AnonymBruker Skrevet 19. august 2023 #21 Skrevet 19. august 2023 Men hvordan skal man kunne holde motet oppe når man har så mye plaget, og nesten ikke har familie eller venner? Hva er meningen? Er ikke ts. Anonymkode: 72a0a...75b
AnonymBruker Skrevet 19. august 2023 #22 Skrevet 19. august 2023 AnonymBruker skrev (38 minutter siden): Men hvordan skal man kunne holde motet oppe når man har så mye plaget, og nesten ikke har familie eller venner? Hva er meningen? Er ikke ts. Anonymkode: 72a0a...75b Ikke sant😌Jeg har alltid hatt hobbier og interesser, og likt å være mye alene. Men før var det et valg. Jeg var ganske sosial før til tross for at jeg var/er introvert. Hvordan er dine dager🩵 Anonymkode: e23d1...59c
AnonymBruker Skrevet 19. august 2023 #23 Skrevet 19. august 2023 AnonymBruker skrev (46 minutter siden): Hei. Som en person som har vært i en liknende situasjon i over 20 år så var det noen ting som slo meg når jeg leste innlegget ditt. Bruker du noen hjelpemidler? Jeg vet at det kan være en stor terskel å komme over, men anbefaler virkelig å ta kontakt med ergoterapeut i kommunen. Sammen kan dere finne ut hvilke hjelpemidler som kan være aktuelle for deg og gå i gang med søknad. Jeg har hatt elektrisk rullestol i noen år nå og da kan man komme seg ut selv om kroppen ikke spiller på lag. Det er stor forskjell mellom et liv hvor man er låst til kjelleren og ett hvor man kan komme seg ut på turer i nærområdet, kjenne sol og vind i ansiktet. Andre hjelpemidler jeg bruker er dusjstol og en "ståstol" på kjøkkenet som kan komme helt inntil benken og gjør det lettere å lage mat. Jeg har også hjemmehjelp. Disse tingene sparer meg mye energi. Du nevner foreninger og støttegrupper. Jeg har heller ikke noe lokkallag, men jeg meldte meg inn i et lokkallag for en annen tilstand jeg deler en god del symptomer med. Kanskje det er en mulighet for deg. Jeg ser du skriver at terapi ikke hjalp deg. Min erfaring er at slik tar tid, det tar måneder og kanskje år, ikke uker. Jeg forstår at du ikke følte deg forstått når terapeuten antydet at smertene dine kunne være psykisk. MEN, dette må ikke bety at terapeuten mener at du innbilder deg smerten. Det kan ha vært en misforståelse. Jeg har vært på foredrag med en spesialist som jobber på smerteklinikk og han sier at "all smerte kommer fra hjernen". Det er jo sant! Det betyr ikke at vi innbilder oss all smerte, tvert i mot betyr det heller at all smerte er ekte. Når vi får kunnskap om hvordan smerte fungerer kan vi også jobbe med å endre hvordan vi oppfatter smerten. Dette kan være med på å lindre, for noen. Fysisk smerte påvirker psyken mye. Det merker jeg selv. De dagene jeg har et høyere smertenivå blir tankene mørke med en gang. Det sniker seg inn ideer om at det alltid vil være slik, det er håpløst, det vil bare bli verre, smerten vil fortsette å øke og det vil bli uutholdelig hele døgnet, jeg burde egentlig bare håpe jeg dør så fort som mulig så jeg slipper å pines. Tanker som sier at jeg og livet mitt ikke er noe verdt. Dager med mindre smerte så har jeg det ikke slik. Det jeg har lært av dette er at disse mørke tankene ikke egentlig er sannhet. Jeg har lært meg å identifisere dem (som et resultat av smerte) når de kommer og jeg vet at jeg kan overse dem. Kanskje du ikke er klar for mer terapi akkurat nå, men jeg synes ikke du bør gi det helt opp. Det er klart at når du nå blir enda mer isolert og i