Foreldre som ikke vil passe barnebarn

[Lalal13]

Før vi fikk barn maset mine foreldre på oss om at de ville ha barnebarn, og de kunne passe og det vare ikke måte på!  Nå som har fått barn passer de barnet sjeldent, kun når vi spør. Jeg har ikke lyst til å spørre, skulle så gjerne ønske at de kunne ringe å spørre om barnet ville komme på overnatting eller komme på besøk til de osv, men det gjør de aldri selv om jeg har sagt i fra at vi syns det er koseligere a de spør om hen vil komme på besøk enn at vi spør om de kan ha hen.

Vet ikke hva jeg vil med dette innlegget, syns bare det er så sårt at de ikke vil tilbringe noe tid sammen med barnebarnet av "frivilje".            Har venner som har foreldre som elsker å gjøre ting med barnebarna, tar det med på turer, henter i barnehagen osv.

Vi trenger egentlig ikke barnevakt heller for vi finner aldri på noe alene vi to foreldrene (Enten drar han ut eller jeg) så det er jo ikke slik at vi trenger det, men allikevel er det sårt.

Er det noen som har det på samme måte eller forslag til hvordan jeg kan snakke med foreldrene mine uten at de blir fornærmet?

 

 

[AnonymBruker]

Kanskje de ikke er komfortabel med små barn 

Anonymkode: 43715...5ab

[AnonymBruker]

Svigers har sett barnebarnet sitt to ganger å hun er over 9 mnd, dette er inkludert navnefesten hennes. Så jeg tenker at noen bare er sånn, dessverre

Anonymkode: e7c67...3cd

[AnonymBruker]

Har opplevd akkurat det samme, særlig med barna våre sin mormor (min mor). Hun har aldri passet de, sittet barnevakt eller skiftet en bleie. Morfar har stilt opp mer, og gjort det han kan. Barna er store nå, men jeg synes fortsatt detber trist at hun aldri ville gjøre noe sammen med barnebarna. Hennes valg. 

Anonymkode: cd905...f0f

[Lalal13]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Svigers har sett barnebarnet sitt to ganger å hun er over 9 mnd, dette er inkludert navnefesten hennes. Så jeg tenker at noen bare er sånn, dessverre

Anonymkode: e7c67...3cd

Oi, stakkars deg!   Går det greit for deg eller syns du det er sårt? Jeg hadde et veldig godt forhold til mine besteforeldre, så jeg ønsker vel at mitt barn skal få et like godt forhold til sine, men det får hen nok trolig ikke det dessverre.

 

[AnonymBruker]

Overskriften din er misvisende. 

Det du later til å mene, er at de ikke BER OM å få sitte barnevakt. Ikke at de ikke gjør det. 

Vi er i samme situasjon. De foreslår aldri å passe ungene, vi må alltid be. Men når vi ber, er de alltid glade for det. 

Jeg tror du rett og slett må endre forventningene dine. Og rett og slett be om barnevakt når du ønsker å ha det. Og det går an å be om det selv om dere ikke "skal noe". Selv om dere bare sitter hjemme i sofaen og slapper av, og nyter friheten. 

Kanskje foreldrene dine er redde for å "trenge seg på"; at de tenker dere har jo så masse planer og greier dere gjør på, osv osv. Og da er det lettere at dere sier fra hva dere trenger, når dere trenger det, enn at de skal "mase" på dere. 

Anonymkode: 87308...b09

[AnonymBruker]

Sover barna natta gjennom? Hvor gamle er de? Er de enkle å ha med å gjøre når mor og far ikke er i nærheten? 

Jeg som mor forstår virkelig at min mamma ikke har mine barn på overnatting fordi de sover ikke natga igjennom. Så enkelt er det. Min mamma jobber og trenger en god natt søvn for å fungere uansett om det er ukedag eller helg. 

Så jeg spør ved behov. Hun kommer innom ettee jobb på middag og tar med seg barna med på ting i helgene, men det er sjeldent. Noe jeg også forstår fordi hun også har sitt liv. 

Men her høres det mer ut som du og mannen burde finne på ting sammen uten barna. For du høres mer lei deg ut når du beskriver situasjonen du har med mannen enn med moren din. 

Anonymkode: 98859...fbf

[AnonymBruker]

Dessverre er noen bare sånn. 
Mulig de syns det er vanskelig å spørre. De passer jo ungene når du spørr. Å det i seg selv er også en sjeldenhet hos mange.

