The lost girls -autisme hos jenter.

[AnonymBruker]

De har lenge trodd at flere gutter enn jenter er autister.

Så det er mange jenter som har slitt veldig, men er blitt feildiagnostisert.

Heldigvis lærer de stadig mer om hvordan autisme utarter seg hos jentene.❤️

Bildestudier har rapportert at den sosiale hjernen er underaktiv hos personer med autisme, men Kevin Pelphreys laboratorium har funnet ut at hvis typiske jenter har den mest aktive sosiale hjernen og gutter med autisme de minst aktive, vil typiske gutter ligge likt som jenter som har autisme; et sted i midten. 

Spesielt interessant er den upubliserte observasjonen at hos jenter med autisme ser den sosiale hjernen ut til å kommunisere med den prefrontale cortex, en hjerneregion som normalt engasjerer seg i fornuft og planlegging, og som er kjent for å bruke mye energi. 

Det kan være at kvinner med autisme holder sin sosiale hjerne engasjert, men formidler den gjennom den prefrontale cortex - på en måte intellektualiserer sosiale interaksjoner som ville være intuitive for andre kvinner.

Det tyder på kompensasjon, sier Pelphrey. "Det er utmattende fordi det er som om du gjør matte hele dagen," 

Dette kjenner jeg meg veldig igjen i.

Jeg fikk først diagnosen i voksen alder, etter å ha slitt hele livet. 

Håper det blir bedre for "the lost girls" nå❤️

https://www.spectrumnews.org/features/deep-dive/the-lost-girls/

Anonymkode: 103e4...54a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

De har lenge trodd at flere gutter enn jenter er autister.

Så det er mange jenter som har slitt veldig, men er blitt feildiagnostisert.

Heldigvis lærer de stadig mer om hvordan autisme utarter seg hos jentene.❤️

Bildestudier har rapportert at den sosiale hjernen er underaktiv hos personer med autisme, men Kevin Pelphreys laboratorium har funnet ut at hvis typiske jenter har den mest aktive sosiale hjernen og gutter med autisme de minst aktive, vil typiske gutter ligge likt som jenter som har autisme; et sted i midten. 

Spesielt interessant er den upubliserte observasjonen at hos jenter med autisme ser den sosiale hjernen ut til å kommunisere med den prefrontale cortex, en hjerneregion som normalt engasjerer seg i fornuft og planlegging, og som er kjent for å bruke mye energi. 

Det kan være at kvinner med autisme holder sin sosiale hjerne engasjert, men formidler den gjennom den prefrontale cortex - på en måte intellektualiserer sosiale interaksjoner som ville være intuitive for andre kvinner.

Det tyder på kompensasjon, sier Pelphrey. "Det er utmattende fordi det er som om du gjør matte hele dagen," 

Dette kjenner jeg meg veldig igjen i.

Jeg fikk først diagnosen i voksen alder, etter å ha slitt hele livet. 

Håper det blir bedre for "the lost girls" nå❤️

https://www.spectrumnews.org/features/deep-dive/the-lost-girls/

Anonymkode: 103e4...54a

Jeg har ikke diagnosen, men er i en prosess å skulle utredes. Blir overraskert hvis de ikke kommer frem til autisme (høytfungerende). 

Og det er nettopp som det sies, at det er utmattende fordi det er som å gjøre matte hele dagen. Nok ikke tilfeldig at jeg en dag kollapset og aldri kom meg på beina igjen. 

Anonymkode: 8f301...9f2

[AnonymBruker]

Godt beskrevet.

Hilsen under utredning og på vei mot kollapsen.

Anonymkode: f9f20...43c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Og det er nettopp som det sies, at det er utmattende fordi det er som å gjøre matte hele dagen. Nok ikke tilfeldig at jeg en dag kollapset og aldri kom meg på beina igjen. 

Anonymkode: 8f301...9f2

Kan du forklare litt mer om dette? Har en i slekta som har så mange tegn på autisme, men hun har ikke blitt fanget opp av systemet. Hun har derimot fått diagnosene depresjon, angst og pstd (da hun ble mobbet gjennom hele skolegangen, siden hun ikke fungerte sosialt).

Det er som om hun kan være ulike personer, alt etter hvor sliten hun er. Som om hun tar på seg en maske og "spiller" med det hun observerer alle andre gjør og sier. Og så skinner det i gjennom oppførsel som er helt på linje med en 5-åring i blant. Føler at dette er foreldrenes sak, men ønsker å forstå henne, for å klare å være mer raus i sosiale situasjoner når denne oppførselen kommer. Det er jo enklere å godta en viss oppførsel dersom man vet at det er autisme. Hun trenger nok mer tilrettelegging og hjelp enn hun får nå også. Hun er 20 år og har ingen venner.

