder meg faktisk veldig til den dagen de blir så store at jeg kan få mer alenetid. Tror det ville gått veldig lang tid før jeg kjeda meg 🙈 når jeg var yngre så visste jeg ikke at jeg var introvert, så jeg trodde jeg hadde bare sosial angst. Men mye av det kom av at jeg pressa meg til å være sosial når jeg egentlig ikke orket. Når man er i full jobb så skjønner jeg fryktelig godt at man ikke orker noe sosialt liv utover det når man er introvert. Synes du høres helt normal ut 😊 

Anonymkode: fd771...e95

[AnonymBruker]

Jeg hadde elsket en hel helg for meg selv! Jeg fungerer fint blant folk, men alenetid er fantastisk.

Anonymkode: 7b36f...c24

[AnonymBruker]

Hehe, jeg kan gå 2 uker uten å se eller snakke med et menneske. For meg faller det helt naturlig. Er mann 48.

Anonymkode: d110c...4d3

[Meadow]

En helg helt alene hadde vært fantastisk, og jeg hadde ikke kjedet meg. 

[AnonymBruker]

Jeg er i slutten av 30-årene og er akkurat som deg TS. Er omringet av mennesker på jobb og får dekket det sosiale behovet der (og vel så det), så når jeg har en helg uten planer gleder jeg meg til å ikke måtte forholde meg til andre 😅

Anonymkode: 06455...91b

[Månelyst0]

Jeg kjenner meg godt igjen, TS. Er i midten av 30-årene, og stortrives i mitt eget selskap. Blir bare sliten og stresset av tvangssosialisering...

Endret 25. august 2023 av Månelyst0

[floydpink]

Det tok en del tid før jeg lærte å ikke føle dårlig samvittighet for denne delen av min personlighet. Føles som mye av samfunnet forventer at du skal være sosial og like sosialisering, og klandrer deg hvis ikke. Men sakte men sikkert kom jeg til den konklusjonen at det spiller null rolle hva resten av samfunnet mener, og jeg ble lykkeligere og mer selvsikker av det. Hvis du vil være alene så er det helt greit, ingenting galt med det. Hvor kort eller lenge du måtte ønske. Kun du vet best for deg selv.

Endret 25. august 2023 av floydpink

[AnonymBruker]

Jeg er rimelig intro og kan fint gå både helger og uker uten kontakt med andre. Kanskje en snap eller to til de få vennene jeg har i ny og ne men generelt lite kontakt med omverdenen utenom dette. 

Klart at det fra tid og annen kan bli noe ensomt, men jeg har for det meste hobbyer og ting å drive med så jeg er godt vant til dette nå.

Hilsen mann 37

Anonymkode: 8016e...9cd

[AnonymBruker]

Jeg har det veldig likt. Sliter veldig med kjipe tanker fordi jeg liker meg best alene. Har en veldig sosial jobb som jeg blir helt utslitt av. Merker at jeg får masse energi og blir mye gladere når jeg får være for meg selv eller med mennesker som jeg trives med. Og da få av gangen. Føler meg veldig lost og ensom i større forsamlinger. Hadde jeg visst at de fleste andre også er mye alene, så kunne jeg lettere slått meg til ro med det. Men alle - i hvertfall de som prater mest - omtaler det å drive med masse sosialt og ha masse venner er en selvfølge, ellers er man sær. Og det gjør at jeg hele tiden føler på dette. Det høres jo ut som det finnes mange slike som oss, men hvor er dere? 😛 Tingen er at jeg savner å ha flere gode venner som jeg kan være meg selv med, og som ikke sliter meg ut. Men tror ikke de finnes.

Anonymkode: 3ec58...cf3

[AnonymBruker]

Alltid likt alenetid, ja. Kan gå flere uker uten å snakke med noen. Jobber også fra hjemmekontor, fordi jeg ikke liker å være sosial på kontoret.

Har en god vennegjeng som møtes sånn 2 ganger i måneden, det holder for meg. Har aldri noensinne følt meg ensom. Livet mitt er slik av design.

Anonymkode: e518c...818

[Roci]

Meadow skrev (11 timer siden):

En helg helt alene hadde vært fantastisk, og jeg hadde ikke kjedet meg. 

Enig  Storkoser meg når samboer innimellom er borte i jobbsammenheng  

 

 

 

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Jeg er introvert og kjenner veldig på det å være ensom vs. å være alene. Jeg kan fint være alene en hel langhelg uten å treffe noen eller prate med noen. Jeg drar ofte ut og shopper ol. så det er ikke slik at jeg bare sitter inne, jeg trives vel bare i mitt eget selskap.

MEN........jeg uroer meg veldig for at jeg er så "unormal", om dere forstår? Det er jo så viktig å være sosial, ha mange venner osv. Jeg må legge til at jeg har en jobb, 100% stilling, hvor jeg er veldig sosial, fordi jeg må, men trives også godt med kollegaer på jobb, så i ukedagene får jeg mye sosial omgang gjennom jobben.