Mine foreldre spørr relativt ofte om ungene vil komme. Men svigers spørr aldri, men hver gang jeg hører om de vil ha ungene på besøk eller om de vil passe dem blir de veldig glad, og gleder seg. Mulig de er litt mer sjenerte i og med at de er farmor og farfar. 

Så ts det kan hende det er litt det samme hos deg. Kanskje de syns det er rart å høre, men at de gjerne tar dem når du spørr  

Anonymkode: c440d...4f9

[Lalal13]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Har opplevd akkurat det samme, særlig med barna våre sin mormor (min mor). Hun har aldri passet de, sittet barnevakt eller skiftet en bleie. Morfar har stilt opp mer, og gjort det han kan. Barna er store nå, men jeg synes fortsatt detber trist at hun aldri ville gjøre noe sammen med barnebarna. Hennes valg. 

Anonymkode: cd905...f0f

Huff, ja det er sårt! Jeg blir lei meg på dine vegne for jeg føler sånn med deg ❤️

[AnonymBruker]

Samme her. De kommer aldri på besøk heller, vi som må komme til de. De passer når vi har behov, men tar aldri initiativ ellers. Og vi har innrettet oss sånn at vi sjelden har behov.

Snille, greie barn (helt objektivt sett), så ikke det det står på. 

Anonymkode: f68b7...a84

[Lalal13]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Overskriften din er misvisende. 

Det du later til å mene, er at de ikke BER OM å få sitte barnevakt. Ikke at de ikke gjør det. 

Vi er i samme situasjon. De foreslår aldri å passe ungene, vi må alltid be. Men når vi ber, er de alltid glade for det. 

Jeg tror du rett og slett må endre forventningene dine. Og rett og slett be om barnevakt når du ønsker å ha det. Og det går an å be om det selv om dere ikke "skal noe". Selv om dere bare sitter hjemme i sofaen og slapper av, og nyter friheten. 

Kanskje foreldrene dine er redde for å "trenge seg på"; at de tenker dere har jo så masse planer og greier dere gjør på, osv osv. Og da er det lettere at dere sier fra hva dere trenger, når dere trenger det, enn at de skal "mase" på dere. 

Anonymkode: 87308...b09

Mulig det, men jeg tror fremdeles ikke de har så lyst til å sitte barnevakt. Skal tenkte meg bedre om på overskriften neste gang jeg skriver et innlegg!

Jeg har jo sagt i fra om jeg ønsker at de skal spørre, men det kan være som du sier at vi er inne i en dårlig sirkel om at jeg ikke spørre for å mase på de og de ikke vil spørre for å mase på oss. Så takk for et godt råd.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

De kommer aldri på besøk heller, vi som må komme til de.

Hos oss er det sånn at vi ikke kan komme på besøk til barn og barnebarn uten at det er avtalt i "ukesvis" i forveien, men de er alltid velkommen til å stikke innom oss når det passer. Vi (foreldre/besteforeldre) er forventet til å ha åpent hus for alle, alltid, når vi ønsker å stikke innom dem litt spontant passer det aldri. Jeg har derfor sluttet å spørre om det passer at vi stikker innom, litt leit å få "nei det passer ikke i dag, dessverre" hver gang jeg spør. Vi kommer ALLTID når vi blir invitert altså.

Anonymkode: ed0eb...14d

[Lalal13]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Sover barna natta gjennom? Hvor gamle er de? Er de enkle å ha med å gjøre når mor og far ikke er i nærheten? 

Jeg som mor forstår virkelig at min mamma ikke har mine barn på overnatting fordi de sover ikke natga igjennom. Så enkelt er det. Min mamma jobber og trenger en god natt søvn for å fungere uansett om det er ukedag eller helg. 

Så jeg spør ved behov. Hun kommer innom ettee jobb på middag og tar med seg barna med på ting i helgene, men det er sjeldent. Noe jeg også forstår fordi hun også har sitt liv. 

Men her høres det mer ut som du og mannen burde finne på ting sammen uten barna. For du høres mer lei deg ut når du beskriver situasjonen du har med mannen enn med moren din. 

Anonymkode: 98859...fbf

Et barn, 5 år, sover natten igjennom. De har jo sine egne liv de også, men skulle bare ønske at de ville tilbringe litt mer tid med hen.

Neida, jeg og min mann har det gull sammen, selv om vi ikke er ute å finner på noe

[AnonymBruker]

Lalal13 skrev (Akkurat nå):

Mulig det, men jeg tror fremdeles ikke de har så lyst til å sitte barnevakt. Skal tenkte meg bedre om på overskriften neste gang jeg skriver et innlegg!

