Samsoving, amming og noen tanker om det.

[AnonymBruker]

Min første ammet jeg til hun har over to år. Fikk en baby når hun var 22 mnd gammel, så en stund ammet jeg begge. Det gikk helt fint. Men så ville storesøster være storesøster og da plutselig ville hun ikke bli ammet lengre, siden det var babyer som gjorde. 

Så det ble det en naturlig slutt på. 

 

Samsoving med to stk ville jeg ikke ha gjort, da det blir veldig lite søvn på deg. Så jeg ville flyttet hu eldste til egen seng før babyen kommer, slik at det ikke blir sjalusi. Viktig å ikke skylde på babyen at Hu skal sove i egen seng, for da kan det fort bli sjalusi. 

 

 

Anonymkode: faa56...1e3

[AnonymBruker]

16 hours ago, AnonymBruker said:

Barnet mitt vil bare sove i vår seng. Og jeg lar det sove der.Hn kan fint sove alene, men jeg liker å ha hn i nærheten. Jeg syns det er koselig å legge seinere på kvelden, og jeg vet at barnet ligger der på rommet.  
 

Min mamma er «ammehater», og de fleste i familien har en eller annen kommentar på lur nå fordi jeg ammer enda. Men jeg liker det, det gir meg mye mening i livet om du skjønner.Jeg føler det er dette jeg er skapt til, og kan ikke skjønne hysteriet med å absolutt måtte slutte så tidlig. Dessuten så er dette også et sterkt behov hos ungen, jeg ser at det er veldig naturlig for ungen å oppsøke meg for trygghet og bryst.

Så både ammingen og samsovingen begynner å plage mine foreldre. 
Jeg planlegger å roe ned ammingen nå, siden jeg skal ha en baby til. Og jeg føler at ungen min på 2 kommer til å bli dypt fornærmet hvis en ny baby skal få morsmelk, og at jeg plutselig nekter hn det… Derfor tenker jeg det er best å kutte ut ammingen nå, slik at ungen får mulighet til å glemme ammingen en god stund i forveien. 

Er det flere som har det slik? Samsover dere? Jeg har så svær seng, at vi sover egentlig hver for oss. Men det er betryggende å høre at vi er i samme rom🥰

Anonymkode: dfb71...a91

Jeg har 3 barn. Med førstemann prøvde jeg det oppdrettstullet. Skjønte raskt at jeg bare blir utslitt ved å stå opp. Ungen blir usikker og grintet osv. Med andremann gikk det rett på samsoving. Mye mer selvsikker unge. Tredjemann er king. Han er sikkerheten i seg selv. Jo mer jeg samsov, jo mindre ble barnet klengete.  

Anonymkode: e934f...f36

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Jeg snakker nesten ikke høyt om at jeg både samsover med og ammer min på 1,5 år. Folk har så mange meninger om det og mener at det er en situasjon som må "fikses". 

Jeg synes det føles naturlig og vi begge trives med det. Ungen blir selvstendig tids nok tenker jeg. Nærhet og trygghet er ikke noe jeg har lyst å begrense. 

Alle får gjøre som de vil, du gjør ikke noe galt❤️

Anonymkode: 0ac1d...3fa

9g jeg snakker høyt om at jeh både ammer og samsover med min yngste på 1,5 år.  Synes det er vktig å normalisere det, og der kan jeg bidra til ved å ai det høyt. Skjøner dog at ikke alle orker reksjonene.

Om noen regerer, viser jeg til who. Det norske Helsedirektoratet skriver at mn gjerne kn amme lenger enn et år.

Når det gjelder samsoving, gir det mest mulig søvn til flest mulig. Vet mange med små barn må stå opp og gå ut av sengen for å gi smokk, trøste o.l. Å måtte gå ut av senga ødelegger søvnen min. Samsoving er kos.

Anonymkode: d6ac5...979

[AnonymBruker]

On 8/17/2023 at 11:21 PM, AnonymBruker said:

Barnet mitt vil bare sove i vår seng. Og jeg lar det sove der.Hn kan fint sove alene, men jeg liker å ha hn i nærheten. Jeg syns det er koselig å legge seinere på kvelden, og jeg vet at barnet ligger der på rommet.  
 

