Gå til innhold

Vårt lille høstmirakel :)


IdaC

Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

Annonse

:vinke: hei alle sammen, og tusen takk for gratulasjoner!

Nå har vi kommet hem med gutten vår, og jeg er bare en kjapp tur innom. Rapport kommer når jeg får litt bedre tid.

Som Murmel skrev, formen er veldig bra, jeg kom meg meeeget raskt igjen etter ks, så vi kunne egentlig dra hjem allerede i går, men den lille har litt gulsot og de ville ha ham inne til i dag for å følge med en dag til.

Livet føles helt fullkoment nå, den lille er bare verdens skjønneste, mannen og jeg er forelsket som aldri før, både i hverandre og i ham. Det er herlig å komme hjem, for nå kan vi være sammen om nettene også.

Kommer sterkere tilbake i morgen tenker jeg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

åå, så koselig å høre!

Blir rørt til tårer her ;)

Så flott at du har kommet deg så fort!!

Gleder meg veldig til å høre mer fra deg Ida!

:klem:

-S-

Endret av Seterjenta
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da prøver jeg meg på fødselsrapport :)

Vi dro til sykehuset rundt 8 tiden, vi sa ikke så mye på vei dit, begge to satt med egne tanker. På sykehuset møtte vi mams og paps, de ville ønske lille jenta si lykke til.

Jeg ble gjort istand med kateter og skjorte på føden, så trillet vi avgårde til operasjonsstuen. Det hele ble plutselig så virkelig, og jeg kjente at eg begynte å tvile på om ks var det riktige valget.

Ei superkoselig anestesisykepleier var ved min side hele tiden, og hun var utrolig god å ha i tillegg til mannen.

Anestesilegen kom og skulle sette spinalbedøvelsen, da snudde mannen seg vekk og snakket med JM som fulgte oss den dagen. Tror det var veldig lurt at han gjorde det. For legen slet og slet og slet med å sette bedøvelsen. Det var dritvondt og ubehaglig og jeg holdt hart i hånda til sykepleieren som trøstet så godt hun kunne. Da legen nevnte narkosen, da begynte tårene mine å renne. Jeg ville ikke dette, jeg ville vekk. Det vat marerittet mitt i utgpnk, at jeg måtte i narkosen. Problemet var at han ikke kom langt nok inn fordi jeg ikke klarte å bøye meg godt nok fremover pga magen. Men da foreslo legen en annen sittestilling og da traff han med en gang. Ble ganske så letta ja!

Etter det gikk det veldig raskt. Det tok ikke mange min før jeg hørte den beste lyden jeg noen gang har hørt! Han gråt, hadde fin farge, og begynte å sutte på fingrene med en gang. Siden han var helt perfekt, slapp de å ta ham ut, JM og mannen tørket han der ved siden av meg, mannen fikk lov å holde ham, det ble tatt bilder, og JM holdt ham leeenge inntil kinnet mitt. Det var utrolig godt å ha ham der.

Legene brukte ca 30 min på å få sydd meg igjen, og mannen og den lille var der hele tiden. Vi trillet ut sammen og jeg ble overflyttet til overvåkning. Da la de den lille på brystet mitt og han sugde som en helt :) Skjønne gutten min :hjerter:

Etter hvert så kom en barnepleier med vekt og målebånd, så målinga ble foretatt mens jeg så på. Det hadde jeg ikke forventet siden det var ks, men er utrolig glad for at jeg fikk, om ikke deltatt på det, så fikk jeg sett på mens de gjorde det.

Han veide 3345 gram og 33 cm til sete, men vi målte ham par dager etterpå og da målte vi ham til ca 54-55 cm. Lang og tynn med andre ord.

Han har fått mammas munn og pappas hake med kløft i :) Og er selvfølgelig verdens skjønneste :hjerter:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

...og tårene triller...

Takk for kjempekoselig rapport!

Ønsker dere alt godt framover, kikker innom jeg vettu!

