Autismediagnose - hva nå??

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

I mitt tilfelle da jeg fikk diagnosen så sendte psykologen bekymringsmelding til barnevernet så ville vær obs på det. Jeg ble fratatt mine barn pga de mente jeg ikke klarte da vare på de og gi de den emosjonelle omsorgen de trengte blant annet. 

Anonymkode: ed69e...0b1

Oi, det er vanskelig situasjon. Nå er det jo mange som ikke kan uttrykke følelser og gi omsorg, mens andre igjen har den evnen. Egenskapen er uten tvil viktig for et barns ve og vel.
Hvilken grad av autisme har du, er du høytfungerende og er i jobb? 

Anonymkode: a4f58...85d

[AnonymBruker]

Jeg har en nær venninne som jeg i flere år har mistenkt har en diagnose på spekteret. Hun er førskolelærer og har jobbet i barnehage i "alle" år, veldig godt likt av unger og foreldre, og også av kolleger og ledelse, også oppover i systemet. Jeg aner ikke om hun noen gang selv har tenkt at hun kan ha en slik diagnose, men jeg antar at jeg ikke er den eneste som har tenkt tanken. Jeg har innsett at hun har behov for å hente seg inn, og at hun gjør det privat med å kun være sammen med noen ytterst få. Hun tar aldri kontakt med andre på eget initiativ, men er alltid veldig glad andre tar kontakt med henne, selv om det kan gå lange perioder hvor hun ikke tar telefonen. På jobb vet jeg at hun har vært langt flinkere enn sine kollegaer til å passe på å roe ned lek innimellom på dagen, slik at ungene får mulighet til å komme litt nedpå innimellom. Hun har sagt en gang at dette er noe hun også gjør for sin egen del, tar initiativ til stillere aktiviteter, lesestunder m.m. Virkningen det har hattt der hun jobber er at de har langt mindre problemer med utagering, mindre stressede barn, høy trivsel, og lite fravær. Vet at det også har vært prosjekter hun har vært ansvarlig for å sette i gang, planlegge og følge opp, men hvor hun har valgt å holde seg helt unna når dette har fått oppmerksomhet også utenfor akkurat den bhg.

En kompis av meg har aspergers, han har høy utdannelse, fungerer veldig bra i jobb og er ettertraktet pga. sin kompetanse. Han sier at han nok ikke er av de mest sosiale på jobb, han liker bedre å sitte i en stille krok og jobbe konsentrert. Så er han heller sosial i lunsjen, eller når han velger det selv. Han er nøye med å sette grenser for seg selv, at småspørsmål er noe han ønsker at andre unngår, at de heller tar det med ham når de ser han tar en pause eller når det er naturlig ellers. Viktige ting som må avklares der og da er selvfølgelig helt ok å spørre ham om. Han følger veldig med i samtaler, men han kan nok for folk som ikke kjenner diagnosen hans, virke veldig tilbaketrukken eller sjenert eller til og med uinteressert - men han får med seg alt, og er virkelig interessert, og er god til å ha samtaler med folk han kjenner godt, men best når det ikke er for mange å forholde seg til på en gang.

Poenget mitt er at det også er fordeler med slike diagnoser. Du vet jo allerede at du er veldig dyktig på en god del ting, og får tilbakemeldinger om det på jobb, ts. Så jeg tenker at du kan snakke med sjefen din når hun er tilbake, så kan dere ev. snakke om hvor mye det er nødvendig å si til andre kollegaer. Om du sier fra tror jeg du vil bruke mindre energi på å forsøke å "skjule" diagnosen din, så jeg heller mot å fortelle kollegaene dine. Men, gjør det på en smart måte, fortell dem at du fremdeles er den samme som du var før diagnosen, at du har samme kompetansen som før, at det å få diagnosen nå bare er positivt slik at du kanskje kan greie å finne måter å forstå hvordan du kan fungere enda bedre i jobben, skåne deg litt der du må i hverdagen, slik at du slipper unødvendige sykemeldinger. Men understreke at andre ikke skal behandle deg annerledes enn før (annet enn ev. tilpasninger som du/dere gjør for at du skal slippe å brenne deg ut), at du er den samme som i går. Tenker det er greit å snakke om at noe av grunnen til at du er god til xx og yy, det nok er bl.a. pga. din evne til å fokusere spesifikt på visse ting, som er en av fordelene med en slik diagnose - for det er fordeler også.

Anonymkode: ab9fa...1fd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Jeg tror ikke jeg blir sagt opp. Her trenger de desperat det jeg er utdannet som, noe som jeg brenner for. Jeg vet jeg er god der det teller, og har vært ærlig med alt gjennom utredningen, bortsett fra denne diagnosen. Det er pga ferietid, ellers hadde jeg sagt det. Er åpen med utredningen min. Eneste jeg vil er å kunne fortsette i stillingen min, men unngå flere slike episoder der jeg ikke har fu gert i opptil et år. 