tillegg strever med sykdommer så står du i fare for å bli deprimert, hvis du ikke allerede er det. Alle kommuner har et lavterskeltilbud for psykisk helse, min erfaring med dette er veldig godt og jeg mener det er verdt å utforske. Medisiner (antidepressiva?) kan være noe å vurdere, men det kan du jo få av fastlegen din helt uavhengig av terapi. Du skriver at du har hatt et kognitivt fall, jeg ville forsøkt å utelukke muligheten for at dette kommer av ubehandlet depresjon. Anonymkode: 29a18...1dd Har hatt ergoterapeut fra kommunen på besøk; fikk en stol og ca 2000kr til hjelpemidler. Man får den summen hvert 4.år. Men jeg får ikke innvilget krykker som støttes under armene(rygg, armer og håndledd er for skadet for vanlige krykker). De koster noen tusenlapper å kjøpe selv. Rullestol er ikke aktuelt da jeg har trapp ned til kjelleren, og i tillegg har jeg rygg og bekkenskade som gjør at 15 min sitting er nok. Utmattelse og kvalme gjør det vanskelig å sitte oppreist og. Jeg må halvveis ligge i en lenestol når jeg spiser, for å klare å slappe av i rygg og bekken og unngå kvalme/oppkast. Utenom mine foreldre var tenåringsnevøen min den eneste som ringte meg🩵Jeg har aldri brydd meg om bursdager, men det var fint at han gjorde det. Dessverre bor han 6 timer unna så vi ses ikke. Min eneste veninne(som er begynt å oppføre seg som en støttekontakt) la en sjokolade i postkassa. Ja jeg er ensom, deprimert og syk-og skjønner ikke meningen med livet lenger. Det hjelper lite når jeg også får høre fra tidligere venner, slekt etc at livet mitt ikke er verdt å leve. Det trykker meg enda lengre ned. Anonymkode: e23d1...59c 2
AnonymBruker Skrevet 19. august 2023 #24 Skrevet 19. august 2023 …ringte meg på bursdagen min(manglet litt i den setningen). Nuvel☺️ Anonymkode: e23d1...59c
AnonymBruker Skrevet 19. august 2023 #25 Skrevet 19. august 2023 AnonymBruker skrev (2 timer siden): Har hatt ergoterapeut fra kommunen på besøk; fikk en stol og ca 2000kr til hjelpemidler. Man får den summen hvert 4.år. Men jeg får ikke innvilget krykker som støttes under armene(rygg, armer og håndledd er for skadet for vanlige krykker). De koster noen tusenlapper å kjøpe selv. Rullestol er ikke aktuelt da jeg har trapp ned til kjelleren, og i tillegg har jeg rygg og bekkenskade som gjør at 15 min sitting er nok. Utmattelse og kvalme gjør det vanskelig å sitte oppreist og. Jeg må halvveis ligge i en lenestol når jeg spiser, for å klare å slappe av i rygg og bekken og unngå kvalme/oppkast. Utenom mine foreldre var tenåringsnevøen min den eneste som ringte meg🩵Jeg har aldri brydd meg om bursdager, men det var fint at han gjorde det. Dessverre bor han 6 timer unna så vi ses ikke. Min eneste veninne(som er begynt å oppføre seg som en støttekontakt) la en sjokolade i postkassa. Ja jeg er ensom, deprimert og syk-og skjønner ikke meningen med livet lenger. Det hjelper lite når jeg også får høre fra tidligere venner, slekt etc at livet mitt ikke er verdt å leve. Det trykker meg enda lengre ned. Anonymkode: e23d1...59c Skjønner. Det er jo lett å fokusere på alt man ikke kan og alt som ikke er aktuelt (for de er det alltid flest av når man er kronisk syk) men viktig å få snudd fokus til de tingene man faktisk kan gjøre. Du kjenner litt ekstra på sorg nå fordi du slutter i jobben og det er nok en følelse du må jobbe deg gjennom, men når dette er gjort så må du se fremover. Håper du finner noe i det forrige innlegget mitt som du kan ta med deg videre, ting som faktisk er aktuelt for deg. F.eks. dette med å få behandling for depresjonen din. Det er litt som du sier at du ikke orker å høre på andre som har problemer som har løsninger, men du har jo også noen problemer som har løsninger. Hver og en av de som løses vil gjøre det litt lettere for deg. Anonymkode: 29a18...1dd 1