:klem: fra ei som gleder seg mer og mer til egen fødsel!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så flott å lese historien din, vennen! :legrine:

Håper du vil røpe navn og vise han fram til oss... hvis ikke tar jeg gjerne i mot PM... :sjenert:

:klem: Kos deg med gutta dine!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Annonse

:klem: til alle som har vært innom.

Her kommer resten av rapporten, orket ikke å skrive alt i går.

Da vi ble flyttet over til barsel, så kom hele nærmeste familie på besøk. Selv om det var superhyggelig, så var det veldig slitsomt også. Jeg var trøtt og sliten og hadde bare lyst å sove. De ble ikke lenge heldigvis. Etter at de dro ble mannen igjen, og jeg fikk hjelp til å komme meg opp og på do siden kateteret ble tatt like etter jeg kom til barsel.

Det gikk veldig fint, vondt hadde jeg selvfølgelig men det gikk. Jeg fikk en del smertestillende for natta, og pleierne tok den lille til seg så jeg fikk sovet. Våknet rundt 3 tiden, gikk på do selv, og gikk til vaktrommet for å ta med meg gutten min. Da var det mange som så på meg med store øynene og kunne ikke fatte og begripe at jeg var på beina og sååå sprek :)

Dagen etter hadde jeg besøk nesten konstant, fikk ikke en halv time for meg selv. Siden jeg hadde enerom er de ikke så strnge på besøkstider, og siden jeg har en del venner som jobber på sykehuset, så var noen "bare en tur innom" hele tiden. Jeg må innrømme at det var litt slitsomt, jeg fikk ikke mye tid til å slappe av.

Den 3.dagen så rommet mitt som blomsterbutikk, med 14 svææære buketter, massevis av bamser og konfektesker :) Pleierne mente at vi måtte ha mange som mente at jeg hadde gjort en god jobb.

Den lille sov mye om dagene men har vært mye våken og ville henge ved puppen om nettene, noe som gjorde at mammaen hans ikke fikk sove og var rimelig trøtt og sliten om dagen.

Siden jeg var i såpass fin form, mistet kun 250ml med blod (det er vanlig med 200-400ml ved vaginal fødsel og ca liter ved ks) og hadde lite smerter, så kunne vi reise hjem tidligere. Den lille hadde litt gulsott, og på grunn av det ville de ha oss inne til søndag, ellers så tenkte vi å reise på lørdag. blodprøvene var fine, han var under behandlingsgrensen og det var mamman og pappan hans glade for :)

Vi dro hjem på søndag formiddag, og pga lite søvn var jeg rimelig utslitt. Gledet meg til å sove litt om natta, men den gang ei. Han hang ved puppen frem til 4.30, og hvis jeg tar ham vekk skriker han som bare det. Og siden mannen ikke for hjulpet meg med det, var han rimelig fortvila over å se meg så utslitt. Jeg fikk sovet litt på dagen i går, men det var like før jeg satte meg ned og grein over å være så sliten og i tillegg måtte ta smertestillende pga smertene.

Så i går kveld fant vi ut at vi skulle prøve noe ut. Jeg pumpet ut 60ml melk som han drakk opp, han sugde i tillegg i ca 30 min, og da var han god og mett og sovnet. Og da sov han til 3 :klappe: , spiste, sovnet og sov til 5, spiste og sov til 8.30. Utrolig deilig! Så i dag føler jeg med som et menneske igjen!

Mannen skal være hjemme i to uker, så i dag tidlig lå vi og koste med ham en times tid i senga. Han var så våken og fin og smilte og var så herlig :hjerter_rundt:

Nå har vi badet og stelt ham og nå sover han på brystet til mannen. Skjønne guttene mine :hjerter:

Tror jeg skal legge ut et bilde senere, også slette den igjen i løpet av dagen.

Nå skal jeg hoppe i dusjen før han våkner og vil ha mat, kommer sterkere tilbake og besøker dagbøkene deres :klem:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...