Mamma døde av kreft for to månder siden. Pappa har allerede ny dame...

[AnonymBruker]

Typisk atferd hos menn. Følelsene stikker ikke så dypt. Det er bare å bytte ut med ei ny ei så fort sjansen byr seg. Må jo ha emosjonell støtte og hushjelp ASAP.

Anonymkode: 97625...fa5

[Tradegy]

Varme tanker i sorgen Det er en vanskelig problemstilling, men det er ikke sikkert det hadde føltes greit om 6-7-14 måneder frem i tid, heller.. ❤️ Sorg spør aldri når det passer. Ikke for pappa og ikke for dere. Han kan forstå og ha forståelse, selv om livet går videre. Det er sannsynlig at den raske prosessen,kommer av at det blir litt ytre faktorer som styrer 

At det gjør vondt er både naturlig og litt naturstridig på samme tid. Det kan hende denne kvinnen får litt mindre plass, når tiden går. Sorg og forelskelse er enorme drivkrafter. Vanskelig å gi råd, men håper dere finner et fellesskap etterhvert ❤️💔❤️

Endret 8. august 2023 av Tradegy

[Ulven]

Kondolerer med tapet. 🌹

Det er to forhold som dere bør tenke på. Det ene er at deres far har vært igjennom en langvarig ventesorg. Da kan man komme seg litt fortere videre enn om dødsfallet skjer plutselig. 

Det andre er at dere ikke kjenner hvilke avtaler foreldrene deres har gjort under sykdomsperioden. For alt dere vet har de i praksis vært venner, og hatt en avtale om at han kunne ha en venn som dekker hans fysiske behov. Derav den kjappe innflyttingen til den nye samboeren. 

Så er det også slik at eldre menn ofte føler seg lost etter at de har mistet en langvarig livsledsager og går inn i et nytt forhold veldig fort for å slippe å være alene. Man kan mene mye om det, men vi har kun et kort liv, og er det dette faren deres trenger for å leve godt, burde dere respektere det. 

 

[Gjest Chroma]

Han har levd lenge i ventesorg. Hvis dette nye forholdet gir han glede og livslyst er det jo bare bra for han. Forstår at det er vanskelig for dere barna. 

[AnonymBruker]

Kondolerer, først og fremst.

Et familiemedlem gjorde det samme, men dog hadde de hatt et forhold på si mens hans kone var syk. Han har ikke kontakt med resten av familien den dag i dag

Anonymkode: d16f6...73e

[AnonymBruker]

Jeg har møtt flere menn som har funnet seg kjæreste litt fort etter bortgang. Hver gang det vært et sjokk for familie og barna. Det ser ut som om han prøver å flykte fra å føle sorg, tristhet,ensomhet. De fleste slike forhold har gått i stykker. Siden de ikke gikk gjennom en sorgprosess, begynner den av seg selv etter en stund. Og en ting til, de tror bare de finner noen så blir det det samme som med kona hans. Selvsagt blir det ikke.

Anonymkode: 74e04...b0d

[Carrot]

Først: kondolerer mye og stor medfølelse med tapet av mor TS.
men - 
Etter over 10 år med sykdom syns dere ikke far fortjener føle på de udelt gode følelsene fordi dere sørger? 
Altså, jeg skjønner at dere sørger - men jeg skjønner også at far har kommet lengre enn dere siden han har levd med dette 24/7 i lang lang tid. For alt dere et har mor ønsket at far skal finne noen som han kan dele livet med og føle noe for... 

Endret 8. august 2023 av Carrot

[AnonymBruker]

Kaldt. Iskaldt, kynisk. Kan jo ikke ha de dype følelsene for hu nye som er en erstatter. Og han tenker svært lite på familien sin rundt. Er ganske skrudd å gjøre noe sånt så kort tid etter…

Anonymkode: 0fd99...c55

[AnonymBruker]

Kondolerer. Det er vondt å miste sin mor og bestemor.

Jeg leste en gang at det var flere av de som hadde hatt gode samliv som rask(ere) fant seg en ny partner. Det å leve alene blir for tøft. Det kan også være at mennesker med tilsvarende opplevelser møter hverandre og kan støtte og forstå hverandre i en utfordrende livsfase.

