Samboer tåler ikke trynet til barnefar

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (34 minutter siden):

Irrelevant. Far er fortsatt far, og barnet ønsker relasjon med far. 

Ønsker du å være den som forteller barnet at "pappa må jobbe enda mer for å vise at han virkelig ønsker å ha en relasjon til deg?" Derfor ønsker vi å sabotere pappas utstrekte hånd. 

Du hører vel selv hvor lite logisk en slik samtale ville blitt? 

På folkemunne kalles den slags oppførsel sosial kontroll - og ja, det er samværssabotasje. 

Anonymkode: 109a5...012

Nei, det er noe med å sørge for at far ikke kommer og går som han vil. For å slippe at barnet skal føle på å bli forlatt ut av det blå når det passer far. Jeg snakker ut av erfaring, jeg hadde en mamma som var mamma når det passet henne å dro når hun fant på noe annet gøy. 

Man sier så klart Ingen slik setning til et barn. Konflikt rundt samvær blandes ikke barna inn i. 

Jeg kaller det ikke samværssabotasje, det heter å beskytte barna sine.

Anonymkode: 3c4a2...b81

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

 

I går lå han 2 (!) Timer i senga og fortalte at jeg var en sviker, en røvsleiker, at han skulle dumpet meg for lenge siden, at han kommer til å finne ei ny osv. At jeg kan flytte og at han kan ha ungene sjøl slik at jeg kan flytte inn til barnefar. 

Samboer nærmer seg 40 altså. Herregud!!

 

 

Anonymkode: fac72...2e1

Og dette fordi du støtter samvær mellom barn og far. Sorry, samboeren din er en douche. 🚩🚩🚩🚩🚩🚩🚩🚩🚩

Anonymkode: 25212...e84

[FrkSolsikke]

Skjønner at dette er vanskelig for de nåværende samboer, da han føler at barnefar har ødelagt mye for han i situasjoner med deg.  Men du må snakke med rolig med han og fortelle at dette handler om barnet, og at han her må legge sine egne følelser til side. Han vil vel ikke være den som nekter barnet omgås sin biologiske far?
 

Det er også svært viktig at han ikke viser sitt sinne og hat mot barnefar overfor Barnet. Det kan være veldig vondt for barnet å havne i lojalitetskonflikt mellom stefar og egen far.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Ikke uenig, men mitt svar var ut fra at her har den nye samboeren sikkert hørt alt mulig om hvor elendig barnefar er, og så skulle liksom hele det kapittelet hvor han har vært sjelesørger bare strykes som om ingen ting hadde skjedd? Som i at ts i x antall år har snakket side opp og side ned om hvor dårlig fyren er, og så i neste øyeblikk strekker ut en utstrakt hånd. Forsvarer ikke samboerens ordvalg, men at han må bli meget forvirret over denne vinglingen.

Det andre du beskriver er velkjent for meg. 

Anonymkode: 8f847...124

Nå lager du din egen oppfatning om saken. Jeg har aldri rakket ned på barnefar, men vi sitter ikke å lovpriser han rundt middagsbordet heller. Jeg er en konfliktsituasjoner person,  og har ikke sittet å grini og brukt samboer som klagevegg. Ts

Anonymkode: fac72...2e1

[Raven.Writingdesk]

AnonymBruker skrev (59 minutter siden):

Hei,

Han har vært vennlig mot barnet, men jeg ser jo at det ikke blir "likt" , altså at han behandler barnet som sitt eget. Det kan jeg forsåvidt forstå. Det er ikke lett å være bonusfar heller, finne sin plass. 

Nei han har ikke tatt over oppgaven. Jeg er den som ordner, steller og følger opp med barn og hus. 

Anonymkode: fac72...2e1

Ok. Da synes jeg det er spesielt at han ikke ser biofar som en ressurs fremfor trussel. Hadde han overtatt «pappa» funksjonen og sett på barnet som sitt eget og behandlet det deretter kan jeg forstå at han kanskje mener biofar ikke lenger fortjener flere sjanser og kanskje han mener barnet har det best uten biofar i barnets liv. Det finnes foreldre som opplever at barn har det bedre med en foreldre enn to. Forskning viser at barn som vokser opp uten biologisk far tilstedet er mer risikoutsatt for en rekke ting (mener blant annet lav sosioøkonomisk klasse, kriminalitet i voksen alder osv) - men der hvor biofar var delvis/litt involvert men var ustabil og hadde negativ påvirkning på barnet så var ikke denne gruppa noe bedre stilt (heller verre) - jeg nevner dette for å vise til at i enkelte tilfeller kan altså biologisk foreldre oppleves som en belastning i barnets liv fremfor ressurs.

Uansett så bør du kanskje nøste opp i hvorfor din sambo blir så sint. En ting er at han ikke liker biologisk far men dette sinnet hva bunner det i? Det kunne like gjerne vært frustrasjon/sorg, men fremstår å være spesifikk sinne. Tenker han at du lar biofar «slippe unna» for enkelt? Er han redd for at du skal være utro/føler han at hans familie og hans rolle nå er truet? 
 

