Foreldre som ikke vil passe barnebarn

[camu]

Lalal13 skrev (På 16.8.2023 den 12.55):

Før vi fikk barn maset mine foreldre på oss om at de ville ha barnebarn, og de kunne passe og det vare ikke måte på!  Nå som har fått barn passer de barnet sjeldent, kun når vi spør. Jeg har ikke lyst til å spørre, skulle så gjerne ønske at de kunne ringe å spørre om barnet ville komme på overnatting eller komme på besøk til de osv, men det gjør de aldri selv om jeg har sagt i fra at vi syns det er koseligere a de spør om hen vil komme på besøk enn at vi spør om de kan ha hen.

Vet ikke hva jeg vil med dette innlegget, syns bare det er så sårt at de ikke vil tilbringe noe tid sammen med barnebarnet av "frivilje".            Har venner som har foreldre som elsker å gjøre ting med barnebarna, tar det med på turer, henter i barnehagen osv.

Vi trenger egentlig ikke barnevakt heller for vi finner aldri på noe alene vi to foreldrene (Enten drar han ut eller jeg) så det er jo ikke slik at vi trenger det, men allikevel er det sårt.

Er det noen som har det på samme måte eller forslag til hvordan jeg kan snakke med foreldrene mine uten at de blir fornærmet?

 

 

vi finner aldri på noe alene vi to foreldrene...

Dette høres jo litt trist ut da. Skal absolutt ikke dømme, for alle gjør som de vil. Men har dere tenkt over hvorfor, og er det noe dere egentlig ønsker?

Veldig på siden det da.. for å svare på innlegget ditt. Jeg har det på samme måte, og jeg er alene med barn. De stiller gjerne opp, men bare når jeg spør. Og de gjør lite med barnet når de er sammen. Skulle så ønske at de tenkte at de ville ha med barnet på ditt og datt. Og det er sårt, enig med deg. Er jo ikke så mye å gjøre med det, om dere har hintet om det, dessverre. 

[AnonymBruker]

Iram92 skrev (På 17.8.2023 den 17.09):

Veldig gjenkjennelig dessverre… aldri noen som spør om å få passe eller overnatting… ender bare med at vi dropper å spør noen.
Så får de heller ingen forhold til hverandre, som selvfølgelig er veldig trist for oss som ønsker at de skal ha et bånd.. Tenker det er mange i den generasjonen som tenker mest på seg selv.

De finner vel ut av det når ungene blir store å de sitter alene på heimen..

Men kjære vene, man lå ikke ha bv eller overnatting for godt forhold. Hva med å invitere de på middag , skogstur psv?

Anonymkode: 43715...5ab

[AnonymBruker]

Iram92 skrev (På 17.8.2023 den 17.09):

Veldig gjenkjennelig dessverre… aldri noen som spør om å få passe eller overnatting… ender bare med at vi dropper å spør noen.
Så får de heller ingen forhold til hverandre, som selvfølgelig er veldig trist for oss som ønsker at de skal ha et bånd.. Tenker det er mange i den generasjonen som tenker mest på seg selv.

De finner vel ut av det når ungene blir store å de sitter alene på heimen..

 

Jeg forstår ikke hvorfor ikke barn og besteforeldre kan ha et godt forhold selv om det ikke er pass eller overnatting. Er det eneste mulighet de har til å se hverandre?

Anonymkode: 4ebab...376

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Og du selv da? Hvor mye hjalp dine foreldre ti? Eller farens side? Fordi det undrer meg litt. Dem samme generasjonen som ikke hadde noe mot og bruke besteforeldrene selv og fikk masse hjelp, er dem samme i dag som ikke selv gir det samme tilbake. Den dagen jeg blir bestemor, så skal jeg være den bestemoren i livet dems som jeg var heldig og ha til mine egne barn. Betyr ikke at jeg ikke kan gjøre ting for meg selv. Men jeg blir jo gammel engang jeg også, og da er det jo kjeldelig og ikke ha innvistere mere en toppen nødvnednig og det måtte være veldig vikitig for at jeg skulle være med mine egne barnebarn. Da tenker jeg dem raskt hadde tenkt dem ikke ville komme og besøke hun gamlemor fordi dem var mere opptatt av og leve sitt eget liv 

Anonymkode: aad9b...fb6

Både foreldre og svigerforeldre på bodde langt unna, ingen hjelp i dagliglivet. Det hadde for så vidt ikke de heller da de hadde små barn. Nå er denne generasjonen over 90, og ja, ansvar for å besøke/bistå dem prioriteres foran lek med barnebarn

Hverdagslivet med barn, for så vidt fram siste forlot redet ga reduserte muligheter til å gjøre egne ting. Nå gar vi fått tilbake den muligheten. Det betyr da ikke at vi ikke tilbringer tid med barn og barnebarn. Men helt klart, jeg prioriterer egne planer framfor at foreldrene skal kunne dyrke sine interesser.  Har det vært noe viktig, har vi sagt ja til barnepass.