Jeg tenkte at kanskje om jeg er åpen om diagnosen med mennesker jeg møter (foreldre, jeg jobber med barn), vil forstå utfordringer samtidig som de (og arbeidsiver) fortsatt stoler på at jeg alltid gjør det som er best for deres barn. For det har jeg alltid gjort, og fått gode tilbakemeldinger på. Forandrer meg jo ikke etter en diagnose... jeg vet ikke... har fått tilbakemeldinger på hvordan jeg møter foreldre feks, at det ikke alltid virker som jeg er interessert. Jeg er jo det, men klarer ikke å uttrykke det. Vanskelig å forklare, men det er et eksempel. Vet bare ikke hvordan jeg skal forholde meg til voksne alltid... med barn går det helt supert.

Anonymkode: 1eaea...e51

Å dele diagnosen med foreldre til barn du jobber med fraråder jeg deg på det sterkeste. Angående komunikasjonsproblemene ville jeg heller sagt  til foreldrene som du sier her: at du er flinkere til å kommunisere med barn enn voksne, og at du er flink i ditt arbeid med barn. Synd om de opplever deg som lite engasjert for dine kollegaer kan bekrefte at du jobber engasjert og oppriktig interesse for barnas ve og vel. 

Sier du at du har en diagnose så vil problemer ofte være din skyld fordi du er den med diagnose. 

Jeg fikk for mange år siden oppsigelse fordi "diagnosen du nylig har fått vil være til hinder i ditt arbeide." Som om man forandrer seg over natten på grunn av et papir. Hadde jobbet der i 3 år. 

Anonymkode: 0db94...175

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (37 minutter siden):

 

Jeg fikk for mange år siden oppsigelse fordi "diagnosen du nylig har fått vil være til hinder i ditt arbeide." Som om man forandrer seg over natten på grunn av et papir. Hadde jobbet der i 3 år. 

Anonymkode: 0db94...175

Det har dem strengt tatt ikke lov til, ikke for mange år siden heller. 

Anonymkode: a4f58...85d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

I mitt tilfelle da jeg fikk diagnosen så sendte psykologen bekymringsmelding til barnevernet så ville vær obs på det. Jeg ble fratatt mine barn pga de mente jeg ikke klarte da vare på de og gi de den emosjonelle omsorgen de trengte blant annet. 

Anonymkode: ed69e...0b1

Det har jeg klart til nå uten problemer, så er ikke bekymret for det.

Anonymkode: 1eaea...e51

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

I mitt tilfelle da jeg fikk diagnosen så sendte psykologen bekymringsmelding til barnevernet så ville vær obs på det. Jeg ble fratatt mine barn pga de mente jeg ikke klarte da vare på de og gi de den emosjonelle omsorgen de trengte blant annet. 

Anonymkode: ed69e...0b1

Hva skal til for at bv blir innblandet? Er det automatikk i det når noen får diagnosen? I så tilfelle tror jeg jeg hopper av utredning 😱

For min del handler det mest om å få tilrettelegging på jobb slik at jeg kan bli stående i jobb. Tror både mann og barn er fornøyd på hjemmebane. Mini mangler ingenting.

Anonymkode: c80df...f90

[AnonymBruker]

Jeg har tre barn og har ikke hatt noen problemer etter å ha fått diagnosen.

Autismesenteret hadde et møte med barna mine, hvor de ga dem informasjon om hva autisme er og svarte på spørsmål.

Det var alt.

❤️

Anonymkode: af17e...8b5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hva skal til for at bv blir innblandet? Er det automatikk i det når noen får diagnosen? I så tilfelle tror jeg jeg hopper av utredning 😱

Anonymkode: c80df...f90

Dette lurer jeg også på, og det gjør at jeg avventer med utredning - tilfelle jeg får barn. 

Jeg tror vel egentlig ikke at det er noen automatikk i dette, men at det er individuelle tilfeller hvor det er åpenbart at forelder utøver emosjonell omsorgssvikt. Men hadde vært greit å vite. 

Anonymkode: a4f58...85d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Hva skal til for at bv blir innblandet? Er det automatikk i det når noen får diagnosen? I så tilfelle tror jeg jeg hopper av utredning 😱

For min del handler det mest om å få tilrettelegging på jobb slik at jeg kan bli stående i jobb. Tror både mann og barn er fornøyd på hjemmebane. Mini mangler ingenting.

Anonymkode: c80df...f90

Bv blir ikke innblandet med mindre det viser seg at det er omsorgssvikt. Noe det ikke er noe automatikk i at de med autisme utøver.

Om du har fungert med barn sålangt, og ikke rapport fra barnehage, helsestasjon og sånt viser til noe store mangler så er det ingenting å bekymre seg for. Det er bare positivt at du vil finne ut av deg selv. En diagnose endrer ikke hvem du er som mamma.

Anonymkode: 89a44...b33