Noen ganger kan man nok også ta overilte beslutninger i en sjokkfase. Selv om man har visst om hva som vil skje, vil nok selve dødsfallet kunne oppleves som et sjokk.

Da jeg snakket med presten før bisettelsen av mannen min som døde brått, kom han med rådet om å ikke ta store avgjørelser det første året. Hans erfaring var at mange angret i ettertid, fordi det ofte var en form for flukt fra det vonde.

Jeg er enig i at dere må kunne si at dere trenger mer tid og at det er for vanskelig å forholde dere til en ny kvinne i livet hans nå. Det kan dere gjøre samtidig som dere husker på at han også gjør så godt han kan for å leve sitt liv. Kanskje har han gjort noe dumt, men det er menneskelig.

Anonymkode: 4a77b...a27

[AprilLudgate]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Han har jo åpenbart vært utro. Ingen rekker å bli kjærester og å flytter sammen i løpet av 2 måneder enn at en person har gått bort.

Anonymkode: ab077...f35

Ingen vet hvilken avtale foreldrene hadde seg imellom.

Når det er sagt:

Det er jo helt hinsides å få en ny kjæreste til å flytte inn så tidlig - uansett hva mor her måtte ha vært inneforstått med. 
 

Det går helt fint an å ha kjæreste uten å annonsere det til hele verden, og særlig uten at man må bo sammen i det samme huset. 
 

Man må faktisk ta hensyn til hele familien - ikke bare seg selv.

Og det hadde jeg gitt tydelig beskjed om - i form av en samtale med dem begge.

Dere ønsker ikke å tvinges inn i dette så tidlig, ønsker selvsagt far og denne sikkert hyggelige kvinnen alt godt - men de får roe ned tempoet ovenfor alle andre. 
 

Og far kan godt huske på at han har en familie og barnebarn. 
 

Forøvrig blir ikke den første julen slik at ny kjæreste inviteres. Han har med å stille på julaften av hensyn til barnebarn, så kan de gjøre hva de vil ellers i dette året. 

[Matas]

Tråden er ryddet for spekulasjoner. 

Matas, mod. 

[AnonymBruker]

Hmmmmmm skrev (21 timer siden):

Det var tidlig ja, men han prøver sikkert å slippe unna sorgen. En dame i den alderen bør jo vite bedre enn å flytte inn til noen så fort, har mine egne tanker om det. 

 

Så det er dama vi legger skylda på, da?

Anonymkode: 483ec...1f9

[AnonymBruker]

Jeg er en kvinne, noen få år yngre enn din far, i lignende situasjon. Har langvarig kreftsykdom, og det ser ut som at det går mot slutten. Ikke i år eller neste år, men snart nok.

Jeg har et fantastisk samliv med min mann. Han er min beste venn og kjæreste, og vi trenger hverandre. Etter jeg er gått bort, ønsker jeg at han skal fortsette med livet sitt som det er i dag. Jeg håper han finner en flott kvinne, for det er det mange av. Han sier selv at han ikke ønsker å møte noen nye, men jeg vet hvor mye kjærlighet han har å gi. Han er rett og slett nødt til å finne ei annen å dele livet sitt med. 

Jo kortere tid det tar før han møter noen, jo bedre (innenfor rimelighetens grenser, naturligvis). Jeg synes to måneder er raskt, men vi  på KG kjenner ikke relasjonen deres. Han har nok hatt det vanskelig i mange år han også. 

Jeg forstår at dette kommer fryktelig raskt på dere unger, og at det føles litt respektløst. Forsøkt å tenke på at hun kan bringe glede inn i en sår situasjon. 

Dette er kun mine tanker, da

Kondolerer ❤️ 

Anonymkode: 483ec...1f9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Så det er dama vi legger skylda på, da?

Anonymkode: 483ec...1f9

Vel, akkurat det bestemmer vel denne damen selv? Faren til ts har vel neppe tvunget henne til å flytte inn.

Jeg tenker de fleste kvinner ville ventet mer enn to måneder før de flyttet inn til en enkemann.

