Er en sak i BT om en som ikke får tatt ut 80.000 i kontanter fra banken sin.

[addict]

*blueberry* skrev (Akkurat nå):

Jaja, selvfølgelig kan det dokumenteres. Ble bare litt nysgjerrig nå ang dette selv om det evt blir langt frem i tid. Har ikke ofret det en tanke tidligere. Kanskje er midlene forsvunnet innen den tid. 

Det er ikke værre enn at banken krever dokumentasjon. Er det snakk om store summer så kan det være lurt å kontakte banken eller oppdatere KYC (skjemaet du fyller inn som sier noe om hvor du får penger fra og om du venter store summer osv). Det  værste som skjer er at banken kontakter deg og spør om å få tilsendt det de trenger. Sender du det inn så er det ikke et problem. 

[Druid]

*blueberry* skrev (Akkurat nå):

Hvordan er det hvis man en gang i fremtiden arver store summer fra utlandet i forbindelse med dødsfall? 

Det vil trigge en enkeltkontroll. Poenget er å kunne følge med på de som er en risiko istedet for å følge med på ALLE.  Så du ville fått et spørsmål om du ventet at det skulle dukke opp noen flere lik og så ville du gå tilbake til å være uviktig risiko. 

[*blueberry*]

Druid skrev (Akkurat nå):

Det vil trigge en enkeltkontroll. Poenget er å kunne følge med på de som er en risiko istedet for å følge med på ALLE.  Så du ville fått et spørsmål om du ventet at det skulle dukke opp noen flere lik og så ville du gå tilbake til å være uviktig risiko. 

Takk. Interessant å høre hvordan det fungerer. 

[Duff]

*blueberry* skrev (46 minutter siden):

Jeg må nesten legge til at jeg synes denne saken virker litt shady etter litt nøyere lesning. Han er selv rørlegger og tipper derfor at vennene hans er kollegaer eller i tilsvarende kompetanseområde. Da glir vi over i svart arbeid. Spesielt høres det slik ut når han ikke vil oppgi navn, men bare skriver «privatpersoner, konfirmanter, venner, naboer osv». Det er dette loven er til for og det er bra det ble stoppet. 

Nettopp, svart arbeid men kan også være trygdesvindel. Skal vi få bukt med det må man ha systemer for å fange det opp og nettopp det systemet var det som stoppet han fra å få ut beløpet.

[Sommerkommer]

Druid skrev (15 minutter siden):

Det er ikke det som er problemet her: Problemet er ikke at han ikke har tilgang til alle eller valgfritt beløp av sine penger. De har ikke i dette tilfellet låst pengene hans (som HAR vært gjort i tilfeller med kryptovaluta spekulering, og hvis du ikke har koblet identifikasjonen din til kontoen).  Det er heller ikke nekte transaksjoner , som ofte skjer ved utenlands pengespill. 

Men fra myndighetene sin side, er bankene gjort ansvarlig for pengetransaksjoner som går til kriminell virksomhet. Det ansvaret må de forvalte.

Og dette er velkjent : det er ingen i Norge som bruker en bank eller åpner en konto som ikke er nødt å levere en "selvangivelse" som kategoriserer deg i ulike risikoer (Det er dette spørreskjemaet om du forventer å få store pengesummer  fra utlandet, om du skal sende til utlandet, er du politisk eksponert : avhengig av hva du svarer, vil du havne på en overvåkningsliste for risikotransaksjoner). Alle kontoer skal være knyttet til en identifiserbar person osv osv

I dette tilfellet har han sagt han skal ta ut 80 000 som skal brukes til å betale en dugnadsgjeng. Og i Norge høres det ekstremt shady ut. og da kommer det spørsmål. De har han ikke klart å svare. Dermed sitter banken i skvis, for var dette penger som ble brukt til å kjøpe hasj,  ville BANKEN være medskyldig. 

Vi kan selvfølgelig være politisk motstandere av at banker skal ha dette ansvaret, men det er helt på siden av denne saken.  Da handler det ikke om denne personen opplevelse av banken, men vårt samfunns politiske valg for å hindre kriminalitet. 

Det finnes mere penger enn Banker ; Pengene finns, men selve pengemengden forvaltes ikke lenger primært av en bankfilial som har de liggende i et hvelv i kjelleren. Dette er ikke noe nytt; det er en grunn til at det største pengetyveriet i Norge, ikke var mot en bank , men mot NOKAS.

