Min mor tar ikke mobbing på alvor

[Kasier]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Tusen takk for det og en god klem sendes til deg også ❤️ Jeg blir trist av å høre at du også opplevde mye mobbing, mobbing er noe forbanna drit og jeg blir så sint over at andre ødelegger livene til andre på den måten. Jeg skjønner det ikke. Og det kan ikke bare forsvares med at mobberne bare er barn og ungdommer heller, jeg visste godt rett og galt ganske tidlig i livet og det vet egentligde også. Det er dårlig holdninger disse barna ofte lærer hjemme, med en kombinasjon om at de får lite konsekvenser for hva de gjør og at ingen tar tak i det. De hever seg selv for å trykke ned andre. 

I dag ser jeg at mange av mine mobbere har fått seg kjempe gode utdannelser og flotte jobber, den muligheten tok de ifra meg fordi jeg ble så preget av alt de fjorde og sa. Skole fungerer ikke i voksen alder heller fordi alle de vonde følelsene kommer tilbake og styrer for mye.

Men jeg fokuserer nå på at jeg skal gi barna mine et godt liv, det er det som betyr alt for meg og de gir livet mitt mening ❤️  

Jeg håper du også har det greit ❤️ 

Anonymkode: 70666...6ce

Takk for det ❤️ I dag har jeg det greit med en flott mann og 3 fine ungdommer. Men, mobbingen preger meg den dag i dag i mine relasjoner til andre mennesker. Og jeg har dessverre veldig få/ingen nære venner, mest bekjente og vennepar som vi kan finne på litt med. Dessverre har mine barn også opplevd mobbing i stor grad, som igjen preger de nå som ungdommer/unge voksne.

Vi får nok dessverre aldri bukt med mobbingen, og det er så vondt å tenke på at så mange skal ha det så vondt, bare fordi noen ynkelige sjeler må "hevde seg" ved å være slemme mot andre 💔

[AnonymBruker]

Kasier skrev (25 minutter siden):

Takk for det ❤️ I dag har jeg det greit med en flott mann og 3 fine ungdommer. Men, mobbingen preger meg den dag i dag i mine relasjoner til andre mennesker. Og jeg har dessverre veldig få/ingen nære venner, mest bekjente og vennepar som vi kan finne på litt med. Dessverre har mine barn også opplevd mobbing i stor grad, som igjen preger de nå som ungdommer/unge voksne.

Vi får nok dessverre aldri bukt med mobbingen, og det er så vondt å tenke på at så mange skal ha det så vondt, bare fordi noen ynkelige sjeler må "hevde seg" ved å være slemme mot andre 💔

Jeg skjønner godt hva du mener, for sånn har jeg det også. Det er ikke alltid lett å få nye venner, jeg kan føle meg litt usikker. Jeg har en god og nær venn, det er jeg glad for, men ellers har jeg bare masse bekjentskaper jeg også. I sosiale tilstelninger for eksempel med andre foreldre blir jeg ofte stående alene selvom jeg prøver, mulig andre synes jeg er litt usikker sosialt. 

Jeg er så lei meg for å høre at barne dine også har opplevd mobbing, fy søren altså, de som mobber skulle nesten fått juling. Jeg ønsker dem godt videre i livet og håper de ikke blir for preget i årene som kommer ❤️

Mine barn har heldigvis ikke opplevd mobbing. Min største er snart 16 år gammel, og er en av de populære guttene. Men som en som aldri opplevde en normal ungdom selv, så vet jeg kanskje ikke alltid hvordan jeg skal møte det. For han blir bedt på store fester, og den ene siden av meg som ønsket meg så sånt som ungdom selv har lyst til å si ja. Men mammadelen av meg sier nei av frykt for hva som kan skje, også er han jo faktisk ikke gammel nok. Han har godtatt et nei til nå, men han er nå bedt på en fest snart igjen og lurte på om han kunne dra noen timer. Hvordan hadde du stilt deg til det, du som har ungdommer selv? Jeg synes det er litt vanskelig, og jeg setter jo pris på ærligheten hans og vil vise han tillitt. Men det er jo denne alderen da. 

Anonymkode: 70666...6ce

[AnonymBruker]

Jeg ble grovt mobbet fra 1. til 8. klasse, fordi jeg har Asbergers og ikke forsto sosiale koder. Mine foreldre gjorde alt de kunne, hundrevis av møter med skole og andre foreldre, jeg byttet skole tre ganger, og til slutt flyttet vi til andre siden av landet og da tok det endelig slutt. 

Jeg bærer ikke preg av mobbingen nå som voksen, og er sikker på at det er fordi foreldrene mine støttet meg 100% hele veien. De var min trygge havn som jeg alltid var bra nok for. 

Jeg tror foreldre som din mor er nesten et like stort problem for barnet som selve mobbingen, og jeg er glad for at din søster har deg. ❤️

Anonymkode: 9d564...693

[AnonymBruker]

Jeg ser andre har rådet deg til å kontakte skolen etc.

 

Noe du også kan gjøre hvis du klarer, er å gi litt av den emosjonelle støtten deres mor ikke har klart/klarer å gi dere. Være den som støtter henne i at det ikke er henne det er noe galt med, men det de gjør. Den hun kan ventilere til når noe har skjedd. Besteforeldrene mine bor ti minutters gange unna ungdomsskolen jeg og mine søsken gikk på. Nå som voksne viser det seg at minst tre av oss fire brukte å gå bort dit i matfriminuttet. Vi fikk ofte noe godt å spise, og jeg brukte å fortelle/ventilerende om ting som hadde skjedd på skolen tidligere på dagen. De fikk ikke gjort noe med selve mobbingen(de heller), men det at vi kunne stikke bort dit og få en pause har hjulpet mye, tror jeg. Eller, vi har ikke snakket så veldig mye om den tiden, så jeg skal ikke si for mye på mine søskens vegne. Men det hjalp meg veldig mye, i alle fall når jeg stod midt oppi det. 

Anonymkode: 73a20...b17

[Kasier]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

For han blir bedt på store fester, og den ene siden av meg som ønsket meg så sånt som ungdom selv har lyst til å si ja. Men mammadelen av meg sier nei av frykt for hva som kan skje, også er han jo faktisk ikke gammel nok. Han har godtatt et nei til nå, men han er nå bedt på en fest snart igjen og lurte på om han kunne dra noen timer. Hvordan hadde du stilt deg til det, du som har ungdommer selv? Jeg synes det er litt vanskelig, og jeg setter jo pris på ærligheten hans og vil vise han tillitt. Men det er jo denne alderen da. 

Anonymkode: 70666...6ce

Her har de jo stort sett ikke blitt bedt på fest, da de ikke er av de som blir bedt med på ting, så det har ikke vært noe tema, egentlig. Ene datteren vår ble bedt på fest en gang da hun en liten stund hang med en "broket" gjeng med andre mobbeofre. Hun fikk lov til å dra på fest, men vi var klare på at alkohol ikke var greit før hun var gammel nok. Det ble med den ene festen, for det at hun ikke drakk gjorde jo at hun ble utestengt fra den gjengen også.... De andre har aldri blitt bedt på noe...