Min mamma er «ammehater», og de fleste i familien har en eller annen kommentar på lur nå fordi jeg ammer enda. Men jeg liker det, det gir meg mye mening i livet om du skjønner.Jeg føler det er dette jeg er skapt til, og kan ikke skjønne hysteriet med å absolutt måtte slutte så tidlig. Dessuten så er dette også et sterkt behov hos ungen, jeg ser at det er veldig naturlig for ungen å oppsøke meg for trygghet og bryst.

Så både ammingen og samsovingen begynner å plage mine foreldre. 
Jeg planlegger å roe ned ammingen nå, siden jeg skal ha en baby til. Og jeg føler at ungen min på 2 kommer til å bli dypt fornærmet hvis en ny baby skal få morsmelk, og at jeg plutselig nekter hn det… Derfor tenker jeg det er best å kutte ut ammingen nå, slik at ungen får mulighet til å glemme ammingen en god stund i forveien. 

Er det flere som har det slik? Samsover dere? Jeg har så svær seng, at vi sover egentlig hver for oss. Men det er betryggende å høre at vi er i samme rom🥰

Anonymkode: dfb71...a91

Jeg fortsatte å amme etter at baby nr 2 kom, men vi innførte én gang om dagen i god tid før babyen kom, og så var det noen dager uten rett etter fødsel+ at jeg alltid vaska puppen etter eldste hadde spist de første ukene. Det skal sies at eldste sov med pappaen sin etter fødsel, mens jeg sov med baby, men siden vi var heldige og fikk en baby som sov godt så kunne jeg fint legge storebror på kvelden.

Fastlegen til eldste mente (som i ukvalifisert synsing  - jeg spurte) at det var en dum ide og at eldste kom til å bli veldig sjalu. Ammeveileder mente at det ville gå helt fint å amme 2 og at det ikke var noen grunn til at eldste skulle bli mer sjalu.

Det gikk som ammeveileder trodde. All sjalusi var totalt fraværende, og eldste elsket det lille kvarteret etter middag da han fikk die samtidig med lillesøster. De er kjempegode venner nå 4 år senere også.

Anonymkode: 7d378...e7e

[minister-mio]

Jeg både ammet og sov med mine da de var to. Kunne ikke brydd meg mindre hva mora mi skulle mene om det.

[AnonymBruker]

Dere som samsover: vær så snill og ikke gjør det hvis dere er helt utslitt.  Da jeg jobbet på barneavdelingen for mange år siden kom jeg inn på et rom en morgen hvor moren sov oppå baby fordi hun var fullstendig utslitt og ikke enset hvor baby var. Baby var gjennomsvett, men ellers i fin form.  Det kunne gått fullstendig galt. Etter denne hendelsen har jeg vært i mot samsoving 

Anonymkode: efae2...7e8

[AnonymBruker]

Jeg ammer fremdeles (men har kuttet nattamming), og samsover fremdeles med vår 1,5-åring🥰 Hun starter kvelden i sin seng, men kommer alltid over til oss i løpet av natten. Har alltid sovet best med henne ved siden av meg, og hun har alltid også sovet best slik. Ingen problem for noen av de involverte partene.

Men ja, svigermor applauderer foreldrene til et annet barnebarn, fordi de begynte med eget rom tidlig og kjører «la babyen gråte»-taktikken. Så når babyen våkner om natten får det gråte i 15 min før de eventuelt plukker barnet opp. Det er bare trist etter mitt syn, men de gjør så klart det de selv vil.

Vi har også valgt å utsette barnehagestart til hun er to år (noe vi får til ved å være hjemme noen dager hver, jobbe inn litt på kvelden osv), noe som skaper reaksjoner som heller tilsvarer at vi hadde sagt at vårt barn aldri noen gang skal gå i barnehage, ikke utsette oppstart med et halvt år😅 Ettåringer har det visst bedre i barnehagen enn å være ute på eventyr med andre barn OG foreldrene sine🤷🏻‍♀️

Anonymkode: 008ac...8bb

[AnonymBruker]

Jeg skjønner meg personlig ikke helt på ammingen, det ville jeg ikke orket så lenge. Men brur meg samtidig ikke om at folk gjør det. 