Anonymkode: 71f79...25d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Kan du forklare litt mer om dette? Har en i slekta som har så mange tegn på autisme, men hun har ikke blitt fanget opp av systemet. Hun har derimot fått diagnosene depresjon, angst og pstd (da hun ble mobbet gjennom hele skolegangen, siden hun ikke fungerte sosialt).

Det er som om hun kan være ulike personer, alt etter hvor sliten hun er. Som om hun tar på seg en maske og "spiller" med det hun observerer alle andre gjør og sier. Og så skinner det i gjennom oppførsel som er helt på linje med en 5-åring i blant. Føler at dette er foreldrenes sak, men ønsker å forstå henne, for å klare å være mer raus i sosiale situasjoner når denne oppførselen kommer. Det er jo enklere å godta en viss oppførsel dersom man vet at det er autisme. Hun trenger nok mer tilrettelegging og hjelp enn hun får nå også. Hun er 20 år og har ingen venner.

Anonymkode: 71f79...25d

Angst og depresjon er vanlige utfordringer for en på autismespekteret. Mange blir utstøtt og mobbet, man er annerledes og rar, og det medfører mye emosjonelle utfordringer med å takle dette. I tillegg fører det til mye utfordringer å prøve å passe inn. Mange prøver å speile omgivelsene og gjøre som alle andre, ofte ubevisst. 

Jeg for min del begynte å feste veldig tidlig, for det gjorde alle andre. Personligheten min ble mer og mer utagerende, for jeg klarte aldri å balansere meg selv med masken, og jeg gikk bare og var en annen person enn meg selv i mange mange år. Men sånt forstår man ikke når man står oppi det. 

ptsd og autisme kan ha mange likhetstrekk, og det er sikkert en del feildiagnoserte der ute. Hvis slektningen din ikke har vært til konkret utredning for autisme, og havnet hos en vilkårlig psykolog, så kan det være at det er lurt med en vurdering. Hun kan begynne med å ta AQ test og RAADS test på nettet. Det er ingen fasit, men en indikasjon man kan ta med seg videre.

Jeg tenker du kan forstå henne uavhengig av diagnose. For uavhengig om det er ASD eller ptsd/angst/depresjon, så har hun store utfordringer. Det er heller ingenting i veien for å ta en prat med henne, og spørre om hva hun tenker om hun kan ha aspergers (lettere for mange å svelge enn ordet "autist"), og at hvis hun fikk en ordentlig utredning med riktig diagnose, så kunne det hjelpe henne med tiltrettelegging og lære seg verktøy?

 

Anonymkode: 8f301...9f2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (52 minutter siden):

Angst og depresjon er vanlige utfordringer for en på autismespekteret. Mange blir utstøtt og mobbet, man er annerledes og rar, og det medfører mye emosjonelle utfordringer med å takle dette. I tillegg fører det til mye utfordringer å prøve å passe inn. Mange prøver å speile omgivelsene og gjøre som alle andre, ofte ubevisst. 

Jeg for min del begynte å feste veldig tidlig, for det gjorde alle andre. Personligheten min ble mer og mer utagerende, for jeg klarte aldri å balansere meg selv med masken, og jeg gikk bare og var en annen person enn meg selv i mange mange år. Men sånt forstår man ikke når man står oppi det. 

ptsd og autisme kan ha mange likhetstrekk, og det er sikkert en del feildiagnoserte der ute. Hvis slektningen din ikke har vært til konkret utredning for autisme, og havnet hos en vilkårlig psykolog, så kan det være at det er lurt med en vurdering. Hun kan begynne med å ta AQ test og RAADS test på nettet. Det er ingen fasit, men en indikasjon man kan ta med seg videre.

Jeg tenker du kan forstå henne uavhengig av diagnose. For uavhengig om det er ASD eller ptsd/angst/depresjon, så har hun store utfordringer. Det er heller ingenting i veien for å ta en prat med henne, og spørre om hva hun tenker om hun kan ha aspergers (lettere for mange å svelge enn ordet "autist"), og at hvis hun fikk en ordentlig utredning med riktig diagnose, så kunne det hjelpe henne med tiltrettelegging og lære seg verktøy?

 

Anonymkode: 8f301...9f2

Likte du faktisk å feste da du gjorde det? 

Har aldri hørt om at vi med autisme er glad i å feste da mest pga uforutsigbarheten med fulle folk, støyen, lyset, roping og skriking i tillegg til at man må pynte seg i ubehagelige klær. 

Anonymkode: b8e99...5c3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Likte du faktisk å feste da du gjorde det? 

