Angrer du på at du fikk barn?

[AnonymBruker]

Angrer ikke 🥰

Men nå som eldste er tenåring må jeg si det er frustrerende, vanskelig og tøft. Eldste har en del utfordringer og tar en del dumme valg, så må hele tiden passe på samt føre han i riktig retning. 

Anonymkode: 94a55...b4a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Litt dumt spørsmål. Blir som å spørre om moren din anget på deg. Selvfølgelig angrer man ikke på barna man fikk med mindre man er psykisk syk eller har tillnytningsvansker/ depresjon eller lignende 

Anonymkode: 0d2d1...123

Så uvitende tenker jeg. 

Anonymkode: ae208...517

[AnonymBruker]

Ja. Ønsket meg aldri barn, men ble hjernevasket av "det blir noe annet med dine egne". Det ble det ikke.

Anonymkode: c46f2...1be

[AnonymBruker]

Har aldri angret. Har 2 enkle, friske jenter på 4 og 8 år. Mulig det blir verre i ungdomsårene, men hittil synes jeg det egentlig ikke har vært spesielt krevende og kjenner meg ikke helt igjen i hva andre skriver:)

Anonymkode: b5143...155

[Gjest Lurven]

Nei. Aldri

[AnonymBruker]

Det å være en familie har gitt livet mitt ekte rikdom.✨

Jeg føler meg så heldig som er en del av dette❤️

Nå har jeg vært ekstra heldig med barna mine også, tror jeg. For jeg har tre sønner som er så snille og høflige som dagen er lang. 🥰

Anonymkode: 2c835...b26

[AnonymBruker]

Ja.Lurer på om abort er for seint.Hen er 27 nå.

Anonymkode: f47bb...bd6

[AnonymBruker]

På ingen måte!❤️ Er utrolig takknemlig og glad for at jeg turde å få barn til tross for alle bekymringene jeg hadde rundt det. Var veldig redd for at jeg ikke kom til å trives i mammarollen, men (klisje) det er noe helt annet når det er ens eget barn enn å observere andres barn😅

Anonymkode: 2767c...2d9

[AnonymBruker]

Angrer ikke på barna, men livet mitt hadde vært like meningsfullt uten. Hadde nok turt å gjøre flere spennende karriere valg og reist mer. 

Anonymkode: debd7...ef5

[AnonymBruker]

Jeg synes det er vanskelig å skulle råde noen til å enten få eller ikke få barn, ford kontrastene i familietilværelsen er så ekstreme: det er enorm kjærlighet og lykke, men samtidig like store bekymringer og mye frustrasjon.

For meg har det vært mye mer krevende å få barn enn jeg hadde trodd på forhånd, og jeg har hatt øyeblikk hvor jeg har tenkt at det beste hadde vært om vi ikke fikk barn. Men det har vært korte øyeblikk i de vanskeligste stundene, i de gode stundene og periodene kjenner jeg på en dyp, varm, ekte glede over barna mine.

Jeg angrer ikke på at jeg fikk barn, men jeg tror likevel jeg kunne hatt et fint (og mer behagelig 😆) liv uten. Samtidig har det å bli mamma tvunget meg så til de grader ut av komfortsonen, at jeg har utviklet meg veldig som person. Men så kan det jo hende jeg hadde utviklet meg mye med årene selv om jeg ikke hadde barn også, vanskelig å si.

 

 

Anonymkode: 4eb45...0fd

[Heip]

Nei, det gir så enormt mye mer tilbake enn det krever ♥️♥️ Synes livet hadde vært meningsløst uten. 

[AnonymBruker]

Jeg har angret mange ganger, når ting har vært blytungt og dritt. Men, det er i korte perioder. Jevnt over er jeg veldig glad og takknemlig for at jeg har fått barn. 

Jeg kunne nok levd livet lykkelig som barnløs. Jeg elsket å være enslig og barnløs, og jeg elsket å være samboer og barnløs. Jeg har tusen andre ting i livet som gir mening og glede, og nå som jeg har småbarn og ikke lenger får tid til alt det jeg elsker å gjøre, så er det et stort savn. Men, samtidig gir barna meg en annen glede, og når de er større, så får jeg mer tid til å ta opp igjen de tingene jeg savner. 

Anonymkode: 50f99...38c

[AnonymBruker]

Barnet i seg selv er en flott person som gir livet mitt masse jeg ikke hadde uten det. Men jeg hadde hatt et helt annet liv uten. Dessuten, faren til ungne er en drittsekk uten like. Angrer nok mest på hvem som er faren og det jeg gjorde med han.

Barnet er tenåring og er relativt lett å ha med å gjøre. Vi krangler sjeldent og har et bra samarbeid.

Anonymkode: b34fe...240

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Litt dumt spørsmål. Blir som å spørre om moren din anget på deg. Selvfølgelig angrer man ikke på barna man fikk med mindre man er psykisk syk eller har tillnytningsvansker/ depresjon eller lignende 

Anonymkode: 0d2d1...123

Man kan være frisk og i balanse og fortsatt angre. 

Anonymkode: b1508...978

[AnonymBruker]

For å svare litt motsatt av det TS spør: Jeg angrer ikke på at jeg ikke fikk barn. Altså, innimellom så kan jeg bli preget av hvor herlige unger er, jeg kan knytte meg voldsomt, hjertet åpner seg mer, osv. Men så går det over på et vis, og jeg skjønner at jeg har det best uten barn. Jeg tror jeg hadde angret hvis jeg fikk egne barn, men elsker bonusbarn da  

Anonymkode: b1508...978

[AnonymBruker]

Barna mine har jeg aldri angret på, men de er hinsides travle til tider. Av og til gleder jeg meg til de blir voksne og skal flytte ut, men når den dager kommer så kommer jeg sannsynligvis savne de enormt og mimre tilbake til småbarnslivet. 

Jeg gleder meg til å bli bestemor (hvis jeg blir det). Da skal jeg låne barnebarna så ofte som mulig, å vende tilbake til min fredfylte pensjonisttilværelse når jeg blir sliten. 

Anonymkode: 6488c...377

[Tjoheiii]

Har aldri angret på barna mine🥰 men de driver meg til vanvidd noen ganger😂

[finn.jajo]

Nei!! Det beste jeg kunne gjort 🙂

[AnonymBruker]

Angrer ikke på barna men på barnefar. Men barna har vokst opp til å bli flotte voksne selv om det har vært turbulent til tider (pga psyko far)

Anonymkode: 0bae0...26c

[AnonymBruker]

Absolutt ikke, men hender lommeboka angrer

Anonymkode: f9131...e8d