Jeg har jo sagt i fra om jeg ønsker at de skal spørre, men det kan være som du sier at vi er inne i en dårlig sirkel om at jeg ikke spørre for å mase på de og de ikke vil spørre for å mase på oss. Så takk for et godt råd.

Husk på at selv om du ønsker de skal spørre, kan DE være ukomfortable med det, og heller ønske at det er du som skal spørre. 

Kanskje de sitter og er såre for at du ikke spør dem, på samme måte som du er sår for at de ikke spør deg. 

Ikke alle ønsker å "trenge seg på"; og kan finne det fryktelig ubehagelig. Er det rettferdig av deg å "kreve" at de skal gjøre noe som gir dem voldsomt ubehag?

Det var litt sånn med mine egne besteforeldre. De inviterte ALDRI på besøk. Men satt og var kjempesåre for at vi så sjelden kom og besøkte dem.... I deres verden var det vi som skulle ta initiativet av oss selv, ikke de som skulle måtte "tigge" om å få besøk. Mens jeg på min side synes det var ubehagelig å invitere meg selv. 

Anonymkode: 87308...b09

[Lalal13]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Hos oss er det sånn at vi ikke kan komme på besøk til barn og barnebarn uten at det er avtalt i "ukesvis" i forveien, men de er alltid velkommen til å stikke innom oss når det passer. Vi (foreldre/besteforeldre) er forventet til å ha åpent hus for alle, alltid, når vi ønsker å stikke innom dem litt spontant passer det aldri. Jeg har derfor sluttet å spørre om det passer at vi stikker innom, litt leit å få "nei det passer ikke i dag, dessverre" hver gang jeg spør. Vi kommer ALLTID når vi blir invitert altså.

Anonymkode: ed0eb...14d

Oi, det er kanskje enda verre. Stakkars dere ❤️

[Rotemor]

Noen er dårlige på initiativ.

Her ligger tydeligvis initiativet hos dere. De har som alle andre et liv som fylles av ting fortløpende.

De vil jo ha barna når de blir spirt, så jeg skjønner ikke hvorfor dette skal gjøres til en «sentimental sak». Det er jo et valg du tar, ts. Om å se det som avvisende, mener jeg.

Snu heller på det, ta initiativ oftere selv. De må vel ikke overnatte heller. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Hos oss er det sånn at vi ikke kan komme på besøk til barn og barnebarn uten at det er avtalt i "ukesvis" i forveien, men de er alltid velkommen til å stikke innom oss når det passer. Vi (foreldre/besteforeldre) er forventet til å ha åpent hus for alle, alltid, når vi ønsker å stikke innom dem litt spontant passer det aldri. Jeg har derfor sluttet å spørre om det passer at vi stikker innom, litt leit å få "nei det passer ikke i dag, dessverre" hver gang jeg spør. Vi kommer ALLTID når vi blir invitert altså.

Anonymkode: ed0eb...14d

Kan det være sånn at de rett og slett har veldig tettpakket timeplan?

Vi har venner som er sånn, og de har rett og slett full kalender 2 uker framover.

Selv lever vi og jeg mer impulsivt.

Anonymkode: f6276...915

[AnonymBruker]

Mine foreldre/svigerforeldre spør heller aldri, men hvis vi spør blir de veldig glade og «hiver seg rundt». Vi får sjelden nei, og når svigermor drar er det hun som takker oss for at hun «fikk» passe.
 

Har aldri tenkt på dette som noe negativt, vi vet jo best når det passer at de kan passe 😊

Anonymkode: e7df8...b79

[AnonymBruker]

29 minutter siden, Lalal13 said:

Før vi fikk barn maset mine foreldre på oss om at de ville ha barnebarn, og de kunne passe og det vare ikke måte på!  Nå som har fått barn passer de barnet sjeldent, kun når vi spør.

 

Altså som i hver gang dere spør? At du ikke har "lyst" til å spørre får stå på din kappe. Og dere fikk vel ikke barn bare fordi de lovte barnevakt?

Anonymkode: 206a6...80f

[AnonymBruker]

Greit å sitte på egen tue og være "sur" fordi noen aldri spørr deg om du trenger hjelp liksom.

Ta det initiativet selv da vettu, eller få ungen til å ta det.

"Nå har Anne lyst til å komme på besøk til Besse og Bessa, kan det passe for dere førstkommende helg?"

Anonymkode: 783b3...539