Norge er generelt godt sikret mot trusselen om "bank-run" gjennom tre separate ledd (banken, bankgaranti fondet og Norges Bank ), så sikkerheten for VERDIENE dine i banken er markant bedre enn stort sett noen annen sted på jorden. Spesielt det siste er ekstremt viktig for å sikre at man ikke taper penger. Norges bank garanterer for pengene for den Norske stat, men er isolert fra politisk styring. 

 

Hvis samfunnet kollapser på det nivået at du ikke får tak på dine digitale penger, har verdiene av papirpengene dine forsvunnet. Du står der med en stor koffert med verdiløst bruktpapir. Dette er en av de store sikkerhetsventilene med en internasjonal bankindustri : så lenge papirpengene har en verdi, altså at noen (i dette tilfellet Norges Bank) kan forplikte seg til pengene, vil elektroniske verdier typisk være enklere og tryggere å flytte. 

Jeg har to problemer med digitaliseringen, som handler om forbrukerretter:

Det er noen som tror vi kan bygge opp fremtidig valuta kun på målbare transaksjoner.  De ser på dette som en mulighet for å fjerne all økonomisk kriminalitet. Dette er naivt, kunnskapsløst, historieløst og generelt tilbakestående : VI TRENGER ANONYME PENGER. Vi HAR teknologien , i visse tilfeller BRUKER vi teknologien, men vi trenger den også på en Nasjonal betalingsløsning.

Den minste tekniske fellesfaktoren for all handel i dag, er strøm : slik handel er regulert, har du ikke lov til å selge noe uten en elektronisk kvittering. Og nødløsninger for strøm er enkle å løse.  Vi kan ikke ha betalingsløsninger som ikke har en reserveløsning for når datanett forsvinner. Manuelle reserveløsninger utenfor nett må være PLIKTIG på ALLE betalingskort  . Igjen, dette er teknologi vi har hatt siden de første bankkortene og kredittkortene , dette er hverken teknisk vanskelig eller umulig å forvalte: det har bare blitt noe som har blitt valgt bort for å kutte forsikringskostnader. 

De har ikke låst pengene hans. De sier han får overføre digitalt. Noe som er uproblematisk å gjøre enten med Vipps eller i nettbanken. 

[*blueberry*]

Duff skrev (Akkurat nå):

Nettopp, svart arbeid men kan også være trygdesvindel. Skal vi få bukt med det må man ha systemer for å fange det opp og nettopp det systemet var det som stoppet han fra å få ut beløpet.

Ja absolutt. Svart arbeid er faktisk den største utgiftsposten innen trygdesvindel (hovedsakelig på dagpenger og AAP) vi har i Norge og det forundrer meg hvor mange som synes dette er helt uproblematisk. 

[addict]

Refreng skrev (46 minutter siden):

Denne påstanden må du nok dokumentere.

§ 17.Forsterkede kundetiltak ved høy risiko for hvitvasking eller terrorfinansiering(1) Dersom det er høy risiko for hvitvasking eller terrorfinansiering, skal rapporteringspliktige gjennomføre forsterkede kundetiltak.(2) Ved forsterkede kundetiltak etter første ledd skal rapporteringspliktige, i tillegg til å oppfylle kravene til å innhente og bekrefte opplysninger etter §§ 12, 13, 14 og 15, iverksette ytterligere nødvendige tiltak for å sikre kjennskap om kunden, reelle rettighetshavere og kundeforholdets formål og tilsiktede art.(3) Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om forsterkede kundetiltak.🔗Del paragraf

 