 

Anonymkode: 80c0f...2b6

[AnonymBruker]

Syntes man burde vært fornøyd med at folk sier ja hvis de spørr, hadde alle vært like heldige. Her får vi nei og beskjed om å si ifra i god tid før (helst 1 mnd før). Får veldig sjeldent besøk, og når vi først får det. Er det bare for å gi unga godteri for å så reise igjen for å godtgjøre for å ikke stille opp/bruke tid på barnebarna. 
så hadde jeg hatt foreldre som stilte opp hvis man ringte, hadde jeg vært sjeleglad! Skal sies at ene bestefaren så ikke barnebarna før de var 3 og 5 år og kunn sett de 1 gang.. bestemor vil ikke passe. Og de andre bor noen timer unna. 

Anonymkode: 89a28...e9a

[AnonymBruker]

Her brukte spesielt min mor, men også min far, masse tid på sine to første barnebarn. Mamma dro faktisk og passet barnebarna tredjehver helg, selv om de bodde 6 timer unna med tog. Mine barn har det virkelig ikke vært like gjevt med og de spør aldri om å få passe eller låne dem. Skjønner jo at det er mest stas med de første barnebarna, men det har vært forferdelig sårt. 

Anonymkode: 014b3...721

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Her brukte spesielt min mor, men også min far, masse tid på sine to første barnebarn. Mamma dro faktisk og passet barnebarna tredjehver helg, selv om de bodde 6 timer unna med tog. Mine barn har det virkelig ikke vært like gjevt med og de spør aldri om å få passe eller låne dem. Skjønner jo at det er mest stas med de første barnebarna, men det har vært forferdelig sårt. 

Anonymkode: 014b3...721

Det var altså min brors barn som alltid har fått tett oppfølging av mine foreldre, mens mine barn som kom noen få år senere åpenbart ikke har vært like stas. Selv om jeg alltid har vært svært nær moren min.

Anonymkode: 014b3...721

[AnonymBruker]

Lalal13 skrev (På 16.8.2023 den 12.55):

Før vi fikk barn maset mine foreldre på oss om at de ville ha barnebarn, og de kunne passe og det vare ikke måte på!  Nå som har fått barn passer de barnet sjeldent, kun når vi spør. Jeg har ikke lyst til å spørre, skulle så gjerne ønske at de kunne ringe å spørre om barnet ville komme på overnatting eller komme på besøk til de osv, men det gjør de aldri selv om jeg har sagt i fra at vi syns det er koseligere a de spør om hen vil komme på besøk enn at vi spør om de kan ha hen.

Vet ikke hva jeg vil med dette innlegget, syns bare det er så sårt at de ikke vil tilbringe noe tid sammen med barnebarnet av "frivilje".            Har venner som har foreldre som elsker å gjøre ting med barnebarna, tar det med på turer, henter i barnehagen osv.

Vi trenger egentlig ikke barnevakt heller for vi finner aldri på noe alene vi to foreldrene (Enten drar han ut eller jeg) så det er jo ikke slik at vi trenger det, men allikevel er det sårt.

Er det noen som har det på samme måte eller forslag til hvordan jeg kan snakke med foreldrene mine uten at de blir fornærmet?

 

 

Dine foreldre sier iallfall ja når du spør det gjør ikke mine...

Anonymkode: f61a1...46c

[AnonymBruker]

Samme her. Utrolig lei meg for at mitt barn ikke får oppleve besteforeldre som jeg selv hadde. Men deres tap, barna kommer da heller ikke til å besøke sine besteforeldre når de er voksne og velger sin egen fritid.