Det er fullt mulig å være kjærester en tid uten å komme trekkende med hele flyttelasset.

 

Anonymkode: 8d90a...a68

[ESFP]

Du må sette grenser for deg selv. Du må gjøre det du kan for å respektere hans valg, men han må også gjøre det han kan for å respektere dine valg.

Hvis du synes det er for tidlig å få en ny "stemor", kan du opprettholde relasjonen til din far uten å møte henne før du er klar for det. Hvis du synes det er ubehagelig å komme "hjem" når hun er der i din mor sin rolle, lar du være å reise dit før du er klar. 

[AnonymBruker]

Samboeren til venninna mi endret sivilstatus til singel noen timer etter begravelsen  Hun døde uventet. 

Anonymkode: 4760e...2d2

[Bumoa]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Samboeren til venninna mi endret sivilstatus til singel noen timer etter begravelsen  Hun døde uventet. 

Anonymkode: 4760e...2d2

Nå vet jeg ingenting om hvordan de hadde det sammen, men jeg tror at ganske mange som lever sammen etter mange års forhold, lever sammen av gammel vane. Av praktiske, økonomiske, familiere og vennskapelige grunner, samt å holde fasaden. Og kanskje noen bare venter på den rette muligheten til å komme seg videre i livet med noe nytt friskt blod.

Faren til TS har sikkert hatt tøffe år og er «ferdig» med å sørge for lengst, mens TS har kanskje stått på utsiden med en illusjon om at Far og Mor hadde det svært harmonisk sammen. Det vet jeg selvsagt ingenting om heller, men om jeg drar paralleller til samlivsbrudd etter mange år i et dødt forhold, så gleder jeg meg til å komme i gang med dating så snart jeg har flyttet ut. For folk utad kan det se tidlig ut. For egen del har jeg ventet lenge!

Endret 9. august 2023 av Bumoa

[AnonymBruker]

La nå din far få oppleve litt glede i livet. Etter 10 år med ventesorg er det fint at han kan ha en ved sin side. Kontroller og ta ansvar for egne følelser og ikke legg stein til byrden til din far. 

Anonymkode: 92746...1b8

[Helene]

theTitanic skrev (På 8.8.2023 den 19.28):

Antagelig har deres far gått igjennom en sorgprosess også mens hun var syk, lenge før hun døde. Forholdet som kjærlighetsforhold kan ha vært over lenge. Dere vet kanskje ikke når han møtte denne damen. Det er forøvrig mange par som snakker om disse tingene før den ene dør. Ofte er det avdødes ønske at den andre skal fortsette livet og treffe en ny. Ikke bruke livet på sorg og depresjon. Det virker nok makabert og brutalt at det skjedde så fort. Kanskje er det å fortsette med en ny hans måte å gå videre på. 

Din mor er ikke glemt. Kanskje har den nye vært der for ham i sorgen. Det er noe helt spesielt å møte en som går gjennom ektefellens dødsfall. Da er det mer naturlig at din mors ånd lever litt med dem, og at den nye forstår bedre, enn om han hadde møtt henne senere. 

Gode ord. 

Til sammenligning, min farfar mistet sin kone, min farmor. Han gikk helt ned i kjelleren. Mistet all livsgnist. Han var bare en skygge av seg selv. Etter 2 mnd så vi endring. Ja, bare 2 mnd etterpå. Han hadde da møtt en dame. De hadde vært kjærester i ungdommen. Nå var de begge enke/enkemann. Min farfar ble et nytt menneske. De ble kjærester på sine gamle dager. Min farfar levde til han ble 92 år, takket være denne damen. Hun var helt fantastisk. Han fikk livsgnisten tilbake. 

[Andro]

Du må bare anerkjenne dine egne følelser for deg selv, og gjøre dem fra deg inni deg selv.
Uansett hva du kjenner på så har du ingenting med hvordan din far kommer seg videre i livet, i sitt eget hus, og du skal ikke si noe negativt om det. Situasjonen må aksepteres, og du må gjøre det beste ut av det.
Kanskje din fars nye samboer er et menneske som kan gjøre livet bedre for dere alle, om du gir henne sjansen.