Hvordan håndtere nederlag?

[AnonymBruker]

Jeg går helt i kjelleren. 

Jeg tok teoriprøven på førerkortet og strøk første gang. Så langt hadde jeg sovet i snitt 7.5 timer hver natt. Men de neste to månedene sov jeg mellom 4 og 5 timer, helt frem til jeg fikk tatt prøven på nytt og bestod.

Jeg tok fag fra VGS siden jeg ikke fullførte da jeg var yngre. Jeg klarte meg i nesten to år med nesten daglige panikkanfall før jeg måtte kaste inn håndkleet før jeg ble SKIKKELIG alkoholiker. Og jeg prøvde virkelig alt annet for å avreagere (langdistanse løping, pusteøvelser, meditasjon, selvhjelpsbøker/psykologi, skjerpe meg(klassiker), men det var ingenting som hjalp. 

Og akkurat nå står jeg uten jobb. Og jeg klarer ikke å sende søknader, fordi hva om jeg blir avvist? Og jeg har blitt avvist av flere allerede, men det blir bare vanskeligere for hver søknad jeg sender. Jeg fatter ikke hva jeg skal gjøre og når dette skal bli enklere??

Anonymkode: aa98a...348

[AnonymBruker]

Høres som du sliter med angst, spesielt angst om å faile. Det beste du kan gjøre er å fortsette, uansett om du møter nederlag, dette er fordi du har ingenting å tape. Det jeg vil anbefale deg er å oppsøke fastlegen din og få blodsjekk. Kanskje du har vitamin/mineral mangel? Spesielt etter en periode med alkohol misbruk. 

Vitamin D, B12 og Magnesium er eksempler på vitaminer/mineraler som hjelper mot angst, kanskje du kan begynne der?

Anonymkode: 1b89a...c81

[Maskinfører]

For å oppmuntre deg (Tidligere barnevernsbarn) ingen skolegang så stør jeg på Teori Moped som 16 åring 10 ganger 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Høres som du sliter med angst, spesielt angst om å faile. Det beste du kan gjøre er å fortsette, uansett om du møter nederlag, dette er fordi du har ingenting å tape. Det jeg vil anbefale deg er å oppsøke fastlegen din og få blodsjekk. Kanskje du har vitamin/mineral mangel? Spesielt etter en periode med alkohol misbruk. 

Vitamin D, B12 og Magnesium er eksempler på vitaminer/mineraler som hjelper mot angst, kanskje du kan begynne der?

Anonymkode: 1b89a...c81

Vitaminer er ikke en dårlig ide, takk! 

Jeg vil bare at angsten ikke skal være så sykt lammende. Desto hardere jeg pusher, desto verre blir angsten. Skal det ikke være en slags vegg man dytter seg gjennom også blir det litt enklere? Jeg venter på at det skal bli enklere. Uten at jeg vet at det skjer. Helt fuckings idiotisk. 

TS

Anonymkode: aa98a...348

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Vitaminer er ikke en dårlig ide, takk! 

Jeg vil bare at angsten ikke skal være så sykt lammende. Desto hardere jeg pusher, desto verre blir angsten. Skal det ikke være en slags vegg man dytter seg gjennom også blir det litt enklere? Jeg venter på at det skal bli enklere. Uten at jeg vet at det skjer. Helt fuckings idiotisk. 

TS

Anonymkode: aa98a...348

Hvis du tenker, tenker hardt, hva er det verste som kan skje? 
alle blir avvist en eller annen gang på arbeidsmarkedet. 
hvis det stopper deg fra å søke jobb, så trenger du jo helt klart profesjonell hjelp.  

Anonymkode: 4fa36...913

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (39 minutter siden):

Hvis du tenker, tenker hardt, hva er det verste som kan skje? 
alle blir avvist en eller annen gang på arbeidsmarkedet. 
hvis det stopper deg fra å søke jobb, så trenger du jo helt klart profesjonell hjelp.  

Anonymkode: 4fa36...913

Jeg vet jo at det ikke er rasjonelt, hele greia med angst er jo at den er irrasjonell. Jeg har prøvd å tenke meg ut av dette her, det har fungert med så mye annet før. Mens her er det totalt nytteløst.

Anonymkode: aa98a...348

[AnonymBruker]

Kjenner meg veldig igjen i følelsen av å være redd for å feile, og å bli avvist. Er ekstremt redd for å bli avvist, faktisk. Men etter mye om og men har det blitt bedre. Vet det ikke er det du vil høre, men det som har hjulpet meg er å pushe på videre, uansett hvor dritt det er. Prøver å tenke at det verste som kan skje ved å bli avvist, er at jeg ikke får jobben. Det er ikke en stor konsekvens når man tenker over det.