Og sett grenser for deg selv;

«Jeg forstår at du er sint/frustrert og ikke liker dette. Jeg er enig i at biofar ikke har oppført seg bra og fortsetter han å være ustabil mot barnet må jeg vurdere om det er til barnets beste at han er i barnets liv eller ikke, men jeg kan ikke frarøve barnet samvær med sin far ut ifra nåværende situasjon samtidig som jeg forstår at du ikke liker det. Jeg trenger dog ikke mer press fra omgivelsene men støtte, og tolererer ikke at du tar ut ditt raseri med slike verbale angrep mot meg som du gjorde i går. Jeg er ikke din hoggstabbe»! 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Ikke uenig, men mitt svar var ut fra at her har den nye samboeren sikkert hørt alt mulig om hvor elendig barnefar er, og så skulle liksom hele det kapittelet hvor han har vært sjelesørger bare strykes som om ingen ting hadde skjedd? Som i at ts i x antall år har snakket side opp og side ned om hvor dårlig fyren er, og så i neste øyeblikk strekker ut en utstrakt hånd. Forsvarer ikke samboerens ordvalg, men at han må bli meget forvirret over denne vinglingen.

Det andre du beskriver er velkjent for meg. 

Anonymkode: 8f847...124

Her synser du bare. Hva med å forholde seg til hva som faktiak blir skrevet? Hvorfor skal man begynne å synse og dikte opp egne detaljer til alt som det spørres om råd om her inne? 

Uavhengig av hva ts har sagt om barnefar i disse årene, så er jo samboers oppførsel totalt uakseptabel for de fleste. En voksen mann klarer å forklare følelsene sine uten å gå til angrep og true på den måten der. Basert på hva ts skriver om hvordan han ordla seg hadde jeg avsluttet forholdet, i det minste bedt om parterapi. 

Om man er sjalu, sint eller såret forsvarer aldri å oppføre seg som en ræv. 

Anonymkode: bf984...592

[Majer]

Samboeren din har vel sett på seg selv som faren til barnet. Han er kanskje også bitter fordi han ikke kan vite om ungene han har fått med deg er helt han sine. Exen din sine kromosomer kan tross alt ligge inne i barna (chimera). Men dette er noe han siste burde tatt høyde for da han ble sammen med en som har barn med tidligere mann.

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg har aldri rakket ned på barnefar, men vi sitter ikke å lovpriser han rundt middagsbordet heller. Jeg er en konfliktsituasjoner person,  og har ikke sittet å grini og brukt samboer som klagevegg. Ts

Anonymkode: fac72...2e1

Hva er årsaken til samboer beskylder deg for svik osv. fordi du lar (ste-)sønnen ha samvær med faren sin? Det er ikke du som henger med eksen din. Jeg ser ingen logikk i hans (samboers) reaksjon i det hele tatt. 

Anonymkode: 87ab3...f5e

[AnonymBruker]

Han er sjalu...han bør gå i terapi. Stebarnets rett til å treffe sin far må gå foran hans sjalusi og sinne og manglende evne til å tilgi.

Anonymkode: 92750...90e

[ESFP]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hei,

Han har vært vennlig mot barnet, men jeg ser jo at det ikke blir "likt" , altså at han behandler barnet som sitt eget. Det kan jeg forsåvidt forstå. Det er ikke lett å være bonusfar heller, finne sin plass. 

Nei han har ikke tatt over oppgaven. Jeg er den som ordner, steller og følger opp med barn og hus. 

Anonymkode: fac72...2e1

Jeg blir så sint. Denne traff meg hardt i magen fordi jeg har selv vært det stebarnet som ikke ble likt, og der min forelder ikke gjorde noe med situasjonen for å "holde freden". For meg resulterte det i store mengder skam, angst, depresjon og tilknytningavansker. Og sjalusi på halvsøsken som varte til langt inn i voksenlivet. Det er absolutt INGEN unnskyldning at det kan være vanskelig å være bonusfar. At du som mor kan akseptere at et av dine egne barn ikke blir behandlet med kjærlighet på lik linje med de andre barna, er forkastelig. Du har funnet og aksepterer en drittmann som aldri burde fått sjansen til å bli bonuspappa eller pappa til dine nye barn. 

[AnonymBruker]

Majer skrev (8 minutter siden):

Samboeren din har vel sett på seg selv som faren til barnet. Han er kanskje også bitter fordi han ikke kan vite om ungene han har fått med deg er helt han sine. Exen din sine kromosomer kan tross alt ligge inne i barna (chimera). Men dette er noe han siste burde tatt høyde for da han ble sammen med en som har barn med tidligere mann.

Jeg trodde dette var noe som kan skje med tvillinger der den ene dør i fosterlivet...

Anonymkode: 92750...90e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Hva er årsaken til samboer beskylder deg for svik osv. fordi du lar (ste-)sønnen ha samvær med faren sin? Det er ikke du som henger med eksen din. Jeg ser ingen logikk i hans (samboers) reaksjon i det hele tatt. 

Anonymkode: 87ab3...f5e

Det er nettopp derfor jeg lagde tråden, fordi for meg er dette en utrolig snål og urimelig oppførsel.  Jeg støtter samboer i veldig mye, men å frata barnet rett til sin far, gjør jeg ikke. Det er for barnet jeg ønsker samvær, ikke for barnefar. Hvorfor skal alltid unger trekke det korteste strået? 

Så kan vi ha det på det rene: jeg har ALDRI vært fysisk eller emosjonelt utro.

Takker for alle svar! :-)

Ts

Anonymkode: fac72...2e1

[AnonymBruker]

Majer skrev (13 minutter siden):

Samboeren din har vel sett på seg selv som faren til barnet. Han er kanskje også bitter fordi han ikke kan vite om ungene han har fått med deg er helt han sine. Exen din sine kromosomer kan tross alt ligge inne i barna (chimera). Men dette er noe han siste burde tatt høyde for da han ble sammen med en som har barn med tidligere mann.

Her må du nok komme med skikkelig kildehenvisning og fakta på bordet.  Ts

Anonymkode: fac72...2e1

[AprilLudgate]

👀😶‍🌫️😶‍🌫️😶‍🌫️😶‍🌫️😶‍🌫️😶‍🌫️

Samboeren din trenger hjelp.

 

[Minosa]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hei,

Han har vært vennlig mot barnet, men jeg ser jo at det ikke blir "likt" , altså at han behandler barnet som sitt eget. Det kan jeg forsåvidt forstå. Det er ikke lett å være bonusfar heller, finne sin plass. 

Nei han har ikke tatt over oppgaven. Jeg er den som ordner, steller og følger opp med barn og hus. 

Anonymkode: fac72...2e1

Hvordan kan du godta at samboeren ikke behandler alle barna likt? Dette er et svik mot barnet ditt, og i et slikt tilfelle ville jeg forlatt samboeren.

[AnonymBruker]

Oppførselen hans kan ikke unnskyldes. Samtidig forstår jeg ham litt. Hvis han sto i det sammen med deg, hjalp deg og følte med deg på alt det helvetet eksen din laget, for så å ta over farsoppgaver for barnet ditt da eksen din bare stakk, så er det et slag under beltestedet at du uten videre slipper eksen inn igjen, som om ingenting har skjedd. 

Anonymkode: b617b...0d7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Nei, det er noe med å sørge for at far ikke kommer og går som han vil. For å slippe at barnet skal føle på å bli forlatt ut av det blå når det passer far. Jeg snakker ut av erfaring, jeg hadde en mamma som var mamma når det passet henne å dro når hun fant på noe annet gøy. 

Man sier så klart Ingen slik setning til et barn. Konflikt rundt samvær blandes ikke barna inn i. 

Jeg kaller det ikke samværssabotasje, det heter å beskytte barna sine.

Anonymkode: 3c4a2...b81

I landet jeg kommer fra, kan man miste omsorgen for barnet hvis man nekter å ha samvær og heller ikke betaler bidrag. Enkelte menn har det som plommen i egget - gjør hva de vil, når de vil og leker pappa akkurat som det passer dem, mens mor tar de daglige oppgavene.

Anonymkode: b617b...0d7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

Det er nettopp derfor jeg lagde tråden, fordi for meg er dette en utrolig snål og urimelig oppførsel.  Jeg støtter samboer i veldig mye, men å frata barnet rett til sin far, gjør jeg ikke. Det er for barnet jeg ønsker samvær, ikke for barnefar. Hvorfor skal alltid unger trekke det korteste strået? 

Så kan vi ha det på det rene: jeg har ALDRI vært fysisk eller emosjonelt utro.

Takker for alle svar! 🙂

Ts

Anonymkode: fac72...2e1

Men hvorfor trenger barnet å ha samvær med en far som først lager helvete for mor, for så å stikke? Hva er greia? Blod er ikke alltid tykkere enn vann.

Anonymkode: b617b...0d7

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker said:

Men hvorfor trenger barnet å ha samvær med en far som først lager helvete for mor, for så å stikke? Hva er greia? Blod er ikke alltid tykkere enn vann.

Anonymkode: b617b...0d7

Trenger??? Det er barnets RETT hvis barnet vil det. Og da slett ikke noe stefar skal avgjøre. 

 

2 hours ago, AnonymBruker said:

Barnefar roet seg etterhvert og beklaget alt han hadde gjort. 

Anonymkode: fac72...2e1

 

Anonymkode: 87ab3...f5e

[AnonymBruker]

Høres ut som du er god på å velge dårlige menn…

Anonymkode: 75ae2...d37