Barna mine samsov til de syntes det var nok selv. Så vi sov i samme seng fra de var nyfødt til opp i skolealder. Var ikke noe problem, hadde en veldig stor seng fordi jeg ville at alle kunne sove sammen. Og de hadde begge egne senger som de også brukte når de ville. 

Ingen av dem var spesielt mer klengete enn andre barn. Men legging og netter opplevdes kanskje roligere og enklere sammenlignet med normalen der både babyer og barn helst skal sove i egen seng på eget adskilt rom.

Gadd sjelden å diskutere eller snakke med folk om det, førte så ofte til noen unødvendig voldsomme diskusjoner. 

Anonymkode: 32adb...b88

[AnonymBruker]

2 hours ago, AnonymBruker said:

Dere som samsover: vær så snill og ikke gjør det hvis dere er helt utslitt.  Da jeg jobbet på barneavdelingen for mange år siden kom jeg inn på et rom en morgen hvor moren sov oppå baby fordi hun var fullstendig utslitt og ikke enset hvor baby var. Baby var gjennomsvett, men ellers i fin form.  Det kunne gått fullstendig galt. Etter denne hendelsen har jeg vært i mot samsoving 

Anonymkode: efae2...7e8

Vi sover i storseng. 160cm bredde. Da barna var babyer, la jeg dem sove 90 grader i forhold til meg. Minstemann er så sikker og fornøyd at når han vil sove, ruller han lengre fra meg.

Anonymkode: e934f...f36

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Dere som samsover: vær så snill og ikke gjør det hvis dere er helt utslitt.  Da jeg jobbet på barneavdelingen for mange år siden kom jeg inn på et rom en morgen hvor moren sov oppå baby fordi hun var fullstendig utslitt og ikke enset hvor baby var. Baby var gjennomsvett, men ellers i fin form.  Det kunne gått fullstendig galt. Etter denne hendelsen har jeg vært i mot samsoving 

Anonymkode: efae2...7e8

Man bør være forsiktig med samsoving hvis man vet man sover tungt eller hvis man er syk osv. Man skal ikke samsove hvis man har drukket eller tatt sløvende medisiner eller røykt. Hvis man vil samsove så må man google trygt samsoving. 

 

 Den første tiden la vi noe sånn rundt babyen opp til armhulene dens. Da er det ikke så lett å rulle oppå den samtidig som det er luft rundt hodet. Men jeg sover veldig lett, særlig nær babyen vår. 

https://www.jollyroom.no/mamma/gravidprodukter/gravidputer/doomoo-amme-og-gravidpute-trekk-melert-antracite?gclid=Cj0KCQjw0IGnBhDUARIsAMwFDLl6i50qCKA4UPXiZ1g4E2AildCTOYM793gEYvfcpVfORMcFRvXGnmEaAq47EALw_wcB

Anonymkode: 8a6ff...bdc

[AnonymBruker]

On 8/17/2023 at 11:21 PM, AnonymBruker said:

Så både ammingen og samsovingen begynner å plage mine foreldre. 

Anonymkode: dfb71...a91

Bor du sammen med dine foreldre? 

Anonymkode: 9ccba...625

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Man bør være forsiktig med samsoving hvis man vet man sover tungt eller hvis man er syk osv. Man skal ikke samsove hvis man har drukket eller tatt sløvende medisiner eller røykt. Hvis man vil samsove så må man google trygt samsoving. 

 [...]

Anonymkode: 8a6ff...bdc

Dette er veldig viktig! Skal man samsove, må det skje i trygge former. I tillegg til det du skriver, må madrassen være litt fast.

Med førstemann var madrassen vår myk. Vi samsov ikke i den senga fordi det ikke var trygt.

Anonymkode: d6ac5...979

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 18.8.2023 den 15.40):

Jeg har 3 barn. Med førstemann prøvde jeg det oppdrettstullet. Skjønte raskt at jeg bare blir utslitt ved å stå opp. Ungen blir usikker og grintet osv. Med andremann gikk det rett på samsoving. Mye mer selvsikker unge. Tredjemann er king. Han er sikkerheten i seg selv. Jo mer jeg samsov, jo mindre ble barnet klengete.  