Det hjelper også å skrive ned tankene, og å skrive grunnen til at de gir deg angst og bekymring. De ser ekstra irrasjonelle ut når man får skrevet det på papir, og av egen erfaring så kan det være ganske nyttig.

Vær snill mot deg selv, prøv å slappe av fremfor å stadig jakte etter løsningen på problemene dine. Fokuser på det du er flink til og det du liker å gjøre, og prøv å snakke deg selv opp istedenfor ned, hver minste ting teller.

Et annet tips er å gå rolige turer i naturen, skru av mobil og bare lytte til lydene. Det høres kjempeteit ut, men for meg gjorde det underverker da jeg hadde en ekstra angsty periode. Kunne gå på jobb dagen etterpå og slippe den konstante hjertebanken og angstfølelsen etter å ha gjort det.

Anonymkode: 2dd94...80f

[NiceOrNothing]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Jeg går helt i kjelleren. 

Jeg tok teoriprøven på førerkortet og strøk første gang. Så langt hadde jeg sovet i snitt 7.5 timer hver natt. Men de neste to månedene sov jeg mellom 4 og 5 timer, helt frem til jeg fikk tatt prøven på nytt og bestod.

Jeg tok fag fra VGS siden jeg ikke fullførte da jeg var yngre. Jeg klarte meg i nesten to år med nesten daglige panikkanfall før jeg måtte kaste inn håndkleet før jeg ble SKIKKELIG alkoholiker. Og jeg prøvde virkelig alt annet for å avreagere (langdistanse løping, pusteøvelser, meditasjon, selvhjelpsbøker/psykologi, skjerpe meg(klassiker), men det var ingenting som hjalp. 

Og akkurat nå står jeg uten jobb. Og jeg klarer ikke å sende søknader, fordi hva om jeg blir avvist? Og jeg har blitt avvist av flere allerede, men det blir bare vanskeligere for hver søknad jeg sender. Jeg fatter ikke hva jeg skal gjøre og når dette skal bli enklere??

Anonymkode: aa98a...348

Måten man håndterer avslag og motgang er det som skiller de som gjør suksess , fra de som gir opp. Du har det jo i deg, du tok tak og fullførte teorien på førerkort . Og du tok tak i fag til tross det medførte stort ubehag . Du må snu tankegangen din . Motgang / ubehag gjør deg sterk , på sikt. Alle mennesker opplever ubehag og motgang . Se på det som en del av livet . Har selv måttet kjempe hardt for den jobben jeg har idag . Opplevd å stryke på en viktig eksamen . Ja , det var drit-tøft . Følte meg som en taper, men engasjerte privat -lærer og klarte det neste gang . Ikke fokuser på følelsene , men handlingene . Ikke døyv følelsene med alkohol , men trening eller annen fysisk fostring . Alkohol og negative tanker får deg bare enda lenger ned . Da tar du offer-rollen . Å den er selv -valgt . Livet er 10% hva som skjer med deg , og 90% hvordan du håndterer det. Alt handler om valg . Å din historikk viser at du har det i deg , evnen til å kjempe deg opp og frem . Et fly tar av i motvind . Hust det. Det er i motbakke det går oppover . 💪❤️

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (49 minutter siden):

Jeg vet jo at det ikke er rasjonelt, hele greia med angst er jo at den er irrasjonell. Jeg har prøvd å tenke meg ut av dette her, det har fungert med så mye annet før. Mens her er det totalt nytteløst.

Anonymkode: aa98a...348

Men har du vært hos psykolog? 

Anonymkode: 4fa36...913

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Men har du vært hos psykolog? 

Anonymkode: 4fa36...913

Ja. Jeg har hatt jevnlige timer det siste året, men vi har gått oss litt fast nå + at jeg ikke vil bruke penger på det når jeg står uten arbeid. Og har vært litt oppklarende, men samtidig ikke noe revolusjonerende opplevelse. Det eneste jeg egentlig har tatt med meg er at jeg må tillate at prosessen tar tid. Eviglang tid. Og at det ikke er sikkert ting blir enklere, sånn ever. Hva faen er da poenget? Jeg har ikke lyst til å presse meg gjennom masse stress/angst når resultatet er at jeg står et annet sted med stress og angst.

Anonymkode: aa98a...348

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Jeg går helt i kjelleren. 

Jeg tok teoriprøven på førerkortet og strøk første gang. Så langt hadde jeg sovet i snitt 7.5 timer hver natt. Men de neste to månedene sov jeg mellom 4 og 5 timer, helt frem til jeg fikk tatt prøven på nytt og bestod.

