Hadde du byttet jobb?

[AnonymBruker]

Har jobbet her i 15 år. De siste årene har mye endret seg.
Mange av de gamle jeg kjente har sluttet, vi har vokst og mange nye har begynt, som jeg ikke kjenner og bare går forbi i korridorene.
Jeg jobber mye alene, og det kan være ok iblant, men jeg har begynt å miste selvdisiplin og motivasjon. Gruer meg ofte. men iblant syns jeg det er kjempegøy, spesielt når jeg jobber sammen med andre.

Jeg føler meg lite verdsatt av ledelsen. Da jeg fylte 50 hørte jeg ikke et pip, mens andre som fyller rundt år, får kake, masse oppmerksomhet og samling i fellesarealet.
I siste samtale med sjefen sa hun at "du bør gjøre bla bla bla,  så du kvalifiserer deg til "yrkestittel". Men jeg har vært kvalifisert som dette i 15 år. Kunne ikke hatt de arbeidsoppgavene jeg har og har hatt hvis ikke.

En kollega som jeg er veldig nær og har jobbet tett sammen med, skulle nomineres til en pris. Det ble sendt  et skriv til de man mente burde være med og nominere henne (e-post). Jeg fikk ikke noe spørsmål om å være med, selv om jeg er helt opplagt til å være med på dette. 

Sånne ting skjer med jevne mellomrom.

Kollegene er hyggelige, men vi har lite med hverandre å gjøre, det er kun noen få jeg faktisk samarbeider med.

Mange vil syns jeg er idiot hvis jeg slutter, fordi det er en ettertraktet arbeidsplass og det er en trygg og god jobb med OK lønn. 

Likevel lengter jeg etter noe annet.

Hadde dere sluttet hvis sjansen bød seg?

Anonymkode: 8e772...56e

[AnonymBruker]

Jeg vil svare ja.

Jeg har fått ny jobb og skal starte om en måned. Jeg sluttet fordi jeg ikke fornøyd med ledelsen. Det skjer mye rart i bedriften jeg jobber i. Jeg er opptatt av at lederne skal være rettferdige og ser de ansatte, men hos oss er det ikke slikt.

Jobben jeg velger er samme lønn. Jeg må kjøre litt lengre ca 10 min til. Jeg veide opp ganske mye, men sa ja til den jobben for jeg var veldig fornøyd med måten de tok imot meg på intervjuet, viste meg arbeidsplassen, og forklarte fordelene ved å jobbe hos dem. Noe så profesjonelt og seriøst som økte lysten til å komme til dem. 

jeg har vært i nærværende jobben i 5 år. Synes det er på tide å gjøre noe sunnere 

Anonymkode: ddac1...746

[AnonymBruker]

Andre som har synspunkter?

Anonymkode: 8e772...56e

[Gjest takinova]

AnonymBruker skrev (På 24.8.2023 den 12.18):

Har jobbet her i 15 år. De siste årene har mye endret seg.
Mange av de gamle jeg kjente har sluttet, vi har vokst og mange nye har begynt, som jeg ikke kjenner og bare går forbi i korridorene.
Jeg jobber mye alene, og det kan være ok iblant, men jeg har begynt å miste selvdisiplin og motivasjon. Gruer meg ofte. men iblant syns jeg det er kjempegøy, spesielt når jeg jobber sammen med andre.

Jeg føler meg lite verdsatt av ledelsen. Da jeg fylte 50 hørte jeg ikke et pip, mens andre som fyller rundt år, får kake, masse oppmerksomhet og samling i fellesarealet.
I siste samtale med sjefen sa hun at "du bør gjøre bla bla bla,  så du kvalifiserer deg til "yrkestittel". Men jeg har vært kvalifisert som dette i 15 år. Kunne ikke hatt de arbeidsoppgavene jeg har og har hatt hvis ikke.

En kollega som jeg er veldig nær og har jobbet tett sammen med, skulle nomineres til en pris. Det ble sendt  et skriv til de man mente burde være med og nominere henne (e-post). Jeg fikk ikke noe spørsmål om å være med, selv om jeg er helt opplagt til å være med på dette. 

Sånne ting skjer med jevne mellomrom.

Kollegene er hyggelige, men vi har lite med hverandre å gjøre, det er kun noen få jeg faktisk samarbeider med.

Mange vil syns jeg er idiot hvis jeg slutter, fordi det er en ettertraktet arbeidsplass og det er en trygg og god jobb med OK lønn. 

Likevel lengter jeg etter noe annet.

Hadde dere sluttet hvis sjansen bød seg?

Anonymkode: 8e772...56e

Jeg syns folk bytter jobb for sjelden. I ditt tilfelle vil jeg si soleklart ja.

[Gjest Vikarsykepleier]

Hva med å starte med å søke nye jobber, og se hva det leder til? Kanskje du ikke finner noe du vurderer til å være like bra som den du har? Kanskje leder og kollegaer vil se på deg med litt ferske øyne hvis du viser at du egentlig er på vei et annet sted?

15 år på ett og samme sted er mye.

[AnonymBruker]

Bytt jobb. 15 år er lenge, og du blir tydeligvis tatt for gitt. 

Anonymkode: 84162...965

[AnonymBruker]

JA! Du lever en gang. 15 år er lenge (for lenge). 

Anonymkode: d6d45...cde

[AnonymBruker]

Jeg ville søkt jobber aktivt, kontaktet bedrifter du kunne ønske deg å jobbe i m.m. - og beholdt nåværende jobb inntil du har et nytt tilbud.

Det virker som om ledelsen der du nå jobber ikke har oversikt, og da kommer ting trolig bare til å bli verre enn de er nå.

Lykke til i jobbjakten

Anonymkode: c4600...17c

[AnonymBruker]

Jeg kan føle på litt av det samme. Kanskje det har noe med alder å gjøre? Jeg er også på din alder og har jobbet enda lenger på samme arbeidsplass. Det er alltid trist når kolleger du har hatt et godt forhold til slutter. Etter covid har det blitt mye hjemmekontor, og naturlig nok mister man en del av det sosiale. I tillegg har det kommet en ny generasjon på arbeidsplassen, som åpenbart trives sammen og finner på mye gøy. Alle er invitert, men jeg har verken ork eller kapasitet til å henge med på fredagspils hver helg. Så da er det fort gjort havne litt på sidelinjen, og det gamle "miljøet" er oppløst.

I tillegg så er det gjerne sånn at når man har jobbet såpass mange år, gidder man rett og slett ikke brekke ryggen for å imponere ledelsen lenger. Det får de unge ta seg at. Jeg har jobbet nok av overtid og "krummet nakken så går vi på!" for å rekke ørten deadlines. Nei takk. Det kjøret orker man bare i noen år.

At du blir glemt ved merkedager når andre får oppmerksomhet, er ikke bra. Jeg opplevde faktisk også det nylig. Det var riktignok ingen merkedag, men det sendes ut fellesmail med "gratulerer til den og den...bla bla" ved vanlige bursdager også (helt unødvendig støy, synes jeg). Og i.o.m at jeg hadde bursdag i ferien så ble det sendt ut en fellesmail etter sommeren med gratulasjoner til alle som hadde hatt bursdag. Jeg ble glemt. Akkurat det tok jeg meg ikke nær av. Litt verre var det da jeg trodde de glemte meg da jeg ble 40, men fikk en ganske forsinket oppmerksomhet og gave et halvt år senere (på julebordet). Men LITT vonbroten var jeg inntil den gaven kom. Et firma bør være veldig nøye på at alle får samme behandling når det gjelder slike ting. 

Anonymkode: 6f9ca...8df