AnonymBruker Skrevet 19. august 2023 #26 Skrevet 19. august 2023 AnonymBruker skrev (1 minutt siden): Skjønner. Det er jo lett å fokusere på alt man ikke kan og alt som ikke er aktuelt (for de er det alltid flest av når man er kronisk syk) men viktig å få snudd fokus til de tingene man faktisk kan gjøre. Du kjenner litt ekstra på sorg nå fordi du slutter i jobben og det er nok en følelse du må jobbe deg gjennom, men når dette er gjort så må du se fremover. Håper du finner noe i det forrige innlegget mitt som du kan ta med deg videre, ting som faktisk er aktuelt for deg. F.eks. dette med å få behandling for depresjonen din. Det er litt som du sier at du ikke orker å høre på andre som har problemer som har løsninger, men du har jo også noen problemer som har løsninger. Hver og en av de som løses vil gjøre det litt lettere for deg. Anonymkode: 29a18...1dd Jeg er noen andre, men hva slags problemer kan løses her? Jeg har og mange problemer som ikke kan løses, og klarer aldri å komme meg helt ut av depresjon på grunn av det. Det går opp og ned. Men problemer som har vart hele livet, og som man ikke kan gjøre noe med, tærer virkelig på den psykiske helsa. De som klarer å ikke bli deprimert da, ser jfg virkelig opp til. De fleste har jo da ett nett, familie. Jeg jobber fremdeles i ett yrke der jeg må hjelpe eldre folk som klager over hver minste lille ting de sliter med. Jeg tenker bare at du skulle bare visst hva JEG sliter med, og jeg er 50 år yngre enn deg. Heldigvis får jrg lønn for å hjelpe de, men er borte fra dette yrket så snart jeg kan. Beklager avsporingen, men det virner som at for noen skal det være så lett å komme ut av depresjon når man har så mye problemer de tydeligvis ikke kan forestille seg. Anonymkode: 72a0a...75b 1
AnonymBruker Skrevet 19. august 2023 #27 Skrevet 19. august 2023 AnonymBruker skrev (11 minutter siden): Jeg er noen andre, men hva slags problemer kan løses her? Jeg har og mange problemer som ikke kan løses, og klarer aldri å komme meg helt ut av depresjon på grunn av det. Det går opp og ned. Men problemer som har vart hele livet, og som man ikke kan gjøre noe med, tærer virkelig på den psykiske helsa. De som klarer å ikke bli deprimert da, ser jfg virkelig opp til. De fleste har jo da ett nett, familie. Jeg jobber fremdeles i ett yrke der jeg må hjelpe eldre folk som klager over hver minste lille ting de sliter med. Jeg tenker bare at du skulle bare visst hva JEG sliter med, og jeg er 50 år yngre enn deg. Heldigvis får jrg lønn for å hjelpe de, men er borte fra dette yrket så snart jeg kan. Beklager avsporingen, men det virner som at for noen skal det være så lett å komme ut av depresjon når man har så mye problemer de tydeligvis ikke kan forestille seg. Anonymkode: 72a0a...75b Nei, det er ikkje "så lett" å komme seg ut av depresjonen. MEN det kan gjerast, sjølv om det tar tid og sjølv om det bare er du sjølv som må gjere det. ❤️ Anonymkode: 63041...c83