§ 18.Forsterkede kundetiltak overfor politisk eksponerte personer og nære familiemedlemmer og kjente medarbeidere til politisk eksponerte personer(1) Rapporteringspliktige skal gjennomføre forsterkede kundetiltak når kunden, personer som handler på vegne av kunden eller er gitt disposisjonsrett over en konto eller et depot, eller reelle rettighetshavere er en politisk eksponert person.(2) Ved etablering av kundeforhold med en politisk eksponert person eller når en eksisterende kunde, personer som handler på vegne av kunden eller er gitt disposisjonsrett over en konto eller et depot, eller reelle rettighetshavere blir en politisk eksponert person, skal rapporteringspliktige blant anneta.påse at det innhentes godkjenning fra overordnet før etablering eller opprettholdelse av kundeforholdetb.gjennomføre tilstrekkelige tiltak for å fastslå formuens og midlenes opprinnelse(3) Er den begunstigede eller reelle rettighetshavere til den begunstigede en politisk eksponert person eller nært familiemedlem eller kjent medarbeider til en politisk eksponert person, skal forsikringsforetaket påse at overordnet informeres før utbetaling og gjennomføre særlig forsterket kontroll med hele kundeforholdet.(4) Rapporteringspliktige skal gjennomføre tiltakene etter første til tredje ledd i minst ett år etter at den politisk eksponerte personen avsluttet stillingen eller vervet, jf. § 9.(5) Første til fjerde ledd gjelder tilsvarende overfor nære familiemedlemmer og kjente medarbeidere til en politisk eksponert person.

 

Dokumentasjonen finner du i hvitvaskingsloven.

 

 

[I Grosny]

Druid skrev (11 timer siden):

Hvis du får inn 6 sifret beløp til kontoen din og ikke kan dokumentere fra hvor de kommer, så plasser er du deg direkte inn i kriminell virksomhet.

Det er absolutt ingen situasjoner der du kan få inn 100 000+ uten at det har skattemessig betydning uten at det er grunnleggende dokumentert.

Hvis du f.eks. har en  ganske ny tråsykkel som du har kjøpt for 169900 kroner og finner ut at du skal selge den så kan du få sekssifret.

[I Grosny]

*blueberry* skrev (2 timer siden):

Jeg synes det er flott bankene følger loven om hvitvasking. Han får jo ut pengene sine, bare ikke i en smell eller uten ordentlig informasjon om hva de skal brukes til. 

Fint at bankene følger loven, men jeg synes loven er drøy. Overvåkningssamfunnet tar overhånd. Skal du sporingsfritt bevege deg noe som helst sted så må du gå eller sykle og legge igjen mobiltelefonen.

[Druid]

I Grosny skrev (3 minutter siden):

Hvis du f.eks. har en  ganske ny tråsykkel som du har kjøpt for 169900 kroner og finner ut at du skal selge den så kan du få sekssifret.

Jepp, og da har du allerede en transaksjon som sier at du har kjøpt en sykkel, og kan si, "jeg kjøpte og solgte en sykkel" 

I mange tilfeller kan du faktisk si "Jeg solgte en sykkel av denne typen, og banken vil gå inn å si "OK, det er prisen disse går for, kan ikke se noen  mønster her så sikkert ok" 

Dette er ikke veldig byråkratisk før det du sier ikke fremstår rasjonelt.  

[I Grosny]

Druid skrev (9 minutter siden):

Jepp, og da har du allerede en transaksjon som sier at du har kjøpt en sykkel, og kan si, "jeg kjøpte og solgte en sykkel" 

I mange tilfeller kan du faktisk si "Jeg solgte en sykkel av denne typen, og banken vil gå inn å si "OK, det er prisen disse går for, kan ikke se noen  mønster her så sikkert ok" 

Dette er ikke veldig byråkratisk før det du sier ikke fremstår rasjonelt.  

Her blir altså private greier kontrollert av en bank. I gamle dager var det ikke sånn. Rasjonelt eller ikke . Overvåkning er ekkelt. Det er greit nå som vi har et noenlunde menneskelig regime, men tenk om onde krefter tar over makten og blir sittende med all denne kontrollen?

[ThereGoesBob]

Dine ord Druid, faller for døve ører. Dessverre altfor mange sauer som lydig "følger flokken" i din husstand skjønner jeg. Dårlig med ukepenger er det vel også. Hvis folk ikke får tak i lekepengene sine kan man risikere inflasjon ved at man begynner å trykke opp sine egne penger f.eks i en krigssituasjon eller lignende. Brettspill som monopol kommer til å bli revet vekk fra butikkhyllene og Aker brygge kommer til å gå på billigsalg. Tja, du kan få kjøpe hele Oslo for 1/2 million. 

Endret 16. august 2023 av ThereGoesBob

[Kelsier]

Druid skrev (1 time siden):

Det er ikke det som er problemet her: Problemet er ikke at han ikke har tilgang til alle eller valgfritt beløp av sine penger.

(...) snipp (...) 

Jeg har to problemer med digitaliseringen, som handler om forbrukerretter:

(...) snipp (...) 