Jeg tok fag fra VGS siden jeg ikke fullførte da jeg var yngre. Jeg klarte meg i nesten to år med nesten daglige panikkanfall før jeg måtte kaste inn håndkleet før jeg ble SKIKKELIG alkoholiker. Og jeg prøvde virkelig alt annet for å avreagere (langdistanse løping, pusteøvelser, meditasjon, selvhjelpsbøker/psykologi, skjerpe meg(klassiker), men det var ingenting som hjalp. 

Og akkurat nå står jeg uten jobb. Og jeg klarer ikke å sende søknader, fordi hva om jeg blir avvist? Og jeg har blitt avvist av flere allerede, men det blir bare vanskeligere for hver søknad jeg sender. Jeg fatter ikke hva jeg skal gjøre og når dette skal bli enklere??

Anonymkode: aa98a...348

Feilet 1 gang?Jeg fikk ikke til på 8 forsøk.Du lider av "frykt for å feile syndrom)

Anonymkode: bbc9c...97d

[AnonymBruker]

Anbefaler deg boka 50th law of power av Robert greene. I den boka snakker han blant om hvordan en må gripe frykt og angst. En veldig bra sitat fra boka feks er “No matter how much money or resources you have accumulated, someone will try to take them from you, or unexpected changes in the world will push you backward. These are not adverse circumstances but merely life as it is. You have no time to lose to fear and depression, and you do not have the luxury of waiting, you keep on moving. ” Prøv lydboka. 

Anonymkode: b388a...389

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Anbefaler deg boka 50th law of power av Robert greene. I den boka snakker han blant om hvordan en må gripe frykt og angst. En veldig bra sitat fra boka feks er “No matter how much money or resources you have accumulated, someone will try to take them from you, or unexpected changes in the world will push you backward. These are not adverse circumstances but merely life as it is. You have no time to lose to fear and depression, and you do not have the luxury of waiting, you keep on moving. ” Prøv lydboka. 

Anonymkode: b388a...389

Takk, den må jeg sjekke ut!

Anonymkode: aa98a...348

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Ja. Jeg har hatt jevnlige timer det siste året, men vi har gått oss litt fast nå + at jeg ikke vil bruke penger på det når jeg står uten arbeid. Og har vært litt oppklarende, men samtidig ikke noe revolusjonerende opplevelse. Det eneste jeg egentlig har tatt med meg er at jeg må tillate at prosessen tar tid. Eviglang tid. Og at det ikke er sikkert ting blir enklere, sånn ever. Hva faen er da poenget? Jeg har ikke lyst til å presse meg gjennom masse stress/angst når resultatet er at jeg står et annet sted med stress og angst.

Anonymkode: aa98a...348

Det tar enda lenger tid jo færre jobber du søker, så det er litt opp til deg hvor lenge du ønsker å sitte i den situasjonen du er nå. 
er du veldig ung? Har du aldri blitt avvist i løpet av hele livet? 

Anonymkode: 4fa36...913

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (36 minutter siden):

Det tar enda lenger tid jo færre jobber du søker, så det er litt opp til deg hvor lenge du ønsker å sitte i den situasjonen du er nå. 
er du veldig ung? Har du aldri blitt avvist i løpet av hele livet? 

Anonymkode: 4fa36...913

Jeg har blitt ignorert hele oppveksten. Men det var gjerne ikke det du ville høre? 

Og "problemet" er ikke å bli avvist på første forsøk. Eller de første fem. Problemet er at det blir vanskeligere å tvinge meg gjennom søknader for hvert avslag jeg får. 

Jeg har stort sett hatt fast jobb de siste 12 årene siden jeg flyttet hjemmefra som 17åring. Men jeg har aldri trivdes og har latt meg bli utnyttet bare ved å være i disse jobbene.  Oppvekstsektoren eksisterer kun under de bedritne arbeidsbetingelsene fordi sånne som meg fortsetter å la seg utnytte for barnas skyld. Sorry, måtte klage litt.

Ja, det er synd sånne snowflakes som meg lar seg påvirke av noe så idiotisk som følelser.🤦‍♀️

Anonymkode: aa98a...348

[Topsi]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det tar enda lenger tid jo færre jobber du søker, så det er litt opp til deg hvor lenge du ønsker å sitte i den situasjonen du er nå. 
er du veldig ung? Har du aldri blitt avvist i løpet av hele livet? 

Anonymkode: 4fa36...913

Du vet kanskje ikke at demsom har opplevd mest avvisning i livet er de som utvikler frykt for avvisning? Fordi det gjør så vondt?

Til ts, be om en utredning, inkludert for generalisert angst

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg har blitt ignorert hele oppveksten. Men det var gjerne ikke det du ville høre? 

