Angrer du på at du fikk barn?

[AnonymBruker]

Jeg er 35 år, ingen barn. På en måte har jeg veldig lyst på barn, mens på en annen side liker jeg godt livet jeg har i dag med samboer. Eier hus. 

Dere som har barn, er det verdt det? Eller angrer dere på at dere fikk barn?

Anonymkode: f471d...01a

[AnonymBruker]

Jeg angret ikke de første 13 årene...så var det vel en periode i ungdomstiden jeg tenkte; djises christ! Dette hadde jeg aldri gjort igjen!...og det hadde jeg ikke. Begynt på nytt liksom  Men jeg angrer ikke. Jeg synes det har vært fantatisk. Minus ungdomsårene. ...

De små jentene som sang og hadde show for oss, og familiemiddag, aketurer, turer på stranda med små hoder med bøtte og spann, lese bøker hver kveld, gre og flette hår. Alt dette er de beste minnene mine i livet. Jeg får ikke den tiden tilbake, men jeg har aldri vært så lykkelig som da. 

Anonymkode: e66f3...e60

[AnonymBruker]

Aldri angret. Men barna mine er fortsatt små og jeg var heller aldri i tvil om jeg ville ha barn  

Anonymkode: 9cd89...851

[Fjollefyr]

Vi har 3 barn. Det er slitsomt, bekymring, frustrerende. Men de gir så mye tilbake. Mye mer enn de tar. Kos, lek, humor og tilåmed trøst. Nå er mine voksne og jeg håper av hele mitt hjerte at de selv får barn. Det å bli bestefar er noe jeg ønsker og ser frem til. Bare det at de selv skal få oppleve at noen slipper det de har for å gi de en klem. En liten gutt eller jente forguder og trenger deg, men en dag blir voksen nok til å klare seg selv. Mine barn har gitt meg masse gode minner og opplevelser. Selvfølgelig har det vært tunge dager, men alt i alt så er barna våre en berikelse. 

[AnonymBruker]

Jeg angrer på situasjonen jeg valgte å få barn inn i. 

Anonymkode: 81fe3...853

[strawberry88]

Angrer kun når det står på som værst med lite søvn, masse trass, skriking, sutring osv. Men de aller fleste dagene, så angrer jeg ikke 🥰. Ville alltid ha barn, har nå tre, og det med en fantastisk mann som er far med stor F 💖

[AnonymBruker]

Har to barn

Angrer til tider. Det er mye mer krevende enn jeg noen gang kunne forestilt meg, jeg føler jeg svikter som mor. 

Anonymkode: 19c61...649

[AnonymBruker]

Nei, jeg har aldri angret på barna mine. De beriker livet mitt, enda så klisjeaktig det høres ut. Jeg vet ikke hvem jeg hadde vært uten dem. Men det har vært krevende i enkelte situasjoner. Mye mer krevende enn jeg hadde forestilt meg. Jeg ser i ettertid at jeg fikk barn litt for tidlig. Hadde jeg vært eldre, hadde jeg ikke fått barn med den slasken som er far til mitt eldste barn. Men igjen, hadde jeg ikke fått han, er det ikke sikkert at jeg hadde tatt meg sammen og fått den utdannelsen jeg har i dag. Det ene tar det andre og er med på å forme oss, på godt og vondt. 

Anonymkode: 4ed15...076

[AnonymBruker]

Absolutt ikke! Det beste som har skjedd meg 🥰

Anonymkode: ff781...317

[AnonymBruker]

Litt dumt spørsmål. Blir som å spørre om moren din anget på deg. Selvfølgelig angrer man ikke på barna man fikk med mindre man er psykisk syk eller har tillnytningsvansker/ depresjon eller lignende 

Anonymkode: 0d2d1...123

[AnonymBruker]

Hadde jeg visst hva jeg gikk til, hadde jeg ikke valgt å ha barn, men nå som han er voksen er jeg endelig glad for det. Det kjennes godt at livet går videre også etter at jeg er død og at jeg kanskje får barnebarn etterhvert. En større familie er det beste middel mot ensomhet.

Anonymkode: 95509...f7e

[AnonymBruker]

Kunne jeg valgt på nytt hadde jeg valgt et liv uten barn.