Jeg må bare berømme deg for et langt og godt svar, og jeg er helt enig i de siste to problemene du beskriver knyttet til forbrukerrettigheter. 

Som DNBs runde med relegitimering* i fjor avslørte, så er det overraskende mange som ikke engang gidder å sette seg inn i forklaringen bankene selv gir på hvorfor de må etterspørre den informasjon de ber om, før de raser ut med sin frustrasjon over bankers maktmisbruk og 1984-tilstander. Bankene er ikke herrer over hvitvaskingsregelverket. Det er i så fall et problem man får ta opp med lovgiver. 

*DNB kunne absolutt håndtert en rekke praktiske forhold bedre, men de fikk mye raseri i sosiale medier for at de i det hele tatt skulle innhente legitimasjon. 

[Kelsier]

Et tilleggspoeng til hvorfor banken også skal bry seg med til hvilket formål penger som skal tas ut skal brukes, er at terrorfinansiering, som hvitvaskingsloven også skal forhindre, like gjerne kan gjøres med lovlige midler som ulovlige midler.

Hva hvis disse pengene var tenkt å gå rett i lommen på en ny ABB eller en religiøs ekstremist for å finansiere nye terrorhandlinger? 

Dette er nettopp hvorfor banken må stille spørsmål, og stille flere spørsmål dersom de første svarene ikke er troverdige eller sannsynlige. 

[Marihønepøne]

asterix skrev (9 timer siden):

En gave kan du da dokumentere.

Kan man alltid det? Får du grandtante Olga og tante Oddveig til å legge ved en signert attest i konvolutten sammen med 1000-lappen og de hjemmestrikkede ullsokkene? Spesielt viktig hvis de er eldre og kanskje rekker å dø før noen etterspør dokumentasjonen.

Og pantelappene dine, tar du bilde av de og arkiverer før du leverer de inn? 

Og hva med jakka som så grellere ut i dagslys enn i butikken og som du derfor valgte å levere igjen? Tar du alltid vare på returkvitteringa? 

Og hvis du kjøper med lunsj til Vidar på jobben når du uansett er på Rema 1000 i pausa og du alltid får det tilbake i cash? Ber du om en underskrevet attest hver gang? 

 

[Marihønepøne]

Druid skrev (1 time siden):

Jepp, og da har du allerede en transaksjon som sier at du har kjøpt en sykkel, og kan si, "jeg kjøpte og solgte en sykkel" 

I mange tilfeller kan du faktisk si "Jeg solgte en sykkel av denne typen, og banken vil gå inn å si "OK, det er prisen disse går for, kan ikke se noen  mønster her så sikkert ok" 

Dette er ikke veldig byråkratisk før det du sier ikke fremstår rasjonelt.  

Problemet eg når du solgte tre brukte sommerkjoler, et gullanheng, en haug brukte barnebøker, et ullpledd, to ikke særlig eksklusive barnesykler, en gammel vedkløver, to sett juletrebelysning, fire deler av et juleservise, et par mammabukser, et par tusen brukte DVD'er, to kasser Lego Star Wars, et par fjellstøvler, et lass med smånips, et sett kasseroller som ikke fungerer med den nye induksjonsovnen og et par parfymer du fikk i gave og aldri engang åpna. Mange små salg kan fort bli store summer. 

[Fru Uperfekt]

*blueberry* skrev (2 timer siden):

Hvordan er det hvis man en gang i fremtiden arver store summer fra utlandet i forbindelse med dødsfall? 

Jeg måtte bevise det med papirer på hvem jeg hadde arvet fra og beløp, men det var skatt og ikke bank jeg snakket med den gangen. 

[Thanos]

Sommerkommer skrev (5 timer siden):

Men han ble kun nektet fordi han IKKE kunne detaljert redegjøre for hva det skulle gå til. Hadde han kunne det så hadde han jo fått de. 

Utifra dagens regler forstår jeg at han ble nektet. Men han burde ikke bli nektet å ta ut. Dokumentasjon og redegjørelse for hvor pengene kommer fra burde kun vært nødvendig ved inntak av store summer.

 

addict skrev (5 timer siden):

Banken er pliktig til å forhindre hvitvaskning og økonkriminalitet. Hva bankene "tror" er altså ikke likegyldig. Banken er myndighetenes førstelinje, og nøkkelen for å forhindre økokriminalitet er å hindre at penger sprer uten sporing. Myndighetene er allerede påkoblet da det er de som styrer hvitvaskingsloven og hva bankenes ansvar er.

