Samsoving, amming og noen tanker om det.

[AnonymBruker]

Barnet mitt vil bare sove i vår seng. Og jeg lar det sove der.Hn kan fint sove alene, men jeg liker å ha hn i nærheten. Jeg syns det er koselig å legge seinere på kvelden, og jeg vet at barnet ligger der på rommet.  
 

Min mamma er «ammehater», og de fleste i familien har en eller annen kommentar på lur nå fordi jeg ammer enda. Men jeg liker det, det gir meg mye mening i livet om du skjønner.Jeg føler det er dette jeg er skapt til, og kan ikke skjønne hysteriet med å absolutt måtte slutte så tidlig. Dessuten så er dette også et sterkt behov hos ungen, jeg ser at det er veldig naturlig for ungen å oppsøke meg for trygghet og bryst.

Så både ammingen og samsovingen begynner å plage mine foreldre. 
Jeg planlegger å roe ned ammingen nå, siden jeg skal ha en baby til. Og jeg føler at ungen min på 2 kommer til å bli dypt fornærmet hvis en ny baby skal få morsmelk, og at jeg plutselig nekter hn det… Derfor tenker jeg det er best å kutte ut ammingen nå, slik at ungen får mulighet til å glemme ammingen en god stund i forveien. 

Er det flere som har det slik? Samsover dere? Jeg har så svær seng, at vi sover egentlig hver for oss. Men det er betryggende å høre at vi er i samme rom🥰

Anonymkode: dfb71...a91

[AnonymBruker]

Jeg har det ikke slik selv men vet at jeg gjorde det med min mor. Min søster og niese også. 

Gjør det som føles rett for mamma hjertet tenker jeg❤️uavhengig av hva andre sier ❤️

Anonymkode: fa3b8...1d5

[AnonymBruker]

Jeg gjør som deg. Kuttet amming noen måneder før det kom en ny baby.

Tenk gjennom hvordan du vil gjøre det med samsoving når den nye babyen kommer. Hos oss fortsatte far samsovingen, mens jeg og babyen flyttet inn på et annet rom. Jeg har tre barn, og best erfaring med å flytte på annet rom litt før babyen blir født slik at barnet ikke mister mammaen sin og får en liten bror/søster samtidig...

Anonymkode: d6ac5...979

[Raven.Writingdesk]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Barnet mitt vil bare sove i vår seng. Og jeg lar det sove der.Hn kan fint sove alene, men jeg liker å ha hn i nærheten. Jeg syns det er koselig å legge seinere på kvelden, og jeg vet at barnet ligger der på rommet.  
 

Min mamma er «ammehater», og de fleste i familien har en eller annen kommentar på lur nå fordi jeg ammer enda. Men jeg liker det, det gir meg mye mening i livet om du skjønner.Jeg føler det er dette jeg er skapt til, og kan ikke skjønne hysteriet med å absolutt måtte slutte så tidlig. Dessuten så er dette også et sterkt behov hos ungen, jeg ser at det er veldig naturlig for ungen å oppsøke meg for trygghet og bryst.

Så både ammingen og samsovingen begynner å plage mine foreldre. 
Jeg planlegger å roe ned ammingen nå, siden jeg skal ha en baby til. Og jeg føler at ungen min på 2 kommer til å bli dypt fornærmet hvis en ny baby skal få morsmelk, og at jeg plutselig nekter hn det… Derfor tenker jeg det er best å kutte ut ammingen nå, slik at ungen får mulighet til å glemme ammingen en god stund i forveien. 

Er det flere som har det slik? Samsover dere? Jeg har så svær seng, at vi sover egentlig hver for oss. Men det er betryggende å høre at vi er i samme rom🥰

Anonymkode: dfb71...a91

Bare sånn at jeg forstår deg rett: Du er nå gravid med barn nummer to og du har en 2 åring som du ammer?
 