AnonymBruker Skrevet 19. august 2023 #28 Skrevet 19. august 2023 AnonymBruker skrev (11 minutter siden): Jeg er noen andre, men hva slags problemer kan løses her? Jeg har og mange problemer som ikke kan løses, og klarer aldri å komme meg helt ut av depresjon på grunn av det. Det går opp og ned. Men problemer som har vart hele livet, og som man ikke kan gjøre noe med, tærer virkelig på den psykiske helsa. De som klarer å ikke bli deprimert da, ser jfg virkelig opp til. De fleste har jo da ett nett, familie. Jeg jobber fremdeles i ett yrke der jeg må hjelpe eldre folk som klager over hver minste lille ting de sliter med. Jeg tenker bare at du skulle bare visst hva JEG sliter med, og jeg er 50 år yngre enn deg. Heldigvis får jrg lønn for å hjelpe de, men er borte fra dette yrket så snart jeg kan. Beklager avsporingen, men det virner som at for noen skal det være så lett å komme ut av depresjon når man har så mye problemer de tydeligvis ikke kan forestille seg. Anonymkode: 72a0a...75b Tror ikke jeg har skrevet noe sted at det er lett. Det som helt sikkert ikke hjelper er å sitte og gnure på hvem som har det verst og lage lister over alt man ikke får gjort noe med. Hvis man har en depresjon så bør man jo oppsøke hjelp for den, da har vi medisiner og samtaler og velge mellom, det beste er kanskje en kombinasjon av de to. Som et eksempel foreslår jeg rullestol fordi TS sier at hun ikke kommer seg ut lenger. TS sier rullestol er uaktuelt fordi hun har en trapp. Jeg snakker om rullestol til å bruke utendørs for det første. TS sier hun ikke kan bruke rullestol fordi hun må halvveis ligge. Hun er jo ikke unik sånn sett, det finnes rullestoler som er laget for å ligge i. Anonymkode: 29a18...1dd
AnonymBruker Skrevet 19. august 2023 #29 Skrevet 19. august 2023 AnonymBruker skrev (27 minutter siden): Tror ikke jeg har skrevet noe sted at det er lett. Det som helt sikkert ikke hjelper er å sitte og gnure på hvem som har det verst og lage lister over alt man ikke får gjort noe med. Hvis man har en depresjon så bør man jo oppsøke hjelp for den, da har vi medisiner og samtaler og velge mellom, det beste er kanskje en kombinasjon av de to. Som et eksempel foreslår jeg rullestol fordi TS sier at hun ikke kommer seg ut lenger. TS sier rullestol er uaktuelt fordi hun har en trapp. Jeg snakker om rullestol til å bruke utendørs for det første. TS sier hun ikke kan bruke rullestol fordi hun må halvveis ligge. Hun er jo ikke unik sånn sett, det finnes rullestoler som er laget for å ligge i. Anonymkode: 29a18...1dd En slik stol kommer jeg til å vurdere om kommunen kan hjelpe(har ikke vært omtalt fra ergo som kartla behovet mitt). Usikker på hvordan det er på vinter, om jeg klarer å få den inn og ut av den lille bilen min osv. Men takk for tips. Ang angst og depresjon så har det meste vært forsøkt…medisiner, samtaleterapi, kognitiv gruppeterapi etc. Har innfunnet meg med at ikke alt kan “repareres”. Dette med jobben har bare slått meg helt ut, fordi det var omtrent det eneste som ga litt mening. Jeg føler kortvarig lykke av å spise noe godt de dagene jeg ikker er kvalm og/eller har diare. Men mat er uansett ikke noe som skal dempe vonde følelser. Jeg føler meg bare helt maktesløs for tiden, og vet ikke hva jeg kan eller bør gjøre. Ofte har jeg lyst å selge alt av eiendeler, tømme sparekonto(ikke veldig mye der) og oppsøke medisinsk ekspertise. Men er for trett til mer. Anonymkode: e23d1...59c 1
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå