Hvordan er din JENTE med ADHD?

[AnonymBruker]

Har ei jente på 9 år. 

Ofte i konflikt med en venn i klassen. Det foregår verbalt vel å merke. Ofte i konflikt med stebror på 13 år (han har ADHD). De kjører helt banale krangler som ofte ender i grining og full hyling.

Hun blir lett irritert på andre barn og velger lett voksne fremfor jevnaldrende for å omgåes med. Hun kan bli irritert om ting ikke går på hennes premisser under lek og har tidligere plumpet ut regelrett stygge ting til andre. Dette har vi jobbet MYE med og det har blitt bedre. Blir hun sint på venninner i klassen kan hun nå heller fortelle meg om sinnet sitt (høres ganske dramatisk ut når hun forteller, oftest mens hun gråter ). Idag ble hun feks sint fordi 'Oda' inviterte henne på besøk, men ikke ville komme hit istedetfor. Hun ble så sint at hun ville slette nummeret til Oda. Så nå har hun ikke mange på fritiden å være sammen med.. Hun er engstelig for ganske mange ting og overtenker MYE. Leker best 1:1 med andre.

Ellers sitter hun ikke i ro under måltider, må vippe på føttene eller sitte i helt merkelige posisjoner. Må påminnes mye og følges opp. Lever i sin egen lille verden under feks tannpuss. Har alltid slitt med magen og var tregt utviklet som baby. Faglig går det greit, men hun slet de 2 første årene i skolen. Hun er dog veldig kreativ og oftest i godt humør. 

Søster (14 år) er under utredning for nevroutviklingsforstyrrelser. Hensiktsmessig å be om hjelp for dette barnet også? Jobber med barn som har spesialbehov, så er redd jeg er "blendet" av jobben min. Har nylig fylt ut anamnese skjema for eldste og den yngste tikker inn mye på dette skjemaet.. begge barna mine sliter sosialt på sine måter. 

Hilsen en ufattelig sliten mamma. 

 

 

Anonymkode: de4f3...88d

[AnonymBruker]

Jenter trekker seg ofte unna, og forstyrrer mer seg selv enn andre. Drømmende og uoppmerksom. Ikke like lett å oppdage. 

Anonymkode: e3d9a...848

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jenter trekker seg ofte unna, og forstyrrer mer seg selv enn andre. Drømmende og uoppmerksom. Ikke like lett å oppdage. 

Anonymkode: e3d9a...848

Det kommer helt an på hvilken type ADHD de har. De vanligste formene for ADHD hos jenter og kvinner, er den du nevner, samt kombinert type. Det vil si både uoppmerksom, hyperaktiv og impulsiv. 

Anonymkode: d4873...5ab

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Jenter trekker seg ofte unna, og forstyrrer mer seg selv enn andre. Drømmende og uoppmerksom. Ikke like lett å oppdage. 

Anonymkode: e3d9a...848

Jepp.. og det har jeg sett ifb jobb også. Tilsynelatende helt rolige og snille jenter, men med kaos på innsiden og angst i tillegg. 

TS

Anonymkode: de4f3...88d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ellers sitter hun ikke i ro under måltider, må vippe på føttene eller sitte i helt merkelige posisjoner.

Det med å vippe på føttene, eller generelt bevegelser/fikling kan være en måte å lindre kriblingen i kroppen på, slik at hun lettere klarer å konsentrere seg om måltidet eller hva det skal være. Jeg følger en svensk podcast der to damer deler fra sitt liv med adhd. Begge hovedsakelig hyperaktive. Den ene har en datter som også fikk diagnosen for et par år siden, og de har vært inne på det med at datteren alltid er i bevegelse når de skal snakke om noe. Hun gav selv uttrykk for at hun "må" det for å klare å konsentrere seg om det som faktisk blir sagt. Hvis hun må sitte/stå helt stille, går alt fokuset med på å holde kroppen rolig, og da får hun ikke med seg like mye av det som blir sagt. Moren føler det på den samme måten, bare at hos henne kommer den kroppslige uroen til uttrykk på andre måter.

 

Det med å være i sin egen verden og å måtte minnes på ting og følges opp kjenner jeg meg veldig godt igjen i. Jeg har uoppmerksom adhd, og fleiper med å være æresmedlem i kortidsminne-foreningen. Og uten medisin er jeg nok helst i min egen lille verden, ja. Det merker jeg nå som jeg går uten. 😆 Det er vanskelig å huske ting, og viljestyre fokuset. Humøret svinger også mye i intensitet, og gjorde det enda mer i den alderen der. Gråt er min "sikkerhetsventil" eller hva jeg skal kalle det; det er sånn kroppen reagerer på ting som blir for mye for meg(eventuelt bare mye, som gledestårer), så jeg tok(og gjør det ofte fortsatt) som regel til tårene når noe var galt. Læreren min de siste årene på barneskolen jobbet også mye med følelsesregulering med meg ifbm mobbingen jeg ble utsatt for, fortalte han noen år etterpå. Mest sånn i forhold til forskjellen på hva jeg bør ignorere(terging/provokasjon fra medelever, søking etter en reaksjon) og hva jeg bør reagere på og ikke akseptere. Dumt at jeg ikke husker noe som helst av de samtalene.