Jeg er veldig pro samsoving og amming, men jeg personlig tenker at amming bør begynne å opphøre når barnet er så stort at det bryter med kulturelle normer og kanskje oppleves av omgivelsene og dermed barnet selv med tiden som litt flaut. Du kan fortsatt gi barnet ditt masse kos og nærhet uten ammingen. Det blir litt det samme som med en smokk: den må også bort før eller siden, og for barnet sin del er det nok fordelaktig å ta den kampen før omgivelsene begynner å reagere.
 

Du sier at din mot «hater amming» men var hun negativ til amming når babyen var liten? Når barnet er to år er vel ammingen mest kos og ikke av ernærings- årsaker? Det kan være din mor reagerer på dette og er bekymret for at barnet skal henge etter utviklingsmessig hvis det på en måte ikke klarer å «komme seg videre» fra den spedbarns fasen, og trenger amming for å finne ro.. 🤷🏼‍♀️

Samsoving tror jeg er veldig bra der hvor både foreldre og barn trives med det.

Samsoving var veldig uglesett når jeg fikk barn men i følge ekspertene på KG er det mer stuerent nå?

Jeg har med tiden laget meg en egen teori vedrørende søvn : jeg tror det viktigste vi foreldre kan lære barna våre er at søvn og å legge seg er noe godt, koselig og deilig etter en lang dag. Hvis barn har stort behov for nærhet om kvelden/ved legging og de blir avvist, tror jeg personlig de vil begynne å se på legging og soving som noe negativt som man gruer seg til.

Barn som ønsker nærhet når de skal sove gjør det som regel av en grunn: de ønsker å føle seg trygg!

Blir ikke dette behovet møtt fordi det skal «lære seg» å sove i egen seng risikerer man altså ett barn som sitter igjen alene på det rommet, og føler seg utrygg. Da vil ikke soving og sengetid representere noe positivt, og plutselig har man en negativ spiral i gang…

[AnonymBruker]

En 2 åring kan fint ammes, ikke avhengig av det men det er positivt både for mor og barn å amme. Synes folk som har noe imot det kan holde det for seg selv. Det er anbefalt av WHO å amme til 2 år, og de positive tingene ved amming opphører ikke straks barnet er 2 år. Men ja skjønner problemstillingen med et nytt barn på vei. Hadde det vært yngre hadde jeg vurdert å amme begge samtidig, men siden det er over 2 år ville jeg prøvd å kutte i god tid før nr 2 kommer. Skal du samsove med den nye babyen også? Eller skal den sove i bedsidecrib? Ellers kunne dere sovet videre sammen mens den nye babyen lå i bedsidecrib ved siden av 😊

Anonymkode: 483bd...469

[AnonymBruker]

Det går an å tandemamme også! Men hvis du vil kutte er det sikkert like greit å gjøre det så lenge som mulig før baby kommer. 

Det er helt ok å både amme og samsove med en 2 åring. På verdensbasis er det helt normalt. Gjør det som passer best for dere! 

Hvis du ikke avvenner barnet så vil det slutte selv på et tidspunkt uansett. 

Kan være greit å unngå amming av stort barn foran andre barn eller voksne som er negative. Barna synes det er ok, men de lærer av fordomsfulle voksne at det er rart. 

Anonymkode: 8a6ff...bdc

[Fame]

Jeg er pro amming, men jeg er absolutt ikke pro samsoving. Eneste tilfelle jeg synes samsoving er greit er de første 4-6 ukene i en bedside crib. Etter det er det store sannsynligheter for at både barn og mor blir avhengig av nærheten og det blir vanskelig å introdusere barnet for egen seng

Men det er min mening. Hva andre gjør er i grunn akkurat det samme for meg. Og det er utrolig teit av foreldre å blande seg i hva dere gjør ^^,

[AnonymBruker]

Det jeg reagerer på er at foreldrene dine mener det plager dem??? 

Anonymkode: ee7db...91e

[AnonymBruker]

Ikke lurt å drøfte slikt med foreldre (eller helsestasjon). Du bør absolutt avvenne eldste i god tid før fødsel ja, hvis du ikke har tenkt å amme begge. 