Anonymkode: 77401...64c

[AnonymBruker]

On 8/17/2023 at 10:25 PM, AnonymBruker said:

Dere har en skikkelig dårlig kommunikasjon og du gjør deg selv kostbar i møte med foreldrene dine, hva er greia med det? Ønsker du at barnet skal få et godt forholdt til besteforeldre så får du ta initiativ selv, muligens kommer de på gli senere. 
 

Hvorfor skal DE spørre liksom? Du kan jo bare spørre dem. Du skaper jo et problem som ikke eksisterer. 

Anonymkode: 5cccb...f99

Dette. 

Anonymkode: 10971...499

[AnonymBruker]

Slik er mine foreldre også. I tillegg har de sagt nei flere av gangene jeg har spurt. Og det er svært få ganger! Ikke engang da vi var i en krevende flytting hjalp de oss med noe som helst, heller ikke når det ene barnet var på sykehuset. De bor 30 min unna.

Barna mine er nå 8 og 10 og vil ikke være sammen med besteforeldrene sine alene uten oss foreldre. De kjenner de ikke sånn som farmor og farfar(som har stilt opp fra dag en og virkelig ØNSKET å være sammen med de) 

Mine foreldre er noen fremmede voksne de egentlig ikke har noe forhold til. Det er det som blir resultatet når de er så fraværende. Slik var mine besteforeldre også, ringte ikke å gratulerte meg på dagen noen gang, og jeg så de kun på pliktbesøk. Så det går vel i arv. Jeg ble ikke lei meg når de døde. 
 

Klart det er sårt, ts. Jeg fatter ikke hvordan det er mulig å vise så lite interesse, og være så kald ovenfor egne barn og barnebarn. Jeg vet i hvert fall hvordan jeg aldri skal bli som bestemor.

Anonymkode: 12125...0f6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

 

Jeg forstår ikke hvorfor ikke barn og besteforeldre kan ha et godt forhold selv om det ikke er pass eller overnatting. Er det eneste mulighet de har til å se hverandre?

Anonymkode: 4ebab...376

De kan se hverandre ja, men så lenge foreldrene er der hvem tror du barna går til? Det er jo først når man er alene med de at man får trøste og ta på det plasteret, at man får legge og sitte på sengen med de eventyrene. Er foreldrene der er det jo «mamma, mamma, mamma!!!!»

Anonymkode: 7aaa4...24c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (33 minutter siden):

De kan se hverandre ja, men så lenge foreldrene er der hvem tror du barna går til? Det er jo først når man er alene med de at man får trøste og ta på det plasteret, at man får legge og sitte på sengen med de eventyrene. Er foreldrene der er det jo «mamma, mamma, mamma!!!!»

Anonymkode: 7aaa4...24c

Veldig sært at det er umulig å bygge en god relasjon til barn med foreldrene tilstede.

Anonymkode: 4ebab...376

[Rucula]

Sånn er det her også...

Ingen har noen gang bedt om å få barna på besøk.

Og hvis vi spør om de kan passe. Det har skjedd 3 ganger på 3 år så er det sukk og stønn...

Så blir jeg hele tiden oppdatert på hvor slitsomt det er. De har null grenser for barna så barna tuller og tøyser og oppfører seg værre enn hjemme.

Onkler og tanter har heller ikke passet en eneste dag. De har ikke fått barn enda selv, og jeg kommer ikke til å bistå dem heller når det er deres tur til å få barn.

Endret 20. august 2023 av Rucula

[AnonymBruker]

Jeg ante ikke at man måtte spørre om å få være barnevakt! Er ikke det noe de som har behovet for barnevakt spør om? Hvis de ikke sier ja, aldri kommer på besøk eller inviterer familien på besøk så er det veldig rart ja. 

Anonymkode: 145d3...802

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

De kan se hverandre ja, men så lenge foreldrene er der hvem tror du barna går til? Det er jo først når man er alene med de at man får trøste og ta på det plasteret, at man får legge og sitte på sengen med de eventyrene. Er foreldrene der er det jo «mamma, mamma, mamma!!!!»

Anonymkode: 7aaa4...24c

Men det er ikke nødvendighet med barnevakt for det vel? Man kan tilbringe en helg sammen, og foreldre går seg en tur, mens besteforeldre tar kveldskosen. Eller besteforeldre tar med ungene ut for å plukke bær osv. 

Blir mange koselige små stunder sånn om man bare tar seg tid sammen. Synes det er rart at det enten må være barnevakt eller ingenting.

Anonymkode: 6ff72...8fe