Anonymkode: e934f...f36

Jeg tror de går ganske lei etterhvert ja😅 Jeg er på å duller med bollesjakene i ett sett, men det blir fort for mye😂

Anonymkode: dfb71...a91

[våren14]

AnonymBruker skrev (På 17.8.2023 den 23.21):

Barnet mitt vil bare sove i vår seng. Og jeg lar det sove der.Hn kan fint sove alene, men jeg liker å ha hn i nærheten. Jeg syns det er koselig å legge seinere på kvelden, og jeg vet at barnet ligger der på rommet.  
 

Min mamma er «ammehater», og de fleste i familien har en eller annen kommentar på lur nå fordi jeg ammer enda. Men jeg liker det, det gir meg mye mening i livet om du skjønner.Jeg føler det er dette jeg er skapt til, og kan ikke skjønne hysteriet med å absolutt måtte slutte så tidlig. Dessuten så er dette også et sterkt behov hos ungen, jeg ser at det er veldig naturlig for ungen å oppsøke meg for trygghet og bryst.

Så både ammingen og samsovingen begynner å plage mine foreldre. 
Jeg planlegger å roe ned ammingen nå, siden jeg skal ha en baby til. Og jeg føler at ungen min på 2 kommer til å bli dypt fornærmet hvis en ny baby skal få morsmelk, og at jeg plutselig nekter hn det… Derfor tenker jeg det er best å kutte ut ammingen nå, slik at ungen får mulighet til å glemme ammingen en god stund i forveien. 

Er det flere som har det slik? Samsover dere? Jeg har så svær seng, at vi sover egentlig hver for oss. Men det er betryggende å høre at vi er i samme rom🥰

Anonymkode: dfb71...a91

Kjære deg! Fortsett med det du gjør! Og husk at dine foreldre vokste opp selv og hadde barn i litt andre tider… det er vel nokså nytt å faktisk vite at både amming og trygg samsoving er både naturlig og bra for barna. To generasjoner før oss har levd gjennom blant annet perioden med økende trend av krybbedød og skrekken at ingen visste hvorfor flere og flere spedbarn bare døde. Samsoving kan sikkert virke veldig skummelt for noen. Og helt feil muligens. Nå vet vi jo mer, og har god kontroll på hvordan samsoving gjøres like trygt som alt annet  så hva med å slutte å snakke om disse temaene rett og slett? Og gjøre det du ser er riktig for deg og dine barn.

har selv ammet så lenge det gikk med begge barna mine, og samsovet. Barna er 5 og 7 år nå. Eldste dukker opp hos oss hvis mareritt feks, men sjelden. Flere uker mellom et enkelt besøk i vår seng. Mens 5-åringen er fast inventar fortsatt. Hun kommer utpå natta en eller annen gang… men har selv sett at det går over når de er klare, så det går fint. Laget stor seng da vi fikk barna, 2,7 meter seng. Nok plass for alle fire å sove godt sammen. Da er jo alt greit, og deilig å la barna ta ting i sitt tempo. Har helt supre barn, ekstremt gode tilbakemeldinger fra bhg, skole, familie, naboer, venner… ja, alle! Topp utvikling, begge foran utviklingsmessig på det meste. Og glade, trygge og fine barn. Rimelig harmonisk faktisk. Kan ikke annet enn å tro at all tryggheten som kommer med både amming og samsoving har vært skikkelig bra for dem. Da vi fikk nr to, da eldste var 25 mnd, delte vi oss. Eldste sov med pappa, jeg med lillesøster. Og det var faktisk helt akseptert at baby måtte være der puppen med melk var. Ikke noe problem egentlig. Ammingen med eldste ble dessverre avsluttet under graviditeten fordi melka forsvant. Hormonelt sikkert. Da gadd hun ikke mer. Så den delen løste seg selv. Men frem til første natta jeg og lillesøster var på sykehuset hadde hun aldri hatt en natt uten meg. Men det gikk kjempefint!! Med pappa selvsagt. Og forklaring om at mamma var på sykehuset med babyen. Intet valg enn å stole på pappa  