Jeg samsov og ammet min lenge, og hun har null problemer med å sove i sin egen seng, eller å overnatte hos andre. Så jeg forstår heller ikke hvorfor det er så viktig for enkelte at små barn sover i sin egen seng så tidlig som mulig. Min sluttet å die når hun følte seg ferdig med det, og hun begynte å sover mer og mer i sin egen seng fra 3-4 års alder. Nå sover hun stort sett på sitt rom, men sover også med meg sånn innimellom. Bare koselig det.

Min datter er enebarn. Jeg forstår jo at for andre kan det være bedre å venne barnet til å sove for seg selv tidligere. Men jeg mener at alle må få gjøre som det passer dem, uten å bli dømt eller mast på. 

Anonymkode: 2e5f3...2e4

[AnonymBruker]

Du burde tenke gjennom motivet ditt for å få barn. Deres oppgave er ikke å gi ditt liv mening og trygghet. Virkelig, virkelig ikke..

Din viktigste oppgave som mor er også å gjøre dem til selvstendige, trygge personer. Unger som går i skjørtene på mor fordi mor trenger ha den så nærme som mulig for at HUN skal føle seg trygg blir sjeldent det 

Anonymkode: 46f9c...d6d

[AnonymBruker]

Jeg snakker nesten ikke høyt om at jeg både samsover med og ammer min på 1,5 år. Folk har så mange meninger om det og mener at det er en situasjon som må "fikses". 

Jeg synes det føles naturlig og vi begge trives med det. Ungen blir selvstendig tids nok tenker jeg. Nærhet og trygghet er ikke noe jeg har lyst å begrense. 

Alle får gjøre som de vil, du gjør ikke noe galt❤️

Anonymkode: 0ac1d...3fa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Jeg snakker nesten ikke høyt om at jeg både samsover med og ammer min på 1,5 år. Folk har så mange meninger om det og mener at det er en situasjon som må "fikses". 

Jeg synes det føles naturlig og vi begge trives med det. Ungen blir selvstendig tids nok tenker jeg. Nærhet og trygghet er ikke noe jeg har lyst å begrense. 

Alle får gjøre som de vil, du gjør ikke noe galt❤️

Anonymkode: 0ac1d...3fa

Det går an å gi nærhet og trygghet på andre måten enn å amme. 

Anonymkode: 1c37f...c1a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (41 minutter siden):

Du burde tenke gjennom motivet ditt for å få barn. Deres oppgave er ikke å gi ditt liv mening og trygghet. Virkelig, virkelig ikke..

Din viktigste oppgave som mor er også å gjøre dem til selvstendige, trygge personer. Unger som går i skjørtene på mor fordi mor trenger ha den så nærme som mulig for at HUN skal føle seg trygg blir sjeldent det 

Anonymkode: 46f9c...d6d

Det er en toåring. Ikke en tenåring. Toåringer er fortsatt ganske små og trenger trygghet for å bli trygge og selvstendige voksne. De må absolutt få løpe ut og utforske, men de må også få komme og få trygghet. For noen innebærer den tryggheten amming. Og det er helt ok.

Anonymkode: 8a6ff...bdc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Det går an å gi nærhet og trygghet på andre måten enn å amme. 

Anonymkode: 1c37f...c1a

Men hvorfor skal man ikke kunne gi trygghet via amming hvis mor og barn trives med det? Det er helt vanlig i resten av verden 

Anonymkode: 8a6ff...bdc

[AnonymBruker]

Vår erfaring er også at det er best å snakke minst mulig om barn og amming og søvn med folk. Mange har veldig sterke meninger og lite toleranse for at andre gjør det annerledes...

Anonymkode: 8a6ff...bdc

[Mamajune11]

WHO anbefaler amming til minst 2-år så 🫶🏼 

Men med tanke på ny baby er det sikkert lurt å avvenne nå ja. Lykke til! 
 