 

Jeg er veldig spent på hvordan du mener "myndighetene skal kobles på" for å unngå økokriminalitet ved kontantuttak. Skal bankene ukritisk la kundene ta ut store pengesummer uten å redegjøre for det, de skulle da meldt dette inn til "myndighetene" som skulle brukt skattepenger på å ha folk i beredskap som skulle løpt rundt og lett etter pengene til kundene fysisk...?

 

Forklar gjerne.

Staten har vel bare aksjer i DnB såvidt jeg vet? Ellers er vel bankene rundt om i norges land private? Mulig jeg tar feil og beklager om så er tilfelle.

Men om det stemmer at jeg går til en privat bank og velger deres tjenester mot betaling, burde de samme reglene gjelde som for all annen privat handel? La oss si jeg heller benytter en onkel med safe i kjelleren da, mot betaling, istede for en bank. Om jeg ønsket å ta ut hele summen en dag og han nektet meg fordi han "følte" jeg skulle bruke dem til noe ulovlig, hadde jeg anmeldt ham på flekken. Og han hadde tapt saken!

Og her kommer cluet: bankene er i sin fulle rett til å nekte å ha meg som kunde dersom jeg kommer med 100.000 i kontanter jeg ønsker sette inn, men ikke kan redegjøre for. At bankene krever full utredning før det kan gjøres sier seg selv. Men om de først har tatt imot pengene for senere å nekte å utbetale dem til kunden, er for meg moralsk forkastelig! Det er mine penger, og har banken først gitt meg lov til å sette inn pengene mot dokumentasjon, bør de gi meg dem når jeg vil ha dem ut. Dette er ikke vanskelig å forstå. Og hva staten måtte lage av regler for å omgå mitt personvern, fordi de skal forhindre hvitvasking, bør aldri gå over min rett til mine penger.

[asterix]

Marihønepøne skrev (41 minutter siden):

Kan man alltid det? Får du grandtante Olga og tante Oddveig til å legge ved en signert attest i konvolutten sammen med 1000-lappen og de hjemmestrikkede ullsokkene? Spesielt viktig hvis de er eldre og kanskje rekker å dø før noen etterspør dokumentasjonen.

Og pantelappene dine, tar du bilde av de og arkiverer før du leverer de inn? 

Og hva med jakka som så grellere ut i dagslys enn i butikken og som du derfor valgte å levere igjen? Tar du alltid vare på returkvitteringa? 

Og hvis du kjøper med lunsj til Vidar på jobben når du uansett er på Rema 1000 i pausa og du alltid får det tilbake i cash? Ber du om en underskrevet attest hver gang? 

 

Du tror ikke seriøst at myndighetene bryr seg med sånne småsummer?

Å få en "attest" fra giveren hvis man får flere titalls tusen i gave burde ikke være noe problem dersom pengene ervervet på ærlig vis.

[Druid]

Marihønepøne skrev (42 minutter siden):

Kan man alltid det? Får du grandtante Olga og tante Oddveig til å legge ved en signert attest i konvolutten sammen med 1000-lappen og de hjemmestrikkede ullsokkene? Spesielt viktig hvis de er eldre og kanskje rekker å dø før noen etterspør dokumentasjonen.

Og pantelappene dine, tar du bilde av de og arkiverer før du leverer de inn? 

Og hva med jakka som så grellere ut i dagslys enn i butikken og som du derfor valgte å levere igjen? Tar du alltid vare på returkvitteringa? 

Og hvis du kjøper med lunsj til Vidar på jobben når du uansett er på Rema 1000 i pausa og du alltid får det tilbake i cash? Ber du om en underskrevet attest hver gang? 

Hva vi snakker om her, er gaver på rundt 100 000.  Og hvis du får 100 000 overført for  "Har kjøpt lunsj til meg på rema det siste halve året", så er det helt greit at noen setter spørsmål....

Det sagt var jeg nettopp i bryllup der en  kompis av meg fikk bryllupsgave fra Achmed... hvilket var 25 000 Dollar .... i cash!

DEN er tricky 🙂 (Spesielt fordi Achmed ikke kunne forstå hva som var problemet ; han hadde sjekket at det var innafor! )