Det jeg egentlig lurer på er om det er flere enn meg som kan tilbringe f.eks en langhelg helt uten å snakke med, og være sammen med andre? Jeg føler liksom at dersom det ikke er "bare" meg, så er det liksom helt greit, men hvis det kun er meg så føler jeg meg deprimert og ensom..... Andre som kjenner seg igjen?

Anonymkode: 48ba8...ec1

Høres ut som du er sosial nok for å være deg og at du trenger å lade i eget selskap for å klarr sosialiseringen på jobben? Om du føler dette er greit, så er det greit. Om ikke så gjør noe med det! Jeg liker å slappe av i eget selskap. Kan bli mye med folk rundt hele tiden. Bare trekke seg tilbake i ro og fred og gjøre det jeg vil!

Er du ensom eller trives du sånn? Hva andre mener og tenker trenger du ikke å bry deg med. Ditt liv, ditt valg!

Anonymkode: 85e68...34d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Jeg er introvert og kunne lett ha vært alene en helg uten å snakke med noen. Nå har jeg to barn som gjør at jeg typ aldri er alene, men jeg gleder meg faktisk veldig til den dagen de blir så store at jeg kan få mer alenetid. Tror det ville gått veldig lang tid før jeg kjeda meg 🙈 når jeg var yngre så visste jeg ikke at jeg var introvert, så jeg trodde jeg hadde bare sosial angst. Men mye av det kom av at jeg pressa meg til å være sosial når jeg egentlig ikke orket. Når man er i full jobb så skjønner jeg fryktelig godt at man ikke orker noe sosialt liv utover det når man er introvert. Synes du høres helt normal ut 😊 

Anonymkode: fd771...e95

Akkurat det du sier om sosial angst vs å være introvert tror jeg er et problem i dag faktisk. Jeg er sikker på at mange som tror at de har sosial angst egentlig er introverte. Selvfølgelig er sosial angst er reelt problem for veldig mange, men som sagt - tror mange egentlig ikke er klar over hva det vil si å være introvert, og automatisk diagnosiserer seg selv til å ha sosial angst.

Jeg er introvert og "liker ikke folk", og elsker å ha en helg ,langhelg eller ferie for den saks skyld, uten å måtte forholde meg til andre enn mine barn og min mann.   Har ikke mange venner jeg heller, men har aldri følt på ensomhet.

Anonymkode: be857...317

[AnonymBruker]

En langhelg alene er helt fantastisk. Da min mann reiste og besøkte sin familie en måneds tid (de bor på en annen kant av landet) så var jeg for det meste alene. Gikk på besøk et par ganger, men var hovedsaklig alene. Det var helt fantastisk.

Anonymkode: d4921...bf7

[Amatariel]

Jeg elsker også å være alene. Alenetid på kveldene hjemme er gull, men nå er jeg der at jeg også vurderer å booke meg en hotellhelg helt alene, gjerne i egen by 😆 Trenger ikke dra så langt liksom, men vil bare være alene. Liker å gå tur alene, shoppe alene, gå på restaurant alene (leser god bok eller ser serie på mobilen samtidig). Eeeelsker det. Og legge seg alene også - ah!

Betyr ikke at jeg ikke er glad i familien min, liker å være med venner på helgetur av og til o.l. Men alene er bare magisk. Du er ikke alene om disse følelsene i alle fall.

[missLynch]

Har det akkurat likedan som deg, TS 😁 Elsker familen min (mann og to barn) og er sosial på jobb. En helg alene er superdeilig, trenger kun å si hei og takk til kassadama på butikken. Elsker å gå turer, shoppe litt, ta en tur på kino. ALENE 💕 

[AnonymBruker]

Kjenner meg godt igjen i det du sier, ts. Alenetid er gull verdt. Jeg har en sosial jobb jeg blir utslitt av, så er ikke så ekstremt mye sosial utenom jobb. Men har venner som også er introvert, så vi vet hvor vi har hverandre selv om vi ikke ser hverandre hver dag eller uke. Er ikke i forhold heller fordi jeg synes det som regel er en såpass påkjenning. Må treffe noen som er lik meg for at det skal fungere, tror jeg. Noen som også verdsetter alenetiden sin, og at vi begge føler oss trygge slik at ingen blir usikre og tenker "vil de egentlig ikke være sammen med meg?".

Anonymkode: 80653...d9a

[Navani]

Livet blir enklere når man slutter å bekymre seg over hva andre tenker.

Det finnes ingen fasit for hvordan du bør leve. Jeg kan gå en uke eller to uten å prate med venner, det kommer og går. Jeg vil heller ha én god venninne enn fem sånn halvveis. Du er helt normal.