Og "problemet" er ikke å bli avvist på første forsøk. Eller de første fem. Problemet er at det blir vanskeligere å tvinge meg gjennom søknader for hvert avslag jeg får. 

Jeg har stort sett hatt fast jobb de siste 12 årene siden jeg flyttet hjemmefra som 17åring. Men jeg har aldri trivdes og har latt meg bli utnyttet bare ved å være i disse jobbene.  Oppvekstsektoren eksisterer kun under de bedritne arbeidsbetingelsene fordi sånne som meg fortsetter å la seg utnytte for barnas skyld. Sorry, måtte klage litt.

Ja, det er synd sånne snowflakes som meg lar seg påvirke av noe så idiotisk som følelser.🤦‍♀️

Anonymkode: aa98a...348

Det var ett spørsmål og ikke et angrep. Men fakta er at vi alle har blitt avvist på arbeidsmarkedet, og det kommer du også til å oppleve. Og jo lenger du drøyer med å søke jobber, jo lenger blir du værende i den situasjonen du er i. 

Anonymkode: 4fa36...913

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det var ett spørsmål og ikke et angrep. Men fakta er at vi alle har blitt avvist på arbeidsmarkedet, og det kommer du også til å oppleve. Og jo lenger du drøyer med å søke jobber, jo lenger blir du værende i den situasjonen du er i. 

Anonymkode: 4fa36...913

Grunnen til det kvasse svaret er at jeg vet alt det rasjonelle. Jeg vet at bare jeg kan styre hvor jeg går og hva jeg gjør. Jeg vet at jeg må søke jobber, ingen andre. Jeg må gjennom skolearbeidet helt selv og bare jeg kan styre om stoffet faktisk fester seg og om jeg bruker det rett. Jeg. Meg. Bare meg.

Men jeg har null kontroll. Null. Angsten tar over og saboterer alt hver jævla gang jeg prøver å gå fremover, hver gang jeg prøver å utfordre meg selv littegrann. Hodet blir tåkete, øynene fokuserer ikke, jeg hyperventilerer, jeg skjelver. Jeg har blitt hentet av ambulanse og blitt lagt inn på sykehus fordi jeg ikke er kontaktbar, jeg er rett og slett i komatøs tilstand. Fullstendig shutdown. Alt grunnet angst. 

Jeg er langt forbi frustrert, jeg er helt desperat etter å kvitte meg med den delen av meg. 

Anonymkode: aa98a...348

[AnonymBruker]

Kjære deg! Vondt å lese hvordan du har det og kjenner meg igjen i mye. For meg har medisiner, cipralex, hjulpet meg med angsten. For meg fungerte det fint fordi man får en mer rasjonell tankegang, får mer indre-ro, angsten er mye mer dempet. I tillegg til å snakke med profesjonelle og vite hva angsten kommer av. Siden jeg vet mye om min angst så bruker jeg «angstportalen» nå 😊

Det er ikke greit å ha angst som påvirker en så mye at man før dårlig livskvalitet, nå jobber jeg mer mot å kunne takle angsten bedre når jeg en eller annen gang trapper ned på medisin 😊 jeg har fått angst i voksen alder, har småbarn og i full jobb (siste var utfordrende når angsten var som verst). Men nå kan jeg si at jeg har det veldig bra og er lykkelig 😊 

 

Anonymkode: 53f54...f24

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (38 minutter siden):

Kjære deg! Vondt å lese hvordan du har det og kjenner meg igjen i mye. For meg har medisiner, cipralex, hjulpet meg med angsten. For meg fungerte det fint fordi man får en mer rasjonell tankegang, får mer indre-ro, angsten er mye mer dempet. I tillegg til å snakke med profesjonelle og vite hva angsten kommer av. Siden jeg vet mye om min angst så bruker jeg «angstportalen» nå 😊

Det er ikke greit å ha angst som påvirker en så mye at man før dårlig livskvalitet, nå jobber jeg mer mot å kunne takle angsten bedre når jeg en eller annen gang trapper ned på medisin 😊 jeg har fått angst i voksen alder, har småbarn og i full jobb (siste var utfordrende når angsten var som verst). Men nå kan jeg si at jeg har det veldig bra og er lykkelig 😊 

 

Anonymkode: 53f54...f24

Åh dette var oppløftende å høre ❤️❤️ 

Selv om det selvfølgelig er fryktelig trist å høre at du har gått gjennom det samme så gir det meg håp å høre at andre kommer seg litt ovenpå. Takk ❤️

Jeg tror jeg skal ta en tur til legen og høre om det er mulig å få noe for å dempe toppene, om så på sikt.

Anonymkode: aa98a...348