Anonymkode: ab686...e0b

[AnonymBruker]

Om jeg skal være helt ærlig så hadde jeg valgt å være barnløs om jeg kunne gå tilbake i tid. Jeg elsker barna mine over alt men det har vært knalltøft de siste årene ( ene barnet har en sjelden genfeil og har mye vansker).  Jeg har mistet all livsgnist og aner ikke hvem jeg er lenger 

 

Anonymkode: df1ad...7de

[AnonymBruker]

Eier du hus, sier du?! Ja men da så….

Men nei, angrer ikke. Eier hus, har barn, og ønsket om barn har alltid raget høyere enn å eie hus….

Anonymkode: ce26f...4ae

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg er 35 år, ingen barn. På en måte har jeg veldig lyst på barn, mens på en annen side liker jeg godt livet jeg har i dag med samboer. Eier hus. 

Dere som har barn, er det verdt det? Eller angrer dere på at dere fikk barn?

Anonymkode: f471d...01a

Nei selvfølgelig ikke. Jeg har 2,5 barn jeg elsker over alt på jord. Mye jobb og til tider ganske slitsomt. Men de lærer meg også mye, og jeg utvikler meg i takt med dem. 

Anonymkode: e2e6b...7ca

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Litt dumt spørsmål. Blir som å spørre om moren din anget på deg. Selvfølgelig angrer man ikke på barna man fikk med mindre man er psykisk syk eller har tillnytningsvansker/ depresjon eller lignende 

Anonymkode: 0d2d1...123

Min mamma sier hun angrer lillesøster og meg. Derfor er jeg usikker på om jeg vil ha barn.  Og jeg syns det er spennende å lese hva folk svarer i tråder som dette.
 

kvinne 34.

Anonymkode: 07833...d50

[AnonymBruker]

Angrer overhodet ikke. Fikk en sønn da jeg var 35. Ville egentlig ikke ha barn, så hva det gjorde med folk. Men måtte bare få ett. Det var perfekt for meg, ett barn. Hadde nok ikke taklet to eller tre, og jeg føler da også at jeg hadde fått mindre tid til sønnen min. Elsker han så høyt at det er umulig å beskrive. Høres så teit og klisje ut, men han er liksom mitt bankende hjerte nå. Ingenting ville gi mening uten han. Og det skremmer meg ofte, hvis noe skulle skje med han. Da er mitt liv over også. Det er så heftige følelser, du blir så ubeskrivelig glad i dem. De blir alt. I alle fall for meg. Det er nok genetisk. 
 

Men jeg er ikke så fornøyd med situasjonen til meg og samboer, far til barnet. Føler han lurer seg mye unna og ikke skjønner hvor krevende det kan være å stå så mye alene i småbarnsfasen. Mitt beste råd er å få barn med en som strekker seg langt for deg, slik at han mest sannsynlig gjør det når dere får barn også. Trodde jo min partner var sånn, men etter vi fikk barn har jeg følt meg mye alene. Og blir bare kjeftet på når jeg sier jeg er sliten. Da sammenligner han meg med alenemødre med tre barn som takler det uten å sutre. Jeg bare forstår ikke hvorfor han mener jeg skal gjøre mer enn han som forelder. Jeg mener begge to skal ta sin del, så den andre kan få litt tid til seg selv. Det har jeg nesten aldri og det er innmari tøft. Stor kontrast til tidligere liv. Har ingenting med barnet å gjøre. Man bør være to i det, fullt og helt. Alle må hente seg litt inn, for små barn er intenst! 

Anonymkode: 9d911...bf0

[AnonymBruker]

Angrer ikke et sekund, men innrømmer gjerne at det er tøft til tider. Er heldig og har tre friske barn. Føler meg fæl som liker hverdagen best og ikke er så glad i ferie. Heldigvis er det jo mest hverdag her i livet. Ferie er koselig det altså, men hverdagen er tipp topp:) 

Anonymkode: b5ba1...b87

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Min mamma sier hun angrer lillesøster og meg. Derfor er jeg usikker på om jeg vil ha barn.  Og jeg syns det er spennende å lese hva folk svarer i tråder som dette.
 

kvinne 34.

Anonymkode: 07833...d50

Det bør ikke en mor si til sine barn. Burde skamme seg den moren din. 

Anonymkode: 9d911...bf0

[AnonymBruker]

Elsker barna mine over alt på jord og aldri angrer en sekund. Har en enkel familie med friske barn uten diagnoser og allergier, så hadde kanskje følt det annerledes da. Barna gir livet mening ❤️

Anonymkode: bc618...3ba