Har aldri hørt om at vi med autisme er glad i å feste da mest pga uforutsigbarheten med fulle folk, støyen, lyset, roping og skriking i tillegg til at man må pynte seg i ubehagelige klær. 

Anonymkode: b8e99...5c3

Det er både hypersensitivitet og hyposensitivitet(det motsatte) innenfor autisme.😊

Anonymkode: 103e4...54a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Likte du faktisk å feste da du gjorde det? 

Har aldri hørt om at vi med autisme er glad i å feste da mest pga uforutsigbarheten med fulle folk, støyen, lyset, roping og skriking i tillegg til at man må pynte seg i ubehagelige klær. 

Anonymkode: b8e99...5c3

Vi med autisme er ikke en homogen gruppe, variasjoner forekommer.

Anonymkode: de4bc...a12

[AnonymBruker]

19 hours ago, AnonymBruker said:

Det er som om hun kan være ulike personer, alt etter hvor sliten hun er. Som om hun tar på seg en maske og "spiller" med det hun observerer alle andre gjør og sier. Og så skinner det i gjennom oppførsel som er helt på linje med en 5-åring i blant. 

Anonymkode: 71f79...25d

Har du noen konkrete eksempler på umoden oppførsel?

Anonymkode: 4a279...c9e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Likte du faktisk å feste da du gjorde det? 

Har aldri hørt om at vi med autisme er glad i å feste da mest pga uforutsigbarheten med fulle folk, støyen, lyset, roping og skriking i tillegg til at man må pynte seg i ubehagelige klær. 

Anonymkode: b8e99...5c3

Jeg var veldig glad i å feste og i å bli rusa, ikke så mye for festen sin del kanskje men fordi det var en form for tilhørlighet og flukt.

I dag synes jeg det er ubehagelig å drikke selv små mengder alkohol fordi jeg merker at det blir litt susete. Fulle og rusa folk finner jeg nå bare ubehagelig der jeg tidligere syntes det var gøy og lett å håndtere.

Så ikke bare er vi autister ulike og autisme er et spekter men det forandrer seg også gjennom livet og gjennom ulike situasjoner.

Anonymkode: 86a5b...457

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (43 minutter siden):

Likte du faktisk å feste da du gjorde det? 

Har aldri hørt om at vi med autisme er glad i å feste da mest pga uforutsigbarheten med fulle folk, støyen, lyset, roping og skriking i tillegg til at man må pynte seg i ubehagelige klær. 

Anonymkode: b8e99...5c3

Festing var en måte å holde ut det sosiale på. Det var mye lettere for meg å være full, for da var det lettere å forsvinne vekk fra meg selv. Var jeg full så brydde jeg meg ikke om høy musikk, for jeg var "vekke". Masken. Men det kom til et punkt hvor det sa stopp, hvor jeg ikke lenger taklet sanseinntrykk og være rundt folk. Masken raknet, og bare å gå butikken ble overveldende mtp sanseinntrykk.

Typisk for høytfungerende autister, særlig for kvinner. De er flinkere til å kamuflere og tilpasse seg, men en dag sier det stopp. 

Anonymkode: 8f301...9f2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (31 minutter siden):

Vi med autisme er ikke en homogen gruppe, variasjoner forekommer.

Anonymkode: de4bc...a12

Helt riktig. 

Anonymkode: 8f301...9f2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (55 minutter siden):

Likte du faktisk å feste da du gjorde det? 

Har aldri hørt om at vi med autisme er glad i å feste da mest pga uforutsigbarheten med fulle folk, støyen, lyset, roping og skriking i tillegg til at man må pynte seg i ubehagelige klær. 

Anonymkode: b8e99...5c3

Jeg har autisme og er alkoholiker. Hovedsakelig på grunn av det. Har vært mye på byen og på fest. Jeg har innbilt meg at det er lettere å være sosial, fordi i et alkoholisert miljø bryr de seg mindre. Men når jeg har snakket med "vanlige" mennesker på byen, så skjønner jeg etterpå at jeg tydeligvis har oppført meg veldig rart. Det har føltes trygt på mange måter fordi folk mister hemninger når de drikker seg fulle, men det er ikke alle som gjør det når de er på byen. Har prøvd å spille skuespill ved å observere hvordan andre kan oppføre seg, men det har alltid skjært seg. Pynte meg gjør jeg ikke lenger,det gjorde jeg også før ved å observere, men var aldri komfortabel med det. Ikke med litt sminke engang. Men det skal sies at når jeg er edru, så hater jeg å møte på fulle folk,hater støyen og alle ubehagelige inntrykk man får. Så du har på egentlig rett også.

Anonymkode: d3e35...d32