Vi samsover til barna selv ikke vil, eldste sov hos oss til hun var 3. Yngste ville sove på eget rom rett før hun ble 2, men kommer inn til oss hver natt uansett. Det er bare kos det. 

[Mamajune11]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Barnet mitt vil bare sove i vår seng. Og jeg lar det sove der.Hn kan fint sove alene, men jeg liker å ha hn i nærheten. Jeg syns det er koselig å legge seinere på kvelden, og jeg vet at barnet ligger der på rommet.  
 

Min mamma er «ammehater», og de fleste i familien har en eller annen kommentar på lur nå fordi jeg ammer enda. Men jeg liker det, det gir meg mye mening i livet om du skjønner.Jeg føler det er dette jeg er skapt til, og kan ikke skjønne hysteriet med å absolutt måtte slutte så tidlig. Dessuten så er dette også et sterkt behov hos ungen, jeg ser at det er veldig naturlig for ungen å oppsøke meg for trygghet og bryst.

Så både ammingen og samsovingen begynner å plage mine foreldre. 
Jeg planlegger å roe ned ammingen nå, siden jeg skal ha en baby til. Og jeg føler at ungen min på 2 kommer til å bli dypt fornærmet hvis en ny baby skal få morsmelk, og at jeg plutselig nekter hn det… Derfor tenker jeg det er best å kutte ut ammingen nå, slik at ungen får mulighet til å glemme ammingen en god stund i forveien. 

Er det flere som har det slik? Samsover dere? Jeg har så svær seng, at vi sover egentlig hver for oss. Men det er betryggende å høre at vi er i samme rom🥰

Anonymkode: dfb71...a91

Jeg tenker at både amming og soving er din sak, og foreldrene dine kan fuck off rett og slett 🫶🏼🌸

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (35 minutter siden):

Det går an å gi nærhet og trygghet på andre måten enn å amme. 

Anonymkode: 1c37f...c1a

Man kan selvsagt det, men hvorfor ikke når det er slik mødre har vist nærhet og trygghet i noen millioner år🤷‍♀️

Anonymkode: 7a77d...3f2

[Tjoheiii]

I mange land er amming anbefalt til barnet er to år, så det at du fortsatt ammer hen er jo bare supert! Lettere sagt enn gjort, men ikke hør på hva andre mener om hvordan du oppdrar barna dine ❤️ det høres veldig fornuftig ut å slutte å amme litt før lillesøster/lillebror blir født, men det kan jo hende at førstefødte får en liten reaksjon på at du ammer babyen selv om hen har sluttet også. Jeg sluttet å amme førstefødte da han var ett år, og lillesøster ble født rett før han ble to år. Når han så at jeg ammet henne ville han gjerne ha en skvett også, og ble litt frustrert da jeg ikke lot han🙈 men det går seg fort til. Prøvde å snu det med å si ting som: «men du er jo så heldig å ha tenner! Vet du hva det betyr?😏 at du kan spise saftis istedet!🤩 stakkars lillesøster må vente til hun blir større med å spise is, kan bare få pupp hun men du er heldig som slipper det😁» og da glemte han fort puppen😂

[AnonymBruker]

Tenker at dette har ikke din mor noe med  Si vennlig men bestemt at soving/amming med egne barn bestemte hun men dette er ditt barn og da er det du som bestemmer. 

Jeg ammer min på 1,5 i søvn og holder til hun sovner. Har nylig flyttet til egen seng pga dårlig søvn ved samsovingen men tar henne opp i senga om det trengs. Folk har så mye rare meninger men jeg gjør det jeg tenker mitt barn trenger. Jeg tror at å gi trygghet gir selvstendige barn på sikt og jeg tror på at legging og soving skal være positivt for barnet. Og at hun aldri skal ignoreres ved gråt. 

Synes det er rart at andre skal blande seg i at folk er for snille eller passer for godt på barna sine. Ingen 2åring dier om hen ikke vil. 

Anonymkode: 1c6d8...fa9