Hør på deg selv og dun magefølelse på hva som er best for barna dine du  

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Dere som samsover: vær så snill og ikke gjør det hvis dere er helt utslitt.  Da jeg jobbet på barneavdelingen for mange år siden kom jeg inn på et rom en morgen hvor moren sov oppå baby fordi hun var fullstendig utslitt og ikke enset hvor baby var. Baby var gjennomsvett, men ellers i fin form.  Det kunne gått fullstendig galt. Etter denne hendelsen har jeg vært i mot samsoving 

Anonymkode: efae2...7e8

🤦🏻‍♀️

Anonymkode: 6ad23...20f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 18.8.2023 den 15.40):

Jeg har 3 barn. Med førstemann prøvde jeg det oppdrettstullet. Skjønte raskt at jeg bare blir utslitt ved å stå opp. Ungen blir usikker og grintet osv. Med andremann gikk det rett på samsoving. Mye mer selvsikker unge. Tredjemann er king. Han er sikkerheten i seg selv. Jo mer jeg samsov, jo mindre ble barnet klengete.  

Anonymkode: e934f...f36

Dette trur jeg handler vel så mye om personlighet. Jeg har to barn, og her har vi samsovet mye med begge, men kanskje mest med yngste som var litt klistremerke-baby. Som fireåring er yngste fortsatt ganske klengete og trenger mye voksenkontakt. 

Anonymkode: a5dfb...deb

[AnonymBruker]

Fame skrev (På 18.8.2023 den 10.58):

Jeg er pro amming, men jeg er absolutt ikke pro samsoving. Eneste tilfelle jeg synes samsoving er greit er de første 4-6 ukene i en bedside crib. Etter det er det store sannsynligheter for at både barn og mor blir avhengig av nærheten og det blir vanskelig å introdusere barnet for egen seng

Men det er min mening. Hva andre gjør er i grunn akkurat det samme for meg. Og det er utrolig teit av foreldre å blande seg i hva dere gjør ^^,

Her tenker jeg helt anderledes.  Avhengighet av nærhet er der uansett hvor barnet sover. 

Jeg vil også helst sove i samme seng som mannen min, selv før vi fikk barn. Sover best når han ligger der. 

Det er et naturlig flokk behov, et behov for trygghet i den sårbare situasjonen søvn engang var når vi måtte være mer på vakt for rovdyr ol. 

Dessuten er det ikke anbefalt å ha eget rom til barn under 1 år. Det er flere studier som viser økt krybbedød der barn opptil ett år sov på eget rom. 

Anonymkode: 02cca...7df

[Fame]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Her tenker jeg helt anderledes.  Avhengighet av nærhet er der uansett hvor barnet sover. 

Jeg vil også helst sove i samme seng som mannen min, selv før vi fikk barn. Sover best når han ligger der. 

Det er et naturlig flokk behov, et behov for trygghet i den sårbare situasjonen søvn engang var når vi måtte være mer på vakt for rovdyr ol. 

Dessuten er det ikke anbefalt å ha eget rom til barn under 1 år. Det er flere studier som viser økt krybbedød der barn opptil ett år sov på eget rom. 

Anonymkode: 02cca...7df

Har ikke planer om å la barnet ha eget rom under 1 år heller, men egen seng inne på vårt rom frem til 1 år

[Rem]

Ammet og samsov med minste mi til hun var 2,5år. Sluttet brått nå for to uker siden. Hun er litt fornærmet og snurt for at hun ikke får kose med puppen. Men kjenner at jeg sover bedre om natta nå, selvom jeg ikke nødvendigvis merket at jeg sov dårligere med ho....

[AnonymBruker]

Det er en personlig sak, og noe bare du og mannen din bestemmer. 

Personlig er jeg ikke tilhenger av samsoving eller amming etter at barnet blir ett år, men det er min mening. Andre får gjøre som de vil. Jeg syns det høres slitsomt ut å holde på sånn. Især når det kommer flere barn. Så jeg mener barn bør bli vant til å sove på eget rom fra de er ett år. Og nattamming må man slutte med når barnet får tenner som pusses om kvelden.

Anonymkode: fbbba...b3c