 

Om du bør søke om utredning for niåring også? Du kjenner jo barna best, men jeg tenker at siden storesøster er under utredning, og lillesøster også kunne krysset av mange ting på skjemaet, så er det kanskje like greit, siden du allerede er i gang med en prosess på storesøster. Det skader vel ikke å sjekke det opp? Hvis du orker, da. Slike ting tærer nok på, kan jeg tenke meg, og du er jo sliten i utgangspunktet. ❤️‍🩹

Anonymkode: d16c6...cb2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Det med å vippe på føttene, eller generelt bevegelser/fikling kan være en måte å lindre kriblingen i kroppen på, slik at hun lettere klarer å konsentrere seg om måltidet eller hva det skal være. Jeg følger en svensk podcast der to damer deler fra sitt liv med adhd. Begge hovedsakelig hyperaktive. Den ene har en datter som også fikk diagnosen for et par år siden, og de har vært inne på det med at datteren alltid er i bevegelse når de skal snakke om noe. Hun gav selv uttrykk for at hun "må" det for å klare å konsentrere seg om det som faktisk blir sagt. Hvis hun må sitte/stå helt stille, går alt fokuset med på å holde kroppen rolig, og da får hun ikke med seg like mye av det som blir sagt. Moren føler det på den samme måten, bare at hos henne kommer den kroppslige uroen til uttrykk på andre måter.

 

Det med å være i sin egen verden og å måtte minnes på ting og følges opp kjenner jeg meg veldig godt igjen i. Jeg har uoppmerksom adhd, og fleiper med å være æresmedlem i kortidsminne-foreningen. Og uten medisin er jeg nok helst i min egen lille verden, ja. Det merker jeg nå som jeg går uten. 😆 Det er vanskelig å huske ting, og viljestyre fokuset. Humøret svinger også mye i intensitet, og gjorde det enda mer i den alderen der. Gråt er min "sikkerhetsventil" eller hva jeg skal kalle det; det er sånn kroppen reagerer på ting som blir for mye for meg(eventuelt bare mye, som gledestårer), så jeg tok(og gjør det ofte fortsatt) som regel til tårene når noe var galt. Læreren min de siste årene på barneskolen jobbet også mye med følelsesregulering med meg ifbm mobbingen jeg ble utsatt for, fortalte han noen år etterpå. Mest sånn i forhold til forskjellen på hva jeg bør ignorere(terging/provokasjon fra medelever, søking etter en reaksjon) og hva jeg bør reagere på og ikke akseptere. Dumt at jeg ikke husker noe som helst av de samtalene.

 

Om du bør søke om utredning for niåring også? Du kjenner jo barna best, men jeg tenker at siden storesøster er under utredning, og lillesøster også kunne krysset av mange ting på skjemaet, så er det kanskje like greit, siden du allerede er i gang med en prosess på storesøster. Det skader vel ikke å sjekke det opp? Hvis du orker, da. Slike ting tærer nok på, kan jeg tenke meg, og du er jo sliten i utgangspunktet. ❤️‍🩹

Anonymkode: d16c6...cb2

Takk for et utfyllende svar💖 Storesøster var på legesjekk idag ifb utredning. Barnelegen sa at hun ikke blir overrasket om hun får fastsatt diagnosen ADHD uoppmerksom type, da det meste tyder på det. Så  har nå vurdert å få utredet lillesøster også. 

Sånn til info har jeg selv bedt om konsultasjon for ADHD hos nevropsykolog. Får ikke familielivet til å "flyte" hjemme og det er kanskje ikke rart om flere av oss har diagnosen... 

Anonymkode: de4f3...88d

[AnonymBruker]

Min er snart 9. Slet veldig med regulering av følelser, konsentrasjon og oppmerksomhet før men jevnet seg helt etter å startet på tabletter. Håper det fortsetter inn i pubertet 🤞 litt rart å si men på medikamenter så «har hun ikke adhd» lengre ..og lever helt normalt med venner & skole.

Anonymkode: a3c78...83c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Håper det fortsetter inn i pubertet 🤞 

Vær obs på at kjønnshormonene ofte kan føre til varierende symptomtrykk og dermed effekten av medisin. Jeg merker selv at medisinen har mindre effekt i uka før og under mensen, og broren min har observert at kona hans ikke fungerer like godt når hun har mensen, hun heller. (Hun har også adhd uoppmerksom type.) Den gir akkurat nok effekt til at hun blir litt mer produktiv enn uten, men fortsatt redusert i forhold til resten av syklusen.

 

Sier ingenting om hvorvidt det kommer til å skje med datteren din, men om det skulle skje at medisinene tilsynelatende slutter å virke i kombinasjon med at hormonene er på bærtur i puberteten, kan det være en sammenheng der. 

Anonymkode: d16c6...cb2